søndag 12. april 2015

Jakten på stien til Røneset


Ekornes fabrikker, avdeling sysal, på Ikornnes der mor jobber, har ei arbeidsmiljøgruppe. Og ut av den ei akivitetsgruppe (der iblant mor er med i). Arbeidsmiljøgruppa har arrangert diverse kjekke temadager på jobb for dei ca 165 damene på sysalen, og aktivitetsgruppa har arrangert lette fjellturer. Men no skal arbeidsmiljøgruppa arrangere sommerfest den 3 juli, og den skal holdes på Røneset her i Sykkylven. Røneset er kjent ifra tv serien, Severin og Der ingen skulle tru nokon kunne bu. Og da kjem aktivitetsgruppa inn, og skal lede ei turgruppe til Røneset den dagen, for dei som vil komme til fots til sommerfesten, resten kjem med båt. Når man da skal lede noen, bør man kjenne til stien og gått der før. Dermed så heiv mor og ei ifra gruppa seg rundt, gå stien rundt fjellet ifra Søvika og inn til Rønes. 3stk til ville være med, og dermed la 5 damer seg ut på eventyr, jakten på stien til Røneset :-D



Starter i Søvika på kaia der nede, og ser bort til Ramstadalen ved fjellrekka Aksla 842moh som første "topp" og Flåfjellet 888moh som topp i bildet. Her ifra går en grusvei litt over 1km inn til ei hytte. Videre går en sti til Vindsneset, og ei til Røneset.






Skal no sjå, skal ut den retninga der, forbi det neset og videre bak fjellet. Det er virkelig "Der ingen skulle tru..."






Dermed legger damene ut på tur, finne stien til Røneset :-)









Det er nesten vindstille ute, snøen har smeltet, og du ser kvitveis langs veien. Det er virkelig vår!
















Det er en veldig fin vei å gå på, mor har vært her 2-3 ganger før med lillemann. Enten i bæremeis, eller barnevogn. Og så må man over ei lita bru ved ei lita elv.











En virkelig fin dag å være på tur i. Sola skinner, fjorden er ganske så stille, varmt i været tross går i skyggesiden, og virkelig flott å sjå dei kvite fjelltoppene der borte.







En kjekk gjeng dette her, skravla går, og føttene går, og alle er klar for nye eventyr. Mor har sett på kartet sånn ca stien skal gå, så fram skal vi no alltids komme oss. Her komt til markene rett før hytta her, og veien ender.






På ruinane til låven er det malt et rødt tur merke. Stien går opp til venstre ved steinmuren til hyttetomta, og følger langs muren.









Litt skilt er her også. Vindsneset var et mål i arrangementet Fjøre til fjells for 2-3 år siden, og mor og lillemann var noen av hundrevis som var dit.













Fin skog her, om enn en del lauv i stien som dekker til det meste. Litt vanskelig akkurat no å sjå kva er sti, og kva er hjortetrakk, men retninga ligg inne :-)












Det treet der, det husker mor. Der har lillemann leika seg, og kikket på fuglekassa på baksiden. Stort og spesielt tre.









Så deler stien seg i to, og den til høgre går ned til Veltneset, så gjengen tok den til venstre. Etter kartet skal stien gå litt opp i høgda.














Og herved innrømmer vi at stien har vi mistet. Der er skog som har blåst ned, masse lauv, litt vått osv.













Litt kjedelig å gå i skyggesiden når det er så fin sol ute, men det visste mor før vi dro. Men det er no flott å sjå på ut fjorden da.












Mor veit at stien skal gå litt oppi siden, og tar og går rett opp for å finne att stien. "Damer! Her er stien!!" mor roper ned til gjengen.












Og kva kjem opp ifra skogen tru? Ei dame her, ei dame der :-)














Stien var grei å følge et stykke, men siden ikkje så lenge siden snøen har smeltet, så er det ganske vått både her og der i stien.













Står et skilt ja, inn risset skrift som du nesten må tippe kva som står: Til Furset, garden som ligger rett etter Rønes.












Åpent landskap! Skal ikkje klage på ensformig landskap på denne turen, alt ifra tett lauvskog, til granskog, myr, stein og som her, fullstendig åpent.










Ser over til Gausneset, og videre til Vaksvika.










Tilbake inn i skogen, og der skimtes målet mellom trea! :-D Røneset i sikte! Ei av damene jubler, "Snart framme!" Sorry, men er et godt stykke igjen.













Stien slynger seg langs fjellsiden, og noen av damene var ikkje like begeistra for at det var litt bratt ned.









Stien er ypperlig trening for kroppen, ulendt, og opp og ned, bruke kroppen i skog og mark e så masse bedre enn asfalt og grusvei.















Og litt brattere utenfor stien vart det, og mor gjorde FrøkenH oppmerksom på det. Det skulle ikkje mor gjordt, for ho var så opptatt av stien at ho ikkje la merke til at det var langt ned :-P Kom et lite utbrudd, men kom seg fin fint forbi partiet. Er man på eventyr, så blir det noen utfordringer ;-)









Et lite parti har det blitt boltet fast tau i bergveggen. Var veldig greitt å ha å holde seg i, men ingen skremmende parti å gå.







Der er laga 2 gjerder ved partiet, et rett framfor, og et rett nedenfor. Mor klarer ikkje heilt å sjå av kva årsak, men er sikkert en lur en :-)









Mor tenker automatisk på lillemann for kvar kjuke ho ser, han vil plukke alle han ser.













Nærmer oss Røneset, nærmer oss... mor håpe at Severin ikkje er heime, syns det er ubehagelig nok å gå til andre sin plass, og verre om vedkommende er heime. Mor føler at ho er "trenge seg på" på en måte. Treng no ikkje gå ned til huset heller.









Vart litt usikkert med den stien her igjen, og gjengen gikk av stien også for å kikke utpå neset. Men fann den raskt att. Mor fann til og med en liten snøflekk!













Mor roper etter resten av gjengen, at stien er der. Snart er vi på rett spor igjen. Det som er så kjekt med denne gjengen, er at alle faktisk koser seg på tur, og munnen går. Super trening av lungene! :-D Kjempe kjekk gjeng dette.












Artig å sjå kor bøyde trea er her, sikkert tyngden av snøen som har bøyd dei ned. Men stilig uansett å sjå trea på rekke og rad ligger heilt likt.












Som sagt, variert terreng. Ved bergveggen så var det søt lyd av halvveis rennende og dryppende vatn over heile bergkanten. Det er vår!










Over ei lita elv og opp en kant. Heilt greitt. Gikk akkurat med lave tursko uten å bli våt.













Og så, steinete. Jadda, variert terreng. Siste delen av stien så hang der faktisk noen kvite stoffband, et her og der. Greitt å vite at du er på rett sti også ;-)













Til og med små varder dukker opp i steinura, ikkje verst. Tydelig at nærmer seg bosted.











Og endelig, etter gått i skyggesiden hele tiden og sett at der er kveldssol på Røneset, så trer damene inn i sollyset. Og ja, skiltet som bekrefter at Røneset er rett rundt hjørnet :-D









Vakre kveldssola.......
















Kom ut av skogen, og så krysse et myrområde. Laga sånne småbruer noen plasser her, veldig greitt no på våren i det minste. Så det er no lagt litt arbeid i denne stien, om enn at gjengen mistet den her og der. Men det gjer no ingenting, for er jo her jo! Finne fram ;-)













Gikk av stien, ut på kanten, og ser rett ned på Røneset. Målet i sikte! :-) Ser at gården ligg akkurat sånn at den får kveldssola, litt lengre bak fjellet og vært i skygge. Vart en diskusjon om å berre snu her, eller gå ned, har no egentlig vært her. Mor syns no at det hadde vært mest greitt om Severin var på jobb, liker ikkje forstyrre heller. Men kva og kven, men endte med gikk litt til.









Og når startet å gå, så gikk det en latter ifra alle damene! For som du er vant med å sjå mannen ifra tv-serien, så går han der på kanten av haugen til venstre for huset sitt, med en tømmerstokk på skuldrene! :-D Zoomer du inn på bildet, så ser du han mellom trea. Da kom litt den kjente småangsten, hadde han sett oss, enda verre hørt oss?? Etter måten han gikk på, så ante han lite om at der var 5 damer på tur, retning han. Stakkars mann.....







Flott plass han har da, det er sikkert. Skjønner godt at han trivs her, utsikta er jo berre fantastisk ifra gården. Fjord og fjell i alle retninger, ute på et nes for seg sjøl. Joda, Røneset er en flott plass, det er sikkert.












Ruiner er det her også. Du tenker langt tilbake når du ser sånne steinmurer som dette, lurer på kva det en gang var.













Stien går videre langs en steingard, viser at dette er en meget velholdt plass.











Framme på bergkanten rett overfor huset, og Severin står og prater med damene. Mor ser ned til den flotte plassen, skal nok bli liv her når sysalens damer inntar denne rolige plassen.
Røneset vart fraflytta mot slutten av 60 åra, pga skulen på Furstranda vart nedlagt, og familien med 3 barn flytta. En av dei 3 barna er far til Severin. Severin var på Røneset med sine foreldre mang en gang, på både korte og lengre opphold, og drømte om å slå seg ned der. Han sluttet på jobben med møbel i en alder av 22 år, og flyttet. Jobbet på oppdrett 1 uke på, ei uke av. Der av også stien som vi damene gikk, som han laget til og brukte til jobb.



Rønes, et lite stykke norsk paradis ved Storfjorden <3



Mor stå og kikker på fjellene, veit at i den retningen der, der ligg fjellet Lauparen 1434moh. Mor trur det er den markante høge toppen, men spør for sikkerhets skyld Severin. Joda, var den toppen mor trudde. Severin er like hyggelig å treffe på som han virker på tv`en.






FruM fekk skubbet sammen damene og tatt bilde av den hyggelige karen som får plassen sin invadert i juli. Kjem til å bli en kjempe kjekk kveld! Mor gleder seg masse! Men da blir det ikkje å gå denne stien, og Severin meiner at det er en god del bedre å gå over ifra Løsetvatnet og ned. Mor og MissO avtalte der og da å gå Løsetstien når snøen er borte.







Det var berre å samle sammen troppene, og vende føttene retning Søvika igjen. Fått litt informasjon av Severin, avtalt ny tur med MissO, og fått en ganske så fin tur. Da er det å finne stien tilbake.... :-P















Fornøgd gjeng, tross vært på tur i over 1,5 timer allerede. Noen går og snakker om en kald øl, eller et glass rødvin. Andre om en kropp som kjem til å være støl dagen derpå etter dagens eventyr. Men alle glade for at dei faktisk droppet alle andre planer, fekk på seg turskoene, og dro hit.











Siden ikkje tok pause ved Røneset, så vart det innlagt en liten pause på en tørr plass. Mor dingler med føttene, er allerde i tankene på vei over Løsetvatnet og ned fjellsiden til Røneset. Blir nok et eventyr på jakten etter stien til Røneset ;-)












Vel, for å gjere det kort, damene fulgte stien, men en eller annen plass så gikk noe skeis, og havnet for langt ned mot fjøra. Absolutt ikkje rett. Skulle vært opp i siden, holdt fast i noen grønne tau.













Mor ser opp, skulle vært overfor bergveggene der, og prøver å sjå etter en plass det er mulig å klatre opp. For finner mor stien der oppe, er det berre å følge den tilbake dit tauene er, og få dei andre dit. Finner en plass, henger litt i mose og småtrær, klatrer opp, og finner stien. Roper ned til damene, og går dei i møte. Mor står på kanten og ser dei kjem etter. Vart en artig tur dette her, med litt utfordringer når stien plutselig forsvinner :-)










Da er damene tilbake, og kjem opp tauene. Hadde sikkert vært en bedre tur om hadde vært litt meir tørt.














Men vått eller ikkje enkelte deler, så er det utrulig flott å gå her og sjå på fargene ifra kveldssola i landskapet. Må hatt mang en flott tur han Severin her når han brukte stien på vei til jobb.












Men det beste med denne turen her, var faktisk selskapet! Herlige sprudlende damer, alle på sin måte, og alle inkluderende. Smittsomt humør, på spennende stier :-)














Og dette er da den stien mista heilt i starten skulle gått i alt treveltet. Får no finne ut kor utgangspunktet er, og prøve å huske det.









Og det punktet var her..... faktisk der stien delte seg i to, der den til høgre gikk ned på Vindsneset, og vi tok den til venstre. Rett overfor den til venstre, der ligg stien, men den var usynlig pga lauv. MissH drar i metallstangen som ligg ved sti-start, så skal du gå her, sjå etter stangen.







Tilbake ved hytta og turen er nesten over. Ei av damene hadde noe å rekke, og ho satte opp farten rett før kom hit. Turen her var både interessant, ujevnt, super trim for rygg, og  bra for humøret :-)














En kort pause for vanndrikking på en ruin ved hytta. Om denne stien her er ikkje heilt ypperlig for å ta med en damegjeng på tur, så var det absolutt verdt turen. Godt for båe kropp og sjel! Og ja, det sosiale også. Det må no bli en tur til ut til Røneset, men den blir absolutt over fjellet og ned via Løsetvatnet. Men det blir et nytt eventyr for mor, det skal bli kjekt! For den turen har mor hatt lyst til å gå ei stund også, så no blir det :-) Så lurer du på den stien, så kjem det en del to når det er bart over der ;-)
Tusen takk damer, for en kjempe tur!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar