søndag 10. mai 2015

Midtre Høgvagltind 2066moh, Jotunheimen


Det er morgen i Jotunheimen, og utenfor surrer det i stemmer og skiprat. Noen sitter med frokosten, andre drar. Mor og MissM har satt på alarmen for vekking, for skal jo på tur! :-) :-) Christin Oldebråten og hennes mann Bjørn Tjomsland skal lede ei gruppe på tur til Midtre Høgvagltind 2066moh, og oppmøte er kl9.45. Dei to er vel ikkje heilt klar over kor mange som kjem til å møte opp, og mor syns det er utrulig sprekt gjordt å ha en åpen invitasjon som dette. Dei gjer det for å samle inn penger til et prosjekt i Christin si heimbygd, Mitandi i Månefjellene i Uganda. Et prosjekt med 0 i administrasjon, og alle pengene går rett til helse og skule. Mor har blitt med, og er spent på kor mange det blir på tur, og faktisk møte Christin annet enn på digitale medier. Og mor og MissM skal på Midtre Høgvagltind!!! Mor, som den ski klønen som ho er, skal på ski i sjølveste Jotunheimen! Høres ut som galskap, men her er det berre å komme seg opp, pakke, få i litt frokost, og hive seg ut på ski eventyr!





Opp og hopp MissM! :-) Langt ned i soveposen, oppå rådyrskinnet, etter ei litt dårlig natt for ho. Uvante lyder dette her, og folk rett utenfor kl1 på natta som bante og steikte og sleit med et eller annet.




Mor setter seg opp, fyrer opp i ovnen, og steiker kvar si karbonade. Treng solid frokost før en solid tur ;-)









Litt kick varme på morgenkvisten i tillegg til lavvo ovnen.








MissM, frisk og opplagt på morgonen, spent på kva som venter utenfor lavvoduken av både vær, folk og tur.










Morgen på teltplassen <3 2 lavvoer heilt nede til høgre. Den til venstre er mor sin. Komt opp litt meir siden mor og MissM la seg! Og for et landskap! Og for et turvær da :-) Ikkje akkurat vondt dette her da, vakker kvit snø på utrulig flotte topper. Leirvatnet 1401moh ligg rett bak teltplassen, den spisse toppen der er Kyrkja 2032moh, fjellrekka til venstre er Midtre og Søre Tverrbottindan alle rundt 2000moh.





Der er allerede folk på ski over vatnet, retning Kyrkjeglupen, og dalen bak der er Visdalen som du kan gå til Spitestulen. Merka sommerstid, og kvistet til påske for skitur.






Leirvassbu, der den norske filmen Fritt vilt, vart spilt inn. Mor syns det er heilt greitt at mor ikkje har sett filmen rett før ho dro hit ;-) Trur ikkje sett den siden den kom ut i 2006. Leirvassbu er absolutt ikkje forlatt!







Så var det å finne turgruppa da. Ikkje lett når det er masse folk her og der, kjenner ingen, og verken mor eller MissM kjenner til noen som skal gå turen. Om så hadde, så går alle med lue og solbriller. Mor måtte til slutt spørre ei gruppe om dei var følget til Christin, og mor traff på rett gruppe. Så står her da ved starten, kjenner kun MissM, spent som berre det, og begge to berre gliser godt, klare for tur!









Mor ser ruten sånn ca. Over vatnet, opp skaret, til høgre og bakover ryggen, så opp breen. Så ser mor ikkje meir enn berre toppen som skal bestiges, ca midt i bildet. Ja da sommerfugler i magen, vent med å kile til vi nærmer oss toppen :-/






Christin midt i bildet, ønsker alle velkommen, og flirer over at dette må være den største blind daten ho har hatt! Og det er nesten sånn faktisk, folk ifra alle plasser, men er kun mor og MissM som er ifra sunnmøre. Oslo og området der er ganske bra representerte. Mannen Bjørn står til venstre for Christin i blått. Lett innføring og informasjon om ruta, og om randoneeski.






Og dermed setter et stort turfølge i gang med turen, som en lang orm over Leirvatnet. Noen har rent en del før, noen er det første gang, for andre første topptur på randonee. Er også med 2 journalister, 2 unge damer ifra DNT og Fri Flyt (om mor husker rett) De 2 må ha en av dei beste jobbene som finst!












MissM og mor, 2 gode venninner på tur :-) Faktisk så varmt her til å være 1 mai at det berre er å kle av seg jakke, og labbe avgårde i ulla.






Vakkert, vakkert, vakkert..... mor som hatet snø og ski for inntil 3 år siden. Og no oppsøker mor faktisk snøen! Galskap! Men lykkelig galskap da ;-) Og mor sin 4. gang ho har på randoneeski, men fremdeles skeptisk på slalom. Kva er det mor kan da? Ingenting, men prøver allikevel.








Varierte kunnskaper på alle i gruppa, men felles som mor ser, er humøret. Alle er i så godt humør, og smiler. Kan jo ikkje annet enn å være glad sjøl med så mange blide folk rundt deg. Sola som skinner er heller ikkje noe negativt. Det ligger an til å bli en ganske så super tur!











Oppe på skaret Høgvaglen 1518moh og her skal gjengen videre opp til høgre. Her er det utsikt ned store deler av dalen som fører til Gjendebu, og mor må no sjølvsagt bort på kanten og kikke ;-)



Oi...... for en dal! Og der ligg det fleire store fine vatn under snøen. Mor lurer på om der er masse fisk? Fint å gå på høsten? Tur med lillemann kanskje? Mor nyter utsikten til det fulle, og lukker ute folk bak.





Går spor opp motsatt retning også, til Kyrkje Oksle 1843moh. En lett tur som er mulig. Mor lyst dit også, men kor er det mor ikkje vil da?? Kyrkja 2032moh til venstre.






Da er alle oppe, og det er en bra forsamling dette, nesten 40 personer på tur ilag.









MissM nyter utsikten, og smiler fra øre til øre :-)















Du snakker med forskjellige folk mens du går, men der er en historie som skiller seg litt ut. Han her, han satt med kompiser på t-bana og dei savna snø. Christin satt der og sa at dei kunne bli med til Jotunheimen denne helga, og han gjorde alvor av det, og der står han, med ski på beina og er på tur på snø :-D Mor og MissM døpte han berre T-bane mannen, for hadde ikkje navn på han ;-)










Lang, lang rekke!















Opp ryggen, på vei til Høgvaglbreen. Ser Vestre høgvagltind 1967moh med noen veldig store skavler bakover ryggen.



Fra ryggen ser mor ned til Gravdalen, veit at der nede ligg det fleire fiskevatn. Fleire fjell ligger der og frister. Toppen som dominerer er Stehøe1885moh, ser akkurat til Stetinden 2020moh til venstre for den, og en fristende Sutringstinden 1997moh meir til venstre igjen. Ryggen heilt til venstre, er Høgvaglhøi 1774moh og er ryggen til Vestre Høgvagltinden. Mor vil dit opp, dit opp, og dit ned og fiske! Mor har ikkje godt av å dra hit, blir jo berre tursjuk jo :-P






Mor går et stykke ilag med Christin, og gjengen på rekke snor seg i landskapet. Målet i sikte til venstre, og er et stykke att. Skal ha matpause ved kanten til breen, litt påfyll får siste biten opp.













Noen skyer kjem inn, er tross alt meldt litt snø idag, tross knall blå himmel. Men vakkert, vakkert, vakkert....








MissM ligger et stykke bak enda, og mor setter seg ilag med gjengen for litt lunsj. Pålegget ligg att, men skive og Rett i koppen Nudelsuppe er veldig smakfullt.



Mor sitter og smiler for seg sjøl, nyter omgivelsene til det fulle. Hørt kun folk som har prøvd å beskrive Jotunheimen, og mor skjønner no superlativa. Noe magisk over dette her, noe som suger deg til seg.




Skyene tetner til, folk som begynner å gjere seg klare til å gå etter lunsj.





Mens MissM kjem og får tatt seg litt lunsj, dingler mor med beina og begynner å frykte for utsikten på toppen. Tetner fort til, og hadde vært litt kjedelig om man kjem opp og får ingen utsikt.








Noen har startet å gå, og noen turgåere til trakker forbi. Folkevandring dette her.














MissM får på seg skiene, klar til å gå videre. Ei herlig dame dette her <3











Og mor kikker ned på skiene sine, glad for at ho spurte Hardhaus om å få kjøpe dei, etter lånt dei for tur. Hadde ikkje mor kjøpt dei, hadde ikkje mor vært her.













Vakre Vestre Høgvagltind 1967moh.











MissM er fast bestemt på å nå toppen, og er like glad som mor at vi tok turen hit :-)












Magi er rette ordet, naturens magi....








Mor på tur! Og med litt vanskelig valg. MissM og mor vart enige før dro hit, at visst den eine trakk seg fra å nå toppen, skulle den andre gå. MissM har en stahet på tur om å komme fram, men har ikkje dagen idag dessverre. Ei kort natt tar på, og med et litt tungt hjerte går mor og tar att gruppa.





Været skifter fort, fra noen snøfnugg og overskyet, til nesten blå himmel og knall sol. Solfaktor et absolutt nødvendighet her, og mor håper faktor 20 held.







Etter et stykke og mor ser ned breen. Ser ikkje så stort ut før du plasserer et menneske der, og da får dimensjonene. Et menneske blir nesten liten og ubetydelig her.








Hmmm... oppe ved skaret, og breen fortsetter litt til. Du går på en måte rundt heile toppen før du går opp på den. Du skal krysse heile breen her også, og mor ser en liten person heilt oppe bak på kanten. Er berre å gå på!





Mor stopper opp av og til, må kikke seg rundt også, som er grunnen til at mor er her. Mor vil sjå og oppleve!








Ned breen og ser ned i dalen og trur det er der Langvatnet 1368moh ligger. Skal være et stort vatn, og mor lurer på korleis det ser ut sommerstid.






Det som en gang var ensomt og kvitt, er no fullt i skispor. Nysnø på en sånn tur er jo berre heilt fantastisk! For noen forhold det kjem til å bli for nedfarten! :-P




Mor ser opp på kanten med skavlene. Skal vi seriøst gå der? Så utpå kanten?? Noen driver å roper, noen barn har gått litt for langt utpå, og får beskjed om å komme seg lengre inn. Men er det virkelig så smalt der oppe at man så langt ut på kanten? Mor kjenner at noen nerver knyter seg litt. En kar bak mor ytrer sin bekymring for høgder, og sier at han skal absolutt ikkje utpå noen kant.

Mor oppå kanten, og skuer utover fjellene bak. Og for et skue!! <3 Er det der Rauddalstindane 2086moh tru? Mor lurer på kor langt det er mulig å sjå her om skyene letter?






En lykkelig mor! Noen drar på husmorferie til byer og shopping, mor drar til fjells ;-)











Som å være på toppen av verden og alt virker litt uvirkelig.




Som fryktet, så var der et lite parti som var langt ned :-/ mannen bak mor med litt redsel for høgder, han pustet litt tungt over kanten. Mor tok absolutt ingen bilder der, ville berre over og bruke begge armene. Men alle kom seg til slutt over der, ønsket om toppen var større enn frykten.






Med et lett snødryss ser mor toppen der framme. Tenk at mor kom seg opp! :-D








Mor som er redd på slalomski, sin 4. gong på randoneeski, og da er mor på en 2000 meters topp! Er berre å nyte øyeblikket og skue utover landskapet.








2 søte kysser på toppen for å fått tatt bildebevis, vært der! Mor smiler, 2 som deler denne opplevelsen ilag, 2 smilende og glade, ekte turglede. Ingen nuss på mor på toppen dessverre, men mor krysser fingrene for at MissM kjem seg opp. Mor speider stadig etter ho.











Langt der nede ligg Leirvassbu, nesten sånn at du vite at den ligg der for å kunne sjå den.






Så mange fjell, så flott skue <3


Mor kjenner att fjellet Kyrkja, Leirvassbu, ser daler som mor studerer på kartet der ho sitter, o drømmer seg vekk i fjelltopper og turer. Tenk om mor kunne tatt Stetinden eller Store Bjørn i morgen? Det hadde vært utrulig herlig!







Det obligatoriske topp bildet :-D Mors første 2000 meters topp, bortsett fra Galdhøpiggen. Og det på ski! Mor som er elendig på ski. Hadde noen sagt til mor for 3 år siden at ho kom til å oppsøke snø og glise kvart et minutt av turen, da hadde mor ledd rått, og lagt en tusenlapp på bordet og glatt veddet imot.











Ikkje sulten men greitt å fylle på med litt energi og salt.









Mor går en tur for å kikke etter MissM, håper at ho kjem opp. Bjørn har gått bakerst og samlet troppene, og avtalte å gå videre uten ho, men plukke ho opp på runde 2. For på toppen skulle ho. Så mor veit ho er på vei. Mor ser på gjengen her, aldri følt seg så ensom med så mange! Ikkje fordi mor er redd folk, men fordi den mor skulle dele gleden med over toppen, enda ikkje er her.






Mor kikker igjen, kjem noen der, men ikkje MissM :-( Kom igjen MissM, trakk deg opp!!







Mor såg nede at en eller annen hadde tatt av seg skiene og gått opp langs kanten til toppen. Ser fotsporene heilt ned til skaret. Noen som ville spare seg tid ved å gå rett på.












Men samtidig, så er det ganske så fredfullt å sitte her og snøen har gitt seg. Igjen snart blå himmel og knall sol. Vart som Christin sa i følge meldingene, skulle lette opp att, og det stemmer.






Fellesbilde av heile turgjengen! En kjempe kjekk gjeng dette her, og vart en kjempe tur! Tusen takk til alle sammen for opplevelsen :-)







Noen ord mor aldri trude ho skulle sei, heile sitt liv: Mor er glad i ski! :-P føles litt merkelig å få det ut, så surrealistisk på mange måter. Sikkert fordi føret her er perfekt, fantastisk område, herlig frihetsfølelse, og at mor enda ikkje har startet på det mor ser på med angst, nemmelig nedfarten (nedturen).













Gruppa hadde begynt å pakke sammen og går ned att. Mor pakket også, og hadde gitt opp håpet om at MissM skulle komme. Og kven tur du da mor møter på ved det luftige?? Jo MIssM!! :-D Mor vart så glad, at ho kjente at her begynner ho å sippe! Tårevåt i glede hiver mor seg rundt henne så hjelmen klemmer i veien. Ho kom seg opp!! :-D
Mor dumper alt utstyret sitt, og blir med tilbake til toppen, kjenner smilet nesten gjer vondt.










Mor varsler Bjørn at ho er oppe, og ikkje treng plukke henne opp for runde nr2. Dermed hiver Bjørn seg utfor bratta ilag med dei som er meir erfarne og vil ta den veien ned.











Sist på toppen, men super glad!! :-D Her kom ho seg opp på rein vilje etter dårlig dag etter lite søvn, og trøbbel med fellene som dreiv å falt av. Fellene er ikkje tilpassa dei skiene, men til hennes ski, og er dermed for breie. Sportsteip holdt det sammen. Satte att skiene rett før bratta, og gikk opp siste lille biten. Mor er berre kjempe glad for at ho kom til slutt <3


Berre nyt det MissM.... du kom opp til slutt. Gratulere så masse med toppen frøken.


Den siste av bratt folket drar, og vi snur ned att vi også. Den veien der ned er absolutt ikkje noe for mor nei. Litt for glad i livet og heile lemmer.






Endelig toppen ilag, og mor gleder seg skikkelig over å ha nådd toppen!









 Siste kikk på utsikten, og så er det å begynne på turen ned.




Så bøå himmel som no trudde mor det ikkje kom til å bli. På sånne dager skal du kunne sjå heilt til Hurrungene faktisk. Kanskje litt vel skyer heilt der bak. Uansett, fantastisk vakkert.




MissM og ei dame til, skal ned kanten, og dama vil gå ilag med det stykket der. Ho heller likte seg ikkje heilt der.








Mor komt seg ned til kanten av breen, MissM sliter litt med å få på skiene. Litt uvant binding for henne dette. Til slutt går ho berre ned, og Christin hjelper henne.






Og da er det berre nedfarten igjen.... ser virkelig deilig ut, mor må berre renne litt for å få følelsen. Er like Bambi på isen dei første minuttene, så kjenner mor at det blir heilt greitt. Ikkje berre heilt greitt, men heilt herlig! Virkelig nydelig skiføre som er så lett å kjøre på, så kjekt at mor faktisk nyter kvart er sekund!







Mor venter på MissM som svinger seg ned breen.






De andre har dratt, denne gjengen er siste som er att. Under 10 personer, og Christin har sagt at vi skulle ta ned til venstre. Kjøre en annen plass ned enn kom opp. Ser heilt uberørt ut, og dermed har ingen av gruppa kjørt denne veien her, men samme som kom opp. Uberørt.... det ser himmelsk ut :-P






Christin, ei omsorgsfull og hjertevarm dame, med en stor dose tæl og turglede. Perfekt som turguide og passer på alle. Får du tilbud om tur ilag med henne, slå til! Mor er veldig glad for å faktisk møte henne, og få et skikkelig inntrykk, ikkje berre via det digitale. Tusen takk Christin for en super tur! :-*














Du som no elsker ski og pudder, mor må berre gni det litt inn, for dette her, det er reine skiparadiset!











Store områder å renne ned på, svinge til du blir lei omtrent av plass.








Følger ryggen som kom opp, men på vestsiden av den på en måte. Slepp å skifte til feller igjen over ryggen og steiner, prøver å holde litt høgde.















MissM i farta :-)










Christin tar noen med litt skotrøbbel ned i botnen, og MissM, mor og Turtelduene renner ned på egenhand.








MissM og MissH av Turtelduene renner meir ned, så held mor og MrT seg lengre oppe.














Dei fleste dro samme veien tilbake og måtte nok ha på fellene tidligere enn denne gjengen her. Ser Leirvassbu, og målet er jo unngå å gå, men renne mest mulig. Litt spennende å renne i ukjent terreng, sjå deg for og planlegge litt kor du skal renne.






Tenk å få en så fin dag som dette her! Mor kjenner at det er ganske så varmt, og er absolutt ikkje dei minusgradene som var meldt her før mor dro. Dette her er jo berre heilt vidunderlig!








Ville fjell, skinnende snø. Jo Jotunheimen innfrir virkelig alle mors forventninger og håp.









En super fornøgd mor som for første gong i sitt liv har kost seg kvart et sekund på ski nedover :-D Aldri opplevd sånt perfekt føre ifra start til slutt, med nysnø og fantastisk vær. Faktisk sånn at mor kunne tenkt seg opp att på toppen med en gang og renne ned att igjen :-P











Kven drømmer ikkje om sånne forhold som dette her?








Mor venter på MissM som er på vei ned siste biten før er nede på Leirvatnet igjen.







Siste biten, og er tilbake til Leirvassbu igjen. Turen var over all forventning, og er den perfekte tur for grønnskollinger på ski som mor og MissM :-) Men skal innrømme, skal bli godt å få av skiskoene og legge seg paddeflatt oppå soveposen.






Å kjære vene! Solbrent mor, med knall oransje munn :-P Ikkje lekkert, ikkje lekkert... smørt for lite idag ja. Og MissM??

















Smørblid ho også, men like solbrent som mor :-D Panda-øyner er herved på plass!










Kan ikkje uttrykke kor godt den her smakte no! Langflat på soveposen, med handa langt ned i godteposen. Fyre opp i lavvo ovnen for å lage mat.













Koke opp vatn og en Real turmat er perfekt som påfyll av energi.













Praktisk med tørkesnor inne i lavvoen over ovnen når MissM sine feller er våte.









Utenfor Leirvassbu har samlingen med ski berre vokst! Tenk alle som har vært ute på ski idag, alle som har hatt en super dag på dei flotte fjella her inne. Og Leirvassbu ser masse meir hyggelig ut med alle dei skiene, en i filmen "Fritt Vilt". Da såg hytta rett og slett dyster ut. Dyster er Leirvassbu absolutt ikkje! :-)









Vakker kvelds stemning over mors lavvo, sol men det snør. Mor er glad at det er god plass inne i lavvoen, og kan ha alt inne.













Det snør, det snør, tiddeli bom! Og alt er kvitt og ser ikkje fjellene rundt en gang. Været skifter fort her inne. Mor har hørt om det før, men no fått erfart det også.





Sånn ca kor turen gikk opp. En kjempe tur om du skal hit, virkelig. Og en stor tusen takk til Christin og Bjørn som guider, omsorg og smil, dokke 2 er fantastiske! :-)






Link til Christin sitt innlegg om turen om du vil kikke der: Eventyrlige år, Randoneetur for nybegynnere




2 kommentarer:

  1. Så dette innlegget først nå. Så ut som en helt fantastisk tur! Herlig å få presset grensene sine litt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det der Monica var en absolutt fantastisk tur!! :-D :-D Den sitter faktisk i enda, og lengter tilbake. Jotunheimen og ski er en uslåelig kombinasjon, tross dårlige egenskaper på ski. Fekk presset grensene ja, men for en følelse! :-)

      Slett