lørdag 30. august 2014

Tafjordfjella med lillemann i meis, Tjønnebu-Vakkerstøylen Del 2


Om du ikkje har lest del 1, så er mor og lillemann i Tafjordfjella aleine på tur. Bæremeis og oppakning, med Vakkerstøylen som mål sånn egentlig. Har komt opp til Tjønnebu ifra Grønningssetra, og ligg på Tjønnebu. Der er allerede 4 karer på familietur ifra Ulsteinvik og Ålesund området. Årlig tur ilag siden 1998, bortsett ifra 2010, og tar oppatt no. Trivelige å dele lille Tjønnebu med. Det er en vakker morgen på Tjønnebu, og det ikkje klisje-aktig meint, men det er faktisk en vakker morgen ;-) Tafjordfjella er noe for seg sjøl å våkne opp på, og 985moh , kikke ut vinduet, er spesielt. Første etappe av en drømmetur over deler av Tafjordfjella er over. Morgonen for etappe 2 er der, en etappe som blir ei utfordring, som mor håper ho klarer. 16km, over et skar og en plass der det er vaier, tja er ei god utfordring. Berre vente på at lillemann skal våkne først....




Mor ser at eine senga er tom. Mor hørte noe tidlig på morgonen, han er sikkert ute og fisker. Stue camperen styrer der inne. Dei 3 andre sover, lillemann inkludert. Mor setter seg opp, åpner vinduet heilt, og berre kikker ut. Stillhet..... og er tåkefritt! Mor som var litt redd for tåke kom til å ødelegge for å forsøke på neste etappe. 15min seinere, og heile botnen var dekt i tåke. Ja, ja, kom no oss hit da.




Tok litt tid, men lillemann våkna faktisk som nest siste i hytta! Karane var forberedt på at det kunne bli en tidlig morgen med en liten på hytta, men han sov som en stein. 2 lyder gjennom natta, det var alt, og vekte ingen andre enn mor. Mor sov litt dårlig pga litt nervøs for dagens etappe, pluss bekymra for dei som ikkje får beskjed om at alt er bra. Bra en kar i retur sender mormor et pip. En morgenblid lillemann skulle ha frokost med det samme når han såg at dei andre skulle spise. Ville være en av karane skjønner du ;-)







Minimalt med leiker i meisa, men en bil og noen smådyr klarte mor å presse mellom diverse.









Etter oppvasken, så heiv mor ut tepper, og lillemann hjelper til med å koste gulvet. Karane klare til å dra, mor og lillemann blir siste ut døra. Lillemann har alltid vært glad i å feie, så berre fei i vei lillemann!











Lillemann maser om å fiske. Og mor tenker som så, er no på tur for å kose oss, så greitt. Vi tar retning vatnet bak hytta, mens karane tar retning Grønningsseter.








Blikkstille morgen med fiskevak og Storfjellet i morgenvask fra tåken, speiler seg og veit den er vakker.







Må berre uttrykke mors begeistring for plasseringa av Tjønnebu! Tenk å ha ei hytte midt mellom vatna som dette! Samme kor du ser ifra hytta, ser du speilblankt vatn. Etter det mor har blitt fortalt, så var Tjønnebu i eie av Ålesund jeger og fiskeforbund, til ÅST tok over hytta. At ei fiskeforening hadde hytte her, det kan mor godt skjønne.




Minste fiskeskrinet som har vært på tur på Tjønnebu?? ;-) Her pakkes det minimalt altså! Men no pakke sammen alt, sette foten inni meisa, trykke inn oppakninga, så får inn alt sammen. Rart glidelåsen ikkje har sprukket! :-S














Lillemann starter med å gå sjøl. Klar for å finne ei større hytte. Klokka er 11.30, venta på tåka skulle forlate skaret vi skal gjennom, og at lillemann skulle fiske ferdig. Å stresse ødelegg turen, så her tar vi livet litt med ro.










Tjønnebu forsvinn, og etappe nr2 er i gang... mor har 1000 sommerfugler i magen, klar over dagens etappe er lang. Skal klare det, men blir tungt! Mor har studert kartet og rutebeskrivelse så mange ganger, at mor snart ser det for seg. Ca 45min til der det er litt bratt for meis, så der blir det kritiske punktet. Men såpass nært at mor kan snu ned att uten noen krise.









Dagens oppgave.... er det noen som ser kor lillemann er? :-P mor hadde problemer! Knisingen avslørte han. Tips, gul lue.












Mor sin bokstav!! T er mor sin hevder lillemann, og har rett i det. Mor forklarer at T-er er fjellet sin bokstav som betyr "Tur her!" og at han er på rett vei, og viser vei til neste hytte. Så visst han mister veien en gang, kikk etter røde T-er eller røde prikker på stein og trær, så finn han fram. Det blir lillemann sin jobb å speide etter rødmerking idag ;-) En jobb har tar med stor iver.







Ser flatt ut, men er opp og ned, rundt og mellom svaberg her. Utfordrende syns lillemann, og koser seg.














Av og til må lillemann få bestige en stor  stein eller sva. Juhuuu!! og er stor fornøgd!








Han går faktisk heile veien fra hytta til stigninga, og også opp deler av stigninga! Mor er virkelig imponert over lillemann idag også. Han liker virkelig å klatre i stein og fjell, grusvei er ikkje noe for han nei.








Ikkje så ille å gå her. Litt glatte sva somme plasser, men fint å gå rundt dei. Blir spennende å komme inn i kløfta og sjå kva som venter mor og lillemann. Storfjellet ruver og ser nesten ugjestmildt ut, men skal heldigvis ikkje opp der.













Ikkje så masse vegetasjon akkurat her, men knall lilla røsslyng lyste opp og innbydde til litt plukking. Da var det både q-tips (myrull) og røsslyng som dekorasjon på meisa ;-)









Jaha.... nesten opp kneika og det vart bleieskift. Fort gjordt, men lillemann hadde brukt opp alle kreftene sine og vart lei. Ville både snu, til hytta, til bilen osv. Etter litt kos, sitte litt i meisa, så var alt bra. Treng liten ladepause, så her er det å bære lillemann. Prøv deg på 25kg i meis med vekta langt bak, sittende heilt flatt, så reis deg :-S mor slit litt, er en smule baktung...





Mor ser utover området, 10 steg til no så ser mor ikkje ette her lengre. Var kjekt å være her, og håper vi ikkje må snu og gå tilbake. Krysser fingrene for det er siste gang mor ser området her denne helga ;-)





Mor vender nasen mot skaret, og krysser fingrene. Mor ser noen fjell som titter opp, veit at skal mellom her, over ei større kneik, så rundt til høgre langt bak der.








Velkommen til Illstigvatnet 1033moh :-)













Mor sjekker lillemann. Ikkje sovna nei, berre slapper av bak i der. Må no sjekke inni mellom kva han styrer med.









Sti langs vatnet, før mor ser ura der borte. Ser en knaus, sikkert der den omtalte vaieren er. Blir da punktet mor eventuelt snur om mor ikkje føler seg komfortabelt med å gå.










Ura.... store steiner, men ok fast ur. Tungt med stor meis berre.













Ura varer, og varer føler mor. Ser tilbake etter ei stund, og har gått store deler av vatnet snart, og må stoppe.







Ura hadde så enorme store mengder med mygg at armene til mor var nesten svarte! Store skyer med mygg heile den tunge ura, og plager lillemann sjøl om han gjemmer seg i dyna. På med regntrekket som heildekkende tak, men likevel kjem litt inn til lillemann. Mor aldri opplevd maken! Mor ser sideposene ikkje er grøne lengre, men nesten svarte av heildekkende mygg.






Stien går litt opp før knausen, ser vaieren. Mor er faktisk sliten, for ura var tung å gå, og mor har gått fort for å komme unna den plagsomme myggen. Så når mor skal til på partiet her, så er mor varm og sliten allerede. Opp gikk greitt det, og litt mindre mygg på toppen. Av med meis og tak, og deler en energibar med lillemann. Koste vekk mygg fra meisa og lillemann. På att med taket litt til, meir mygg i sikte :-(








Ferdig med ur, ferdig med kneika, nesten ikkje mygg, og så innmari deilig å sjå bedre sti! :-D Nesten sånn at mor kan kose seg og sjå seg rundt. Småtoppene her er på 1453moh og tilhører Storfjellet 1759moh.








Lillemann vil både fiske og alt anna, og oppdager at her er snø!!
Mor får han ifra meir fisking no, trur vi treng tiden dessverre :-(










Lillemann går heller på soppjakt han, og det kan mor være med på :)








Det berømte Børrebottreset ca 1200moh til venstre, som mor og lillemann skal over, og den lange ryggen til Storfjellet på 1432moh og 1453moh.






Lillemann har kvilt seg lenge nok meiner han, og vil gå sjøl. Han vil være først også, og vise vei.














Mor tenker at en liten pause med mat ikkje kan skade før gå opp Børrebottreset. Om lillemann no blir sliten, så vil han ikkje spise, så da få inn litt no. Mor treng også noe innenbords. Med smørekniven i eine handa, pølsa i andre, klatrer lillemann rundt og leiker seg. En og annen bit av mor si skive, men helst pølsa.








Mor foretrekk skiva..... kjekt med små minituber med pålegg! Takk til jobben til mor på Ekornes, at mor fekk kjøpe med seg fleire småbokser med pålegg :-)










Og da kom det regn, igjen. Lillemann ser på vatnet som har fått masse prikker av regnet! Godt han har softshell på seg, virker som klærna ifra Skogstad fungerer utmerket for lillemann, regndress ligg i meisa, får sjå om treng den.







Litt regn stopper ikkje lillemann som går på med stor iver på Børrebottreset. Og så kaller mor og lillemann det for "lillemann-trapper" sånne passelige trinn for lillemann å klatre opp. Han speider etter T-er og røde merker, og har dermed ansvaret for retninga vår.











Stolt lillemann på den veldig store T-varden på toppen av reset!! Og stolt mor over at lillemann faktisk gikk opp heile den kneika der <3 Fantastisk innsats fra lillemann! Tar litt tid at han skal gå sjøl, er oppgitt 5 timer denne strekninga her, men mor får heller gå på når lillemann sover. Viktig at han får gå sjøl og kose seg :-)








Skyene lar mor få et glimt av en flott bre der oppe. Blanke sva etter regnet, skyer og glimt av bre, vakkert med regnvær også her oppe. En del av Storfjellbreen.













Oi! Mor har sett en del av denne planten her, men berre visne. Her på 1200moh så blomstrer den enda. Kjekt å sjå litt farger inni mellom det grå og smågrønne mosen.












Fleire små dammer er spredt utover reset, gir litt spennende liv til berg og sva. Regnet letter litt, og faktisk litt solstråler! Men berre litt dessverre...










Slakt opp siste rest, så får mor sjå kva som venter ho på den andre siden. Spent! For skal være nedover et godt stykke no før dalen, og mor lurer på korleis det er å gå der.














Lillemann er tydelig sliten, og opp i meisa med han! Han har vært utrulig flink, om mor har måtte irettesette han et par ganger for å gå der han ikkje har lov til. Han har fått beskjed at svart er glatt, men prøver seg uansett. Og så får han ikkje gå ut mot kanter. Da tar mor han, for det har han virkelig ikkje lov til. Men ellers, heilt fantastisk liten fjellprins! :-*







Skyene blotter no heile breen, mektig å sjå sånt på nært hold her oppe i fjella. Heilt annerledes enn heime. Har breer heime også, men på en annen måte.











O hoi!! Her skal mor ned altså! Ser nesten ut som en trakt som svinger rundt og ned, ned dragsuget. Lillemann vil plutselig ned og gå sjøl midt nedi siden her, men mor meiner han skal kvile seg litt til. Best mor får tatt inn litt tid, og at lillemann ikkje slit seg fullstendig ut.



Etter ned, ned ,ned så åpner en stor dal seg. Mors første tanke var "Å kva i svarte har mor begitt seg ut på???! Dalen er laaaang!! #%&@!!" og veit at skal ned her, litt til ned, så til venstre ned Ulvådalen før gå deler av lange Ulvådalsvatnet, før hytta Vakkerstøylen dukker opp.





Går greitt å gå ned Børrebottreset, hamrer og svaberg, men tar det med ro, og er godt merket. Komt ned til der krysse elva. "Hopp!" roper lillemann og ler. Ikkje hans føtter som blir våte om mor bommer :-/ og så er det enda meir regn på vei. Flott.....








Lillemann nesten hopper utav meisa, sauer!! Da er underholdningen reddet, i form av kvite ulldotter som breker i fjellsiden og dingler med bjellene :-D












Mor går på i virkelig marsjfart, snur seg og ser at det går unna. Godt å føle det, men du store dei vatna mor skal forbi er lange også. Dette kjem til å ta tid!








Du fantastiske regn. På med regntrekk på meisa og legge til for lillemann. Fiskestanga er det ikkje plass til under trekket, så den må mor bære i handa. Posene på siden, og trakker i vei. Første vatnet (1038moh)er på 400m langt, siste (1015moh) er over 900m langt. Dessuten ei lang elv ned. Berre å sette opp farten mor!








Mor ser opp Børrebotnen, og ser den snøbreen mor kikka på opp Børrebottreset. Har gått rundt heile fjellet snart, og komt på siden av. Breen er 3 delt på Storfjellet, og denne delen var den mor såg, kjenner att sprekker og form.










Passert første vatnet og regn over alt når mor ser tilbake. Lillemann er stille i meisa, nevner ikkje sauene meir. Da sovner han snart :-)









Endelig! Der sovna han. Regnet trommer på regntrekket på meisa og lager koselig lyd til lillemann. Mor sa at om han sovna, så kanskje han våkna opp til skog og kan gå litt sjøl ;-)
Mor lener seg framover, meisa begynner å bli tung på skuldrene. Når mor bøyer seg fram, regner det mindre på lillemann også.







Regnvær har også sin sjarm, men mor skulle no ønske at når ho først er her, kunne fått litt bedre vær, og bedre utsikt.










Litt glad for heile skinnsko akkurat no. Desse Viking skoa var ikkje mors førstevalg av nye fjellsko, litt tunge, men dei har virkelig gjordt nytten sin på denne turen. Var på tilbud da nøden var størst. Ikkje verst kjøp allikavel :-)









Skylaget letter litt opp, og åpenbarer fjellmassivet Høgtunga 1912moh. Fjellet ligg i Reinheimen nasjonalpark, som på en måte overlapper kvarandre med det som blir kalla Tafjordfjella.







Mor setter opp virkelig tempoet no som lillemann søv. Det regner, og mor held blikket på stien og er målretta. Passert siste vatnet, og mor ser seg tilbake. Det var langdrygt å gå her, sikkert vært masse koseligere uten regnet.






Letter endelig opp litt her også, heldigvis, og noen solstråler muntrer mor opp. Ser noen topper og snø inne i Grøndalen. Mor lurer på kva som er der inne? Breen der inne er på Småkoppegga 1794moh.













Kjære sol, skin på min vei! :-D og gjerne tørk buksa til mor litt. Ned langs Børrebottelva, no retning Ulvådalen!









Flotte fjell å sjå på her mor går. Veit at over der framme en plass går stien til Puttegga om du ror over ifra Vakkerstøylen. Bratt må det være, for fjellet Høgtunga 1912moh ser ikkje slakt ut.










Farvel Børrebottdalen, og hallo Ulvådalen! Der nede ser mor stikrysset, mor ser stiene som går opp og ned, og mor orker rett og slett ikkje å gå ned til skiltet, for så å gå opp att den moreneryggen der. Mor vei kva som står på skiltet, så mor følger stien her bortover, for mor ser dei møtes lengre inn i skogen.








Der møtes stiene, og lengre der framme møter mor enda meir regnskyer. Svarte! Blir en litt fuktig dag dette.






Litt hompetitten no etter å vært bortskjemt med en noenlunde flat dal. Opp og ned morenerygger og bekker.














Lillemann har våkna, men vil ikkje ha pause enda. Kjekt å sitte i meisa og kose seg våken, og kikke på alle dei maurtuene som er her. Og på ei lita stund har vi telt 7 store tuer.









E N D E L IG! Mor ser Ulvådalsvatnet!! :-D Er langt igjen ser mor, skal vel ca2km av vatnet til, men ser no endelig målet  det minste.







Mor har noen skuldre som griner, begynt å få gnagesår på hoftekammen av bæremeisa. Mor tar hendene med fiskestanga under meisa, og løfter den opp for å avlaste. Gjordt det noen ganger ned dalen også, begynt å merke tyngda. Trøst er det å kikke opp på fjella, her Skarvskarsnyta 1426-1488moh. Og ja, ikkje minst selskapet det er i lillemann som skravler i vei om alt rundt oss og nynner. Inni mellom syng vi også, kor no mor får den pusten ifra :-/








Har kryssa en del våte parti no, ikkje noe for lillemann å gå her. Ser bak mot Grøndalen og får faktisk lyst til å gå inn der berre for å sjå korleis der ser ut! Noen må fike til mor som engang tenker tanken i denne situasjonen!






Å himmelrike!!! Pause!! Kroppen skriker etter å sette ned meisa, men der det har vært tørt, har vært fulle av maur. Ellers våte parti. Ikkje vits å la lillemann gå sjøl engang, for berre et lite stykke, for så å måtte ta han opp og bære han igjen. Meir arbeid og tungvint enn hjelp i. Men no en matbit på både mor og lillemann. Og lillemann vil selvfølgelig ha leverpostei!








Sjøl om det kan være et slit, så er no det veldig kos å være på tur også! :-D










Litt ekstra energi på mor skader ikkje. Energibar på mor, en minisjokolade på lillemann. Kjekke dei posane ifra danskebåten med minisjokolader, blir en passelig liten dose til lillemann, og han ser ikkje at der er meir og spør på enda meir ;-)








Etter litt kos, slappe av, så er lillemann klar for å gå videre. Han begynner å gå han, så mor må hive seg rundt å stappe ting tilbake i meisa. vent lillemann, mor kjem!!














Opp og ned for lillemann der han kaver seg avgårde. Mange plasser med en del stein, så mor må holde han  handa. men går greitt et godt stykke her no.











Å svarte... nok et vått parti. Da er det berre å ha lillemann tilbake i meisa. Det var veldig godt å få letta ryggen litt.













Bak mor så regner det, håper det held seg der bak, fått egentlig nok regn for idag syns mor.









Mor syns at det vatnet aldri kjem nærmere. Kunne no ha komt oss ned snart syns mor.... lillemann nynner på Ro ro til fiskeskjær, og mor stemmer i.










Stien er snart meir våt enn tørr, og brun moldgjørme er lite kjekt å gå i. Vært en periode med styrtregn i ei uke så landskapet har ikkje klart å slukt unna vatnet.










Lillemann ville kikke nærmere på noen poser oppi et tre. Ikkje akkurat det du forventer å finne uti skogen her, langt ifra folk. Poser med saltsteiner til sauene henger klart. Nytt tema å prate og fantasere rundt, om bonden og sauene.











"Ei blu!!!" Lillemann hopper i meisa så mor nesten mister balansen. Han er utkikkeren, og har fått beskjed ifra mor å kikke etter ei bru, for vi har hørt elva. Mission completed, han fann brua! :-D








Lillemann ville ha pinne og kaste i elva. Mor måtte vurdere litt om no orka å bøye seg ned etter en pinne. Pinne fekk han. Mors stakkars lår! Noe gøy må han jo få ha oppi der, spesielt når mor ikkje orker å ta han ut av meisa for å gå brua sjøl, for så å putte han oppi igjen. Kaste pinne et greitt kompromiss.










Pinnen kom aldri ut på andre siden. Stod og venta ei stund, men nei. Mor og lillemann konkluderte med at den sikkert satt fast, eller var redd stor fart i elva og holdt seg fast på en stein.










I alle dager! Ei hytte! Sånn midt uti intet! Et kjekt avbrekk på turen, å faktisk sjå noe menneskeskapt. Har ikkje sett et eineste menneske siden karane forlot Tjønnebu.











Temmelig stor ruin det der. Mor lurer på kva bygg som har stått oppå den muren der. Lillemann lurer også, hus ødelagt, sei han og rister på hodet.






Sjølve hytta er innegjerda for sauen, så noen må bry seg om plassen. Ser gammelt ut. Mens mor står der, merker mor noe bak seg! Ut av skogen kom en mann med stor sekk i god fart.Mor hoppa litt, for har no ikkje møtt et eineste menneske hittil. Han hadde tatt oss att, kom ifra Grøndalen og skulle også til Vakkerstøylen. En halvtimes gange til før framme ved hytta meinte han. Så gikk han og ilag med mor og leita etter stien videre, for den var litt rotete å finne her.










Dette er da Trollstølen, ligg langs Ulvådalselva, ca 875moh, låst og lukket. Og ja, der surrer tysk-norskeren den ensomme vandrer, også rundt etter stien ;-) Vi fann til slutt, heilt nede var den.






Regnbuen kom også opp, og ifølge lillemann: " Masssse fajgej som flyg i lufta!" Du har ganske så rett i den der lillemann.











Stien går no ned til vatnet, og endelig er har mor komt til vatnet! Da er det knappe 2km att, og det skal bli virkelig gledelig! Dalen virker så stor og flat her nede, virker ikkje slik når du går oppi fjellsiden. Mor er fremdeles litt nysgjerring på Grøndalen. Ligg der ei hytte tru? Sjekke kart når mor kjem heim ifra denne turen her.







Skulle ikkje gå langt før noen rolige sauer dukka opp. Mor og lillemann lista seg forsiktig forbi, for dei såg ut til å kvile seg virkelig godt. Hysj, sei lillemann i meisa, og gjer listebevegelser med føttene i meisa.












Enda ei elv, og heldigvis ei bru over! Lillemann ville gå brua sjøl, men mor orker rett og slett ikkje å ta han ut ifra meisa for at han skal gå over, og så  han han oppi igjen. Mor er faktisk sliten no, og vil berre komme fram. Synger heller en sang, finner en pinne, og stiller oss opp på brua.






Elva hadde visst hastverk, for pinnen for så fort at verken mor eller lillemann rakk å sjå den på andre siden. Nei, dette var håplaust, og lillemann rister på hodet.














Skilt. Fleire stier. Røde merker. Mor forvirra, tenker sikkert ikkje klart nok, for ser et rødt merke opp mot ei hytte, men smalere sti. 2 stier nedover langs elva. Sauesti, sti til naust eller sti mor skal følge? Mor går opp til merket, feil. Snur og går nedover.





Og da åpenbarer dette seg! Det er jo dnt hytta Vakkerstøylen!! :-D :-D for et herlig syn! Mor kjenner at en kvil er virkelig på sin plass. Smiler fra øre til øre, lillemann hopper i meisa av glede. Aldri før har mor vært så glad for å sjå ei hytte! Det skal bli innmari godt å få sette ifra seg meisa no, så inderlig godt. Så inn i gangen, av med skoa, og trakker inn på stua med meisa på ryggen. Der stoppa 2 karer brått opp, og kikker spørrende på mor. Viser seg å være 2 stk fra Belgia. Mor setter ned meisa mens dei berre ser på mor, og mor tar lillemann ut av. Så spør den eine forsiktig kor mor kom ifra no, Tunga? Tjønnebu, svarer da mor og smiler, og sei at ho aldri har vært gladere over å sjå ei hytte. Begge karene kikker på mor, og mor ser 2 måpende hull. Tjønnebu? Dit skulle dei gå i morgen! Med meis, og han der? Aleine? Eine karen holdt matfatet sitt, og maten holdt på å renne av. Ja, svarer mor, peiker på matfatet og ser rart på dei. Kvifor skulle ikkje mor gjere det? tenker mor. Mor hører dei to snakker fransk seg i mellom, og skjønner litt kva dei sei. Den andre spør pent om kor masse alt veg. Ca 25kg svarer mor og vrenger av seg våte klær, mens lillemann forsiktig ser seg rundt på stua. 25kg??! var alt mor fekk som svar. Dei snakker i munnen på kvarandre, men noe forstod mor, at mor er gal. Mor må smile litt. Hadde fransk på skulen, og sjøl om 20 år siden, så husker mor litt. Mor stopper dei, og fortell at mor hadde fransk på skulen, og skjønner litt av det dei sei, og at mor var gal har ho fått med seg. Begge to ler, og sei at dei begge syns mor er gal som gjer det der, dei hadde bukket under med den vekta på tur, og tøffaste dama dei hadde møtt. Mor berre ler, takker for komplimentet og setter kursen rett mot kjøkkenet. Mors mage murrer.



På kjøkkenet møter mor att han tysk-norske ifra Trollstølen. Han var i gang med å lage seg mat. Kjøkkenbord bak til venstre. Så da finner mor og lillemann seg heller et ledig rom oppe.











Der er 7 rom oppe med lokale navn, 1 rom nede for hyttevakt. Rom nr4 Grøndalen passer mor og lillemann perfekt. Dei andre hadde tatt rom i kvar ende av hytta, så mor og lillemann tok et midt på, og motsatt side.











Rommet har nemmelig hjørnesenger, sånn at lillemann ikkje så lett faller ut, og så ligger mor og lillemann hode mot hode, lettere å ha på dyna når han sparker den av seg.








Ikkje verst utsikt fra soverommet. Ned til vatnet og naustet som er der. Og så ser lillemann dissa og slenga! Mor lover en tur ned før leggetid, først mat.









Ned på kjøkkenet, fann proviantlageret bak ei umerka dør på kjøkkenet, der enda ei dør, men merka. Du skulle hørt lillemann! "Oi oi o oi!!! Masse!!"












Kokken lillemann hjelper til, lys lapskaus liker lillemann godt, så valget vart enkelt. Mindre mas og meir kos når lillemann får delta.











Finne fat til middagen gjer lillemann gjerne, og utforsker dører og skap.











Med belgierene på langbordet, den ensomme vandrer på kjøkkenet, fann mor og lillemann seg en koselig krok på stua. Tenner lys i den gamle stua, det brenner i peisen, og kjenner roen kjem sigende. Lillemann er litt urolig, som vanlig, sitter stille ei lita stund, før han vi undersøke rundt plassen vår. Men han spiser opp heile porsjonen sin med lys lapskaus ifra proviantlageret. Boksmat kan virkelig være godt når man har vært på lang tur!






Ikkje ofte lillemann vasker opp, så derfor ekstra gøy akkurat no :-) Vi vasker litt av den ensomme vandrer sitt, og han hamrer flat hermetikkboksen vår. Samarbeid går uten problemer på hytta her ;-)












Mor held løftet sitt, og ut drar vi i regnet for å disse. Kjempe fornøgd! Ikkje et ord om fisking engang, berre disse høgt opp i himmelen. Høge mål, men han satser.












Lillemann er glad i slenga på Sessvatnet, men den får han ikkje ta aleine. Denne her derimot, den får han sette seg på heilt sjøl.












Lillemann koser seg på dissa, og mor tar en titt på hytta. Hytta har en utrulig sjarme! Det vises at den er ifra 1800-tallet, tømmeret, litt søt skjevhet, rommene innvendig, og ikkje minst en atmosfære du ikkje klarer å skape i et nytt bygg. Hytta har sjel! No gir den husrom til fjellvandrere som er glade for å ha en plass for natten, som mor og lillemann. Før det stod den på Verma, og vart sagt, hus for en smed, så skule, før kjøpt og frakta til Vakkerstøylen.








Der er et husrom til her på støylen, et hus for hund og eiger. Lillemann måtte no sjekke ut det også når først er på oppdagelsestur ;-)











Ikkje så verst husly for mann og hund dette her heller.









Tilbake inne, og den ensomme vandrer skal dra tidlig neste morgen. Han ville gjerne sende mormor et pip når han fekk dekning på mobilen, om at alt var vel, og kor hente mor og lillemann. Takk snille du, for gi mormor en beskjed :-)
Alle andre er på vei i seng no, lillemann og mor tar en liten stund med traktorboka til lillemann, roe heilt ned før leggetid. Litt kos, litt tull, og berre for å være.



Nede og pusser tenner, slokker alle lys, sjekker peisen, og i seng med en liten fjellprins. Sovner fort, og mor ligger og hører på den rolige pusten hans, og slokker lyset på hodelykta. Sov godt lillemann <3 vi kom oss hit heilt aleine, beste teamet som er. I morgen er det siste etappe, og så heim, siste kapittel av eventyret vårt...