søndag 10. mai 2015

Med lånebarn på Hovdeåsen 369moh ifra Eidet


En lillemann kikker på mor lørdags morgen, smiler lurt, og spør fint: "Tur idag?" Mor smiler, jo det er greitt det, men først i bursdags selskap. Lillemann jubler! Mormor ringer, og lurer på tur ho også idag. Joda, det er mulig. Lillemann har bestemt seg for kor han vil, på lille hytta på Hovdeåsen! Mor prøver med mange andre plasser, for er ikkje så lenge siden sist var der. Men nei, lillemann vil absolutt dit. Mormor skulle høre med FrøkenA og FrøkenS om dei ville være med også, kjekt med flere barn på tur :-) Så etter lillemann har vært i barne selskapet, så var det å hente mormor, så jentene. Å ja, Hovdeåsen er en av turene med kode i Fjøre til fjells her i Sykkylven i år ;-)



Parkerer på Eidet, midt mellom Hundeidvik og Tusvik ved demninga, og så er det å rusle dei få metrene retning Hundeidvik for å finne stien.








På et tre ved veien, går stien opp til høgre. Alle skilt må leses og studeres.












Lillemann har ikkje spurt på bæremeisa engang, sjøl om den er på ryggen til mor. Han er opptatt med å gå ilag med jentene, og tar handa til FrøkenA.









Fra mor var lita har her vært masse kusymre. Men no, så var her veldig lite. Mor lurer på kva som har skjedd her, for her er noen da, men ikkje så masse som har brukt å være der :-(






Tørr og fin sti, og veldig koselig plass å gå.














Lillemann har ikkje så lange føtter som jentene, og han kikker seg litt meir rundt enn dei. Men motivasjonen er på topp, og har stor koser seg ute!










Jentene har funnet klatretreet, og roper ut! Dermed setter lillemann opp farten, for han elsker å klatre i tre :-D











Stort tre, plass til alle ;-) Mor har klatret utallige ganger i dette treet, heilt fra ho var lita. No har ho med sine barn dit. Tru kor gammelt det er?










Når mor gikk ned, kom mormor oppi ho også. Man blir aldri for gammel noensinne til å klatre i tre :-P








Mor har en forkjærlighet for å henge opp ned i trær, berre for å sjekke at mor fremdeles klare det. Mor begynner kanskje å føle seg gammel? Den dagen mor faller ned, den dagen slutter mor  henge der også :-/ Men ungene syns det ser kjekt ut, og vil også prøve. Berre noen måtte henge først så dei kan komme på ideen.







Mor hjelper først FrøkenS til å henge opp ned, og lover å ikkje slippe uten dei sier ifra. Så henger FrøkenA etterpå. Gliset og mestringsfølelsen etterpå er til å føle på!








Lillemann driver å plukker kongler i stien og rydder dei vekk. Steiner også. Han blir en ypperlig stirydder en dag, turistforeningen, her har dokke et fint emne for seinere år ;-) Dekorere trær med noen av konglene er også en kjekk ting.














Vår, en nydelig tid på året. Alt er så lovende, spirende og inspirerende. Du går og smiler når det er sånn som dette her.












En annen ting som mor trur, er at lillemann blir en jeger. Han jakter støtt og stadig, her under et veltet tre, som han er sikker på er hulen til reven.












Lunt å gå her på denne siden av Hovdeåsen, den vanlige ruten er meir åpen, og har vinden meir rett på. Av med jakke, og lillemann er ivrig på å gå. Fremdeles ikkje spurt på bæremeisa, og mor krysser fingrene for at han skal komme seg nesten opp før han spør.










Ei veltet rot har mistet nesten all jord, og lager flotte klatrehull for en liten. Snart er han oppe, og forsvinner opp treet også. Men jentene er langt framme, og lillemann er raskt ned, han vil jo finne dei att oppi stien.






En liten gutt i en stor verden <3 mor er rett bak og passer på deg, utforsk du :-*













Vi når att jentene og mormor med jamne mellomrom, og går ilag. Her sitter FrøkenS og venter. Ho fekk et lite stopp lengre nede, liker ikkje høgder, og satte seg ned. Mor skjønte noe var galt, og satte seg ned ilag med ho. Snakket om høgder, fjellet her, kvifor ho er redd og kva skjedde, og lovte å holde ho i handa så lenge ho trengte det. Og ilag gikk mor, FrøkenS og lillemann til ho følte seg trygg inne i skogen. Er ingen bratte her, men ho såg at ho var høgt oppe, og det var nok.




Virkelig flott her, og på sånne dager så kan du ikkje la være å smile heller :-)











Lillemann oppå ei stor tue, og føler seg større enn alle andre! Han er jo vant med å være minst, og da er det kjekt inni mellom å være høgst oppe også. Og så er han jo snart oppe! Han har gått heile veien sjøl, og mor er mektig imponert :-D















"Kan eg få stikke fingeren ned i??" Lillemann kikker opp på mor. Mor nikker "Berre du ikkje roter rundt i gjørma så." Og dermed så leiker han ubåt.










Lillemann kjem med setningen "Eg er sliten..." for første gong denne turen, og mor lokker med at det er siste bakken opp. Kor flink han har vært, og kor stolt mor vil være om han klarer heile veien opp sjøl. En ny giv dukker opp, og mor får ikkje holde handa en gang.







Kan ikkje anna enn å være stolt over heimplassen min <3 bor så flott til, med en fantastisk natur og fjell, alle muligheter!


Mor måtte unnskylde seg til lillemann, der var visst nok en liten bakke til, men som han tok med godt mot og skjønte at mor ikkje gjorde det med vilje. Men han skjønte at han nesten var heilt oppe, for FrøkenA ropte at ho såg hytta! FrøkenA er den fødte fjell geita, for ho omtrent springer opp fjellet. Ikkje verst for ei som er ifra flate Nederland. Lillemann overrasker også, skal sjøl.






Lillemann ser hytta, jubler og er så stolt over seg sjøl som har gått heile veien opp sjøl! :-D Han har vært her oppe over 50 ganger, men dette var første gang han gikk heile opp sjøl, og det den lange! Mor klemmer lillemann stolt, og du ser mestringsfølelsen gjer han 3 cm høgre.












FrøkenS har vendt seg til tanken på å være oppe på fjellet. En ås er jo rund i kantene, ikkje bratt og har ikkje stup. Så no springer ho rundt ilag med mormor som står og tar bilder.








Lillemann og FrøkenA, deler et øyeblikk i stillhet, nyter utsikten, og berre er til. Mor tør ikkje sei noe, berre lar dei to være i fred.














Hadde sikkert vært varmere å sitte ute i sola og spise, men ungene liker så godt å være inne i hytta.















Rett fra selskap med pølse med brød, til hytta og en til ifra termos med varme pølser :-) Ingen sure miner på lillemann, så glad som han er i pølser.












Litt hyttekos <3










Pølse-sjefen mormor studerer taket, mange hull etter biller i bjelkene her, og ungene trur ikkje på at det er biller.








Lillemann leiter fram ringene ifra veggen, og alle ender med prinsesse krone, eller som engel.









FrøkenS så stolt og føler seg som ho er så fri! Ho jubler der ho står, og mor kan ikkje annet enn å smile fornøgd over jenta sin egen prestasjon <3






Fra å ikkje like seg oppe i høgda, til å springe rundt på toppen med lillemann etter seg, og du ser smilet, da er lykken gjordt for denne dagen :-)














Alle 3 sitter og lukter på kvitveisen, for den lukter jo så godt! Og så er det en del av dei gjemt mellom einebuskene her også.









Alle inn i hytta, og FrøkenA springer ut, og lillemann dilter no etter henne. Etter ei stund så må mor ut og sjekke kva dei gjer på, og finner dei stående å berre kikke. Barn som nyter....






Var ei god stund på toppen, for har ingen hastverk. Studerer "pinnsvingras" som blir trakket flate, og får en ring på toppen uten gras. Grøn spaghetti var også et navn som dukket opp. Munke-hoder kaller mor dei ;-)



Ser omtrent at snøen smelter for kvar dag som går. Vinteren har sluppet taket, og kun toppene er kvite. Ser her ned til Hundeidvik, litt av Skopphornet 1226moh heilt til venstre, neste fjell er Hundatinden 1234moh, Hjørundfjorden, og Molladalstindane 1120moh til høgre.






Lillemann ser litt opp til FrøkenA, for ho spretter avgårde, hopper fra tuer og steiner, klatrer og er som skapt for fjellivet. Og dermed så skal han gjere det samme som henne, hoppe der ho hopper, klatrer etter, og å gå ned blir ingen problem. Mor er litt spent, for klarer han å gå ned heile veien også?












Trekken er litt kald no, men turhumøret på lillemann er ikkje noe å klage på. Skal sjøl, sånn som jentene.












Mens jentene tar en tissepause, så går mor og lillemann videre så dei får fred. Leiter etter den gryende maurtuen i stien. Lillemann liker ikkje å stå for nært, for mor sa dei kunne klatre opp skoene hans. Ellers hadde han stått midt oppi! Han studerer nøye den lille tua på knappe 15cm, o diskuterer med mor at det er ingen lur plass å lage seg hus, midt i stien der folk går.









Tilbake til den rota, og før mor rekker å sei noe, så er han på vei opp.














FrøkenA i full sprang etter! Ho ville gå ilag med oss, og så vil ho også klatre!











2 stk klatremuser som trivst veldig godt ilag på tur :-)















Mormor og FrøkenS, litt roligere enn mine to :-)












Dei to er på full fart ned, og mor spør pent om få holde handa til lillemann akkurat her. Blir blankt avvist, for FrøkenA holder heller ikkje mor i handa her. Mor knip litt att øynene, for dei to har hatt kvar si hand snart halve veien ned, og akkurat her skulle mor ønske dei holdt. Men går veldig bra, og en liten smiler når han er nede.











Ei plukker blomster til sin mor, en kar klatrer (bombe).














Tilbake til det store klatretreet, og FrøkenA og lillemann tar en liten stopp her. Dessuten så hadde mor lovt alle nye sjokoladekjeks her. FrøkenS forsvant fort ilag med mormor for å finne kusymrer til buketten, og mor vart att med apene sine :-)








Mor syns det har vært veldig kjekt å ha med jentene på tur, og blitt en del klemming og kosing. Og tilliten du får med ei utstrakt barnehand, den varmer godt. Jentene er veldig forskjellige, men gode på kvar sin måte. Lillemann syns det er så kjekt å ha dei med, at han vil låne dei på fleire turer. Mor lover at det skal vi gjere også. Ja, og mormor også, er han rask med å sikre seg, for ho er så snill. Ja da lillemann, vi skal ta med mormor også, heilt sikkert ;-) Og så vil han ha med heile barnegruppa på tur! Mor rister på hodet og berre smiler, han vil ha med heile verden på tur han. Så mor få sjekke været, og sjå om ho får til en tur med barnegruppa også. Så Camp Skogstroll, vi må på tur! :-D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar