tirsdag 16. desember 2014

Snøtur til Kolda


Lillemann er heime ifra barnehagen, dårlig mage og må være heime i 2 dager. I går snødde det masse her, og når først er heime, så frister det veldig å gå en tur mens det er dagslys og nyte det vakre vinterlandskapet. Lillemann vil gjerne en tur i meisa han, så mor sjekker om mormor er i form nok til en tur ho også. Omgangsjuka herjer her :-( Etter alles form, så bør det være en plass kan være innendørs, og helst ikkje noen bratt og tung tur. Koldastølen vart målet, ca 2km en vei, og meis og truger vart pakka. Juhu!! Tusvika next! :-)





Parkere ved parkeringsplassen ved veien opp til Kolda, ligg rett ved hovedveien og demninga. På med termotøfler, pose og votter.















Godt påkledd lillemann med trekket på mot vinden, og eventuelt snø som har lyst til å dale ned på oss. Snøen har sunket siden igår, så dermed går det akkurat greitt å gå uten truger. Klar! Kjem du mormor?










Vakre Skopphornet 1226moh. Et vakkert massiv som ser annerledes ut fra forskjellige vinkler. Mor ser rett opp på det kvar gong mor går ut av døra si heime.






Litt dumt at all snøen som kom igår og lagde winter wonderland, no har blåst av trea, mor hadde sett fram til en skikkelig kvit tur.






Mor fatter ikkje kva enkelt folk får seg til å gjere! Kaster ifra seg bord og kontorpult ved veien som dette her. Og søppelfyllinga som ikkje er så langt unna.








Har i alle fall nok å prate om på turen, det er hjortespor over alt! Og mange. Trur hjorten måtte hatt julebord igår og i natt, for sporene går i kryss og i tvers, sjangler og stadig i grøfta. Men spennende for lillemann da, der vi forsøker å sjå kor dei har dratt, og lager små historier om dei.










3 generasjoner på tur, nok en gang <3









Heldigvis så er det ikkje så kaldt ute at bekker har frosset til. Deilige lyden av klukkende vatn kjem mor til å savne på skikkelig kuldedager.












Og der kom snøbygen. Det snør, det snør, tiddeli bom!










Vakre myra her, fredet, og med små vakre furuer. Ingen utsikt mot Molladalstindane dessverre.






Og den snøbyga hadde bestemt seg for å tømme seg skikkelig på oss, med vinden som kompis. Men heilt greitt, vi er vestlendinger :-)







Lillemann har det godt bak i meisa han, tak og kosepute, kjem en gang i mellom med at han vil heim, er litt trøtt etter sjuka. Og som jobb har han fått å kikke etter hytta, sånn som Pluggen i Jake og sjørøverene.  Hans jobb å kikke, mor sin jobb er å gå, noe lillemann syns er en grei avtale ;-)




Hytta i skogen!! :-D Jubel bak i meisa, og lillemann husker at han har vært her før. "Var her stad" jubler han. For lillemann er istad, en gang før. Litt tidsbegrep mangler enda.







Det var no som svarte! Mor sliter som berre juling med å låse opp! Vil ikkje, vil ikkje.... ser ut til vi må ta maten i gapahuken her. Men etter noen minutter, så gikk det. Enten så er nøkkelen dårlig, eller så er låsen "kald".






Fekk opp! Jippi!! Komme oss inn ifra snøkaoset og fyre opp.


















Lillemann er rask med å kikke seg rundt, stadig glad i å utforske ting :-)













Og en smart liten var raskt ute da mor henta meisa, tok bøtta si med lego, og stappa den inn. Såg triumferende på mor "Sjå, plass!" :-D  Alt man klarer å stappe inn i den meisa gitt!











Fornøgd liten som har litt lego-dille for tiden. Trur mor har bygget lego i fleire timer den siste uken.






Mor har meir i meisa også, og plukker fra et nissepar ifra ei sidelomme. Treng no litt jul her også.








Fyrbøter mormor skulle fyre opp, mor følte seg ikkje heilt bra. (trur sjuka til lillemann har hoppet litt over til mor). Men den ovnen der har absolutt sett sine bedre dager, og er umulig å få att døra på. Mormor har råd, og finner ei løsning. Røret opp til taket er heller ikkje heilt trygt, så det blir ikkje fleire oppfyringer her. Ny ovn er satt på ønskelista...










Lillemann leiker seg mens mor kikker seg litt rundt. Døra er lekk som ei sil, og er klar for utskifting. Står på lista for våren. Bygget her er gammelt, men mor aner ikkje kor gammelt det er. Mor aner lite om historien til det, for har kun vært i familien siden min far var liten og mine besteforeldre kjøpte gården.










Og er man på tur, så er mat og drikke er absolutt, i alle fall for en liten som ser på hytte stopp som en matpause.












Lillemann har ikkje hatt særlig til matlyst pga sjuka, og mor må leike i han litt skive. Legger en bit på matboksen, kikker litt vekk, ser på matboksen, og biten er borte. Mor er sikker på at musa har vært der, eller et troll, og så står lillemann der med et stooort glis full i skive med leverpostei. Kva gjer man ikkje for at små skal spise litt??












Et par små til hadde mor plass til i meisa, og får ønske musene her god jul, eller tirsdagsklubb-damene som også bruker hytta her :-)










Kose stund <3 sjøl om mor ikkje er i slaget, så er det så godt å være ute, og spesielt ilag med sine nærmeste. Koselig å ha en plass som dette å stoppe på.







Skrive inn i hytteboka er jo viktig, og mor tar pennen fatt. Kjekt å sjå dei andre som har vært her i fleire år, sjå de har kost seg her og passa på plassen. Ser at dei er glad i hytta, og det får mor til å smile :-)












Pakke sammen, og lillemann tar jobben med å blåse ut lysene. Mor har ikkje møtt et eineste barn som ikkje liker å blåse ut lys, og lillemann er definitivt et av dei!








Heim no? Lita hytte, men heilt perfekt for en kjapp stopp og matpause. Er enda mindre enn selet vi låner, og overnatting her er litt vanskeligere å få til sånn som det er no. Plass til 2, max. Så om fikser dør og ovn. så er det mulig.











Istapper!  :-D Vakre og klare og veldig vinterfølelse.











Postkort følelse......









Og ja, om du har tenkt deg en tur til Kolda, så har du muligheten til å omme deg under tak. Kom opp en flott gapahuk her, kjempe fin å sitte og spise maten, eller søke ly for diverse nedbør.





Mor og mormor går og prater på vei tilbake, snøen har ikkje tenkt å stoppe å dale ned enda. Eineste sporene her, er våre egne, eller hjorten. Ser ikkje ut til at det er noen ute på tur her idag. Ser faktisk lillemann sin elskede Hovdeåsen 369moh også no. Da vi kom så var den gjemt i snøbygene. Mor peiker det ut for lillemann, og dermed er samtalen igang igjen ;-)






Kunne ikkje motstå den flotte lille furua på myra. Fletta greiner, sliter med å vokse i den næringsfattige grunnen. Heile myra ser ut som en furu-bonzai park.













Hull i himmelen!! Lillemann kikker ut fra taket sitt og bekrefter for mor at der er hull, og hullet er blått. Bra utkikkeren fungerer ;-)






Utkikkeren har også klar informasjon om at dette der er et veldig stort fjell, og at det er langt dit. Og tilleggsopplysning, skal ikkje dit i dag, en anna dag. Ok lillemann, den er grei, men mor trur det er mange år til mor tar deg med dit opp. Mor makter nok ikkje å bære deg dit neste år, da er du alt for stor. Må nok vente til du klarer det sjøl.







Lett trøtt men nekter å sove. Vil no heim, og skal bygge klosser. Ser den der lillemann, men mor skal nok få lurt deg i seng uansett, og legge seg ho også. Har en mage sjøl som ei svak sentrifuge, og bør nok legge oss begge to.










Skyene letter litt, så får sett litt mot Molladalstindane. Mor kjenner dragninga mot området, og skulle virkelig ønske at den ferga over fjorden dit bort gikk oftere. Fantastisk turområde der borte! Men det får bli en annen gang, no er det heim og finne senga. Mor sover aldri middag, men idag trur mor at det er rette plassen å være. Tusen takk for en frisk tur mormor, det gjor godt å få frisk luft i kroppen, om enn en litt skral kropp. heim og legge seg på ladding, og håpe på en bedre dag i morgen.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar