fredag 2. januar 2015

Årets første tur


Første nyttårs dag, og dørstokkmila er uendelig lang. Gått deler av dagen og sett på regnet og vinden, kjenner at juleferien har gjordt mor sløv. Mor og lillemann snakka noen ganger om å dra på tur, men rann ut i den berømmelige dørstokken, og ei trøtt mor. Men kl 18.30, da fann lillemann ut at han skulle på Hovdeåsen på lillehytta! No?? Mor kikker på lillemann, han nikker "Kan det" svarer han enkelt, og smiler. Så mor henter bæremeisa, lager kveldsmat, noe å drikke, og etter dådyrøyner fra lillemann, en pakke kjeks. Mor skal henge seg på dette året her også med å tele turer, og ha som mål 100 turer iløpet av året. Så da tur 1, berre 99 igjen. Men det betyr også 99 nye eventyr med lillemann! :-D I 2014 hadde vi 136 turer, så 100 skulle vi vel klare?





Sterkt lys! Mor har fått på hodelykt, og skal ha på en liten. Klokka er 19, og tatt da 30min på å pakke, kle på og kjørt til Hovden. Ikkje verst egentlig.
















Og i starten, null snø. Ute hos mor er det litt snø rundt huset, men her ved inngangen til Hjørundfjorden, rett ved Storfjorden, her er snøen borte. 1 januar, og året starter med lite snø, vind og regn. Sukk....










Lillemann og mor står og kikker etter hjorten inn i skogen. Han syns at det er litt dumt at snøen er borte, for lillemann liker snø, og vind og sol og regn. Men lillemann finn en positiv ting ved at snøen er borte da, og det er at hjorten slepp å grave med føttene sine for å finne mat under snøen.











Litt oppi skogen dukker det opp små snøflekker, og lillemann jubler :-)














Mor og lillemann er aleine på tur i dette lite flotte været, og mor spør en plutselig stille kva han gjer på der bak i meisa. "Koser meg..." svarer han og mor hører at han smiler. Gikk max 2 minutter, og mor hører at det knekker i skogen, sikkert hjort. "Lillemann, det er en hjort her" kviskrer mor. Det er stille. "Lillemann??" Mor sjekker bak med hodelykta, og jo, han koser seg så pass at han har sovna.










Sånn halvveis opp så dukker snøen opp også. Så skal du opp, det er att noe sånt kvitt kaldt her enda så ha vanntette sko.











Og der det ikkje er snø, der er stien meir enn bekk enn noe annet. Renner så masse vatn at den faktisk klukker litt.











Resten av turen opp går fort uten en lillemann som prater og spør, og ingen lillemann som jubler ved synet av hytta på toppen.







Hovdeåsen har utsikt virkelig verdt opp en tur for å sjå, også nattestid. Alle lysene ifra Ålesund området, vite at der ute er havet. Du har faktisk utsikt 360 grader her.








Den som sover synder ikkje?? Tja, i dette tilfellet kan det diskuteres, for han har snart leggetid og en dupp no passer dårlig.















Mens lillemann sover tungt i meisa og det berre småregner, setter mor seg ned og ser utover. Tenker på at det faktisk er et nytt år, et er nye muligheter, nye eventyr som venter, nye utfordringer, noen nye plasser, og mange dørstokkmil å forsere. Og så tenker mor på dei som mor har kjær, står mor nærmest, glad ho er i dei, og glad for at mor har dei i livet sitt. Og på dei enkelte som får mor til å smile litt ekstra;-)










Vinden rusker ekstra, og mor bærer lillemann inn i hytta og tenner lyset hans. Om enn kor mange ganger mor har vært her med lillemann, så vil han ofte tilbake hit. En trygg turplass som lillemann kjenner og veit er koselig. Målet for året er at han skal gå opp hit heilt aleine uten at mor skal bære han. Han klarer det nok, men er innmari glad i den bæremeisa si.









Altså, lillemann, no  må du virkelig våkne. Kan ikkje ta natta her oppe. Mor prøver så godt ho kan, men nei. Spiller musikk, til og med isbilsangen, men nei. Tar 15 minutter å vekke han.














Med å spørre om nissen har vært der og spist julemannen hans, om han hører vinden som uler ute, åpne døra, så er det en våken lillemann som vil ha rundstykket sitt.











Belønninga er den kjekspakken han fekk smiska med seg, og så synger vi! Seal med Kiss from a rose, og begge synger for full hals! Til sammen kan mor og lillemann skremme kven som helst :-P Men mor tviler sterkt på at det dukker opp noen no.



Koselig er det å sitte her på toppen og høre vinden ute som uler, regnet som drypper ifra taket, og lyset inne om gjer det koselig. Lillemann ville ha masse kos før vi kunne returnere heim, godt påkledde for det vakre vestlandsværet. Lillemann var så oppglødd at han pratet i ett sett ifra vi forlot hytta, til kom ned att i bilen, at han var sliten i snakke tøyet. lagde historier om kvifor sola ikkje var på himmelen, til maten til hjorten, til flyet han skulle lage og flyge mor opp på det største fjellet og ligge i telt. Mangler absolutt ikkje på fantasien!
Å komme seg ut vart faktisk veldig godt, når man da klarer å ta seg sammen og faktisk stige over den dørstokken. Ikkje lett med det været som både er og er spådd framover, men man føler seg så opplagt etterpå :-D Og husk, 2015 er faktisk Friluftslivets år, så opp av stolen, og ta deg en helsebringende tur for både kropp og sjel!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar