fredag 21. november 2014

Mor og lillemann på Masdalkloven/Klovetinden 949moh, Ørsta



Da mor var i Romedalen og testa kor mørkeredd ho var ved å telte heilt aleine, så sprang mor seg en tur opp på Barstadskaret. Derifra såg mor ned i en flott dal, med noen fantastiske fjell rundt! Og det mest markante var Masdalskaret. Et skarpt skar i V form mellom Klovetind 949moh og Storhylla 960moh. Fjellet til Klovetind virkelig stakk seg ut med si spesielle form, og mor såg en mulighet at dit skulle det være mulig å gå opp. Mor berre fekk det for seg at dit opp berre MÅ mor en dag! Og utrulig nok, den muligheten dukka opp berre ei uke etterpå :-P Mor har fridag og tenkte å dra på Klovetind aleine, men det var ikkje lillemann enig i, han skulle være med på tur, dermed basta. Ja ha, da får mor berre ta han med. Pakker meis, mat, varme klær, sjekker ferge, og kjører avgårde. Etter ferga Hundeidvik- Festøy, kjem du til Barstadvika. Mor tar av inn til Erdalen, ikkje førsta avkjørsel, men den rett overfor Coop markedet. Inn på grusvei og bom på 20kr. Parkerer ved setra.




Lillemann vil starte i meisa, og det er på med vinterposen, termo-tøfler, legge skoene til lillemann bak i meisa og på med votter. Bakdelen med å gå tur på seinhøsten/vinteren er at klær og vinterpose veg :-/















Fra parkeringsplassen ser du setra. Et par kjem og skal også på tur, mor forklarer kor ho skal, og damen bekrefter at det er over 2 bruer, så opp til høgre. Da las mor rett på Fjellinordvest altså.




Mor krysser første bru, og hør godt etter, veeeldig godt etter: Stien opp til Klovetind eller om du skal til Grøthornet, den går opp rett ved første bru. Du går over brua, og tar et steg til høgre og er på stien. Ikkje gå over bru nr 2 som mor gjor, du ender da til venstre i dalen, til Storevatnet 568moh, og overgangsstien til Masdal skaret og kan gå videre til Romedalen, eller Vartdalsetra.

Barstadsetra 214moh og ligg plassert innen rekkevidde til Molladalen bak til venstre, går du inn endes av dalen og over skaret, ender du ned på Steinstøylen i Romedalen. Og opp til høgre kjem du opp i dalen som mor no skal.





Lillemann er "lastet" opp, klar for tur :-) Nok en gang er mor og lillemann klare for nok et eventyr ilag!








Mor har kryssa begge bruene, og ved den benken der, tok mor stien oppover. Her er ingen merking, ingen skilt. Skulle ønske at i dette flotte området fantes skilt så fleire kunne føle seg trygge på å finne fram.





Stien går rett ved denne gamle hytta. Lillemann ville plutselig spise mat inn under der, men litt tidlig syns mor. Han spiste jo i bilen også, pluss mat før vi dro. Er nok en liten som berre er veldig glad i hytter :-)







Veldig fin sti her og er lett å følge.















Til venstre for mor ser mor inn enden av Barstaddalen. Middagshornet 1091moh til høgre her.







Stien går opp langs elva, og snart dukker fjelltopper opp i horisonten. Mor rekner med at det er blant annet Grøthornet 914moh som stikker opp. Fjelet til høgre med sol på, er faktisk andre enden av fjellet mor skal opp.






Mens mor og lillemann går der og prater om fuglene som ikkje finner mat lengre, for mange insekter har gått i dvale no eller er døde. Så dukker dette her opp ved stien. Restene etter kjøttpålegg. Fy fy fy! Mor plukker det opp og putter det i meisa. Mor og lillemann snakker om kva som kunne ha skjedd om en sau eller hjort hadde spist det. For ute i skogen er der ingen doktor som kan fikse hjorten når han får vondt i magen. Lillemann skjønner ikkje at hjorten ikkje går til legekontoret. Mor må forklare at hjorten er kjempe redd mennesker, og når ingen kan hjelpe den, så dør den. Derfor ikkje kaste søppel i naturen, men plukke det opp.... "og kaste i boss heime" kjem det veslevoksent ifra lillemann.






Går fort opp dalsiden, og snart ser mor og lillemann ned til husene på Barstad der nede. Fremdeles sol på Festøykollen 911moh. Mor peiker for lillemann, og forteller at der har han vært på bæremeistur. Faktisk 1,5 år siden.






Et lite stopp for å finne koseputa til en som er litt trøtt. Rart det der kor trøtt han blir av å sitte i meisa og gynger.






I det mor skal ha på seg meisa, så ser mor rett bort på Molladalen. Ser tindane der bak, og husker tilbake til da mor og lillemann var med mormor og Carol dit. En virkelig nydelig dal med imponerende tagger som omtrent tar pusten ifra deg. Jønshornet, Bladet, Molladalstindane osv. Til venstre framme er Nyfjellet, til høgre er Svinetinden 1125moh, midt i mellom dei to fjella er inngangen til Molladalen.



Men tilbake til stien... mor er litt frustrert der ho går. For mor innser at jo lengre ho går, jo meir til venstre inn dalen havner ho. Men mor skal til høgre! Mor er ukjent her inne, men har veldig lyst til å berre skjene over, for mor ser at dette her berre må bli en stor omvei! Det er tungt, litt bratt og ikkje berre å holde farta med meis på 25kg. Hadde mor ikkje hatt med lillemann i meis no, så hadde mor krysset over. Dette her er virkelig frustrende!! #¤%*#! Men sånn er det å være på ukjent område, og med meis har ikkje mor lyst til å berre hoppe uti ting heller og gå seg fast.






Lillemann har sovnet han, men ligg litt vondt. Av med meisa og legge han bedre til. Mors lille eventyrer <3













Langt der borte er mors mål, Masdalkloven. Det velkjente V skaret som du ser ifra hovedveien når du kjører fra Barstadvika til Masdal. Mor sitt mål er toppen Klovetind 949moh til høgre av gapet. Mor skal da over dalen her, bortover en rygg mor ser der, og opp en kant mor ser midt på det lange spesielle fjellet.




Mor ser at ho nærmer seg veldig fort Masdal skaret, og der oppe stod mor for nøyaktig ei uke siden og såg bort på Klovetind og bestemte seg for at dit skulle ho. Men sånn som mor har rota seg vekk, så ser det dårlig ut. Om lillemann slår seg vrang, så kan det risikere at mor må snu. Så mor prøver å holde tempoet oppe.


Et velkjent syn...... Dette var det mor såg for ei uke siden som bergtok mor. Du skjønner at mor berre måtte dit, ikkje snat? ;-) Fra venstre, Aksla 916moh, nedi dumpa Litledalsvatnet 675moh, så spisse Grøthornet 914moh, nedi neste dump ligg Klovvatnet 688moh. For å danne V så har du Storhylla 960moh, så dagens mål Klovetind 949moh til venstre. Fra toppen og bak så er fejjelt veldig spesielt. Langt og flatt som er litt uvanlig her på Sunnmøre, med Klovekinn 920moh i enden. Men dit bort er langt iden mor havna på feil side av dalen. Mor traff det paret igjen, dei var på vei ned. Ingenting om at mor var på feil vei, dei visste kanskje ikkej om at der var en annen sti på andre siden.





Mor ser galskapen i å være på feil side, ser på toppene rundt seg, og meis eller ikkje, skjener over. Nok er nok, og en frustrert mor krysser dalen mens lillemann sover.
















Mor er så på feil vei at mor ser hytta ved Storevatnet! Oi oi oi! Fortvilendes rett og slett. Ser hytta som en liten prikk der.








Mor trasker på, krysser rett over alt, sikter seg inn på Klovetinden. men prøver å ikke bli for frustrert, for det berre ødelegg turen. Prøver å sjå på andre ting i naturen, som denne soppen her. Stor men forfrossen. Og det er fleire av dei her også. Ikkje rukket å råtne vekk før frosten kom. lillemann hadde garantert kikket etter alle sammen og ropt kvar gong han såg en.











En liten hadde falt til siden og låg ikkje godt. Fram med mellomlagsjakka til mor og støtter han opp. No da, no ligg han vel godt?












Ei lita elv, og mor balanserer over. Temmelig varm i toppen, så lue og hansker er av for lengst.













Mor ser kor på fjellet ho skal opp, en naturlig kul, og sikter seg inn oppå kanten av bakken der som sola skinner der framme. Mor håper på å finne en sti oppå der, og videre opp fjellsiden.




Mor snur seg og ser kor ho kom ifra. Molladalen heilt til venstre, så har du en liten haug før sjølve fjellet Middagshornet 1091moh. Mor var nesten opp til ei flate ved foten av fjellet, der ligg dei 3 småvatna. Så har du Barstadskaret akkurat der sola stopper, der stod mor. Storvatnet ligg inni gropa der til høgre.







Mor mår innrømme at det der Grøthornet er litt spesielt det også, og hadde vært noe å gått opp dit og. Men ingen bæremeistur ser det ut til.














En sti!! Jahuuu!!! Mor tenkte riktig, og da føler mor seg litt meir avslappa, og litt bedre til mote.










Et lite vatn jo, men frossent. Det ligger rett nedenfor kanten til Klovvatnet. Mor ser at der ligg et vatn bak der, men orker ikkje meir ekstra avstikkere no. Får sjå det ifra høgda.













Mor krysser ei lita elv til, elva ifra Klovvatnet. Her var det meir is, og mor rekner med at på retur så vil lillemann garantert knuse noe is ;-) men målet i sikte, fremdeles med sol på. Hadde vært så kjekt å nådd målet no som mor er her! Håpe berre at lillemann har det bra, og at mors føtter orker.








Dette her var noe nytt for dagens tur, rødmerking!  Ja ha, så det er noen stier som er merket her? Kanskje mor klarer å finne en kortere sti ned? Uansett, mor har ikkje tenkt å ta den lange omveien ned att, her skal det kortes inn, basta.










Sola henger lavt på himmelen no så seint på året. men lav sol gir et heilt anna lys enn sommerstid, gir landskapet meir form, om du skjønner kva mor meiner, meir dramatikk.












Sliten og varm mor framme ved foten av fjellet. har kun en tjukk ullgenser under, og tynn vindjakke, men er rikelig varm nok. Lett rød i toppen, men har fremdeles motet :-) Mor stopper heilt opp for å høre pusten til lillemann, men mors egen puls dunker så hardt at mor knapt hører lillemann sin pust. Her gjelder det å gå på for i det heile komme fram idag.









Så var det opp bratta her.... skal love deg det her ikkje gikk fort. Allerede gått langt, og så opp her. Gå sakte taktikken vart henta fram for å ikkje få at for masse melkesyre i lår og bakende.














Naturen slutter aldri å gi mor vakre opplevelser <3 alltid noe flott som dukker opp, stort eller lite.











På vei opp, puste pause. Laaaangt der borte var mor. Det vart litt av en omvei!









Inn koppen der Klovvatnet ligg. Mjuke linjer med det visne gule graset som nesten maler skygger i landskapet. Gult, grønt og grått i vakker harmoni i farer.






En fot av gangen, gå sakte, kvile en fot i lufta i 2 sekund, så neste fot......














Lillemann våkna, små sutrer som han bruker å gjere i meisa. Mor setter han ned, og prøver å prate han vekk. Viser han Klovvatnet der borte som har halve dekt i is. Selvfølgelig en liten kvit løgn, men ei historie for å snakke lillemann vekk. At en fugl kom og skulle ta fisken i vatnet, men sa "dunk" på isen! Fuglen skjønna ingenting han, for vatnet var hardt! Og under låg fisken og kikka på fuglen og rakk tunge. Fuglen kunne ikkje ta fisken pga isen! Lillemann var heilt med i historia, og glemte heilt det at han skulle sutre. 5min pause med prat og kos, før mor peiker på toppen, og lillemann meinte at no måtte vi gå.







Der borte lillemann, der er toppen. med sola som er blid og skinner på den enda. Lillemann vil opp i sola, så da er saken heilt grei.













Bak der, der ligger vakre Romedalen.... en dag lillemann skal mor og han ta med teltet og ligge der. "Mormor også" svarer lillemann, "Og tante" nikker han. Klar for telttur han ;-)
Mor smiler, kikker til dalen og ser på Kolåstinden 1432moh som stikker markant opp der bak.








Sola! Er i sola lillemann! :-) "Skarpt lys" kjem det ifra lillemann, som får beskjed om å ikkje sjå rett på sola. Mor og lillemann snakker om snille sola som lager litt varme til oss, at den skinner så vi ikkje skal fryse her på tur. Den lurer på kor lillemann skal no, og lillemann peiker på toppen og sier "Der!" for å vise sola kor vi skal.





Mor gode gull der bak i meisa. Mor forsikrer seg om at han ikkje fryser noen plass, at fingrer og tær ikkje er kalde.










Er no vakkert med lav sol seint på året også. Strålene som sveiper lavt over terrenget.












Toppen i sikte!!! :-D Mor hadde sine tvil lengre nede om ho kom til å komme opp på toppen denne turen her, men jaggu så er det nesten! :-D







Flatt her, og kun skyer er å sjå. Litt spesielt dette, med så flatt og avrunda lang rygg, her i spisse Sunnmørsalpene.








Stort og svakt buet, med skyggen av mor og lillemann. Fine farger er her, gyldne toner i den lave sola.








Mor snur seg for å finne noen holdepunkt for retur og kor stien går. Her er stien litt borte, derfor ha noen store steiner å sikte seg på for å finne tilbake.









Etter å ha gått "det flate" så er det kun siste biten opp til toppen som gjenstår. Har havna i skyggen, og mor og lillemann synger på sol-sangen så sola skal komme tilbake. Nesten toppen!! :-D









Mor er litt tom på vei opp toppen, kjenner at idag er mor litt sliten. Etter omveien så har mor gått 5,3km med bæremeis på 25kg oppover, og det er omtrent tomt. Stoppe litt for å kikke etter ferga er veldig velkomment akkurat no. Lillemann finner ferga, den som går ifra Sulesund til Hareid. "Ferga vår" smiler lillemann. Nei lillemann, det der er ferga vi tok da vi var på fyrtårnet. "Vil til fyrtårnet!!" jubler lillemann. Beklager lille venn, ikkje idag dessverre. Lillemann likte seg virkelig på Runde fyr :-)




Å fy flate!! Mor gir nesten opp! Ikkje så mange metrene igjen, men mor har mest lyst til å sette seg ned, eller snu. Er det mulig å føle seg så tom?? Lillemann, mor er så sliten, mor trenger hjelp! Mor og lillemann lurer på om noen kan dytte mor på baken og få ho opp på toppen. "Et spøkelse!" var løsninga lillemann kom på. Mor og lillemann kikker seg rundt, ingen spøkelse å sjå her. Nei, må da rope på et. Dermed så roper både mor og lillemann: "Spøkelse, spøkelse!! Mor trenger hjelp!!"







Om det er spøkelset, eller sola som titter fram bak fjellet, så tar mor seg sammen, for gi opp og ha 150m att til toppen er et lite nederlag. Mor prøver å tenke på andre ting, og prate med lillemann er en fin utkobling. Prater om den fine sola der borte blant anna.





Kikker på fjella ved siden av, vatnet der nede som sola ikkje har smeltet isen på og om fuglen som flyg over hodet vårt.





Det er veldig fint her, det er det, og mor har glemt litt at ho er sliten.



Mor sjekker bak til lillemann, han henger ut på sidene, prøver å sjå om der er et spøkelse som dytter mor opp til toppen. Lillemann er heilt sikker på at det er et spøkelse der bak, men sliter med å sjå det. Mangler ikkje på fantasien til lillemann, han har evnen til å leve seg inn i eventyr og historier, og leike mens sitte i ei meis er heldigvis ingen problem.




Framme!!!! :-D :-D :-D Mor trudde virkelig ikkje at ho skulle komme seg opp til toppen denne dagen, så flat som mor var. Men du store kor godt det føles! No må det få være lov til å være tomat rød i ansiktet :-)






Mor har meis med lillemann, dermed så går mor ikkje utpå kanten. Litt sprekker i kanten også, så held god avstand. Lillemann kikker ut av meisa "Oi!!! Det er laaaangt ned!" Lillemann syns han er langt oppe.













Toppvarden er berre en pinne med noen stoffremser på. Lillemann kaller det for et lite flagg. Ikkje noe plass dette å sette seg ned og sleppe løs lillemann. Altså, det er ikkje farlig her, men mor har heller lyst til å stoppe på flata og lillemann kan vandre rundt sjøl om han vil.







Men utsikten her er verdt turen opp! Masdal der nede, Hareid til venstre der ute, Sula i sola, Ålesund bak Sula igjen. Masdalhornet 977 som en veg til venstre. Er det ikkje en spesiell buet botn og fjell her vel? Tøff plass :-)




Motsatt ende av Klovetinden finn du Klovekinn. Så langt og buet, så spesielt at det nesten ikkje passer inn her. Kontrast til Masdalhornet så fullstendig.






Hadde mor vært uten lillemann, så hadde mor lagt seg på magen og kikket ned, men tar heller handa og strekker den ut og tar et bilde for å sjå kva mor ser. Hmmm... kun fjellvegg og ingen botn.











Det begynner å blir seint med tanke på skymt ute, og sola er raskt på vei ned. Lillemann spør mor forsiktig, "Er det natta no snart? Eg ikkje legge meg." og så rister han på hodet. Ta det med ro lillemann, ikkje leggetid på deg på mange timer enda. Mor hører at han smile lettet ;-) Men fint å sjå på sola da, der ho så vidt stikker opp fra kanten på Storhylla.





Mor berre elsker dramatisk fjell med kanter og farger, topper og tinder.

















Og skaret ned her er intet unntak. Mor prøver å telle dei veldig tette strekene på kartet for å finne ut kor langt det er ned til botnen på skaret. Sånn ca 170m er vegen rett ned her.








Lillemann og mor feirer litt ekstra at vi faktisk er på toppen, før vi vender nasen ned att. Mor og lillemann vart enige om å spise maten i sola. Men Yessss! tok toppen! Team mor og lillemann gjorde det igjen :-D









Skal man rekke den sola der nede, så gjelder det å skynde seg ned! Mor går fort, så fort det er mulig å gå ned her. Med litt vatn og energibar innenbords, så er det berre å hive seg uti det igjen. Full fart til sola!



Fabelaktig, ikkje sant?!





Gikk litt ned på kanten, for lillemann ville sjå Klovvatnet om sola hadde smelta isen, men det hadde den ikkje gjordt. Så den fisken som gjemte seg under isen for fuglen, den er trygg enda ;-)








Sola den gikk fortere ned enn mor klarte å små springe. Så vart ingen matpause i sola :-( men humøret var der uansett det. Mor og lillemann tuller og prater. Heilt greitt å sitte her og kikke på toppen og vite at har vært der.










Herlige lillemann <3 kva hadde turene vært uten han? Lettere ja, men med så masse mindre glede. Mor kjem virkelig til å savne bæremeisturene når han no blir for tung. Blir andre turer der han klarer å gå sjøl. Sånne turer som dette får mor berre glemme neste år. Så ta det vi kan i år, og legge om turlivet neste vår. Men du store kor han har beriket turlivet mitt!








Lillemann med mat i munnen, og midt i ei historie :-) Alltid noe der ute som kan fantasere om.














To fornøgde på tur :-D






Lillemann sin matboks. Ingen pølse på termos idag, eller toddy. Mor orker rett og slett ikkje å bære det så langt. Men skiva smaker så masse bedre ute på tur!







Kjære bæremeis, trufast på mange turer no. Deuter comfort 3, og har tålt meir vekt enn det den står beregna for. Har det vært noen meis som har fått kjørt seg, så er det virkelig den der. Den har mor tenkt å beholde til ho (forhåpentligvis om mange år enda) blir bestemor. Og håper at mor har styrke til å bære et barnebarn eller to.










Vandrende dessert, kjøpt på Coopen her på Barstadvika etter lillemann sitt ønske. Kunne jo ikkje gå på tur uten seigemann!











Når det ikkje er bær å plukke, så får man plukke medbragt! :-D












Lillemann ville ikkje gå sjøl. Syns det var så godt i posen med tøfler på. Stråler og gjemmer seg. Borte!!












BØØØØ!! og stråler som ei sol <3 <3 Tuller ei stund, mange klemmer og koser, litt kiling, så er det opp att på ryggen. Mat hjalp virkelig på, og en stor dose kos.










Stien ned, og så rundt til høgre her. Her gikk det ikkje an å små jogge ned, lillemann ville ha meir fart, men her var det så pass bratt at mor ville ta det med ro. Og stakkars knær :-/











Gjelder å ha tempoet oppe skal mor og lillemann komme seg ned før det er mørkt, pluss rekke den ferga som ikkje går så ofte her. Hadde den gått oftere, så hadde nok mor vært her oftere også. Må nesten ha hytte med overnatting for å kunne gå fjella her inne. Lillemann peiker på vatnet, kjenner det att, for det er der fuglen skulle ta fisken! Og dermed har lillemann temaet klart i minst 15 min til ;-)




Så er da spørsmålet, kor gå ned? Mor nekter plent å gå tvers over dalen til den stien der borte igjen. Sikter inn på det lille vatnet der, stien her går i det minste dit, så sjå om skrå ned.







Det vatnet er fullstendig islagt, og lillemann vil ned for å trakke på isen. Mor sei at han ikkje kan gå på isen, kan falle gjennom og bli søkke våt. Pluss a må han ut av posen, på med sko, og så gå sjøl. Etter 5 sekunders betenkningstid, så finner lillemann ut at det er bedre at mor trakker på isen.













Den er grei lillemann, og mor trakker. Den isen var stein hard! Mor måtte spenne til for å få hull på isen. Lillemann jubler, og er fornøgd. Aller helst skulle mor trakka på isen heile veien rundt meiner han, men det er ikkje mulig å få til.










Et lite stopp for å sjå om der er noe fisk under vatnet, det har vi alltids tid til. Kva er vel tur uten noen opplevelser på veien? Sjansen for at det er fisk her, er minimal, men spenninga og historia er all gleden :-D











Alt bra der bak? Lillemann nikker og smiler. Votter og lue på begge to, det er ganske så kaldt ute. Mor har ikkje sjekka temperaturmåleren på meisa, skulle ha gjordt det, men er varme begge to.






Mor skar ned, og oppå en slags rygg så fann mor en sti! Jippi!! :-D Mor misstenke at det går en sti nærmere fjellet også, men mor har ikkje tenkt å finne det ut og gamble på det. En sti midt i mellom er perfekt for dei to her.



Stien virker godt brukt den, for den fortsetter også, ikkje berre et dyretrakk altså. Lillemann har allerede sett at der nede er hyttene, ergo der er bilen også! Mor små springer enda, gjordt siden toppen. Kun i fjellsiden at mor tok det med ro. Lillemann blir ristet, men kaller det tivoli. Og når mor setter ned farten, så minner lillemann mor på at det år for sakte. Lillemann blir den perfekte personlige treneren for noen.





Og stien mor gikk opp, går opp og over den revna der. Snakk om omvei for mor.








Stien her går ned langs den andre elva, så må komme ned på setra via denne stien her også. Mor og lillemann vinker farvel til fjelltoppene, snur seg og små springer igjen.





Hallo Barstaddalen! Lillemann lurer på om han ser ferga no snart. Beklager lille venn, må nok kjøre rundt fjellet først.









Mor rød i toppen på vei opp, men også rød i toppen på vei ned. Lillemann passer på at der ikkje kjem noen hjort, for da skal han varsle mor. Han er jo tross alt utkikkeren.






Det begynner å bli litt skymt ute, men likevel er det flott å sjå inn mot Molladalen, tenke på gå videre inn Tunga og over til Steinstøylen. Vakre fjell.







Men samtidig, en kjempe fin sti her! Denne her skulle mor absolutt tatt opp. Notat til seg sjøl om ny tur til Klovetinden, finne starten på denne. Må berre finne ut kor den starter...













Lillemann kikker ned til elva, han syns det er langt ned til elva, og skulle gjerne hatt fiskestanga si.












Faktisk rett og slett koselig her i skogen. Lillemann tar tak i alle små trær på vei ned, på en måte sei hei og vart en leik på vei ned.












Til slutt så dukker det opp ei hytte! Utkikkeren lillemann varsler mor med ut rop, peiker og er fornøgd. Han hadde gjort oppgava si :-)











Stien ender ved denne hytta her, og mor skjønner at det er mange stier på denne setra her. Tenk om noen kunne merket stiene med skilt så man visste kor man endte opp?







Og stien? Den ender neste ved bilen til mor! Så nært, og mor gikk rett forbi den. Det er berre å gå over første bru, ta et steg til høgre av brua, så er du på stien. Ja ja, fekk no en veldig fin tur da, og fekk krysset en stor del av siden på vei opp. Lillemann er glad for å sjå bilen, mor også. Og timingen med mørkret gikk akkurat, pluss har ok med tid til ferga. Vente 20min er ikkje det verste.
Klovetinden var like fin tur som mor trudde, var virkelig en super fin tur. Og om mor hadde funnet stien som ho skulle, kanskje ikkje blitt sås liten og litt frustrert. Men men, gjordt er gjordt, og sånn må man rekne med når man er på ukjent plass. Lillemann er fornøgd han, og klemmer kosedyna si i bilen. Mor er like fornøgd, og hiver seg over sjokoladen. Klovetinden  er absolutt verdt en tur om du ikkje har vært der, lett landskap å gå i, flotte fjell og vatn, sjølve fjellet var veldig spesielt med si lange buede form og spesielle avslutning. Og utsikta er like flott. faktisk en tur mor kunne gjordt opp att, men uten lillemann ;-)



Veien mor gikk opp.... ikkje å anbefale, om da du ikkje skal over Barstadskaret eller opp til Storevatnet. 5,3km grovt på kartet








Veien mor tok ned. Heilt grei sti, men litt uklar et lite parti med litt myr. Men held du samme retninga, så dukker stien fort opp att. 4,4km grovt på kartet.






2 kommentarer:

  1. Så kult. Det fjellet ser jeg omtrent fra barndomshjemmet mitt, og alltid innbilt meg at det er vanskelig å gå på. Men det ser jo veldig overkommelig ut :) Så kjedelig at dere gikk "feil" i begynnelsen. Du er tøff som bærer så mye!

    SvarSlett
  2. Hei igjen Bea :-) Fjellet er veldig overkommelig! Da eg stod i Barstadskaret og såg dit, så såg eg at det var overkommelig, og berre bestemte meg for at DIT skulle eg. Får du anledning til å gå den, gjer det! Smeise fint turområde å trakke i :-D Jo, vart tungt med 25kg og ca 1 mil på så kort tid og oppover, men veldig lykkelig over å ha vært der ;-)

    SvarSlett