onsdag 29. oktober 2014

Berre la det regne, regnklær finst! Selet en tur.


Regn, regn, vind og atter regn. Alle venter på at fjellet Mannen skal rase ned snart, på Odda forsvinner det tragisk hus i flom. Over alt er det masse vatn. Også her. Vatnet er over alt, og sånn har det vært  flere dager no. Lillemann har mast på tur og lillehytta, altså selet på Løvoll, så no er det berre å ta seg en tur, og la regn være regn. Dessuten så må mor sjekke musefellene, og smøre dørlåsen. Mormor er heime igjen, og blir med. På med regnklær, fram med sydvest, spise frokost og dra! :-)






Inne på Løvoll og ser opp i fjella. Snøen har komt langt ned i natt, det der er Sandvikshornet 876moh. Brr....














Lillemann kledt for regn, funnet seg en kjeks, og er berre lykkelig over at han skal på hytta!











Veldig spennende å sjå små rør som nesten spyr ut vatn, lager til og med skum og bobler!











Fargerike mormor i høstens gule farger.











Lillemann ville som vanlig opp i meisa når oppoverbakken begynte. Lur han der, sitte på opp, og går ned att sjøl.






Men kva er det som er på trestammen der? Baby-kjuker! Lillemann jubler i meisa, dei var jo bitte små! Mr rekner med at det der er en helt annen sopp enn kjuke, men lar lillemann kose seg over at det er baby-kjuker :-)




Fann en søledam også! Mor hopper litt i den, til glede for lillemann oppi meisa :-D
Dette er grubbeb til at mor tok jaktstøvlene på enne turen, visst der kom til å være søledammer! Lillemann får ikkje den gleden aleine ;-)








Mens mor hopper i søledammen, rusler mormor videre. Lillemann hører elva, den er stor no og bråker bra.













Siden det er et lite opphold i regnbygene, så stikk vi en tur bort til elva og fossen. Er noe helt eget ved å sjå kreftene til vatnet etter masse nedbør, høre elva bruse og fosse avgårde. Naturens krefter.










Er ganske så flott å stå her og sjå på det, og mor tenker på kor fort det fyker avgårde, lillemann er bekymra for stakkars fisken som har karusell. Mor kan være ganske så enig med lillemann der.











Sjølve fossen! Og den er stor! Lillemann kjenner dei små dråpene som kjem drivende ifra fossen, som lett yr med vind. Står du der lene nok er du gjennomvåt.











Mor og lillemann lurer på om fisken klarer å svømme oppover der, for der er jo ingen trapp!






Det går an å gå opp til fossen og stå ved en avsats. Mor og lillemann stikker opp for å sjå litt nærmere på vatnet som skummer avgårde. Ser du mormor? En gul prikk til venstre i bildet? Der stod mor og lillemann for 2 minutter siden.



Lillemann er veldig opptatt på at mosen her har mange farger, og at den er ganske så våt. Nesten som i badekaret mener han, for skoene til mor bader jo! Litt rett i det lillemann ;-)









Tilbake på veien, og kva finner mor der? Jo sopp! Noen har visst overlevd alt regnet, og lillemann stadfester at dei er gule. Ser ut som noen har tatt en bit av en, og lillemann hevder det er han. Mor tar oppatt det med at man skal ikkje spise noe visst man ikkje vet om det er trygt. Lillemann hevder at han dør ikkje av sopp. Mor forklarer at det er ikkje lillemann sjøl som bestemmer om han blir sjuk av sopp, det er magen det som plutselig får au og ikkje tåler den. Det syns lillemann vart litt verre å styre.










Et område der har en del trær skjegg. Mor og lillemann lurer på kven som har laga det skjegget. Lillemann tenker seg om, musa! Mormor og mor forklarer at musa kan ikkje gjere sånt, må være noe annet. Men ingen kjem opp med ei bra forklaring som kan passe til fantasien til lillemann.









"Framme!" roper lillemann, tydelig lyst til å være framme med en gang, aller helst for 5 minutter siden. nei beklager lillemann, det er en sving til, liten bakke, så en sving, og så lang bakke. Da ser lillemann hytta. "Jaaaa! Snart framme!" fortsetter entusiasten. Ja, ja, bra han er positiv, men idag er han ekstra på hugget med at skal være framme. Savner tydligvis hytta.







Vært litt yr, men no kom det tett regn. På med sydvest, og mormor fikser på tak og regntrekk på meisa. Kjekt med assistent ;-)








Grøn bæsj!! Mor trakka nesten på den, var like grøn som bakken jo!
















Lillemann henger ut av meisa, grøn bæsj vil han absolutt sjå, og roper ut "Eg ser ikkje, eg ser ikkje!" heilt til mor svinger seg rett vei så han og får sjå. Dette fartøyet her har ingen ryggealarm, men har en ganske så godt fungerende svinge alarm :-D










Team mor og lillemann, om ikkje et uslåelig team, så er det et humørfylt team :-)













Altså, mor er ikkje så glad for den vinteren som er i anmarsj, men må medgi at det er no fint med kvite topper på sterke høstfarger. Snøen lyser no opp i det minste. Berre den hel seg der oppe ei god stund til.













En jublende lillemann kjenner att uthuset til hytta, hopper i meisa og er tydelig glad. Framme! :-)













Rød og ven stå hytta der og lyser opp ved foten av snøkledde Remerhornet 866moh. Har en følt seg ensom i det siste tru? Og har der komt mus i fellene? Mor tviler, åtet satt ikkje fast.








Lillemann har alltid sagt at det er hans hytte, men idag er noe annerledes, han sitt i meisa og sier at det ikkje er hans. Nei, svarer mor, det er mannen sin hytte. Jo, det måtte han innrømme, men meinte det var fjellet si hytte, den står jo på fjellet! Logikk folkens, logikk...










Men har du sett! Der er jo mus i eine fella! :-D Hurra!! Men du store kva med mengder med muselort det er her! Usj.... nesten grensa til ufyselig. Langs heile gulvet, oppå teppene, kjøkkenbenken. nei dette her var virkelig til griset. At det er museår i år, er det ingen tvil om. Mor er påpasselig med at ingen mat er framme, ikkje roter mat på gulvet, alt er pakket vekk inni skapet på veggen, eller ned i kjelleren og lukket. Men har aluminiumsfolie liggende på hytta som mor skal putte inni noen hull. For musa tygger ikkje i aluminium.









Mens mormor fyrer opp, så er lillemann på raid i meisa og finn seg yoghurt. Nam, nam! Han får pent beholde skoene på, for all muselorten her var ikkje noe morsomt. Men han ser og bryr seg ikkje om muselorten han, for han er på hytta han, og er berre strålende fornøgd!












Mormor oppdaga at der var ei mus i ei felle til! Ei felle oppå skapet! Mormor løfter opp lillemann, mens mor fjerner musa. "Heilt flat" sier lillemann og rister på hodet og ler. "Virker ikke" konstanterer han og tar det med døden og dyr veldig greitt.












Tenne lys er viktig for både kos og for å kunne sjå. Og kva pålegg lillemann skulle ha på skiva? Trampe hopping med "Leverpostei!!!" som tekst på heile melodien.











Hytte kos <3












Og ja, mor er ikkje så streng med sofa hopping og klatring her. Lite område å bevege seg på, og når man er overlykkelig over å være her, må det ut. Klatre og tulle er alltid gøy.









Sitte og spise maten sjøl? Nå nei du, ikkje når han endelig er her og skal rekke over mest mulig før man må heim att. Mor må strekke seg maks for å nå tak i en sprudlende liten.









Mor opp på en krakk med aluminiumsfolie og tette noen hull. Og skal mor opp på en krakk, ja da skal selvfølgelig lillemann også opp på den krakken. Musa kjem seg ut mellom takplankene, og har gnagd hull i plastikken der. Prøv deg no du mus!











Også kjølerommet i gulvet får seg et lag med folie, og tette att et hull i botnen. Lillemann er flink å hjelpe til.






Men rundt det kjølerommet, så ser mor sprekker, heilt ut! Aha! Musene kjem seg opp gjennom gulvet! Det skal det bli en stopper på no, og jobbes hardt med å dytte folie i alle sprekker. Også lokket blir pakka inn i folie.













Mor ut kjøkkenvinduet. Ser bort på Sandvikshornet. Stille og rolig her, litt vekk ifra folk og biler. Litt deilig å ha en sånn stille plass. Kun et helikopter i ny og ne.










Mormor i gang med siste turs opplegg, Bæ bæ lille lam, med lillemann på foten og vipper. For kvar gong mor, far og bror blir sunget, så vipper mormor han høøøøgt opp, og dermed synger lillemann dei ordene veldig høgt også. Mor kan ikkje annet enn å smile av dei to der dei synger og ler :-)









Mor rister tepper og koster muselort. Lillemann smetter ut døren og tramper hardt i den klissvåte mosen så vatnet spruter! Litt gøy med regnvær også ;-)
Blir litt inn og ut, risting av tepper, feiing av gulv, vasking av bord og benker. Fjerne gamle musefeller, og sette opp nye. Pakke sammen etter snart 2 timer her, heim og lage middag til 2 tenåringer som snart er ferdige på skulen.









Er jo utrulig vakkert med bekker også, noe som former og gir skogen liv.












Mormor og lillemann gikk før mor. Mor pakket på lillemann klaær, så rydde vekk, kle på seg sjøl, og så slukke og låse. Kjekt å sjå at lillemann kan gå uten mor også. Koselig å sjå mormor og lillemann hand i hand ute på tur. Heldig lillemann er som får så masse kontakt med sin mormor. Tenk alle gode minner han kjem til å ha i livet av henne når han blir stor.








Lillemann sjekker at mor kjem etter, og får beskjed om at her skal alle gå på rekke. Så mor må pent føye seg inn i rekken, bakerst. Men heilt greitt, vi synger på både Hompetitten, Norge rundt sangen/isbilen og andre, så det er ei gla rekke på vei heim att :-)














Full fart!!! Og en lattermild lillemann spurter avgårde.












Juhuuu!! Søledammer! Og no er lillemann på bakken sjøl. Mormor og lillemann klare i avhoppet!













Og PLASK!!! Du har hørt ordtaket at like barne leker best? Du ser dette bildet? Mor sier ikkje noe mer.....













Lillemann, mormor og mor hopper seg på vei ned i dei søledammene som finnes.. Det er jo dette som er et fine med regnvær! :-D








Mor veit ikkje kva det er med regnvær, men dette 3 kløveret her er alltid ute når det regner! Og aldri sure heller. Og når været er som no, er det så perfekt å gå til selet på Løvollsetra, eller hytta på Hovdeåsen. Og det er alltid så godt å sitte her på Løvollsetra og høre regnet tromme på taket, fyre i ovenen og tenne noen lys. Og å sitte inne i dagesvis, er rett og slett tortur! Så det er berre å finne turer etter været ;-)



søndag 26. oktober 2014

Nokkenibba 1380moh, en fin fin vindfull trøstetur med søstern!


Regntunge dager, og lørdagen var det meldt sol med sky, høgt skydekke, men bra med vind. Søstern planla Slogen ilag med fleire, og mor inkludert. Skulle mor endelig få ta den toppen der? Etter så mange forsøk? Mor håpte så inderlig! Og sikkert siste sjansen for mor også. Syste ville passe lillemann, passet for søstern, og alt låg til rette for en endelig bestigelse med utsikt av den toppen. Opp gristidlig om morgenen, snike seg ut uten å vekke noen, og syste ligg på rommet ilag med lillemann. Mor og søstern er opprømte på vei inn til Slogen, aleine, for passet ikkje for dei andre. Heilt til ankomst til Engeset... :-( snakk om nedtur! Lavt skydekke, regn, tåke og vind. Dette her var absolutt ikkje lovende kl 8 på morgonen. Mor kjenner at ho snart camper ved toppen i et håp om fint vær en dag! Flytte inn på Patchell hadde gjordt seg. men så, kva gjer vi no??? Kikker rundt oss på himmelen. Kva vei drar skyene, kor ser det lovende ut å dra? Unngå ferger og for langt pga barn heime. Hellesylt! Mor har noen turmål der inne, og der er flotte topper! Søstern snu bilen, og mo googler. Nokkenibba vart herved den utvalgte trøsteturen. Og ut av den siste tunnelen, der åpnet himmelen seg, og Nokkenibba lyst opp! Jubel i bilen! Klare for tur!! :-D




Kjøre til Hellesylt sentrum, videre inn Sunnylvsbygda og til Hellebostad. Du ser noen turskilt med Nokkenibba på, og kjøre opp forbi noen garder, til dette skiltet her. Lett å finne fram! Starter på ca 220moh, og skal da opp 1160 høgdemeter.






Ingen parkeringsplass her, så prøvde å ikkje stenge noen vei for noen. Kom en bil seinere også, parkerte på marka rett ved siden av. Berre vis hensyn.







Flott plass dette her, nyyydelig rett og slett! Og ikkje verst som utgangspunkt for tur  heller. Ser Frøysa bak inn til høgre.






Koselig med steingarder og porter. Blir nok en bratt tur dette, men sikker på en fin tur! Og satser på at den er godt merket også, googla og fann ut at åpning av post på Nokkenibba med tur i 2011, og med barn med. Så rekner med at det er merket i kjent stil her.





Fin sti er det i alle fall. Og her er merka, så du kan trygt ta deg en tur her.

















Søstrene sisters på tur! Vart ikkje Slogen på mor (#%!?&# Slogen) men ny trøstetur i staden for. Men vi starter med et stort smil, for Nokkenibba er ingen småtur av et fjell heller. Og vi er glade berre vi er på tur vi :-D









Oi! Her var litt svaberg her, og dei var såpeglatte! Søstern har piggsko, men det har ikkje mor. Har med chainsen brodder, men ikkje egnet for dette. Sikkert noe med høsten og råttent gras og blader som legg seg på steinene. For steinene i stien var også temmelig glatte. Trakk varsomt no på høsten berre.











Dette trur mor må være av dei laveste skiltene mor har sett! Sikkert en god grunn til det, men litt morsomme var dei no :-)




Stiger fort dei høgdemetrene her, er litt bratt opp, så er ingen daffe tur dette. 2 fjell som markerer seg her, og det er Klovningsnibba 1322moh til høgre og Frøysanibba 1281moh til venstre. Og der er 2 andre ting som stikk seg ut her, en spiss og spesiell kvit topp heilt til venstre, langt bak, Middagsnibba 1531moh og er meget spesiell å sjå på. Noe annet er en dal heilt til høgre her oppe i bildet...





Litlesætra, passende navn, for ruinene er også veldig "Litle" :-D









Fint å gå her da, og en fordel med høsten, er når alle bladene er borte, så ser du så masse meir av landskapet! Oversiktlig og lettere å finne fram, og sjå kor du skal. Mor ser bort til Åsenakken 869moh og rekner med at der har du utsikt ned til Hellesylt sentrum og ut fjorden. Håper på samme utsikt ifra Nokkenibba, men tviler at man ser sentrum derifra.









Åååå! Her var det så fint! Tenke seg til plassen her på våren med nytt grønt gras, kvitveis og morgensol mellom trea....













Krysse noen elver hører til her i bratte fjell lanskapet.














Oi! Ei seter! Mor liker gamle hytter, dei har så masse sjel.












Herlig plassering eller?! :-D







Setra heter Vindholen og her er 2 hytter, og ca 4 ruiner. Ligg gnaske så luftig til, så skjønner navnet på denne setra her også ;-)
Ser at det ikkje er så langt opp til skaret herifra heller.







En ensom blomst som lyser opp i det gyldne graset, litt seint ute med blomstringen din lille venn?










Fantastisk utsikt ifra Vindholen! Måtte være noe å være budeie he og sitte på seine sommerkvelder å kikke ned på bygda.






På gjensyn svaiende gyldne graset.....









............og hallo du fjell!










Rett over setra er stiskillet. Godt merket og 2 gode stier.








Oi oi oi! Det kom lit sol jo! Søstern kikker utover om der er håp om meir sol.








Håpet om meir sol forsvant raskt da dette her kom kastende på oss :-( Nei, nei, nei..... absolutt ikkje etter det yr.no meldt for denne dagen.






Godt merket og fremdeles fin sti. Du kan trygt gå her på tur! Siden vi aldri har vært her, så er det litt "kor er toppen" gjetting. Søstern trur den toppen der borte for en har en varde, mor trur på rett opp overfor oss. Alltid spennende med nye plasser! :-D






På med hetter, stoppe å ha på ekstra jakke. meget sur og sterk vind no, og hansker var godt å få på no.














Masse varder og rødmerking så du finner fram i fjellsiden. En sti går rett bortover her, men er godt merket den du skal ta opp. Ser du ingen rød prikk, så snu ;-)






Kva gjer litt dårlig vær når man har gode klær og godt humør?? :-D









Et sol brudd i regnværet, og lyset er så sterkt og vakkert! Uvær gir magiske øyeblikk!










Med Åsenakken i bakgrunn går stien i sikk sakk opp bratta her. Tung tur sånn sett.












Det er laaangt ned til Vindholsetra no, ser det gyldne graset der nede. Høgdemetrene går raskt unna i bratta.












Vindfullt........ men i strålende humør! Om ikkje vart Slogen denne gangen heller, så virker dette som en meget lovende trøste topp. Og nye plasser er alltid like spennende :-)









Et skar. Rekner med ferden går til høgre her, men er litt spent på om mor får utsikt der oppe?








Ser bortover rekka her før den forsvinner ut av synet. Tviler på at det er den toppen der vi skal til, var så langt unna fjorden, og du skal få fjordutsikt ifra Nokkenibba der den ligg midt i fjordkrysset.








Søstern berre trakker på, ser ikkje ut til å få noe utsikt enda nei, så får berre smøre oss med litt tålmodighet.






Takk til dei som har tatt alt arbeidet med å lage gode varder! :-) Mor tenker ofte på dei som har hatt arbeidet med å tilrettelegge for tur, all tid dei har brukt for at oss andre skal finne fram til flotte plasser.








Noen må ha hørt mors tanker, for om litt kom faktisk sola og regnbuen over den varden! :-D :-D









Litt ur må du rekne med på sånne høgder, men den er ikkje så ille ;-)














Som sagt tidligere, uvær gir dei mest magiske øyeblikkene! <3
Alt folk går glipp av ved å berre være god-værs-turgåere.






Herifra ser mor laaangt! Visst du zoomer inn på bildet, ser langt bak mellom fjella, der ser mor ne vatn. Det er faktisk Horningdalsvatnet!










Mor ser på regnbuen så lenge den varer, flott som det lyste opp her!









Godt kledde, for vind og vær, var faktisk meldt opp i  13-14 i vind på Slogen, og i kasta her så tvile vi ikkje på at det er det samme her også.







Men er det der toppen??? Jo det er det!! :-D Der er den faktisk! Den masta der såg mor og søstern ifra hovedveien da vi kom ut av tunnelen! Gledeutbrudd på oss to og smiler bredt begge to :-D





Men er et godt stykke att uansett, for stien går heilt ifra den kanten der, og følger heeeeile ryggen fram til toppen.







Men vi var glade for at toppen var rett overfor oss, og ikkje langt avgårde bortover fjellene.









Masse interessant stein her! Vi bestemte oss for å gå rett opp steinrøysa enn å finne stien. Og der var så masse fin stein å sjå på! Mor endte faktisk med å ta den med heim... :-S









No begynner mor å få litt utsikt! Ser sola skinner litt i Strandadalen der bak.










Litt spesiell grøn farge på denne her. Mor treff på den no og da i fjellet og smiler kvar gong.








Steinete topp, men er tross alt på 1300 meters høgde også.






Og der er den høge dalen mor lurte på! Og der var et vatn som mor trudde! Tenk å komt seg dit opp... det er faktisk Haugedalen, og går en sti opp til Haugestølen 708moh, men det er langt til Haugedalsvatnet 888moh fra stølen. Det vatnet lengst inn ligg på 912moh. Og den spesiell toppen til høgre som en spiss på, mor lurer på om det er Lianibba på 1500moh. Spesiell er den i alle fall.





Tok ei stund, men no ser vi endelig den masta/senderen! Toppen er ikkje ved den, så litt til.







Ser en varde langt der bak! Vinden øker på her, og balanse er virkelig godt å ha her. Var meldt sterk vind, så vi er forberedt på den. Men du store den tar virkelig godt tak! :-O






For et fjell landskap som er her oppe! :-D Topper, kvite og store som lyser opp. Og sola som jobber hardt med å presse seg gjennom skyene.




Bortover ryggen, til Tjukkhornet 1290moh. Og alt anna rundt her, heilt utrulig!




Søstern på toppen! Den var utrulig kjekk å komme til! Og ho tar jobben med å skrive oss inn i boka. Må no skrive oss inn på en sånn flott topp som dette!







Mor ser mange topper som stikker opp rundt her, men toppen her er så stor og buede at vi må gå rundt til kantene for å få utsikt.






Litt solmagi er ikkje å forakte når man er på en fjelltopp og gjerne vil sjå seg rundt.









Mor på tur til kanten inn til Geirangerfjorden.







Velbekommen, den berømte Geirangerfjorden som er Verdensarv listen! Fjorden bukter seg rundt dei majestetiske bratte fjella, gir mang en turist hakeslepp ifra cruisebåten og hurtigruta.







Til venstre igjen ser søstern ut til Storfjorden, som leder inn til Geirangerfjorden.












Går lengre ut på toppen for få sett bedre ned på fjorden. Står og ser rett ned på inngangen til Geiranerfjorden, mangler berre et cruiseskip som hadde blitt en liten badebåt der nede. Fjellrekka til venstre har store topper som Tårnet 1378moh, Flosteinnibba 1514moh og enden ned mot jorden ser du den berykta Åkernesrenna. Frykta raset som en dag kan rase ut og skape tsunamibølger. Fjellmassivet til høgre her har du Lundanesegga 1020moh med snødekte Furneshornet ca 1180moh.

Berre heilt vanvittig flott å stå her og beundre utsikta! Søstern er i fjell-himmelen der ho står! Og den store kvite toppen omtrent midt i bildet, det er Geitfjellet 1615moh.  Men skal vise deg noe artig, og sjå heilt nede ved sjøkanten på solflekken ca midt på bildet, litt ned. Der nede er noe skjønner du. Vent litt så skal mor zoome inn for deg....





...... Sånn! Ser du husene der? På den grønne flekken nede ved sjøen. Det der er Matvika! Alle plasser folk bosette seg før! Heilt utrulig egentlig, med tanke på mat, kirke, skule osv. Langt å ro når du skulle noe.













Litt snøføyke i vinden her, og litt snøfall, men ingen demper på humøret!






Søstrene sisters på tur!! :-D Turhumøret er på topp! Og mor er så glad for den kjappe helomvendingen og at vi endte her :-D








Mor prøver så godt ho kan å studere fjellene her gjennom det skiftende været. Ser store vatn i dalene som er spennende, og skal bli litt kartkikking når mor kjem heim ;-)







Går litt tilbake for å finne plassen som hadde minst vind, for å kunne ta en matpause uten at maten tar en flytur.
















Lover at vi spiste skive først! :-D




Greitt å dingle med føttene med en varm toddy med denne utsikta :-)








Mor har funnet seg en spennende dal med vatn å finne ut av. Ser du vatnet ned i dalen der borte, den mørke dumpen? Holtvatnet 959moh, og har Slettfjellet 1298moh til venstre for det. Det rare er at visst du følger den elva nedover, så finn du ei seter midt i fjellsiden, Blomberg, og nede ved fjorden er både molo og et sted til, Syltavika. Mor er mållaus! Alle små plasser inn denne fjorden folk busette seg, værhardt og ensomt i bratte fjellsidene.







Kjem noen skikkelige vindkast som tar snøen og virvler den rundt. Ser nede på fjorden også at der er virvler som herjer der nede.









Da godt med en varm toddy <3













No trur både mor og søstern at dette her er berre å gi seg på, for uværet som kjem inn no gir seg ikkje med det første. Berre å pakke sammen.






Søstern på vei tilbake til varden. Mor går litt forsiktig her, litt småglatt under snøen med litt frost på enkelte plasser. Dammene her er is, så større toppturer her kjem du deg ikkje på uten snø.





Stakk innom varden ikkje så langt unna den masta, for å sjå om fekk sett ned til Hellesylt sentrum. Får sett det meste av fjorden i det minste. Mor satte sjøbein i vindkasta, og holdt seg trygt innenfor kanten.








Ser rett ned på Åsenakken 869moh, og får ikkje sett noe av Hellesylt.













Flott utsikt eller? ;-)








På vei ned ser mor bort til den mystiske dalen mor har kikket på heile veien opp, Haugedalen. Mor er berre så svak for bortgjemte daler og vatn. Lurer alltid på kva er der, korleis ser det ut der, går det an å komme seg dit?











Mens mor går og lurer, bryter solen gjennom skylaget igjen, lager så fint englelys ned over dalen.







Går så fort nedover! Er berre å lene seg frramover på vinden, og nesten falle på den. Mor stod snart 50 graders vinkel mot vinden, og den bar! Fingrene var iskalde, og touchen på mobilen nekta å virke. Bedre her nede i fjellsiden, heldigvis.












Let it shine!!!








Endelig varm igjen!! Og den verste vinden har vi forlatt der oppe. Mor liker egentlig vind, det er så friskt!







Raskt bærer det ned! Vardene er lette å følge, men ingen regnbue her no.







Magi!! Folkens, dette her opplever du kun på tur i dårlig vær! Ser du kva magi du går glipp av? Heilt fantastisk! Søstern vart stående heilt stille...









...........mor også. Berre heilt nydelig <3















Nede på Vindholen igjen, og det nydelige gyldne graset låg neste flatt i vinden, så mjukt og innbydende. Så innbydende at mor la seg rett ned og kjente vinden sveipe over. Nyte naturen er viktig!






Søstern står og berre flirer der mor ligger i graset. Ser du mor der?







Trengst ingen ord..........




Tempo, tempo! Og så en brå stopp! Noe lyste opp i det visne graset nedi fjellsiden. Ei halv visnet revebjelle er fremdeles rosa og lyste så innmari opp.











Etter å ha truffet på den nyansatte presten her med frue (kjempe hyggelige folk!) så var resten av turen ned heilt vindstille og varm. Veldig til forskjell ifra toppen! Skulle ikkje tru det var mulig! Men jo. Iskaldt er oppe, her nede i dalen er det heilt rolig. Har vært en heilt super tur! Slogen vart det ikkje, nok en gang, men fekk en absolutt ikkje planlagt topp som var heilt fantastisk! Er en bratt tur, det er ikkje til å stikke under en stol, men den er virkelig verdt det. Mor og søstern brukte 2 timer ifra bilen og opp til vi såg toppen+tid til toppen. Da med fotopauser og kikke oss litt rundt. Distanse veit mor ett og slett ikkje, men det meste gikk ganske så bratt opp. Men det er nok en tur som kan anbefales om du virkelig ønsker ei flott utsikt utover fjordene her og inn begynnelsen av Geirangerfjorden. Fjella rundt her er virkelig verdt turen opp!
Vart nok en gang ikkje Slogen, men mor er ikkje frustrert eller noe, vært en super duper dag ilag med søstern på tur, på en super duper topp! :-D