søndag 30. mars 2014

Ny stang til lavvoen, er den heil?


Lavvoen til mor fekk seg en knekk i forrige storm, og låg no nede. Stanga var benda i over 90 grader, og var ubrukelig :( Både mor og lillemann vart litt lei seg, mormor og syste også. Og siden lavvoen var full av snø. så fekk ikkje mor sjekke om duken var heil heller. Og lavvoen ligg midt i hjortetråkket.... lavvo og hover, ingen bra kombinasjon. Mor sendte mail til Helsport, og sendte med bloggen om at lavvoen låg nede. Spurte pent om mor kunne få kjøpe ei ny stang, så mor kunne få satt den opp i det minste. Ei hyggelig dame i Helsport skreiv ho vart litt sjarmert av den bloggen, og tilbydde å sende ei ny stang med 50% avslag, og dei dekte portoen. Selvfølgelig er det greitt!! Helsport er berre best!! :-D Mor bestilte dermed ei ny stang, og så var det berre å vente....



Så en solfylt dag, kom tiden endelig for at stangen skulle på plass!! Lillemann er med, og mormor skulle være med for å hjelpe mor. Da var det berre for mor å krysse fingrer og tær, for at mors Kongsvold lavvo hadde heil duk....













Lillemann på mors skuldre. Dropper meisa idag, og satse på lillemann går litt sjøl.












Opp første bakken, og lillemann er nede på skogbunnen for å plukke kongler og kvister.









Mor elsker det når sollyset skinner gjennom trea som dette, og den grønne mosen lyser opp.














Lillemann funnet seg 2 turstokker, og er på vei.












Kjem mormor, eg kjem!














Furet, værbitt over vannet..... denne furua var så furet og værbitt at mor kom til å tenke på nasjonalsangen vår. Så furet at det var lett å plukke av store biter av barken.











Med stor barkebit som pang-pang, satte lillemann seg ned ved neste furu og venta på hjorten. Og der hadde han tenkt å bli sittende også.













Da ser mor restane av lavvoen sin stikke opp... snøen er borte ser mor. Men er duken heil tru, her midt i hjortetrakket??













Sukk.... for et rot! Men der er system i rotet heldigvis, for alle stroppane er fast enda.










Mor åpner glidelåsen, får ut den ødelagte stanga. Fin vinkel på knekken :-S Den nye skinner blank og fin, klar til dyst!













Mor tar stanga, stikker den i midten og skal løfte opp....











Et vell av mygg svermer opp! Flatliggande lavvo har vært et perfekt klekkeri for små myggen. Vått og full av rusk.












Mor går ut og kikker på lavvoen sin. Vårsola skinner på den, og den står!














Mor går en runde..... og den ser heil ut! Mormor står inni ilag med lillemann, og roper at ho ikkje finner noen hull i duken!











Yess!! Letta mor over lavvoen sin faktisk er oppe og står igjen! Og igjen kan vi dra opp på småturer, og overnattingsturer :-D









Mor kikker inn. Mormor står og skraper vekk sevja ifra stubben som virkelig har fått safter! 2-3cm tjukt skumlag oppå stubben som rant nedover. Håper det stopper snart så det ikkje blir så klissete inni lavvoen. Og så stubben kan brukast som bord igjen ;)










Lillemann er tørst, og mor leiter fram koppen hans, og pakken med Safarikjeks ifra kvelden i forveien ,da vi liksom skulle rekke solnedgangen. Han plumpa rett ned, og kosa seg glugg i hel med drikke og telle kjeks :)











Fornøgd mormor strammer opp, mens mor legger på plass alle stokkane.













Og så feirer vi heile greia med sjokolade! :-D En god grunn til å feire syns no lillemann.... fekk kapra seg en stor bit med mormor, og nesten sprang avgårde!












Helsport Kongsvold 8-10 bolig, klappet og klar for inntog av gjester igjen!











Og en fornøgd beboer, lillemann :-D













På tide å gå heim, og lillemann leder ann i stien. "Komme mamma!" roper han. Jada lillemann, mor kjem!













Mor går etter lillemann, og snur seg. Sånn skal det faktisk sjå ut ja. Synet mor er vant med å sjå når ho kjem opp hit, nemmelig det grønne huset i den koselige skogen ;) Ikkje så lett å sjå, den hører liksom til inni skogen der.













På mormors skuldrer har lillemann god oversikt, og en god samtalepartner i mormor. Han er glad i å prate om alt han ser og har opplevd, og på ryggen til mor eller på skuldrene til noen, så får han den kontakten og nærheten til en kjapp samtale også.










Faren med å ha han på skuldrane, er at han er rask til å gripe tak i noe, og skal riste eller knekke kvister. Og vips, så bråstopper du og henger att! :-)











Vi hørte en lyd, summelyd, og der kom ei humle! Mor lista seg innpå den, mens lillemann omtrent holdt pusten. Mormor må no faktisk begynne å ta med seg epo sprøyta si på tur, for no er våren her og humlene er våkne. Ser du godt etter, så ser du den.






Som i en tegnefilm, en hul stubbe! Ja den er ikkje heil som i tegnefilmer, der du har en stamme og hul tvers gjennom, men det er nesten. Med litt fantasi så er den perfekt! Bor der noen?









Mormor vipper den over, og mor roter rundt i det halvråtne treverket for å sjå om der er noen larver eller insekter. Alt mor fann var grasspirer, og en liten sniel.








Mor tok opp biten så lillemann kunne sjå. "Kliss klass!" kjem det ifra lillemann, som husker  biologitimen fra igår, og den store svarte snilen. Han husker at mor forklarte at den er klissete under. Men han husker at den er grei oppå, og tar forsiktig på den et par gonger.
Ikkje møtte vi hjorten idag heller oppe ved lavvoen, men vi har hørt på skogsduene, plukka bark, kongler, klappa sniel og fått opp att lavvoen. Og ja, feira med sjokolade at lavvoen var heil, til tross for sammenfallet og vinden, og overlev hjorten. Mor er strålende fornøgd med heile saken, som endte godt. Er berre å la lavvoen stå å tørke litt innvendig, ta med en liten kost, og koste over duken. Mor frykta at stanga kom til å bli dyr å erstatte, men det var den ikkje. Og ikkje minst så var det gledelig med hyggelige folk på Helsport! Mor vært i kontakt med dei før, og det er en gjeng med hyggelige folk :)
Så tusen takk for super service Helsport! :-D


Skulle rekke solnedgangen...


Det er vikelig vår hos mor, sol, dis, varme, null snø og fuglesang. Og kidsa skulle ha opp trampolina, sikraste vårtegna som er! Dagen vart tilbragt med å slepe lillemann på tur på traktoren, og leikeplassen, og ute heime. Men på kvelden, da var mormor ledig for en liten kveldstur. Målet, få solnedgangen på Hovdeåsen! Og lillemann skulle få den hytta si igjen....
Så bar det avgårde igjen til Hundeidvik, og opp Hovden til endes. Der stod mormor og venta på mor og lillemann.




Solnedgangen er i gang, og vi rekker fint å komme oss opp for å få med fargane og utsikta! Lillemann sitter i meisa med koseputa si, er sliten av dagen og vil ha en kvil.











I starten på stien kom sjarmør-pusen oss i møte. "Pus! Pus! Pus!" Lillemann er i ekstase oppi meisa, og vil klappe pusen. Mor setter seg på huk, og får meisa ned på bakken. men mor får klappe pus, men pusen trekker seg unna lillemann. Den virker skeptisk på så små barn.







Fotogen er pusen også! :-D
















Og resultatet av poseringa for mormor:





Mor fekk aldri lillemann så nært at han fekk klappe, pus stakk fort av. Så dermed begir gjengen seg avgårde.











"Kusymre!!!" roper mormor lykkelig, og springer opp i buskene. Mor fann noke anna ho, kvitveis! Vårtegn deluxe! :-D Mor gler seg til kvitveistepper i skogbunnen <3












Hovdeåsen er en spesiell plass for mor og mormor når det gjelder kusymre. Kvart år så gå mor og mormor en tur for å få med all kusymren som er her. Og i år er den tidlig ute! :-S








Lillemann er ute av meisa han no, vil sjå på blomstene han også :) mor ser solnedgangen mellom trea, vi har tid enda.














Og kor vart mormor av??? Ho har spunget fra tue til tue med kusymre, og har forsvunnet.












Lillemann fann fleire blomster! Og plukker de fineste kusymra og studerer den.













Kven skulle tru at det skulle være så kjekt å finne blomster ute? Altså, krokuser og påskeliljer, snøklokker og hestehov er allerede observert. Men kusymre og kvitveis er dei ultimate vårblomstene for mor. Så herved erklærer mor at våren er her!!! :-D









Plukke en til berre.....













Lillemann peiker på sola, og utbryter "Oiiiiii......" tydelig at mors 2 åring også liker solnedganger ;)













Med ei kusymre i kvar hand, leiter vi enda etter mormor.
















Fra søteste småskitne hender, med den lys gule blomsten kjem lillemann med blomst til mor <3 og en god klem..... sukk hjerte, men brist ikke..... snufs....













2 blomster i mors hand, fra små søte barnehender <3













Så var det å finne mormor.... leiteaksjon i gang! Hører mormor roper juhuu! oppi skogen, men kor er ho??













Under rota fra et tre som har falt ned, der sitter mormor! men korleis komme seg dit? Mor ser lillemann tenke hardt, før han bestemmer seg for kursen, som faktisk også er det beste veien.









Lillemann syns det var litt småskummelt med gjemminga til mormor, og mor måtte følge han bort. men den var no spennandes den hula under rota ;)








Å! Et tre, og lillemann vil klatre! Det varmer et mamma-klatre-i-tre-hjerte!













Fornøgd lillemann, godt plassert oppi treet :))












Men treet lillemann fann, var vanskelig å klatre i, så mor fann et bedre for en liten kar med korte føtter. Og dermed så var en sta lillemann på vei opp! Og klare sjøl! Mor fekk ikkje hjelpe til, men beskjed om å holde seg litt vekk.








Tydelig at våren er her, og telen i bakken er borte. Store svartsnielen er framme.











Lillemann kikker nysgjerrig på snielen, og mor tar på den med fingeren fleire gonger for å vise lillemann at den ikkje er farlig. Lillemann syns å pirke på den med en pinne er tryggere. "Holde?" spør lillemann. Men mor forklarer at under snielen er det slim og klissete, sånn æsj under. Kan ta på oppå, men la den ligge i fred. Den treng slim under for å komme seg framover, forklarer mor. Sekundet etter bildet er tatt, oppdager lillemann et ganske så stort lysbrunt insekt/bille som er fast på dressen hans på arma. Han hyler i panikk og hopper opp og ned. Mor skynder seg å koste dyret vekk, men lillemann er fremdeles i litt panikk. Sånn reaksjon er ikkje mor vant med å høre ifra lillemann :(







Lillemann gikk og prata om den snielen og det insektet som var på dressen. Både mor og mormor beroliga lillemann at dyret ikkje var farlig, biter ikkje, ville berre sei hei. Men nei. Og så hadde lillemann angst for at det var på lua hans, for der ser han ikkje. Så mormor tok lua av, så han fekk sjå. Men no syns lillemann at meisa er tryggere, og fekk koseputa si. Det var bedre! :)








Mor måtte snu seg 2 gonger og kikke bedre etter. Ugle?? Men nei, en stubbe som faktisk såg ut som ei ugle for mor.












Litt opp i stien ser mor ei søt lita mus, dessverre død. Ligger midt i stien også. Mor viser lillemann og snakker om at den ikkje virker lengre. Mor tar 2 pinner, løfter opp musa og hiver den vekk ifra stien så ingen skal trakke på den.







Lillemann henger  ut av meisa, og prater i et sett om den musa. Peiker på stakkars lille musa som lalle sove. Virker ikkje lengre. Lillemann er full av empati for den stakkars musa....









Vi er ikkje halvveis opp til toppen engang, og solnedgangen er over. Vi har brukt så lang tid på blomstene, hula under treet, klatra i tre, studert mus, at solnedgangen er rett og slett over. Var tidlig over også pga disen.









Snø!! Lillemann ser snøflekker! Mor forklarer at sola har glemt å smelte vekk noen flekker, men sola kjem tilbake for å smelte resten i morgo. Dermed så peiker lillemann på snøflekker som sola må komme tilbake for å smelte vekk. men som mor sei, først må sola legge seg, som no, og månen komme opp, og så kan sola stå opp igjen. Lillemann prater i vei om sola og lalle :)









Lillemann tar ut smokken for å fortelle mormor om musa, sola, snøen, og så meir om den musa som er død og laller.









Meir død i stien.... ei fargerik bille ligger på ryggen og virker ikkje. Lillemann syns mor skal finne pinner og ta den vekk så ingen trakker på den, for den og virker ikkje lengre. Den og laller.














Stakkars bille..... lillemann har biologitime oppi meisa idag han. Og han prater som en foss om alt som har skjedd. han bærer preg av at han og mor prater en masse om alt rundt oss når vi er på tur, for språket, forståelsen og ordforådet er det ikkje noke gale med ;)









Mormor venter på lillemann oppå kanten. "Mommo gjeje johooo!" roper lillemann :)
















"Hytta!! Hytta!" Lillemann ser så vidt hyttetaket, men det er nok for han det. Han er oppe! :))









Mormor står og ser utover Hundeidvika, og ser ned til huset mormor snart skal flytte til. Rart å stå der og tenke at man har sett ned dit mange gonger før, men snart så skal man bo der :-/ og da må mor og lillemann dit for å besøke mormor.







Lillemann var rask med å klatre inn døra på hytta. Borte! :)














Mor ser utover og tenker på at ho skulle no hatt solnedgangen her sånn egentlig. Men solnedgangen forsvant litt i disen, og i biologitime på vei opp :)
Sulafjellet markerer seg ut med kvit topp.







Motsatt vei og ser inn Storfjorden med Sykkylven til høgre. Ser for kvar dag som går no at toppane blir mindre og mindre kvite. Snøen minker veldig fort! Mor er glad ho rakk den turen opp på Langfjella med randonee før sesongen var over. Takk igjen søstern for den turen! :))








Lillemann kjem ut i døra, vil ha mor og mormor inn. Vi kjem lillemann! :)













Siden det ikkje er så lenge siden lillemann har spist middag, så tok mor med masse frukt! "Oi! Oi!" Lillemann er tydelig fornøgd med å finne forskjellig frukt, og ikkje skive.













Etter å ha kikka lenge på posen med kakao eller toddy, vart valget kakao. Er jo så vanskelig å velge når man liker begge deler :-S











Hytteboka er allerede full i kruseduller fra både barn og voksne opp gjennom åra, så en krusedull ifra lillemann er ikkje merkbart. Hytteboka er egentlig litt ødelagt på den måten. Men småbarn liker å finne en liten ledig flekk og tegne :)










Med varm og god kakao i koppen, og utsikt ut hyttedøra, er kvelden perfekt!














Lillemann spør på nam nam, veit at der noe i meisa. Fram med kjeks! Lillemann ville helst ha Ballerina med sjokolade, men når han oppdaga at det var kjeksen han sjøl plukka i butikken, da vart det veldig greitt med safari ;)








Ingenting å sei på inntaket av kjeksen!












Etter den opplevelsen med den store billa på dressen hans, og panikkutbruddet, så er lillemann plutselig skeptisk til alle småkryp som beveger seg. Og siden han ikkje har et ord for insekter og skjønner at det ordet er en fellesbetegnelse for småkryp, så kaller han alt som rører seg for maur.... Så to fluer på krypetur, måtte belyses og vises for at lillemann skulle roe seg ned.





Mor holdt eine flua, og så mormor litt, før vi studerte at flua spiste på matrester på bordet. Se du lillemann? Ikkje farlig :)











På vei heim, og lillemann ville gå sjøl. Skymt ute, men ikkje verre at han ser godt nok enda. Liten kar, men store fjell rundt seg. Skopphornet, her med delen Storheia på 1086moh. Til høgre Hundatinden 1234moh.









Mor og mormor får til nød holde lillemann i handa når det er høg avsats ned, eller veldig steinete. Skal sjøl faktoren er meget høg, og en litt sta lillemann.












Lillemann har ikkje glemt av verken musa, billen eller snielen, og går og prater i vei om alt han har opplevd.












Siste kikk og solnedgang har gått over til å bli seine kvelden.  På med nattfunksjon på kamera for å få med lys overhode. Lillemann oppi meisa, og hodelykter på. Sett alt idag av små dyr, fra katt, mus, sniel, biller, fluer.... mangler berre hjorten!







Og hjorten hilste mor og lillemann på ifra bilen. På vei heim så er det utrulig masse hjort over alt! Stopper bilen midt på bilveien, ruller forsiktig ned vinduet, og mor og lillemann kikker på hjorten som beiter. 8stk var der. Solnedgangsturen vart en biologitime og oppdagelsestur. Men der kjem fleire solnedganger, men oppdagelsen som blir gjort der og da, den er ikkje mulig å ta att.....