torsdag 5. mars 2015

Randonee drømmen på Langfjella 1118moh


Topptur på vinteren på randoneeski har på en måte vært en drøm for mor i noen år. Berre 2 problemer, mor har ikkje randoneeski, og har i mange år vært rett og slett elendig på at som kan kalles ski, og rent veldig lite slalom. Mor hadde vel på seg en slalomsko for første gong i en alder av 27år :-P og så har mor hatt lite anledning til å renne og øve. Hjelp heller ikkje på at mor er red for å dette og knekke noe, med diagnosen beinskjørhet. Ja så er mor litt pyse oppi det heile på ting mor ikkje har kontroll på. Men uansett, mor hadde som mål å komme seg en tur opp på Langfjella på randonee ifjor vinter, og ned uten å knekke noe. I morfars alt for store sko og ski, kom mor seg opp og ned, men med en del lite pene ord siste delen med skare. Mor sa da at aldri meir. Kremt kremt, lov å ombestemme seg, ikkje sant? Og en kvit fjelltopp en vakker solskinssdag, den frister noe innmari! Og da MissM sa at ho og MissAL skulle opp neste dag på morgenkvisten til Langfjella, da var mor solgt. Mor kontakta firmaet Hardhaus som selger og leiger ut randoneutstyr, og fekk veldig raskt komplett turpakke, faktisk samme kveld! Mor skal på tur!! :-D Angst, kom og hent meg....


Klokka 8.30 og mor parkere før Fjellsetra, ser opp mot Langfjella. Sola kjem sigende og lyser opp toppane. Dette her ser ut til å bli en bra dag! Bedre enn natta, mor var våken minst 4 gonger og kikka på klokka, og vært oppe med lillemann. Mor kjenner at litt sånn der glede-gruer seg sitter i magen enda. Meldt opphold fram til kl14, og da skal mor være i stolen på barnehagen på foreldremøte, så da kan det berre snø. Berre sola varme opp snøen så det ikkje er skare på vei ned, sånn som sist.




Drømmen om randonee og kvite fjelltopper og ski. Når mor ser sånt syn som dette, da vil ho virkelig gjerne få det til også.








Mor tar fram skiene mens ho venter på MissAL. På med feller (og som den nybegynner mor er, så er fellen på feil vei) Kløne, men lærer etter kvart. Mor sender en god tanke ti Hardhaus som fiksa utstyr så fort, og det på en kveld dei egentlig ikkje hadde åpent heller. Mor er klar!











Kjekke MissAL har telemarkski på, og er ei ekte turdame. Ho har en del sånne skiturer bak seg, så ho må nok rekne med å vente en del på mor idag på vei ned. Men ho er alltid like kjekk å være på tur med :-)











Etter at mor fekk ordna bindingane sånn som dei skal være i gåfunksjon, snudd fellene riktig vei (mor glei bakover og skjønte at noe var elementært feil) og måtte skifte fot så mønsteret vart riktig. Da endelig er vel alt riktig? ;-) Og det føles faktisk veldig godt å ha dei på. Så inderlig klar for tur! Og den gruer-angsten, den forsvant med følelsen med skiene på beina og labber avgårde.









SOOOOOL! Kan det bli bedre? Nei :-D










1 stk varm og fornøgd mor. Berre å hive av seg i varmen og nyte sola i reine påskestemninga.












MissAL måtte også kle av seg litt. At det skulle bli så fint og varmt, det trudde mor ikkje.









Masse blå himmel retning Nysætervatnet og kvite fjell.









Opp bakken og hæl løfter på det høgeste. MissM er observert oppe på kanten og venter på oss. Ho starta ifra hytta si, og skulle møtes på kanten.












Ferske harespor ved steinen. Dei sporene her er ifra idag tidlig, har ikkje fått det tynne drysset av snø som kom i natt. Den satt sikkert og sola seg, heilt til 2 damer kom og forstyrra den.







En herlig dag å ta seg fri ifra jobb på :-) Lafjellet 1161moh til venstre, og Høgnykjen til høgre.








Nesten oppe på kanten, og på en lille haugen nesten i skygge, ser mor den lille skikkelsen til MissM som vinker til oss.








Mange skientusiaster bruker å gå opp bratta der til Høgnykjen til høgre, og renner ned den bratte men fine buen. Absolutt ikkje noe på noen måte for mor! Ser der har løsnet litt snø der også, så ikkje å anbefale akkurat no.










MissM som har ventet. Denne damen her er veldig kjekk! Har blitt ei venninne av mor. Lillemann liker også å være på tur med denne dame ;-)










Mor ser opp til Langfjella og ruta opp. Opp heilt til venstre her, så litt opp i høgda, skråe bortover siden til høgre, så du kjem opp litt nedenfor toppen. Toppen ligg ca midt i bildet. Å gå opp Langfjella er en klassisk randonee tur her i Sykkylven, og når du ser fjellsiden du skal renne ned, så skjønner du kvifor også.






Men først, en liten pause og drikke. All den der angsten for nedfarten er vekk, mor faktisk berre nyter det å være på tur på ski på en vakker dag som dette. Mor trivst med skisko på beina!









Flott utsikt, ikkje sant? ;-) Sætrefjellet 877moh rett fram. Dit bak går siste skitrekket til Fjellsetra opp. Ned i botene skimtes så vidt Nysætervatnet ca 330moh. Fjellene til høgre er blant andre Blåfjellet 1144moh, og Roaldshornet 1230moh. Roaldshornet når du lett via skitrekket/gondolen til Stranda skitrekk. Sånn er det å bo midt i Sunnmørsalpene, kort mellom skitrekka ;-)





Men kor lenge er mor og damene i solparadiset? Mørke skyer i horisonten truer med å sette en stopper for sol og herlighet. Ikkje som meldt akkurat, men håper at det holder seg fint til toppen og nedfarten.






Og dermed er damene samlet, og begir seg avgårde. Har et lite tidsskjema, dei 2 begynner på jobb kl14, mor har foreldremøte da. Pluss mor lage middag, og levere frøken på pianotime kl16.15. Her gjelder det å presse inn litt egotid og tur i en trang timeplan, men genialt!













Mor kikker ned på skiene, prøver å tyde det som står på. Til slutt står vi der alle 3 og ser ned på dei. Kva står der egentlig? Manaslu?














Et par plasser så var det hardt, og vanskelig å få tak. Sklei litt ned her og der, men ellers heilt fint å gå.











Mor ser fram og husker første gang mor gikk opp her, og fekk utsikta oppe på kanten. Mor gleder seg til å komme opp! Det å sjå fjelltoppene som stiger opp er rått.













3 damer på tur :-)













Flotte Høgnykjen ruver over gjengen.









Meste av sola hadde forsvunnet, og mørke skyer har dominert. Et lite hull kom med glede, men med en del vind på slep.







Flott her oppe i fjella, og ekstra fint med sol.











Ski, snø og sol, en uslåelig lykke på fjellet <3













Fjellet her er perfekte å trakke i som skitur, ikkje rart det er en klassiker her.













Mjuke snødyner ligg framfor mor, vakre og kvite, et nedfartspor etter noen som har vært her før. I skikkelige tider med masse pudder, så er sidene her dekte i skispor.





                                    Vinterparadis!




Vurderte å ta en pause nede på kanten før toppen pga vinden som er på vei. Men ser på tidsskjema at det berre er å gå til toppen, og så sjå kva tid som er att. Litt kjedelig å være på tur og har et klokkeslett å rekke, men heller det enn å sitte inne og sjå på mulighetene ute.







Bitende vind kom, og sola takker pent for seg. Trur nok været som igår var meldt ikkje er meir. MissAL har fått på seg meir klr og briller, virkelig nødvendig no. Været skifte fort!








Lite lovende vær...... mor som hadde gledet seg sånn til utsikten på toppen :-( Berre å kle godt på og snurpe att.












Så dumt at gjengen skulle få dette været her da, men turgleden har ikkje blåst sin vei. Opp på toppen har vi tenkt oss, uansett vær.







Oppe på kanten, og tindane på Hammarsettindane stiger opp. Tenk om det hadde vært klarvær! Utsikta her er rå når du kjem opp, og eine tinden etter en andre berre stiger opp. Og å gå her en kveld med solnedgang, er berre heilt fantastisk.


Så trist.... Hammarsettindane og Gimsdalstinden 1007moh til venstre, Langfjella strekker seg videre framover til høgre. Skulle vært fojrdutsikt der framme, men det er berre å glemme no.





MissAL siste biten fram til toppvarden. Håper vinden gir seg så kan stoppe på toppen så alle får sett seg om, det som er å sjå.









Mor på toppvarden! Andre gong mor er på randonee :-)








Litt varm kakao i snøfallet gjer godt. Skive med nugatti og en banan stilner er mage som lager klagelyder over at den er tom.












3 egentlig fornøgde turdamer på toppen :-)






Beste plassen å spise maten er ute! Med Urfjellet 1267moh ytterst til venstre, Hammarsettindane rett over varden her, Gimsdalstinden 1007moh som endetopp til høgre av rekka. Kvit heilt til høgre i bildet er Borgundkollen 782moh.





Mens gjengen sitter der og henter inn påfyll av nye krefter, så stopper det å snø. Vinden stopper også. Kva er det som skjer??





Skyene letter motvillig på sløret og avdekke vakre fjelltopper, og fjorden der ute. Dette her er grunnen til å gå opp hit! Så innmari kjekt å få dette lille opplettet her :-)




Andre veien, skyer enda, men får sett litt med Høgnykjen til venstre, deler av Urfjellet til høgre.








Lykkelig mor klar for å kjøre ned att. På med hjelmen, klare med skiene, og nervene er på plass. Meir sommerfugler no enn angst.







Vurdere, vurdere.... renne ned med fellene på siden de begynner å snø igjen og får blindeføre? MissM vurderte også. Mor kikker på skiene. Tja, kan begynne med fellene på, så heller ta dei av.







Mor begynner først, ho som sikkert blir sinka ned uansett. Sjekke korleis det er med feller på. Ser på varden, og mor er sikker på at det ikkje er siste gongen mor ser den varden der.






Og utsikta, siste glimt av sol for denne dagen.










20 sekunder etterpå, det snør og vind. Fekk dei 10 minuttene som var med utsikt på toppen, bedre det enn ingenting. Klar for nedfart!













Oi! Ikkje masse til sikt! Og med feller så sleit mor. Gikk alt for seint, og vanskligere å svinge, så mor tok dei fort av. MissAL til venstre, en liten prikk er en kar som er på vei opp. Får ikkje særlig til utsikt stakkaren.



                                             Magi <3 <3 Sunnmøre




Fekk tatt noen svinger før det vart whiteout, og du var ikkje sikker på om du stod still eller rann. Måtte sette staven i snøen for å sjekke om stod stille eller ikkje. Men skiene mor har, utrulig lette å svinge med! Mor liker dei virkelig, og dei er lette også.







Mor og dei 2 veldig kjekke damene. Altså, dårlig vær eller ikkje, tar ikkje ifra dei damene her smilet over å være ute på tur :-) :-)





Det var absolutt ikkje lett å renne ned. Såg ingen konturer, plutselig så gikk du oppover, så skrå, uten du sjøl var forberedt på det. Plutselig skare så mor ristet, og med mors egenskaper på ski, så var det å bite sammen tennene og kjenne låra som grein. Mor satt på baken et par gonger i begynnelsen, men aldri et skikkelig fall. Mor som trudde ho kom til å tryne skikkelig, men til lengre mor rann, til bedre gikk det. Og mors sin redsel for å knekke noe, den slo ut i litt blomst den morgonen. Mor skulle kle på seg, og en tanke slo mor. Om mor tryner og knekker et bein, da må buksa av. Tok tanken innover seg i 3 sekund, og ned i skuffa og fann en bokser. Ikkje om mor skulle miste buksa i stringtruse! Da var mor forberedt. På handlelisten står no innkjøp av ullbokser for tur bruk ;-)








Konturløst å renne, men er snart ved kanten. Veit at siste del no blir med skare.








Joda skare,  men bryt ikkje gjennom og er et tynt lag nysnø oppå. Her skilles våre veier, og MissM tar strake veien ned til hytta, mor og MissAL tilbake til bilene.





Vel nede ved bilen, og mor ser opp. Sliten i lårene, men utrulig fornøgd! Måtte stoppe noen ganger for å strekke på beina. Er uvant å renne sånn, og tar vel noen turer før man kjenner skiene og finner balansen. Skaren var hakkete pga spor etter folk som har gått opp, noen hull etter bekker, noen andre hull, og mor havnet i eit. Men mor unngikk denne gangen å henge fast i noen busker! Og ingen knall og fall, eller brukne bein.





Randonee er gøy!!!! Og tusen takk til dei 2 damene som lot mor henge med i siste liten på tur, dokke er supre! :-D Og Hardhaus, mor har lyst på dei skiene der, dei fekk en ski idiot som mor til å svinge veldig lett ;-) Utrulig kor masse ski skal ha for gleden over en tur. Dette her er garantert ikkje den siste randonee turen, og mor har allerede begynt å notere seg en liste over kor mor vil gå ;-)












2 kommentarer:

  1. artig lell --- mine randonee ligger / står godt parkert i vente på bedre vær og friskare bein ( haha god unnskyldning ka av ei som ikkje liker nedoverbakker ;)

    monikaklemma

    SvarSlett
    Svar
    1. Så det er ikkje berre eg som ikkje e så glad i nedoverbakka? Veeeldig godt å høre! :-D Er egentlig artig, men nå eg veit at eg egentlig ikkje er flink nok, da får eg litt never...
      Gi et pip da når du er bra nok i beina og kjem deg på randonee igjen ;-)

      Klem, Trude

      Slett