fredag 14. november 2014

Test av mor, telte aleine i vakre Romedalen


Mor har aldri telta heilt aleine, til og med sjelden mor går tur aleine. Lillemann er nesten alltid med. Men mor har en time på sjukehuset i Volda for beintetthets test, for mor har osteoporose/beinskjørhet. Noe som regel rammer i en alder av 50, spesielt kvinner i overgangsalderen. Men mor fekk diagnosen i en alder av 30 år. Går på medisin, og skal testes annet hvert år. 3 år siden sist, så måtte til pers. Men tingen var da at mormor ville ta lillemann, for mor hadde ikkje rukket barnehagen, og ville ha han på overnatting. Så da tenkte mor at ei natt aleine, når skjedde det sist??? Da mor var gravid en gang. Så rett på kart og spurte FruM om ideer. Endte med valget på det som kalles for Ørsta sin vakreste dal, Romedalen. Mor har sett ned i dalen ifra Kolåstinden, men no skulle mor ligge der. Dalen er ca7km lang og har kjørbar grusvei. Bom 35kr. Perfekt!! Så litt logistikk for alt skal klaffe: Mormor henter lillemann i barnehagen, mor tar med dei to store på kantina på jobb for middag. Flytter syste sin pianotime, heim og pakke (mor glemte att pakkelista på jobb), så rekke ferge. Allerede mørkt ute. Etter ferge og nesten 4 mil er mor i Ørsta. I rundkjøringen tar du  av skiltet 655 Sæbø. Så følger du skilt Follestaddalen.



Skiltet til Romedalen dukker opp til venstre rett før ei bru. Ups.. mor kjørte forbi og måtte rygge. Klar for test: Hvor redd er mor for mørkret??







Mor hadde kikket på kartet og sett sånn ca 4,45km inn skulle være ei slette ved elva. Men den var uegna. Kjørte litt til, og i lyset fra bilen og hodelykta, så var dette alt mor såg, men mor berre visste i det samme ho rundet svingen, her skulle mor ligge! :-)









Opp med teltet, og mor plasserte åpninga slik at når mor våkna, så skulle ho sjå rett på elva, og inn den spennende dalen. Og så ville mor telte på en åpen plass og ikkje midt i skogen, for da har mor god oversikt over omgivelsene.












Med teltet oppe på den rimkvite bakken, var det å fyre opp bålet. På med kjelen for å koke opp  vatn. Mor følte seg plutselig helt aleine. Eineste lyden mor hørte, var fra bålet og elva. Mor savner lillemann. Dette her kunne bli spennende.










Da var underlag og sovepose på plass i teltet, med bålet et stykke unna. Der var laga til en bålplass, så mor ville spare plassen med å berre bruke den, enn lage en bålplass til. Men slepp da gnister på teltet og kan få hull ;-)









Kveldsmat, Real turmat og en kopp kakao.













Fornøgd mor på telttur. Ikkje så ille å være aleine, men hopper litt ekstra ved lyder. Fantasien løper litt løpsk av og til, men ikkje verre enn at mor kjem raskt over det. Skjønner godt at ensomme turfolk har en hund som turkammerat, om hunden ikkje prater så er den godt selskap. Lillemann er ikkje en stor person, men har stor personlighet og er til masse selskap.






Ikkje helt høg i hatten hele tiden, men det kjem seg. Mor klarer å faktisk nyte det å være helt aleine. Kaldt ute, er minus grader, men mor har med den nye jakka Storebjørn ifra Helsport som mor fekk i premie fra Helsport som ukens turjente. Varm og god, og drar på hetta, legger seg flatt på underlaget, og berre kikker på stjernene på den klare himmelen, og lytter til lyden ifra bålet og elva. Det er faktisk ganske så godt å berre ligge sånn, føle seg liten, men så ufattelig fri og fredfylt. Mor fekk til o med med seg et stjerneskudd! Mor har dessverre ikkje sett så mange av dei, så gleden var stor ;-)



Mor har sett at mange har med seg ei bok på telttur, men mor får sjelden tid til å lese noe bok. Så begynner mor på ei bok på telttur, så vil mor gjerne lese den ferdig også. Dermed så tok mor med ei bok som mor kan avslutte akkurat når det passer seg, nemmelig den beste boka om du liker turer på Sunnmøre, Fotturer på Sunnmøre. Perfekt lesestoff når du telter midt i Sunnmørsalpene. Kryper godt ned i den deilige soveposen, leser noen sider og drømmer seg vek i turer, og så kom drømmeland :-)

Natta gikk greitt den. Mor våknet kun en gang av noe som gikk utenfor teltet. Holdt pusten litt (helt idiotisk men) og hørte at det gikk sin vei. Graset på bakken knaser sånn når den er stivfrossen, at du hører godt når det er noe/noen utenfor. En hjort, eller en rev? Ikkje et menneske uansett for vedkommende hadde trengt lys for å sjå. En av grunnene til mor la seg rett ved elva også, for vatnet bråke så pass at det overdøver noen lyder.
Mor våknet og såg at no var det litt lysere inni teltet enn dei andre gongene ho har våknet. Ligg stille og nyter stillheten. Litt fornøgd med at ho faktisk låg aleine og ikkje fekk angst eller trakk seg. Kjennes faktisk ut som dette kan mor gjere en gang til! Seier! Ja da, berre le dere som elsker å ligge ute aleine, men en gang må være den første, og dei fleste har en liten mørkeredsel når man er helt aleine ute sånn. For du ser ikkje kva som er bak eller rundt deg, og du mister litt kontrollen. Soveposen er fuktig utvendig, men er god og varm innvendig. Mor hive seg over smågodtposen, før kler på seg og skal kikke ut. Mor er så spent på utsikten!





Å fy flate!!! Her er det berre nydelig! Mor la åpningen med vilje sånn at mor skulle sjå rett på elva, og inn dalen. Oi oi oi!! Mor hiver på seg skoene, dette her må ut og sjå i sin heilhet! Kor er skoen, kor er skoen?? Oppi posen så dei ikkje skulle slå seg. Kom deg ut mor!












La meg presentere, Romedalen! Vakre, vakre Romedalen. Mor er solgt.... Og det spisse fjellet der bak, Hallehornet. En spesiell form som du legg merke til med en gang.








Et stykke forfrossent Fjellheimen 3 camp Helsport telt. Like kvitt som bakken med det frosne graset som knitrer under føttene til mor. Men mor er kjempe fornøgd med plasseringen av teltet i mørkret, blink! Kunne nesten ikkje stått flottere til enn dette.









Månen som ikkje var oppe her i natt, er her no på morgenkvisten. Kikker fram fra fjellet Høgehornet 1040moh som teltet ligger ved foten av.












Ned Romedalen er morgenfargene fremdeles på himmelen.







Mor veit berre en ting, hit må mor tilbake! Tenk å våkne opp en solfylt sommermorgen og sola får heile dalen til å skinne. Og sånn som fjellene her speiler seg i elva, vet at dei er vakre. Mor kunne sett på fjellene her i en evighet.






Går langs elva for å kikke seg rundt, ser etter fisken mor såg i natt. Småfisk men dog. Teltet ser så lite og betydningsløst ut der det står på neset. En knappenål i forhold til fjellene som ruver himmelhøgt rundt her. Høgehornet 1040moh til høgre, ser en liten topp stikk opp på 1042moh. Så følger Raudfonndalstindane.









Motsatt side av dalen ligg den berømte Kolåstinden 1432moh. Mor satt i natt og kikka på konturane av det fjellet, smilende for seg sjøl, vel vitende om at der oppe har mor vært :-)
Da stod mor på den buede kanten og kikka ned hit.








Dalen her er berre helt nydelig, fjellene like så. Samme kor masse mor snur og vrir på seg, eller tar bilder så fingrene virkelig fryser, så får mor på en måte ikkje nok. Helt inst i dalen har du Barstad skaret som en slakk bue. Så Middagshornet 1091moh, før Hallehornet. Her til høgre ser du kolossen Romedalstinden 1295moh, og ute av bildet blir da Kolåstinden ved siden av mor. Mor har lagt planer om å dra til enden av dalen til Steinstøylen, og gå innover dalen ifra der. Kor  langt kjem an på kor lang tid mor har til rådighet. Gå bak og til kanten, Skjerva, så mor ser ned til Vartdalsetra. Får sjå kor lang tid mor bruker. Litt vil mor uansett gå for å sjå seg rundt.





Siden mor uansett skal forlate området, er det ingen vits i å tenne opp et bål. Fram med Optimusen og koke opp vatn til suppe. Ligge på soveposen og kikke ut teltåpningen. Ikkje verst dette her på en onsdags morgen ;-)















Mor tenker å sette att teltet til returen, for det er så frossent og vått, at ligger det i bilen så blir bilen veldig fuktig. Tar alt ut, og legger underlag og soveposen ut. Ligge der på ryggen og kikke på fjellene og himmelen mens solen begynner å komme fram, er ikkje det dummeste.








Sola med sin varme farge gjer Romedalstinden enda vakrere.









Frossent gras og varm kyllingsuppe :-)















Dette her er noe helt annet enn kjøkkenbordet på morgenkvisten! Soveposen og den varme jakka, frossent telt, skive og suppe, ser på sola som kjem sigende. Tenk å kunne hatt flere slike morgner som dette! Dette er faktisk ren luksus.....









Alt unntatt teltet er pakket i bilen. Mor er på vei innover. Himmelen begynner å bli lys og lover en fin og solfylt dag.












Ei ensom hytte i blant ruiner, men har i følge kartet passert Romedalsstøylen. Plassen her er uten navn.














Framme ved Steinstøylen som ligg ca 375moh. Mor ser ned den forfrosne dalen, vel vitende om at teltet står att aleine. Håper ikkje noe kjem og oppdager det, evnt tar det med seg.






Steinstøylen har fleire fine hytter. Mor må smile over plasseringa av setra, for den ligg så utrulig fint til inst inni dalen her, på en høgde så du ser ned heile dalen. Her hadde det vært noe å hatt ei hytte!






Videre innover, ser heilt perfekt ut for en tur! Og der innover skal mor :-D Glede!! Sola skinner på Aksla 916moh langt der bak. Barstad skaret blir den lange ryggen ifra Aksla og hitover. Går sti opp dit, og sti videre forb Aksla i botnen og ned til Vartdalsetra.






Fjellene på motsatt side av Steinstøylen, under 1000 moh, og det skaret der blir kalla for Ørstaskaret.







Så lunt og koselig når hyttene ligg sånn på rekke og rad, som ei gate. Her som du har all verdens plass å boltre deg på. Men masse tryggere å stå sånn, og meir beskyttende også.








Mor må stadig kikke seg tilbake mens ho går. Dalen fasinerer og mor smiler fornøgd for seg sjøl. Tenk at mor er her! For et privilegium å få våkne opp i denne dalen og få utforske litt! Mor har til rådighet litt over 1 time inn, før må snu for å rekke den sjukehustimen. Men den skal nyttes til det fulle. Full fart inn og opp!






Stien er heilt ok å gå. Litt sånn fleire stier, men den er merket med røde prikker på steinene. Terrenget er veldig greitt å gå, fint og slakt innover, perfekt for barn. Her kan lillemann sjøl gå neste år og telte der mor låg.












Må krysse elva også, balansere på noen steiner. Mor er litt glad for at det er frosset på, for viser at det er teg til myr her og der.










No tenker mor på lillemann.... han som elsker å knuse is på søledammer. Mor kjenner det stikk litt i morshjertet, at ho ikkje har han med seg. Han har det utrulig godt hos mormor, men det er noe med når mor omtrent alltid er vant med å ta han med på tur. Mor skal nyte muligheten no til å skynde seg og kikke mest mulig aleine.









Dalen blir lengre og lengre vekk. Mor har bra tempo. Sola har ikkje komt heilt fram enda. Tenk om den kunne tatt litt på teltet før mor plukker det opp att.




Mor har studert kartet godt inn dalen her før mor dro. Har lært av en venn at har du Norgeskartet som app, så kan du zoome inn på området rundt før du drar, så ligg det lagret inne på mobilen når du er uten dekning. Greitt å ha om du lurer. Mor lurer ikkje lengre på området, berre på kor rekker mor før må snu. Inn til kanten der og kikke ned til Vartdalsetra, eller opp på kanten til høgre? Ååååå...no sliter mor altså!





Mor kikker seg rundt, for mor husker at her skulle ligge et vatn ved ryggen mor trasker på. Og joda, der ligg det! Vassbakkevatnet.  Terrenget akkurat her er litt hump og dump i små morener, og vatnet ligg midt mellom to hauger.














Mor følger en merket sti. Veldig greitt å følge merker. Og etter det mor sjekket kartet, så er den akkurat der mor såg den skulle ligge også.











Planen var å gå inn til enden der og kikke ned. Men mor er litt usikker. Inn dit, eller opp? Kikke ned, eller opp og kikke over kanten? Åååååååå! Mor sliter! Vil begge deler.







Valget vart oppover! Vil opp og sjå over kanten på vatna der nede. og sjå kva fjell som dukker opp der. Her ser mor litt kva fjell som er ved første alternativet der borte, men ikkje over kanten. Mor kikker opp, skråne her muligens?











Og mors ønske, å få sjå sola stå opp bak fjellene...... den stiger opp rett fra toppen på Kolåstinden.






Og en vakker ring i regnbuefarger viser seg. Mor må ta seg sammen og skynde seg videre, kan ikkje stå her å måpe heller.








Rart kor fort det her går når man er aleine, og skal rekke noe. Mor måtte av med både skibuksa og den varme jakka ifra Helsport. Den vart utrulig varm når mor vart aktiv! Lett sprengt og rød :-/












Mor fulgte opp ved denne ravinen, tar tid å gå rundt den, og skal skråne over kanten på den. Det viser seg at faktisk stien går her også! Så mor traff da noe riktig også ;-)








Er jo berre så utrulig kor fine gfargene blir når sola kjem og skinner. Den lille toppen i forkant er Litle Kuven 768moh med Kuven 868moh til venstre. Det store fjellet bak trur mor er Åvasstinden 1233moh.







Mor kjenner at pulsen er høg, men smilet er bredt og viljen er stor til å komme opp på kanten og kikke over! Vil så gjerne, vil så gjerne! Mor er absolutt ikkje bygd for motbakkeløp, det er sikkert. Men den toppen der borte ser spennende ut, Aksla 916moh, og ser lett tilgjengelig ut ifra kanten. Om mor hadde hatt fleire dager her!








Ser ned dalen, joda mor ser deler av det som hadde blitt utsikta. Glad ho valgte hit opp. Men der ligger et spennende vatn der borte i ei hole, Åvatnet 568moh, med ei utrulig spesiell djup renne ned.










Oppå kanten var det selvfølgelig ikkje berre å kikke rett ned. Nei her måtte mor små springe et stykke bak for å komme til kanten og sjå ned på vatna mor veit skal ligge de. Og belønninga, er fantastiske dette! For et artig fjell! Aksla til venstre, Grøthornet 914moh som danner en kopp. Ned i der ligg et vatn, Litledalsvatnet 675moh.




Bak mor kjenner mor sola i nakken, og snur seg. God morgen verden! En herlighet å sjå fram, og en herlighet bak. For en herlig dag å være på tur på! Mor smiler så det nesten gjer vondt!







Der nede er et vatn også. Hmmm... det første av 3 vatn som kalles Småvatna. Og kva ser mor der bak? Solevågen og Ålesundområdet? Artig vinkling :-)



For at du skal sjå heile dalen og kor spesielt mor syns fjellet er, kva syns du?! Mor fekk i alle fall veldig utrulig lyst bort på det spesielle fjellet der! Langt med en sånn spesiell spiss. Råtøft gap attpåtil. Mor ante lite der ho stod at dette er Masdalskloven som dei kaller den, og du ser den når du kjøre forbi Barstadvika ifra hovedveien, veldig spesielt. Mor vil dit!!! Spissen heter Klovetinden 949moh, og den runde enden til høgre av fjellet er Klovekinn 920moh.


Tar et bilde fra der mor står og kanten her. Det er faktisk sti ned her ifra og ned til dalen. Og zoomer du inn så ser du ei rød hytte der nede også, og litt av et vatn, ca midt i bildet. Storevatnet 568moh.



Til høgre for mor har du en rygg, og følger du den videre, så kjem du på toppen som stikker opp der bak, Middagshornet 1091moh. Her er så utrulig mange turmål!! Gi mor ei uke, minst her inne :-D






Livet er rett og slett herlig!!! Kjenne sola, vinden, friheten, opplevelsen......













Og en der Maskalskloven som den kalles, en dag skal mor dit. Berre den der dumme ferga Hundeidvik-Festøy som er så sjelden og vanskelig, grrrr.... men en vakker dag skal mor dit.







Hatt hytta der nede, vært et ypperlig utgangspunkt for mange turer her.













Klokka tikker og går, mor har  mindre enn en time på å komme seg tilbake til bilen. Mor er ikkje noen skulker, aldri vært, men hadde vært utrulig fristende å ringe sjukehuset og sei mor er sjuk. Men det hadde vel vært en ena større grunn til å dra på sjukehuset? Feil plass å prøve seg på den :-/ Her er det berre å jogge lett over det gyldne graset i vintersola, og snu ryggen til fjella der nede.








Mor kjenner at føttene vil dra seg mot venstre, vil opp den haugen her, følge ryggen videre, og opp på den toppen Middagshornet. Ser så lett tilgjengelig ut.






En liten stopp, for mor kjem på at ho ikkje har drukket vatn, eller spist nok. Fram med vannflaska og en energibar, på med Storebjørn jakka igjen, og ta 3 minutter. kan ikkje hoppe over mat og drikke.












Mor ser ned i Romedalen igjen. Sola har enda ikkje nådd fram til mors telt, dessverre. Graset der nede er enda kvitt i frost.






Til tross for det er november, så er det fint lite snø i fjelltoppene enda. Kom noe, men det er allerede vekk.









Artig landskap her, som hompetitten. Og Vassbakkevatnet ligger på en måte gjemt mellom. Ikkje lett å sjå når du kom nede ifra, men ovenifra så lyser det opp.











Men kva er det som ligg i graset? Mor plukker alltid med seg rusk ute i naturen, idag intet unntak. Det viser seg å være ei kubjelle! Med band og spenne på også. Mor tar ut posen for boss, knekker på det frosne bandet for å putte det litt inni bjella så ikkje bjella ringer resten av veien tilbake. Skarp lyd på sånne bjeller. Mor tenker å henge bjella ved bommen og skrive en lapp til bonden.








Lett joggende så må mor svinge innom vatnet, husker at der gikk en sti innom vatnet. Må få med mest mulig av området mens mor er her. Mor kjem på at det stod noe om fiskekort ved bommen. Hit er det mulig å ta med lillemann til våren :-)






Mor, no har du ikkje tid til fleire stopp, bilen er heilt nede ved kanten der. Sukk.... den der klokka.






En annen vei mor kunne tenkt seg å gå, mellom dei to fjellene her. Stien starter ved Steinstøylen, går rett opp, og du kjem til fleire vatn. Så går du videre innover og ender ved Tunga, stien opp til Molladalen.













Morgensola i Romedalselva.













Romedalstinden speiler seg også i en stille del av elva. Og her skal mor krysse elva. Der er noen steiner å hoppe på, men ingen bru. Heilt greitt med denne vannføringa å komme seg over.








Det går fort unna i det lette terrenget. Bakken er så frossen at det går fint med fart. Mor ser tilbake. Ruta er sånn ca til høgre ved den lille haugen midt i bildet, følger ryggen heile veien til høgre, så skråner du opp litt til høgre før den lyse store flekken opp til Barstadskaret. Så går du bakover til høgre. Mor brukte vel litt over 1 time inn, men er fremdeles ikkje ved setra.





Tar noen minutter til, så er mor ved Steinstøylen igjen. Og no er sola her også. Sola har også nådd teltet til mor! Teltet ligg heilt nede i botnen der. Håper noe har smeltet.







Tenk om ei av hyttene her hadde vært DNT hytte, det hadde vært noe! Da hadde mor hentet lillemann og dratt tilbake omtrent med det samme.












Skikkelig seteridyll når du får plasseringer som dette oppunder fjellet.











Steinstøylen vart no enda finere å sjå på når sola skinner på hyttene. Får meir liv og farge. På parkeringsplassen står det en bil til, tom, og en til er på vei. Mor håper at ingen har sett teltet og tatt det med.  Mor hilser på den nyankomne som sei han såg et telt, men det såg veldig forfrossent ut, sikkert stått der ei stund. Mor måtte kremte og fortelle det var mor sitt og at ho låg der i natt, og skulle plukke det opp no. Mannen sperret litt opp øynene og kikka på rødsprengte mor. Måtte forklare at mor hadde vært over Barstadskaret og sett ned og jogget tilbake.

Nede ved teltplassen igjen, og mor vart berre stående... er det mulig?! Enda vakrere enn da mor stod opp jo!




Teltet i vintersolen, til tining.










Har smeltet på den ene siden da, så litt mindre is å riste av. Mor skal notere seg denne plassen her for å telte neste år. Hit berre MÅ mor tilbake, så absolutt.








Inni teltet og hente ut teltposen, og ser ut åpningen. Må mor virkelig forlate denne plassen her no? Så trist, så trist.....














Og med sol så ser du bedre fjellene som var ved teltet også, Kolåstinden.







På vei ned dalen kjem mor over fleire plasser med ras. Påminning om at det er bratte fjell her og dermed litt rasutsatt enkelte plasser. I svingen her ser det ut til at veien blir reparert kvart år etter ras.










Ei flott seter et stykke ned i dalen, Kubbestøylen.


Og dermed er mor ved bommen igjen. Henger opp kubjella og skriver en lapp. Romedalen har vært over all forventning, og den gav virkelig meir smak. Perfekt for teltturer med barn, perfekt å gå tur på, og sykle eller trille vogn. Mor har fått testet sin mørkeredsel, og funnet ut at der er litt der, men ikkje verre enn at mor kan gjere dette fleire ganger. Har vært deilig faktisk å dra på oppdagelsestur heilt aleine, kunne springe rundt i eget tempo uten å bære på 20kg +
Kanskje litt personlig, men for å opplyse andre som også har beinskjørhet/osteoporose. Mor rakk sjukehustimen sin, akkurat. Testen var fort unna gjordt, og resultatet kom opp på skjermen til damen. En undrende dame lurte på kva slags medisin mor gikk på, og svarte den standard som alle får, 2 piller kvar dag. Ho fekk det ikkje til å stemme med resultatet, og mor vart virkelig engstelig, for mor var langt ned i rød faresone sist. Spurte om mor trente hardt, vekter osv. Mor stusset virkelig, men sa at mor sin form for trim er i fjellet noen ganger i uken, med bæremeis. Mor vart spurt ut på kryss og tvers om lange turer, bratte turer osv. Til slutt fekk mor sett målingene, og mor måtte juble! Mor var ute av rød faresone, men langt oppi gult felt! :-D :-D Damen smilte bredt og sa ho aldri har sett bedre forbedringer enn mors uten sterke medikamenter. Var utrulig meinte ho, og ba mor virkelig fortsette med å ture rundt i fjellheimen med bæremeis, for mor har nesten kurert seg sjøl! Så når mor spurte om det var medisinsk lurt å ta en tur på Melshornet no, så måtte damen le, og gav medisinsk samtykke i nok en fjelltur. Og det skal mor no gjere ;-) Så alle der ute som har beinskjørhet, tren, ta en tur i fjellet, bruk kroppen masse, for det faktisk hjelper! Og husk en ting, beinskjørhet er arvelig. Mor oppdaget de ved at mor krypet 1 cm pr graviditet, så mor fekk det før ho var 30år. Så trur du at du er i faresonen, be om en beintetthetstest, for jo tidligere du får diagnosen, jo bedre kan du jobbe deg opp før du blir eldre og vanskeligere å gjere noe med det.



7 kommentarer:

  1. Flotte bilde og for eit kjekt testresultat! Bra jobba! Bæremeisturar er nok i sjangeren tung styrketrening... ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Lene :-D Testresultatet overraska meg og får meg til å smile enda. Ikkje berre har eg hatt noken fantastiske turer med bæremeis og hatt store glede av dei, men så får eg denne bonusen oppå! 2 tomler opp for bæremeisturer! ;-))

      Slett
  2. Tenk at du skulle få oppleve Romedalen på sitt fineste på jomfruturen din �� Jeg kan guide på Hallahornet og Muddagshornet neste sommer hvis du vil ��

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg har hatt utrulig flaks Marit! Fantastisk plass å våkne opp på <3 og må nok vende tilbake dit med lillemann på slep, og telte igjen. Vil du guide meg igjen?? Dei to toppane hadde vært supert å vært på! Tusen takk FruSprudle, det vil eg veldig gjerne :-D

      Slett
  3. Nydelig! Dit bare må jeg snarest :D Greit å finne ved for bål?
    Tro når elven bruker fryse der. Er vel akkurat i grenseland nå, om ikke for seint :P

    SvarSlett
    Svar
    1. Dalen der er berre heilt nydelig Nightwranglers :-D Har du muigheten, så dra, eg har lyst tilbake en dag. Etter bilda eg ser på insta for 3 dager siden, så har ikkje elva frosset att, og ligg et tynt lag snø. Hadde faktisk med meg ved, men du finner på vei inn, og der var litt skog bak der eg låg :-)

      Slett
    2. Takk for utfyllende svar!
      Enda ikke kommet meg avgårde dessverre, så må vel bare begynne å vurdere om man drøyer til våren da. Men skal absolutt dit uansett :D

      Slett