onsdag 21. januar 2015

Når kroppen er fullstendig tom...


Søndag og mor har den der dørstokkmila, kraftig også. Føler seg tom, heilt tom. Energi nivået er på null, lysta er på null. Ei snill helsesøster stakk ei nål i arma til mor og stakk av med litt blod, og skal finne ut kvifor mor er så tom for alt, mor er ikkje slik til vanlig. Ute ser mor at sola begynne å skinne på litt av fjelltoppene, og mor irritere seg over at mor er inne, og ikkje orker å ta seg sammen og gå ut. Sambo skal kjøre dattera si heim, så det er mor og lillemann att. Fint vær med sol, når var det sist? Mor veit at drar ikkje mor ut no, så blir mor irritert på seg sjøl når arbeidsuka kjem. Lillemann er trøtt, så enten ut no og han sove i pulken, eller legge han i senga, og det er mørkt når han våkner. Tar 1 time, så klarer mor å ta seg sammen og pakke mat i sekken og gjere klart. Tok over en halv time til før mor pakka ting ut i bilen og fekk med overtrøtte lillemann. Og ja, mor var ut og inn døra minst 5 ganger for ting mor kom på ho hadde glemt. Ikkje berre kroppen som ikkje fungerer, hukommelsen også. Men endelig sitt mor og lillemann i bilen på vei til Fjellsetra for ski og pulk! Blir vel bedre så fort mor kjem seg ut i flotte omgivelser med fjell og snø.



Var en liten tur opp til trekket og hilste på morfar som var vakt. Så var det å pakke ut pulken, ta med sekken, ski til lillemann, ski til mor, og putte lillemann i pulken. Nede ved løypa så kjenner mor at de siger på den der turlysta og et lite smil. Og så er der kjørt opp løype rundt vatnet no! Jippi!





Men idet mor skal sette på seg skia, går det opp for mor at noe er galt, veldig galt! Mor har feil sko! Skiskoa står att heime! :-( :-( Er det mulig??! Mor sitt hode fungerer så dårlig, at mor rett og slett glemte att skiskoa i gangen..... ord er fattige akkurat no. Ord som aldri havner i ei ordbok raste gjennom mors hode, men mest oppgitt. For det er for seint å snu heim og hente skisko no, og morfar sjekka skiutleige som ikkje leiger ut langrenn. Mor returnerer til bilen med lillemann p slep i pulken. Samme kor oppgitt mor er, så kan jo det snu til en fin tur likevel? Lillemann har jo ski med, så han får gå idag om han vil. Får gjere det beste ut av det når først er her.








Lillemann ville prøve litt ski han, og mor fekk på han skiene, og avgårde for han. No høres det fort ut, men fort gikk det ikkje, faktisk sakte til han å være. For trøtt?













Mor tenkte å få teste lillemann i litt bakker, korleis han takler nedover bakker og fart, for han ville oppi barnetrekket og renne med ski. Men da var det full stopp, overtrøttheten slo hardt inn og viljen tapte. "Ferdig no" kjem det stille ifra lillemann, og mor faktisk må ta å løfte heile guten med ski på og bære han bort til pulken.









Mor og lillemann vart sittende å kikke litt på omgivelsene, vakkert ute, og kaldt. Var vel -4 da mor kom og sitte still lenge kan bli kaldt. Lillemann ytrer at han vil i pulken, han er trøtt han. Mor forklarer at mor ikkje har ski, glemte skoene. Lillemann ser på mor, og ser på posen sin. Mor kunne sparka seg i leggen no i rein frustrasjon! Her er det perfekt forhold, og fantastisk fin himmel, og her står mor uten skisko.
Løsning, på med pulk og gå! Ute er det så kaldt at løypa er så hard at mor kan gå :-D Så mor putter lillemann i pulken igjen, pakker rundt han kosedyna, lager det lunt, og spenner på seg pulken. Mor skal gå løypene, men med sko ;-)







Å herlige! :-D Mor kjenner at det faktisk er heilt greitt å være den eineste i skiløypa uten ski, folk får berre kikke (det gjor noen også) men heller en rask gåtur enn å snu heim. Er jo en skam å snu ifra dette?






For at mor skal få best trim utav tuen, sikter mor seg rett på bakkene opp mot Dravlausstøylen, og vil opp til Fetstøylen.








Jada, ikkje heilt fornøgd med å være her uten ski på beina, men beste alternativet. Og lillemann får sin tiltrengte søvn i frisk luft, dratt på tur.














Men etter kvart som mor går, så kjenner mor at smilet blir større og større, gleden av å være på tur er tilbake!








Mor treffer på en småbarnsfamilie som mor ofte ser er her, og dei kommenterer at mor er her no igjen. Kjempe flinke unger som er på tur med sine foreldre, og så kjekt å sjå. Og mor treffer på familie også, og humøret stiger enda meir :-) Og når mor stopper opp et stykke opp i løypa, så ser mor dei vakre fjella her under den blå himmelen. Mor er stolt over å bo på en så flott plass som dette <3









Lillemann sovna 2 minutt etter mor begynte å gå, og mor stopper opp for å sjå til han, og legge skjermen litt ned som beskyttelse mot trekken.. Den som var liten og fekk sove sånn som dette! Må være herlig...









Transportabel seng, luksus! :-D














Oppe ved Fetstøylen er det et større litt flatt område, og du får sett utover skitrekket heilt til venstre, Revsdalshornet midt i bildet, og Auskjeret til høgre.



Og andre veien så ser du mot fjellrekka over Velledalen, og til høgre ser du Lafjellet 1161moh, og går du nedenfor toppen av den og bak, så er det den populære turen opp til Langfjella med randonee. Men å gå her, er utrulig deilig. Minst folk her oppe, og du har ikkje følelsen av masse hytter, og det føles så fritt. Du er på ca 393moh og er omringet av fjell på over 1000m.







Mor føler seg like ensom som dette treet, og sjøl om noen kikker litt rart på mor, så syns mor at det er heilt greitt å være aleine til fots i skiløypa. Bedre det enn å dra heim, for å snu ryggen til dei fine forholda her, er berre vondt. Noen stopper faktisk opp og slår av en prat, og folk smiler og skjønner når dei spør kva mor gjer her til fots at en liten vil sove.









Her oppe er det så flatt og fint å være, å skue utover fjella her er berre nydelig.








Et tak stikker så vidt opp, og en hund bjeffer litt for å si hei. På tur den også med sin eiger, og logrer. Alle på tur idag, fra bitte små unger, til voksne, eldre og kjæledyr.











Å Vestland, Vestland når eg ser deg slik
Med fagre fjell og fjord og tronge vik
Det stig i all sin venleik stort og vilt
Og atter møter meg so mjukt og mildt......






Er det rart man blir litt nasjonalromantisk av dette her? Mor blir litt av og til når ho tar inn over seg kor flott det er her egentlig. Sjøl om vi ser dette her ofte, er kjent i området, så må man sjå på det med nye øyner inni mellom.








Vandre her aleine, med en sovende liten, er faktisk heilt greitt......













Det som er med snø og ei lita elv, er at den no skiller seg meir ut enn når snøen er borte. Med snø så bryter elva alt det kvite og skaper kontrast, uten snø så legger du ikkje så godt merke til den.










Ei hytte med masse snø, og koselige skispor ifra eigerene som har vært der.










Nok ei hytte litt for seg sjøl. Tenk å være der ei helg, ha skispor rett ved, er berre å spenne på de skia og gå deg en tur. Så å gå tilbake, sette skia opp etter veggen ute, og så er det inn att og lage deg en kakao.














Fremdeles ikkje kjørt spor gjennom Dravlausstøylen. Om det er hytteeigerene som er lei av å ha folk stadig gjennom tunet og rett i hytteveggen, det aner mor ikkje. men om det er grunnen, så skjønner mor det også. Er masse folk som bruker løypenettet her, og talet øker for kvart år.










Det er bevegelse i pulken, og mor sjekker. Han sover enda han, ikkje planer om å våkne enda.











Er faktisk heilt greitt å gå her aleine uten selskap av lillemann også, la tankene flyte aleine. Puste inn, puste ut.... trakke på og kjenne at man faktisk får ny energi.







Skumringstid, og på tide å komme seg tilbake til bilen og vekke lillemann. Himmelen er i svakt rosa skjær og blåtimen er her. Turen har gjordt godt også, så sjøl uten ski så kan mor føle seg fornøgd med denne turen. man tar det man har og gjer det beste utav det.




Lillemann våkna rett før bilen, litt satt ut. Men sutringa stoppa fort ved lyden av løypemaskina som starta nede i sporet. Mor foreslo å sette oss nede i sporet og spise mat og sjå på maskina. Lillemann heilt enig. Aller helst ville han at mor skulle gå etter den, men der stopper det for mor.





Veldig greitt å ta litt mat no, for lettere å ta den ute, og koselig. Lillemann har gleda seg til kokt egg, knekkebrød, eplebåter og varm toddy. Mor tar ei rett i koppen suppe, blomkål.













Der borte en plass bak hauger, der går maskina og durer. Av og til ser lillemann lysene dukker opp, og roper ut. Stakkars få folkene som passere oss, må gå rundt oss, men løypa er snart folketom.





Lillemann sitt midt i krysset og venter på løypemaskina kjem tilbake, for den skal komme hit. Mor slapper av og koser seg, og skravler med lillemann. Det er avslappendes, om enn begynner å bli litt kaldt å sitte still her.






Det er ikkje alltid like enkelt med det å komme seg ut, og ikkje er tur alltid like rosenrødt. Når du ser bilder av folk på tur og alt ser enkelt og smilende ut, leser turblogger osv, og alt virker fantastisk. Det er ikkje alltid like rosenrødt som det ser ut til, og mor prøver så godt ho kan å få det fram inni mellom. Der er dager som dette der du er heilt tom (satser på legen fikser), alt går på tverke, du glemmer ting, unger er tverre, noen er trøtte, eller rett og slett berre er en dårlig dag. Og har du en sånn dag, så er det berre en del av heile pakken. Men når det også er sagt, veldig ofte så er det iløpet av turen at problemene løser seg, energien kjem tilbake, tverre unger finner noe spennende, og som med mor, ski bytta ut med sko. Det gjelder å ta det som man har, gjere det beste ut av det, legge til en dose tålmodighet og puste godt inn, og så puste godt ut. Mor sitter i det minste her ilag med lillemann og ser etter løypemaskina og vifter med føttene. Og når du ser et sånt ansikt som dette her, med undring i stemma og fantaserer, da er livet berre godt <3


4 kommentarer:

  1. Greitå høre at det ble en kjekk tur - omsider.
    Det hender jeg har vært på tur så pass mange dager i trekk at jeg merker det på muskler og pust.
    Og noen - svært få - ganger har turlysten vært liten.
    Men alltid har turen blitt grei eller helst mer en det, skikkelig kjekk, etter en stund.
    Selv i regn og vind.
    Kjekk å lese om turen. Takk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Turen blir omtrent alltid bra når man først kjem seg ut og i gang. Greitt nok når man skal berre starte seg sjøl når man er flat, men ekstra tungt om man skal starte andre også. Været bruke som regel ikkje å ødelegge turen om man er forberedt på det ;-) Men også som du, vært på tur tungt fysisk i noen dager, da har man lov til å bli litt sliten.

      Slett
  2. Slik er det av og til for alle, og ein må berre minne seg sjølv på at det som regel går fort over! Og den beste medisin er faktisk å kome seg ut likevel! Satsar på at du får energien tilbake raskare enn raskast! Her har vi hatt nokon nydelege vinterdagar no - men dessverre har jobbkalendaren vore litt for full til at eg har kunne utnytte det :(

    SvarSlett
    Svar
    1. Alle har tomme dager, her har det vart i ei god uke no, og satser på legen finn ut av det ;-) fine dager har vi no, men mørke kvelder begrenser litt dessverre. Satser på energien kjem dettende veldig snart, så er det ut på tur igjen ;-)

      Slett