tirsdag 18. november 2014

Melshornet 807moh i Ørsta med FruSprudle


Mor har fulgt ei dame i 2 år via blogg da ho hadde det, og no instagram. Der er alltid noen som skill seg ut som noen personer du rett og slett berre liker veldig godt, ser der er ei spesiell sjel. Ho er slik. Mørke viltre krøller og med ei utstråling som mor berre liker, og glad i farger. Siden mor allerede er i Østa området, så vart det lagt en plan om å gå tur ilag på Melshornet. Mor har aldri vært på Melshornet, og er akkurat passelig lang etter en sjukehustime før heim att til lillemann. Endelig skulle mor treffe FruSprudle!! :-D
Starter i Ørsta opp Rystefeltet, tar av til høgre inn Leitevegen til endes og en skarp sving. Så tar du av til høgre inn Osskarvegen og kjøre opp grusveien til du kjem til Tysse bygget. Parker der og følg stien opp på grusveien.





Tysse bygget og her mor og FruSprudle parkerte.









Å ja, en tredje turvenn idag, skjønne Selma! En koseglad hund med masse sjel og to kloke øyner.














Veldig grei grusvei å gå på, og skjønner den er en del brukt til å lufte hundene sine her, for treff på fleire hunder her.











I svingen dukker en bom opp og turskilt. Der er fleire veier opp til Melshornet ifra Ørsta, enten forbi Os-setra eller via Pølsa/Okla. Vi tar den via Os-setra.











Du får raskt utsikt utover Ørsta her, og mor rekner med at du får fin fin utsikt utover både Ørsta og Volda ifra toppen, for Melshornet ligg midt mellom dei to bygdene. Du kan gå opp fra Volda også.






Treng ikkje gå heile grusveien, går sti tvers gjennom det som var en granskog også. Stormen Dagmar tok den med på tur og la den så lite pent ifra seg på bakken. FruSprudle er guide og har hund, og den med hund går først.













Både mor og FruSprudle er ganske så enige om at en fjerna granskog ser ut som et atombombenedslag. Fullstendig tomt for andre trær, null grøn bakke, kun døde greiner og død gråfarge. Men gjordt en fin jobb med stien her da, det skal dei ha :-)









Er ikkje berre mor og FruSprudle som er glad i å være ute, Selma er også veldig glad i tur, og da gjerne nærkontakt med Moder Natur.












Kjem opp til dalbotnen til Osdalen, skal visst nok være hytter her, men mor er ikkje heilt med i omgivelsene idag, for mor og FruSprudle trener meir lungene i prat enn å bruke pusten på å flytte føttene :-D Dama er akkurat som mor forestilte seg, heilt herlig! Det er berre noen du får kontakt med med det samme, og slik er det med dei to her.





Fargerike og herlige FruSprudle :-) Mor er vant med å sjå bilder på insta av henne og hunden, men no er det som om å ha levende film framfor seg.







Mor stopper opp og ser bort på en slags topp. FruSprudle berre kikker på mor med et smil, som om ho veit kva mor vil spørre, og sier enkelt at ho ikkje aner kva den heiter :-D Joda, dama kjenner litt til mor fort her... Trur dette er Vardehornet 595moh og omkranser enden av Osdalen.





Ei hytte dukker opp, og Selma måtte sjekke litt rundt den. Interessante dufter for en god nase.










Mens Selma ruller seg på bakken, oppdager mor at der er fleire hytter her. Til sammen 6 hytter er det her. 5 der borte, og den brune Selma sniffa seg rundt som er litt aleine.






Mor står og ser ned der vi kom opp. Utsikta er ikkje noe å klage på heller, ser ut mot havet jo.










FruSprudle er utrulig lett å prate med, og temaene skifter stadig. Og før mor får tenkt seg om, dukker ei turkasse opp. Er oppå kanten, allerede. Er det toppen der bak?? Virkelig? Kva flate er da dette?







Den kanten her ser menneskeskapt ut. Er det ei demning oppå her? Mor kan huske å ha sett et vatn på kartet.




Ser noen topper som dukker opp her og der, alle ukjente for mor. Litt kjekt med nytt område også, alt er så spennende!




Vatnet her, Dinglavatnet 536moh, er faktisk drikkevatnet til Volda. Det er ganske så stort også, så bor du i Volda så kan du trygt vatne hagen din, for vatnet er fullt :-D







Kneika ifra vatnet og opp er litt bratt, og Selma la seg ned og venta på dei to pratende damene, ser ventende ut.















Up, up and away! Trim for lår dette, perfekt det mens vi trener lungene våre ;-)








Utsikta ifra fjellsiden på vei opp. Ser Rotsethornet 652moh til venstre, Dinglavatnet i midten her, Helgehornet 623moh til høgre, og heilt til høgre som en søt kul er Lidaveten 592moh. Alle fjella bak i der aner mor ikkje noe om.



Selma tok toppen først!! Og legge seg ned som liksom, kvifor dokke er så seine for?? Ikkje store toppen dette, men du store du har utsikt! Ser også inn mot der mor låg den natta :-)


Utsikt utover Ørsta sentrum, ut Ørstafjorden. Den høgste toppen heilt til høgre her, er Saudehornet 1303moh og kjent for løpet Saudehornet rett opp. Enden av fjellrekka ender ut i karakteristiske Liahornet 1035moh.


Retning rett over Volda og innover alle fjell. Mor prøver å kikke etter det skaret mor var opp med truger en gang. Vanskelig å sjå ifra en annen retning enn vant med :-/



Toppen på Melshornet er litt todelt, så mor tar fart og springer over på den andre toppen. Får da sett meir, her Vatnevatnet.








En nydelig solhimmel til ære for oss 3 på fjelltoppen <3








FruSprudle som står att på sjølve toppen med Selma etter mor la på sprang :-)









Etter en avslappende stund ved varden, så er det å begi seg ned att. FruSprudle foreslår at gå ned via Pølsa/Okla, og mor går gjerne ned en annen plass enn den man gikk opp. Pølsa blir den toppen der der nede, og har fått det navnet for det står ei vindpølse på enden ;-)





En vakker avslutning på en vakker dag.... mor er så glad for at FruSprudle ville møte mor og gå en tur ilag. Var veldig koselig <3







Smilende FruSprudle er et ypperlig turselskap! Dama er virkelig som mor trudde, faktisk enda bedre :-D









Stien ned er litt bratt, og mor finner faktisk en snøflekk! Lillemann, mor finner snø! Han hadde villet kasta snø på mor, garantert.













Ned her folkens.... så rett fram over Pølsa/Okla, og så nedover.












Bratt, men god sti å gå. Fru Sprudle er en utmerket guide sånn, mor berre dilter etter henne ;-) Rekner med at ho har vært her fleire ganger enn mor har fingrer og tær, siden det er en så nær topp for henne, og grei å gå.







Mor slutter ikkje å bli forundret over steingarder på dei mest rare plassene. Oppå her, langs kanten, virker ikkje fornuftig, men var vel det en gang.













Veldig fint å gå oppå her, fin sti langs kanten og mor kjenner at ho smiler der ho går. Jada, ikkje berre føttene som går, skravla også :-D











Mors nye venn, FruSprudle! Herlige dama <3












On the edge.......








Siste glimt av Melsjornet og Dinglavatnet før mor og FruSprudle forsvinn ned fjellsiden.







Stien ned går gjennom skogen, og litt ur en plass. Men heilt grei.














Skumringen er her, og vi får akkurat dei siste øyeblikkene med lys før turen er over. Perfekt timing av en fjelltur!










Mor har vært heldig som endelig har fått møtt denne dama som ho har fulgt i 2 år no. Ei dame mor virkelig har sansen for. Og så 2 fluer i en smekk, ny topp for mor, og nytt bekjentskap. Alle som bor inne i området her og går tur, har vært på Melshornet. No kan mor også endelig sei at ho har vært der. Fin kveldstur dette, og om enn litt bratt mot slutten, så er den barnevennlig også. Faren med å gå en ny topp, er at du ser stadig nye mål.... ergo, mor må virkelig tilbake til dette området her. Og kanskje mor får gått en tur til ilag med FruSprudle? ;-)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar