mandag 2. februar 2015

Kom deg ut dagen! En heidundrendes aketur!


Søndagen her var det Kom deg ut dagen. DNT arrangerte denne dagen og hadde arrangement over heile Norge. Dessverre så er det er godt stykke å dra for mor og lillemann for å bli med, noen mil med bil, bom og ferge. Men ingenting i veien for at vi ikkje kan feire dagen uansett ;-) Mor spurte lillemann kva han hadde lyst til. "Lille-hytta!" smilte han stort. Den saken er no grei, og mor har en boks med ting som skal opp dit også, og på tide å ta ned julepynten der oppe. Men så er det å få med alt det der, pluss lillemann..... tenke tenke. Snowraceren! Om mor veksler på å dra lillemann på den og ha kassa på, så er det berre å renne ned att etterpå! Uten å teste logistikken, så pakka vi og dro.






Når mor kom til Andestadvatnet, så såg mor og lillemann noen som var ute på skøyter! Lillemann ville også prøve skøyter! Dermed så var det å snu, og ned på isen berre for å teste :-)














Litt gøy og spennende å gå oppå vatnet, vite at der er vatn og fisk under. Lillemann er meir fast bestemt på det no, han skal ha skøyter, basta.









Skikkelig is på veien her, men Chainsen brodder fikser den saken. Lillemann vil gjerne starte med å sitte på snowraceren.














Med klatrebeltet på og huka fast tau til snowraceren, bæremeis med boksen med ting oppi, så er det berre å starte på veien til lille-hytta.













Veien opp ifra garden og opp til Løvollsetra, er ikkje brøyta. Ganske så masse meir snø her enn heime hos mor og lillemann, der er snøen borte.










Mens mor drar opp bakkene, så utforsker lillemann kor mange måter der er for å sitte på en snowracer. Ligge er ganske så greitt.













Veien har et par trugespor, pluss en haug med hjotespor. Litt hullete her og der,  så passer mor på å gå der det er utrakket, så slepp mor å trakke gjennom. Men det merkes opp bakkene her at du sleper på en unge, trykker i klatreselen rundt midjen. Gd trim :-P










Men plutselig så vart det så innmari lett! Lillemann hadde hoppet av, såg små kongler på snøen som han skulle plukke.













Med Chainsenbrodder så går det fint å være slepebil idag, hadde slitt litt uten. Og snøen, den er så akkurat hard nok til å bære moe sånn 80 av tiden om mo tenker veldig lette tanker.








Enda en ny måte å sitte på, sitte på rattet.















Lige feil vei er også en mulighet. Dette her har ikkje så stor framdrift, men desto meir gøy ;-)












Opp, opp og enda meir opp.  Mor er glad for skaren akkurat idag, og så lenge lillemann sitt på snowraceren, så synker mor mindre gjennom snøen.















Lillemann roper "Stopp!" og skal av for å plukke fleire småkongler. Han har lagt dei på skiene til snowraceren, men dei driver å faller ut. Så no fylle mor hetten til lillemann med kongler. (Og akkurat no kjem mor på at ho skal springe ned og tømme den hetten for kongler)












Veien er ganske så full i hjortespor, og det er da mor ser at snøen er litt djup også. Mor og lillemann snakker om stakkars hjorten som ikkje finn mat no, alt graset er jo under snøen.










Inni mellom så går lillemann litt sjøl, om det ikkje er meir enn 100 meter i gongen eller 50 meter, så er all lettelse veldig grei kvile for mor. Dessuten så må han få meir gåtrening sjøl no, for til sommeren så er han snart vel tung for bæremeis.










Oi da! Her hadde det vært en stor pappa-hjort, for bæsjen var temmelig stor! Og så den lille som låg rett ved, det må ha vært lille-hjorten.









"Meisa no..." og en liten satte seg ned på bakken og puster litt overdrevent tungt. På med termosokker, skoene i bæremeisa, og kassa på snowraceren.













Med skjelvende knær, kom mor seg opp. Dette her blir styrketrening! Men mor syns også at det utrulig koselig med kontakten man får med bæremeis. Kan prate meir ilag, og mor klarer akkurat å snu litt på hodet så ser litt av lillemann.











Etter tidsforbruket hittil, så trudde mor at ho var ved siste sving. Ta da!! Det er du ikkje mor. Sukk....












Kassa med tepper, sokker, våtmoppkluter, skjærefjøl, kniv og den store kokekjelen er godt surret fast. Får krysse fingrene for at det held heile veien opp.










Mor og lillemann kikker på fjellene rundt, Sandvikhornet 876moh. "Der lillemann, der har du vært mange gonger." Lillemann kikker opp, smiler for seg sjøl. Mor lurer på kva han tenker.







Rett fram og siste strekning. "Der oppe, der har du også vært lillemann. Du sov begge gongene i meisa og det blåste." Lillemann peiker på fjellene rundt, og der er en del plasser han har vært berre her.
















Lillemann som studerer fjellene, undrer seg over plasser han har vært.













Der borte, der har du ikkje vært lillemann! Og dermed vil lillemann bort på den haugen der, 454moh. Ikkje idag lillemann, ikkje i dag.












Så var det over bekken. Hmmm... Lillemann er veldig enig i at det ikkje blir berre å dra snowraceren over bekken. Først må den ned kanten på 1 m høg, så bærest over bekken med kassa på.












Men isen i bekken, den syns lillemann var veldig fin å sjå på! Mor måtte stoppe så han fekk sjå.













Lillemann forklarer til mor kor vatnet går under isen. Kjekt å sjå kor engasjert han er! :-D














Lille-hytta!!! :-D :-D Lillemann jubler i meisa, og mor synker gjennom snøen. Svarte.... heile bakken opp så synker mor gjennom snøen og kjenner at rødfargen i ansiktet snart går over til lilla farge.













Ikkje kun mor som etterlater seg spor i snøen her, reven har også vært her. Utkikkeren lillemann kan melde om spor som krysser både her og der. Kjekt å sjå kor den har gått her.












Masse snø rundt lille-hytta også, ser ut som det er mulig å komme seg inn uten å grave. For det var noe mor og lillemann lurte på, om døra var stengt pga snø. Måtte grave litt da, men døren var verre å få opp. Tok så lang tid at lillemann til slutt sa "Vær så snill..." til døren :-D











Lillemann er rett inn, og finner sine ting, sjekker om alt er som det skal være.











Lillemann hjelper mor med å plukke sammen julepynten. Han syns det er litt trist, for han syns den er så koselig.












Og så den kassen.... den skulle ned i "fryseren i kjelleren" som lillemann kaller kjølerommet. Siden musene kjem seg inn her og spiser på bokser og flasker, så skal mor ha ei kasse med lokk. Passet perfekt!







Lillemann vart litt kald på hendene, så mor fyrte opp i ovnen. Hadde ikkje tenkt å bli så lenge, men fyrer opp og henter inn stolen og et nytt teppe. Mor og lillemann blåser store røykskyer for ovnen lekker en del røyk.







Lillemann måtte ut i døra for å sjekke den høge snøen utenfor. Mor kjenner en viss kjent eim, og en lillemann klarte ikkje stikke ut døra og stikke av ;-)













Etter et lite populært bleieskift, så fekk lillemann lov til å hoppe i sofaen for å få tilbake litt varme. Han trengte ikkje å bli bedd 2 gonger :-D














En forventningsfull lillemann er veldig klar for å renne heile veien ned att på snowraceren :-) Og så er månen oppe også! Den lager masse fint lys for to stykker på skogstur, og lillemann passer alltid på å jekke om den er oppe.












Lillemann sier ha det bra til lille-hytta, og hevder den er akkurat passelig til han. Tydelig at lillemann han blitt veldig glad i denne hytta her.









Noe lillemann ikkje hadde tenkt over, var at mor og lillemann skulle sitte ilag på snowraceren, og mor har bæremeisa på ryggen! Da vart lillemann enda meir glad, for han syns det er rasende morsomt å ake ilag med mor!







Etter en hylende nedaking av bakken, så var det over den bekken igjen. Lillemann hevder han er stor nok til å klare sjøl, så da måtte han berre få prøve.















Så var det opp den kanten..... Stor gutt, klare sjøl.









Et stopp midt ned i veien, og en overlykkelig lillemann er klar for enda meir! Med lillemann på bremsene, mor styrer, og mor har føttene i snøen som bremser, så går det forrykende nedover! Snøen er hard skare og med mange hull etter spor fra mor, truger og hjort, så er det innmari til hompetitten på vei ned. Men du store kor morsomt det er! :-D :-D










Lillemann sitter framfor mor, teller til 3, får at mor så skal løfte på føttene sine som er bremser, og suser av sted igjen.









Siste del av turen gikk så fort unna, og ristet så pass bra, at her var det berre å holde seg fast! Hull og hopp, mor som ender på skjeve så eine delen av bakenden får små juling, lillemann som hyler i fryd og ristinga som kunne fått et gebiss til å hoppe ut. Alle hyl og latterutbrudd skremte nok all hjort på en mils omkrets, men du store kor gøy! Mor er ganske så sikker på at dette her er ny fartsrekord i å komme ned att ifra fra lille-hytta :-D
Om enn dette er en tur vi har tatt fleire gonger, så trur mor at dette er en tur ned lillemann vil huske lenge ;-)
Så kva enn du gjor på Kom deg ut dagen, om på et arrangement eller berre var ut i hagen og aket, så er poenget en tur ut. Mor og lillemann feiret dagen med over 1 km lang nedoverbakke med påfølgende lyd. Syns det var en ganske så grei feiring av dagen ;-)






4 kommentarer:

  1. Svar
    1. Tusen takk Therese :-) Hadde det ganske så morsomt vi!

      Slett
  2. Jeg er imponert over den turglede du formidler og hvor flink du er til å benytte alle anledninger til å ta en tur! Ingen begrensninger bare muligheter:) jeg koser meg med å lese hver gang du legger ut.
    Syns jeg hører gledeshylene på nedoverturen:))) Godt du fikk litt igjen for strevet oppover;)
    Vi brukte "Kom deg ut dagen" på truger til Fausateighornet. Møtte noen med randone, men jeg har ikke stor tro på mine ferdigheter på nedoverski (blir ganske fort arg arg) så da er truger veldig kjekt å bruke:) Flott tur, men litt kaldt på toppen.
    Ha en fin turuke videre!
    Hilsen Kristin

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen hjertelig takk for fine ord Kristin, det varmer et skrive-og turhjerte <3 aketuren ned var absolutt verdt strevet opp! Og smila og gledeshyla til lillemann var verdt absolutt alt. Fausateighornet, dit opp er det fint å gå! Har ikkje gått dit på truger, men det ser eg må være fint. Synd lille er så tung no at eg synker gjennom. Og randonee, eg har ikkje men har lyst på, men står og skjelver i knea berre på tanken på nedfarten :-( eg er ekte skikløne! Litt godt å høre at det ikkje berre er meg der ute :-D
      Måtte du få noen fine snøturer i uka Kristin :-D

      Slett