mandag 30. juni 2014

Løsetsetra i Ramstaddalen


En fin ettermiddag, og kva gjere på? Vise sambo litt av bygda her, og fiskevatn. En plass er Løsetsetra i Ramstaddalen, og et stykke etter seta ligg et vatn, Løsetvatnet 507moh. Men sambo er sein heim som vanlig, så mat, og litt att og fram. Leite opp 2 jenter som er på ralletur tar også tid. Så her vart det berre å gå så langt vi kjem, og eventuelt berre snu. Mor har kun vært på Løsetsetra der 1 gang før, og det er 2 år siden. For å ikkje fullstendig forvirre, der er (tru det eller ei) 2 setrer i lille Sykkylven som heiter Løsetsetra. Løsetsetra i Søvika, og Løsetseta i Ramstaddalen. Dermed også 2 Løsetvatn også. Så for at du ikkje skal bli forvirra, mor, lillemann og sambo er no i Rastaddalen ;)




Løsetsetra er ikkkje merka med skilt noen plass, og ei heller noen parkeringsplass. Så bilen vart parkert heilt i enden av veien i Rastaddalen, der du kjører inn til Fasteindalen. Der er en rasteplass med benker ved elva. Så skal vi gå til husklynga der borte, der går stien opp bak et rødt gammelt hus.










Ved husene går veien opp. Var så vidt mor huska kor veien gikk, for det er ut som veien går rett ut på marka. Ikkje skilt her heller, så faktisk stoppa bilen og gikk ut og sjekka om det var rett vei.








Med den kjære hunden sin Tinkabell, vandrer lillemann håpefull. Han veit at der er hytter! Og nok tid, så et fiskevatn.









Nede i hagen til det røde gamle huset, står en forlatt  traktor som har gjordt sin plikt her i livet. Lillemann ville over og prøve den med en gong. Ikkje lett å forklare for en liten at sjøl om den står forlatt, så er den ved et hus, og dermed ikkje lov å røre.








Flott med grønne blomster enger, grønne trær, gammel steingard... sommeren er ei vidunderlig tid!










Men ute på blomsterenga er der liv! Bæææææ! Her er det en sau med 2 lam!













Sambo løfter opp lillemann så han og får sjå :) Lillemann som er så glad i sauer når han er på tur! No er det endelig sauer ute i skogen igjen :)







Skal no innrømme at veien opp er berre oppover. Men heilt fin vei å gå på, så pass gjengrodd at du får en liten skogsfølelse ;)













Veien her leder også til den toppen der, Løsethornet 686moh, går via Løsetsetra. Der har faktisk lillemann vært, før han var 1 år.










Lillemann hevder han er sliten.... sitte meisa, enkel og grei beskjed.











Kor er Tinkabell??? Lillemann sin kjære hund har fått bærehjelp ;-)











Stor bille på veien! Artig med alle smådyr som kravler og kryper på bakken :)











Veien opp til setra går rundt Løsethornet. Så det er et stykke opp, ca 1,8km.












Nedre del av Ramstaddalen langt der nede.











Ikkje den mest slakke bakken det her, men treng ikkje springe opp heller, og veien er lettgåelig. Bak til høgre stikk faktisk Aurdalsnibba 1126moh opp.









Lillemann går sjøl, med motivator bak seg, og mor framom som motivator. Aller helst er retninga grøftene, for det er mest interessant!












"Stoooo båt!!" Et cruiseskip ifra Geirangefjorden er på vei ut att, og lillemann følger spent med etter kvart som den kjem fram i fra fjellet. Det er noen båter her kvar dag som kjem og går.








Det lave skydekket gjemmer heile Auskjeret 1203moh, kun Litlehornet som er en del av Auskjeret stikk aller nådigst fram.











Ser inn Melsetdalen med Aurdalsnibba til høgre, og elva ifra Melsetvatnet. Og på kanten til venstre, der går det fleire kuer.











Lillemann tok en pitstop i grøftekanten for å følge etter en edderkopp, alt skal no studeres også, sjøl dei minste mayren som gjemmer seg i graset.








Og så kom der hoppenes et heilt anna dyr! En frosk fekk mor til å hoppe i alle fall, så godt kamuflert som den er :-/ Turde ikkje heilt fange den, for den var så stor, og om at det kunne være ei padde. Men den hoppa, så dermed en frosk. Men stakkars frosk, 3 store monster kom jo og skremte vettet av den...








Og endelig så er vi framme! Første hytta dukker opp, gammel og sjarmerendes.












Hytte nr2 var nyere og større, og her var det en altan også. Til lillemann sin tristhet, alle hyttene var låst :( han som er så glad i hytter....






Vi lånte forsiktig altanen litt, og en fornøgd lillemann spratt rundt og berre smilte :)












Ifra Løsetsetra så ser du faktisk over til Melsetsetra på den andre siden av elva og dalen. Der er ingen vei bort dit ifra her, men du må heilt ned til hovedveien igjen, og ta en grusvei opp før Løsetseterveien. Den veien er skilta retning Melsetsetra.








Det er no pent når kveldssola klarer å presse seg mellom noen skyer et lite øyeblikk...
Fra venstre, Barbrotua 834moh, så inn Blådalen der Løsetvatnet 504moh ligg, så Litlehornet, og til slutt har Aurdalsnibba gjemt seg i skylaget.





Lykkeliten på tur <3












Kva i alle dager er det som dukker opp?? Her sitt vi og spiser banan, kjeks og slapper av, så kjem en kjent figur ned fra Løsethornet! MrJ er også på tur! :-) smilende kjem han inn på altanen, overraska over å finne oss også her.










Koselig at MrJ dukka opp også, og praten går livlig. Mor kikker etter den 3. hytta, som er godt skjult der bak.












Lillemann åpner porten, på tide å dra heim. Dropper Løsetvatnet, for vi kom oss alt for seint avgårde :( men kan no alltids ta att turen, og da med vatnet og fisking. Denne gongen så får nok fiskestengene bli værende i sekken, dessverre.









Den første hytta ser litt halvforfallen ut, litt ensom på en måte. Men skinnet kan bedra! Tenk på alle åra det har gjordt trofast teneste ;)












Det er nedover no, og dermed så går lillemann sjøl. Men hallo, kven syns ikkje at det å gå nedover er kjekt og direkte gøy?? Gå oppover og slite er ikkje fullt så gøy da.












Lillemann svinser rundt, mens karane prater ivrig om fisking.










Å hopp!! Enda en frosk! Og denne var enda større. Lillemann studerer nøye, før den hopper avgårde.











Veldig grei utsikt på tur ned dette ;)














Lillemann fann en stein som han hevder var en benk, og benker er til for å sittes på. Dermed vart det et stopp her :)












Lillemann vart sliten, og opp i meisa igjen. Men heilt greitt, mor og lillemann prater om alt og ingenting, og karane bak fekk styre med sitt :)







Da lillemann nesten var ved bilen, så var det den elva da..... mor kikker på sambo, ja klokka er masse, men lillemann har så inderlig lyst til å fiske! Til slutt tok mor med lillemann ned til elva, og en jublende lillemann kasta ut og slapp et gledeshyl! :-D
Fiskeglede? Så absolutt!









Heim lillemann?? Mor spør for 3. gong, men lillemann berre rister på hodet, og skifter fiskeplass. Lillemann, no må vi berre heim.... beklager. Lillemann blir meget motvillig med heim. Lillemann sov godt den natta, sikkert i elva i drømmene, for han var ganske så fornøgd med å ha vært på tur, og fått fiska. Mor trur han kjem til å bli en ivrig elvefisker når han blir stor. Og forhåpentligvis, så får mor være med ;)


fredag 27. juni 2014

Romsdalseggen 1216moh, endelig!



Ok, selvfølgelig så er det mange turer man snakker om i løpet av årene, plasser man har lyst til osv. Romsdalseggen er en av dei mor satte på ønskelista før lillemann var påtenkt. Og så var det snakk om å gå den med lillemann i meis, med blanda følelser. No er han for stor til å sitte i meisa heile turen, og for stor tung til å bæres heile den turen. Dermed så måtte det bli en tur uten lillemann. En ukedag for da er det lite folk, været må være ok, og sambo ville ikkje være med pga høgde. Så kven hadde fri midt i uka? Jo, mors gode venn MrR! Hans siste dag før han skulle ut på jobb, klaffa det med ting, og mor leverte lillemann i barnehagen, avtalte med at søstrene hans skulle hente han og passe han, så bar det avgårde! :-D
2t i bil pluss ferge, og dermed stod vi på Åndalsnes. Skyene låg langt nede, skjulte det meste av topper. Litt regn var det og. Svarte altså! Etter diskusjon fram og tilbake, kjørte til Vengedalen for å sjekke ut, og snu om dårlige utsikter. Alternativet var å gå opp ifra Åndalsnes sentrum, og gå så langt bak vi kom.


Litt om Romsdalseggen: Offisielt åpna sommeren 2011, og hadde i 2012 mellom 10 000 ti 12 000 fotturister. 2013 mellom 15 000 til 20 000. Så sterkt økende trafikk, og passerer nok Besseggen i skrivende stund.
Det er 3 alternative ruter, familieruta, normalruta og ekstremruta. Mellom 5-7 timer tar rutene. Normalruta som skal gå denne gongen er normalruta, satt opp til 7 timer og 10,4km. Starter du i Vengedalen, starter du på 380moh, skal opp på minst 1216moh, og ned på endepunkt på 31moh.




Bom opp til Vengedalen,og første gong at mor ser at det er spesifisert bomavgift for busser! Fra 1 juli går det fast buss til Vengesdalen ifra Åndalsnes, ofte kan det komme 2 busser på en gang med turister som skal gå Romsdalseggen, og da er det folksomt på stien. Så her var det å komme før sesong åpning på bussane, og helst midt i uka.










Ikkje så mange biler på parkerngsplassen at det gjor noke. Ikkje det beste været, og dermed så får vi være litt ensomme på tur :)
Og ja, på kart står det Venjedalen, på brosjyrer står både Vengedalen og Venjedalen, men folket sei Vengedalen. Så mor bruker Vengedalen for dalen her, så ingen blir forvirra ;)






Litt små skeptiske til været, men bedre enn frykta! Blånebba 1320moh ligg fremdeles i skydekket, og det egner der. Men er vi ikkje Nordvestlendinger da, og er vant med dette været? Og er optimistiske på at det letter opp i løpet av dagen ;)








Porten på parkeringsplassen, og dermed er turen i gang! :)) MrR gliser fra øre til øre, temmelig klar for en  super tur i fjellheimen.










Greitt og oversiktelig kart for dagens tur. Mor er kjempe spent på kva som venter! I motsetning ti MrR som har googla og sett videoer på Youtube, så vil ikkje mor vite for masse kva som kjem. Mor har sett bilder og turbeskrivelse ja, men vil ha noe uvitende å glede seg til. Så mor gleder seg, MrR gruer seg litt pga noen videoer ang stup som han har sett. (litt høgderedd er han)








Ikkje luksus sti som venter turistene her, men en sti som på en dag som denne trenger fjellsko.













Stien er litt våt, myrete, gjørmete og som forventa med vått vær. Men den legg ingen demper på turhumøret! :)












Mor ser seg tilbake,overraska over antall hytter på Vengedalsetra. Ser ikkje særlig til hyttene på vei til parkeringa, men der er masse opp i sidene.













Berre være forberedt på at du faktisk skal ut i fjellheimen på turen, ikkje noe turistfelle der det meste er laget til og gjordt mulig for turister å vandre med finsko.











Det er litt bratt opp siden, men du store kor flott med bekker og små elver!











Fra brua over elva, og mor håper at småregnet snart gir seg. Lov å håpe på at været letter og at mor får sett meir av dei flotte fjella rundt her.










Litt svaberg dukker også opp her, greie å gå.













Altså, litt letter det der borte. Noen flotte tinder stikk fremdeles vekk i skyene, ser at det regner der på Store Vengetind 1852moh.













Har faktisk selskap i fjellheimen :) Noen veldig fine svarte og kvite sauer har observert oss, og står oppå en stein og strekker hals. Redd for at mor og MrR skal ta beitet muligens?








Komt opp på kanten, og slutt på mold og våt sti. Er ganske ensomme her enda. Eineste liv mor har sett er et par på parkeringsplassen som pussa tenner, og langt oppe i fjellsiden er der et par mennesker på tur.











Landskapet veksler mellom stein og litt ur, til flat bakke. Variert, så er ikkje kjedelig å gå her ;)
Og ja, veldig, veldig godt merka. Du kan faktisk sjå neste røde merking før du har passert en på enkelte plasser. Her går du deg ikkje vill!









Flatt, temmelig flatt og meget lite vegetasjon med høgde på. Opp siden hadde mor i det minste under halvmeter høge bjørker. Søte bjørker som krøp langs bakken.






Søte eller?? :-D Tar litt tid og pirk om du skal plukke en bukett av desse søte små :)














Skiltkrysset i dalbotnen. Satt 2 damer med 2 tenåringer og en hund her og hadde matpause. Her bestemmer du deg om du skal fortsette inn dalbotnen og gå familieruta, elle ta den normale. Mor og MrR skal gå normalruta.










Normalruta går til venstre, og dermed rett opp fjellsiden her mellom Blånebba og Aakesfjellet. Godt merka, som det før har vært.









Litt opp, og mor ser utover Jamnåbotn 788moh. Familieruta går der nede. Romsdalseggen til venstre, og Storhesten 1023moh heilt til høgre. Lille toppen i midten er Litlehesten 809moh.







Mor ser ned til dei som hadde pause, ser dei der nede, og at dei har begynt å gå. Eine dama var litt redd høgder, så ho grudde seg litt, men skulle prøve.













Opp, opp, opp, og stein, stein, stein. Men meget godt merka ;)











Noen som har tegna på et oppmuntrende smil i stien :) Det hjelper jo med et smil på tur! :-D













Mor ser en varde der oppe, 1. mål blir dit!












Stein og atter stein, røde prikker over alt.











Mor oppe ved varden og ser etter dei andre som kom bak. Kor er dei tru?





Utsikta ifra varden. Jamnåbotnen, Storhesten og Litlehesten. Til høgre er der vi kom opp fra Vengedalen.






MrR ser bort på snøskavlen mot Blånebba 1320moh, for den skavlen er fremdeles veldig høg. Vi skal heldigvis ikkje dit bort, som er ekstremruta. Men den hadde vært veldig fin å gå den og, men seinere på året kanskje.







Begynner å bli litt anelse snø på stien og. Snødde forrige uke, og det ligger litt i luften enda. Men godt merka i ura.














Etter trakka en del i våt snø som er litt sleip i ura, så ser mor neste varde. Der må være nesten toppen! Mor gler seg som en liten unge til å komme opp på kanten og sjå på utsikta! :-D











Godt skilta er det også.












Der er visst toppvarden! Ok, kan gå videre til høgre og komme til egga, men mor og MrR vil bort på kanten først, og ta en liten matpause. Blir vel verre å få ta matpause midt på egga. Ser en person der borte, så vi er ikkje aleine.





JOHOOOOOO!!! Sann glede!! Lavt skydekke ja, men det gjer nesten ingenting!! Å hallo... det er langt ned!
Fra venstre Blånebba 1320moh, neste med toppen akkurat skjult i skyene er Romsdalshorn 1550moh. Fjellveggen til høgre for veien er faktisk Trollveggen, med toppene skjulte i skydekket. Her er det mange topper på over 1000moh til 1700moh. Og mor sitt sjøl på 1178moh og føler at vinger kunne vært kjekt her ;)


Andre vei mot Romsdalseggen og Åndalsnes sentrum. Mor skal videre til høgre her, mot den smale sti til Mjølvafjellet 1216moh. Fjorden der er Isfjorden. Det lille haugen som lager buen i fjorden er Veten 503moh. Den virker som en liten klatt her oppe ifra :) Fjellrekka til venstre har tinder som Svartebottstinden 1207moh, Ølmannstinden og Varden 1238moh.







Kan no ikkje anna enn å være smilendes lykkelig her oppe vel?? :-D











Trur at her er det berre å sette oss ned bak kanten her, kikke bort på Mjølvafjellet, og manne oss opp til  Halsaskaret. Vi ser en oransje jakke der oppe mot Mjølvafjellet, men står heilt still i fjellsiden. Noen som tar pause der?? Tvilsomt. Høgdeskrekk anfall? Neeei... får følge med den oransje flekken.








Mor kikker ned ifra kanten. Tja, nesten 1200 meter rett ned skulle vel være nok? Elva er i alle fall meget flott i farge og buktinger å sjå på her oppe ifra ;)












Mor dingeler med beina, og MrR sin høgde barometer slår inn. "Kom deg inn att!!" Sukk, og han som skal gå heile egga snart. Blir vel kurert når vi begynner å gå ;)











Mor kikker opp Romsdalen. Ser akkurat bygninga der stoppet til Trollveggen er. Der har mor vært noen ganger og kikka opp på fjella rundt, og no er mor faktisk på fjella rundt og ser ned! :-D










MrR prøver seg på kanten han også. Fått vent seg litt til høgde, og gjer et forsøk. Pass deg MrR, gliset ditt går snart rundt heile hodet ditt!








Matpause og berre sjå på egga vi skal begynne på.... og kva passer vel bedre enn en troll matboks med utsikt mot Trollveggen? ;) Mor låner matboksen til lillemann, sånn at han er litt med mor. Og så snør det litt! :-O på med ei ekstra jakke. MrR har på både lue og hansker.








Begynt å gå litt. Litt perspektiv, 2stk på kanten av fjellet der borte. Dei blir temmelig små i dimensjonane her.





Rett ned ei kløft.... MrR får dette høgde barometer utslaget igjen, og bruker litt små engstelig munnbruk på mor. Mor er ikkje uforsiktig, berre en litt bekymra MrR som ikkje heilt har vent seg til høgde enda ;)










Røft fjell dette her, hakkete kanter og råhet som gjer heile fjellturen så spesiell. Men sprø stein, så mor har ingen planer om å trakke utpå noken løs kant.








MrR kikker opp på Mjølvafjellet, kikker på mor og utbryter. "Kva er det du har dratt meg med på??" Mor berre smiler, dette her går så fint så, ingen stress og ingen problem. Alt ser verre ut til man har begynt.









Satt opp stolper og kjetting i Halsaskaret, så her er det berre å begynne ;)













Mor ser seg tilbake, kjettingen på toppen vises godt.











MrR syns at det ikkje var så ille om frykta! Han smiler fra øre til øre, såre fornøgd!









Til og med han kikker ned skaret no, syns at dei videoene han har sett på Youtube overdriver.














Stien er veldig godt å følge, og du treng ikkje gå heilt ytterst på kanten.









Mor på tur!! :-D















Da er det berre å følge ryggen videre....... smal rygg dette, men fint mulig, sjøl om det ser fint umulig ut :-S












Mor ser tilbake, der borte stod mor for et lita stund siden. Prøver å sjå etter dei to gruppene bak oss, ser ingen. Både mor og MrR er litt bekymra for den store golden retriveren dei omtrent måtte løfte ned til skaret, korleis få den opp?? Og dei som satt i botnen hadde en mellomstor hund. Den får dei ikkje med seg uten å putte den i sekken. Eller om ho med høgdeskrekk endte med å trekke seg og snu.









Og kva møtte vi? Jo mannen med den røde jakka som stod omtrent stille i oppstigninga! Han verken hadde pause eller stod fast, det er faktisk karene som har vært oppe og festa kjetting for oss turgåere! :-D Takket være blant anna dei to her at folk går trygt her. Bilde tatt og løyve til å bruke ;)










Da er det opp..... og til kjettingen dei har satt opp. Vi er først opp etter dei var der, så rekner med den er veldig trygg.









Mor ser utover Jamnebotnen. Å gå familieruta hadde blitt kjedelig, glad vi tar normalruta! Og mor og MrR er så innmari glade for at vi bestemte oss i siste liten for å kjøre til Vengedalen og prøve, enn å gå opp ifra Åndalsnes sentrum :-D for en tur!!






Mor opp siste kneika, i kjettingen til karene ;)















En strålende fornøgd MrR stikker opp hodet, smilet lyser på lang lei :-)












Mor like strålende fornøgd. 2 stk i et fantastisk godt turhumør!










Mor prøver å stå still, veldig smalt her, under 1 m bredt. Prøver på en panorama. Rett ned på begge sider! Ohoi!! Og trur du ikkje syste ringte mens mor står der da?? Og mor svarte, for ho har tross alt lillemann. "Syste, snakk fort, for det er minst 800m rett ned på begge sider her..."



























Stien videre. Ser greitt ut.








Nedsnødd? Akkurat lite hull nok til blomsten å kikke opp og ut. Varmen smelter rundt sjølve blomsten.










Tra la la la!!! Eggen er fantastisk!! :-D





Bratt ned, men mor kjenner ikkje noe svimmelhet eller noe høgde angst. MrR som syns høgde er greitt når han er sikra i tau, og liker ikkje å gå på stygge plasser i høgde, men no går det strålende fint! Og mor ser Kaffekjelbua der nede også! Sikkert fint der nede i botnen, men masse finere her oppe ;)








Fantastisk fjell!! :) :)

Mor ser tilbake. Egga her bortover er berre rå flott å sjå på også, der den bukter seg som en slange. Du ser stien som går bakover langs heile kanten.






Nok en smal kant som vi skal opp. Ser ikkje så ille ut på bilde, men når du får det i 3D og utsikta på kvar side, da blir det automatisk litt verre. Du hopper ikkje akkurat rundt på stien når du går...













Å svarte!! MrR kikker ned, laaangt ned og smal egg å gå på dette. Mor går sakte og forsiktig. Falle ned er ikkje noe alternativ, har for masse å leve for enda ;)












Mor kjem opp fra nok ei kneik. Her også er det laga til stenger med kjetting. Mor er enda meir sikker, å få en hund opp her, nei takk.









MrR stusser.... kva i alle dager gjer ei bjørk her oppå?? Hallo! Knapt noke vegetasjon, og så står her ei bjørk?? Mor les seinere at det faktisk er Romsdals høgst liggende bjørk, og den valgte akkurat Romsdalsegga å bosette seg. snålt valg, og rart den overlever oppe i karrige fjellet her, og så værhardt det er oppå her.



Kan ikkje anna enn å sei, Fantastisk Herlig Utrulig Vidunderlig!! :-D
Og skylaget letter litt også, så får sett bitte lite grann meir av toppane rundt.




Hoppsann! Her er visst nok ikkje berre mennesker med huner oppå her, harepusen er også på tur her.
















Ligg fremdeles snø på Mjølvafjellet, så her får vi gå litt forsiktig. Sleip snø og ur er dårlig kombinasjon med tanke på beinbrudd.






Stort og flatt oppå her. Stien går til venstre her, bort til en varde som du så vidt ser, heilt utpå kanten. Ser du den? Her opp kjem også den nye stien til familieruta opp.





Ikkje særlig luftig her nei, men greitt med ei høgdepause. Mor og MrR trur no at egga er ferdig, faktisk, men det er feil....









Mor snur seg, ser tilbake på toppen av Mjølvafjellet. Been there, done that.












For en flott varde! :) Og så akkurat på kanten den står også. Mor glad for at ho ikkje var med på å bygge denne, stå i høgda her og bygge stein med det der bak/under? Nei takk.








Herifra ser mor faktisk deler av egga bakover. Mjølvafjellet først, og så kanten, før Blånebba. Kvitt melisdryss heile veien bakover.









Fremdeles flott utsikt inn Romsdalen, og meir topper synes. Mor lurer på kva fjella heiter innover, og legg så merke til kanten bak Blånebba bort til Romsdashorn. Den har mor kikka på ifra bil nede på veien, og faktisk lurt på kva som er bak! Og no veit mor det, for der ligg Vengedalen og Vengedalsvatnet 528moh! :-D









Andre siden av varden ser mor ned på botnen av Åndalsnes. Og inn den dalen der kjem du til Trollstigen.






Resten av turen er vel grei skuring no tenker mor, berre greitt å gå ned til Åndalsnes fra no av, og nedover. Ser Nesaksla så vidt der bak, trur mor da.







Mjølvaskaret, og stien går langs kanten ser mor, men er absolutt ikkje nødvendig.












Mor må kikke ned her og.... er berre et så rått syn når du kikker ned!











Og mor som trudde at egger var over, men så dukker det opp litt til. MrR på vei opp på plassen som vises på utallige bilder i brosjyrer og reklame for Romsdalseggen.








MrR blitt vant med høgde no, og sett seg utpå kanten. Det hadde ikkje mor trudd han skulle gjere! Min tur!!!













Mor og MrR bytter plass, og mor år utpå kanten. Jo, det er virkelig høgt ned...











Var faktisk ikkje så ille å sitte her og kikke utover. Sitter godt og behagelig.












Tilbake på trygg grunn, og mor må smile litt. Litt morsomt fjell egentlig, ser ut som en bakende med rørleggersprekke! :-D











MrR fortsetter på egga, og våger seg utpå.












Han legg seg ned for å kikke, og snart ligg mor er også og kikker ned. fasinerendes å ligge sånn og kikke 1000 meter ned. Litt surrealistisk faktisk.












Mors utsikt der ho ligg....














Litt annerledes utsikt på andre siden. Fin den og faktisk, sjøl om det er helst ikkje den veien du kikker når du går her. Vikabotn der vatnet ligg på 703moh. Ser også rett ned på enden av Isfjorden.







Turen er langt ifra over ser mor. Er masse meir av fjellet å gå enn mor trudde. Nedover, nedover, over, bakom og så ser mor Nesaksla stikke så vidt fra til venstre for den toppen der på 991moh. Ja ja, ikkje ferdig med det første, men heeeeilt greitt :-D Mor kunne gått her oppe lenge!







O hoi! Mor utpå nok en smal egg. Og dette er også en del av famileruta? Ikkje om mor hadde tatt med seg lillemann hit! Aldri! Når han nærma seg 10-12 år kanskje, men sleppe en 2-3 åring her oppe er fullstendig uaktuelt, ikkje om han var i band en gang. Mor skal ikkje opp hit med meis heller. Jada, hadde sikkert gått fint, men om da lillemann gjor et byks oppi meisa akkurat på det smale og mor mista fotfeste? Nei, der trur mor at ho held lillemann heime i nokre år til. MrR er like enig, en fjellvant unge er noe annet men en liten en eller en som vimser, eller ikkje hører etter, bør berre holde seg heime. Mor streng? Kanskje, men veldig glad i sine barn.




Egga passert og ser tilbake på fjellet. Skjønner godt at Romsdalseggen passerer Besseggen no i antall besøkende. Bergarten her gjer eggen så spesiell, så skarp og så røff, at det ikkje er noke rart at folk hyller denne ruta. Mor sjøl har smilt heile turen, og hadde ikkje sagt nei takk til en reprise.

For utsikta, fjella rundt, det spetakulære med eggen og kor lett gåelig stien er, så turen fantastisk.





Vi kikker litt på fjella rundt her. Noen snøkledde topper skinner opp i et blaff av sollys. Flotte fjell i flott landskap.










Neimen, kva skuer mors øyner? Meir smal egg? Trudde faktisk at no, no var det slutt. Men nei. Fjellet skviser til med litt meir spetakulært før vi får sleppe ned.









Ikkje meir breitt enn at det er akkurat nok....












For å være heilt ærlig, som familierute så kunne dei godt ha satt opp litt stolper og kjetting akkurat her. Her var det bratt og rett ned ved siden av. Mor sliter ikkje, men en unge kunne slitt, og et morshjerte blitt litt nervøst.










Etter denne eggen også er unnagjordt, så kjenner mor at det er på tide med meir mat. Spiser litt kjeks og sjokolade inni mellom, men litt rein forbrenningsfor hadde nok gjort seg snart.













Mor kikker etter. Meir luftige plasser att? Hmmm... ser ikkje sånn ut.









Flatt og fint, og så finne en grei plass å sitte å spise på.












Fram med matboksen til lillemann, og en sjokolade :-P
Veldig fine farger i området her, masse kvit reinmose, rypelyng og anna små lyng. Her er det sikkert nydelig på høsten!









Nokre store dammer dukker også opp her. Ikkje masse vatn oppå eggen her, så drikkevatn må du ta med rikeslig av sjøl.













Enda et vatn! Speilblankt og stille. Vinden er stille her, og det har blitt varmere.









Skilting er dei flinke på her, det skal dei ha :)













Resten ser ut til å være reine autostrada jo, berre nedover og behagelig. Mor kjenner et kne som murrer, dessverre, så her er det å ta det med ro og ikkje hoppe av gårde. MrR slit også med sitt kne, så da surrer vi to her i rolig tempo.







Etter litt så snur mor seg. Tilbake er det berre opp, opp og opp. Tenker på at vi vurderte å gå opp ifra Åndalsnes sentrum og så bakover. Nei, det hadde blitt en tung tur. Takk og pris for at vi dro til Vengesdalen!









Plutselig så lar skyene noen topper få stikke fram inn Romsdalen. Romsdalshornet 155o moh som får lov til å kikke fram??










Nede på Nesaksla 715moh står det ei herlig hytte!! Mor fell pladask for steinhytta <3 Som dokke sikkert har lest før, steinhytter er en av mors svakheter.... MrR ser overraska på mor, visste ho det ikkje? Nei da, for mor ville ikkje studere alt av turen, ville ha noen overraskelser på vent også. Og denne hytta vart en fin overraskelse :)






Må no inni en tur også :)












Meget spartansk innreiing må mor berre sei. Minste bordet mor har sett inni ei hytte ;) Smal benk også. Men sikkert koselig på litt dårlige dager å sitte her inne og høre vinden ute.










Veldig bra utsikt ned til Åndalsnes sentrum her oppe ifra! Og vi skal gå heile veien her ned, heilt til det siste grønne treet der nede. Det blir et bra stykke det.










Berre kikk litt ekstra etter rød merking, for her er fleire stier ned. Og vått og gjørmete, berg... og så er der litt trappetrinn også. Meir trappetrinn er der lengre nede, etter at her var sherpaer og laga trapper. Dei jobber for å samle inn nok penger til å leige sherpaer i 2 uke til og lage meir.











Mor rusler trappene. Fått navnet Romsdlastrappa faktisk. Fine trinn, litt lave når du skal nedover, men opp så slit du med å løfte føttene så da er lave trinn pefekt ;) Men for en jobb det må ha vært å lage denne trappa her!! Tungt arbeid, virkelig. og veldig fint gjordt.










Visst du ser meget nøye etter, midt i fjellsiden så ser du nye satsinga til Åndalsnes. Ser du utkikkspunktet dei har bygd? Lysebrun stripe der nede i skogen. Mor og MrR passerer den, og må no en tur utpå når først er her ;)












Men før dit, meir trapper.














Berre å nyte utsikta mens mor kan, resten av stien  går inni skogen.











Og der er den, den som har blitt skrevet om, og folk har vandra til siden åpningen 14 juni. Den er en 20m stålrampe og går ca 8m ut i lufta.












Turistfelle, ja vel, men mor skal no utpå uansett ;)













Utsikta blir ikkje så spetakulær for mor etter å ha gått Romsdalseggen, men kan forestille seg at når du har gått i 1,5t i skog, så er utsikta fantastisk :)













Mor er litt nysgjerrig på alle fargerike flagga som heng på ei snor her.













Mønster på dei! Mor skjønner ikkje språket, men koselig etter dei fra Nepal som var her og bygde.








Panoramautsikt er nesten obligatorisk når først er her ;)




Rett ned utpå enden, rist så du får litt luftig følelse..... 565moh.












Videre nedover dukker det opp ståltrapper også, inni mellom steintrapper.










Tydelig at det har vært lagt ned masse arbeid i stien opp fra sentrum til Nesaksla. Slitasjen av alle som gå Romsdalseggen tærer på en bratt og til tider latt sti. Folk som gikk her syns den siste biten var verre enn resten av turen, så dermed var det å ruste opp stien, trygge den, og bevare naturen rundt for slitasje.












Inn skogen og stien går over en masse trerøtter. Glad det er noenlunde tørt akkurat no, eller så blir det fort glatt.










Vått og sleipt her og der. Godt trappene er her ;)














Meste av stien nede er som dette her, furutrær og røtter. Pluss noen rekkverk er satt opp for å holde seg i når det er glatt.








MrR har et vondt kne, mor har også et, så et par pauser for å strekke kneet er nødvendig. Men etter den spetakulære turen over fjellryggen og egga, så blir det ganske så kjedelig å gå 1 time i sånn skog som dette, uten særlig utsikt. Ser ut til aldri å ta ende heller! Lei MrR sitt på steinen... et eldre par var også lei av berre skog og ingen ende. Dei hadde også gått Romsdalseggen, og syns at stein ned var lang.








En uteplass i skogen med litt utsikt har dei laga til her. Ikkje så dumt dette her ;)











Og fra den plassen er det faktisk mulig å sjå opp på Nesaksla også. langt dit opp når du står her og ser. Ikkje rart stien tar tid, og med vondt kne virker den ekstra lang.








Heilt mot slutten har dei bygd lange ramper! Mor fantaserer om rullestol, rullebrett, vogn, rulleskøyter og berre suse ned!  :)










Og endelig nede!! :-D Herlig!! :-D Etter 6 timer så er mor og MrR ferdige med Romsdalseggen. Kneet er glad for å være nede, kjevene er vonde etter å smile så masse, mens føttene kunne gjerne gått turen en gang til.










Endepunktet er 50m ifra rundkjøringen med skilt og et oppslag over stier og turen.









Skiltet opplyser også om tidsforbruk til alle stedene. Normalruta er satt opp til 7 timer, så 6 timer for oss med både pauser, kikking og bildetaking er ok. No er det å finne ei drosje nede på turistinfoen og hente bilen i Vengedalen. Smilet sitt fortsatt på!








Drosje på 309kr, og forbi en del kyr på beite. Og en av få setreveier mor veit av som er asfaltert! Garantert pga alle turistbussene som går her kvar morgen fra 1. juli til 30 september.







Forlater Åndalsnes, og stopper. Heile Romsdalseggen! Mor og MrR kikker på heile fjellet, smiler veldig fornøgde og glade! Begge to så strålende fornøgde som det er nesten mulig å bli :) No skjønner mor at siste stykket ned var langt. Og fjellrekka bortover var berre fantastisk! Mor kjem til å smile kvar gong ho no passerer her, kikke opp og tenke: Vært der!! :-D
Turen under ett har vært absolutt fantastisk, og mor går den gjerne opp att en dag. Mor har lyst å ta med mormor på den turen. Så kanskje en dag med lillemann med barnevakt, så er mor tilbake her, med mormor på slep ;-)
Tusen takk for en super tur MrR, og gode venn :)