tirsdag 16. juni 2015

Mysubytta seter 840moh ifra Sota Seter, Skjåk


Skjåk har et veldig flott turterreng, og mor syns det åpne furulandskapet med kvit reinmose, er så utrulig flott å gå i. Og så er det så kjekt å sjå anna landskap enn det du er vant med heime. Skjåk er absolutt annerledes enn sunnmørsalpene og fjordene der. Mor er vant med spisse fjell og tett skog, og har lenge hørt så masse fint om Skjåk ifra sambo og andre. Så endelig skal mor få gå en tur her :-) Planen er å gå stien ifra Sota Seter langs elva opp til Musybytta seter, så gå grusveien ned att. Er 6,1km opp, og mor er litt spent på kor lang tid det kjem til å ta med lillemann. Han har hatt en lei forkjølelse i det siste, og har absolutt ikkje vært i form, så dette blir første tur på ei uke. Så Skjåk og Mysubytta, vi gjer et forsøk ;-)




Samme reinsdyrflokken går enda på Sota Seter som igår. No har den komt på oversiden av veien, og kikker avventende på mor der ho går mot flokken. Lillemann litt redd for mor, redd for at dei skal stange ho. Ingen fare, mor passer på å holde seg bak et gjerde. Ville dyr er ville dyr.






Parkere rett etter Sota Seter, og der er grusveien som går til Musybytta. Skal følge den kun over 2 bruer, så ta av til venstre til stien.









Det går an å kjøre opp til Mysubtta, eller leige/låne sykkel på Sota Seter og ta grusveien. Men her er det opplevelsen som frister, og dermed gå stien opp, og heller grusveien ned.









Ikkje mange metrene før første stopp. Noen rompetroll hadde stranda i utkanten av dammen, og mor med bæremeisa på ryggen, måtte ned i knestående og grave til en liten gang så alle ropetrollene kunne få vatn og svømme fritt.











Der er fleire DNT hytter i Skjåk området, og her er utgangspunkt til 3 av dei.













Lillemann påstår han er sliten, og  starta i meisa. Væt forkjøla og har tett nase, så skjønner at det blir slitsomt å gå. Gjesper du der bak, allerede?











Ikkje så langt til første bru, og mor vart stående å berre nyte landskapet. Her er berre så utrulig flott!! Og i fint vær, ikkje minst, så kan det snart ikkje bli bedre.



Mor og lillemann vart stående å berre kikke og peike. Noe lillemann var opptatt av, var at der er jo mange øyer i elva! Går det an å komme seg utpå ei av dei? Sambo har ruslet litt videre, mens mor og lillemann kikker. Jo, mor ser ei lita øy som er mulig å komme seg ut på.





Dermed så hopper mor over, og lillemann jubler! Han er på ei øy! :-D Så vart han stille, kikker ned elva, og så kjem det ettertenksomt: "Fint her mamma..."











Mor kikker nedover elva ho også, heilt enig med deg lillemann, det er utrulig fint her.










Og ved føttene, så står der en enslig vakker kvit blomst. En vakker enslig issoleie. Lillemann har ei Barnas Turlag bok, der han skal krysse av forskjellige planter og dyr han har sett. Ikkje mange, men issoleien er en av dei. Synd mor ikkje tok med boka og kunne krysset av reinsdyr og issoleie i boka, og fått stempel på Sota Seter som er DNT hytte.











Bru nr2 og lillemann ville stoppe her også. Kvite fjell enda, snøen forsvinner seint i år. Mor lengter etter toppturer, med fjellsko på, ikkje ski.






Etter ca 800m ifra parkeringsplassen, rett etter bru nr2, så dukker opp fleire skilt der stien begynner.









Sambo starter på stien, mor og lillemann trakker etter.















Et skilt! Lillemann vil lese det, og vil ned. Mor er ikkje overrasket at lillemann plutselig vil ned, for no har han jo komt til sti, ikkje kjedelig grusvei.










Men når han først er på bakken, så skal han enda nærmere bakken for å studere det som er på den. Ikkje masse til framdrift, for her er utforskerlysten skrudd på :-)









En liten naturlig badedam i ei sideelv dukker opp langs stien, og der det er vann, der liker lillemann seg. Kaste pinner, studere, kaste kongler, kaste meir pinner... her måtte lillemann mases på før han forlot dammen.






Masse å kikke på langs stien. En gammel trestamme som er delvis spist opp av biller og larver, hakket på av hakkespetter, blir fort et tema å snakke lenge om med lillemann. Fantasere om kva slags fugl, kva fann den, kva larvene og billene gjer osv.










Lett terreng å gå i dette, absolutt barnevennlig. Lillemann gikk ikkje mange metrene før han hevdet at han var sliten og ville tilbake i meisa. Ikkje så masse energi på lillemann, så mor forstår at her blir det mest bæring av han, så får han heller komme ned i perioder å leike.












For noen store hull! Alle vart stående å diskutere kva fugl det kan være. Fleire sånne tre i skogen her, og kikket inn noen som var mulige. Veldig spennende! :-)












Langs stien dukker det opp sånne skilt. Det er en del av naturstien som er laget til her. Du får utdelt på Sota Seter, og så får du svarene når du kjem tilbake. Står masse lærerikt på dei, blant anna at ei ørn kan lage et reir på snart 2 m høgt, brukes over fleire år, og kan til slutt vege opp mot et tonn! Mor måtte lese skiltet 2 ganger for å være sikker. Lillemann kan ikkje lese, så hans måte er å ta på det.







Stien har gått et lite stykke ifra elva no, men no plutselig så dukker det opp et større rolig område. Og ei hytte! Her? Mor stusser. Ha hytte her, så langt unna alt og alle. Bort og kikke.








Ei veldig flott hytte, for seg sjøl utpå en fin plass. Ser der er gammel del, og nyere del. Koselig plass dette, ei perle i skogen ved vannkanten.









Lillemann er i alle fall veldig glad i vannkanten, og er veldig opptatt når mor forsøker å snakke med han.












Utsikt ifra plassen, og mor skjønner litt plasseringa av hytta, om enn øde her. Virkelig flott, eller kva?








Oppover, og mor ser lillemann som fremdeles held på å kaster stein.










Lillemann sjekker ut alle skilt, men akkurat her rundt denne hytta var stien litt vanskelig å finne att. Stiene er ikkje merka, men er vardet. Og står et skilt her Mysubytta, men surret litt før fann att stien. Litt vått her også.












Når man har med barn på tur, så må man legge inn tid til klatring og stopp. Sambo har gått et lite stykke, og roper på lillemann, til ingen nytte. Et spennende tre MÅ berre sjekkes ut, og leike litt båt på. Og så vart det 20 meter, og opp att i meisa.










Lillemann ville gjerne stoppe ved ale vannkanter og kaste stein og leike, men når du går langs elva, så blir det litt vanskelig. Men mor og lillemann snakker om fisken som gjemmer seg i vatnet, om reinsdyrene kjem hit og drikker, og nyter berre landskapet.













En leik som vart brukt for motivasjon mens han sitter i meisa, være før sambo til å sjå neste varde! Mor hjelper lillemann, springer forbi sambo, og roper ut "Varde!!" Så er det å finne neste vade først.












Stien snirkler seg rundt steiner, rundt trær, rundt små hauger osv. Ikkje akkurat noe rett sti, men veldig kjekk. Litt steinete her og der, men ikkje verre enn at ei hand ifra en voksen når du er 3 år er greitt nok. Veldig barnevennlig tur dette, så absolutt.











Et perfekt klatretre dukket opp, og lillemann ville absolutt klatre i det treet der. No har han måtte passere mange klatretre, og mor syns at no måtte han få lov. Vips, og så var han på vei opp treet.












Mor liker også å klatre, og sambo sende lillemann opp. Kjempe fornøgd liten dingler med føttene, og syns at tur er storveis :-) En bleieskift pause og litt kjeks var på sin plass her.












Det er så mange trær med store hull i! Meir enn vant med heime, og fantasien går fort.















Stien er ikkje tørr heile tiden, der er våte parti også. Litt myr her, litt myr der. Akkurat no i snøsmeltinga så er det sikkert litt ekstra. Men absolutt ikkje noe problem, men på denne tiden er fjellsko absolutt best å gå med.












Flott, ikkje sant? Dette hadde du gått glipp av om du hadde gått eller kjørt  grusveien opp til Mysubytta. Absolutt verdt å gå stien, og mor og sambo er ganske så enige at stien absolutt er verdt å gå.











Mor, lillemann og sambo på tur ilag :-) Lenge siden sist no, men sånn er det når sambo er på jobb 5 uker i strekk, og mor er meir friluftsinteressert enn han.







Elg bæsj!! :-O Og den var stor! Som sånne steinfrie druer i størrelse. Lillemann kikker seg rundt for å sjå om elgen er der. Ikkje så gammelt, så i natt eller igår har den vært her. Observerte jamt elg bæsj etter plassen her, og mor er litt ekstra på vakt om en skulle dukke opp.













Gras i stien? Det er absolutt noe nytt. Her har det vært ei seter en gang, står et skilt om plassen her også.





Ups! Var et pa reinsdyr som plutselig hoppa opp ifra buskene! Dei vart litt skremt, hadde ikkje hørt oss, merkelig nok, for er ikkje akkurat stille. Vindretninga kanskje. Lillemann syns at det er veldig spennende å sjå dei på så nært hold, og så plutselig så hopper det opp 3 til på andre siden av stien. Lengre framme 2 til. Så kjekt med dyreopplevelser på nært hold når du er ute i skogen :-)






Kva er det mor ser der boret? Ei hytte? Så langt oppe i elva, og så aleine? Mor skjønner ikkje at folk har hytte så langt unna vei, så ensomt. Og det er ei stor hytte også, og der er folk. Men for ei plassering da <3













Mor og lillemann havner litt bak her, kikker litt for masse på ting, eller tar bilder. Mor må springe etter, for her vil lillemann finne vardene først, og da må mor være fremst.







Snart inne i dalbotnen, og mor elsker synet av elva som snirkler seg i store buer i botnen her. Ikkje som elvene heime akkurat.










Mor og lillemann står og speider etter elg, eller kanskje reinsdyr. Tenk om det hadde dukket opp en elg! En stor elg, men da gjerne på trygg avstand. Det hadde vært prikken over turopplevelsen.







Mor husker fra kartet at stien skulle gå opp i enden av dalen, og opp langs elva. Mor hører at det buldrer og bruser i elva, og berre må bort for å kikke. Mor og lillemann kikker på den kvite skummingen som elva lager, akkurat som ferga heime gjer. Lillemann veit at propellen roter rundt og lager karusell til fiskene, men her er det elva som lager det sjøl. Før trudde lillemann at det kvite skummet på bølgene var at ferga vaska fisken ;-)






Veit ikkje kva der er, men lillemann er veldig glad i å gå på berg. Kom til nakent berg, og da skulle han plutselig ned og gå sjøl. Han som sa han var sliten for 4 minutter siden og ikkje ville ned. Mor husker ifra turen i Tafjorddfjella også, han gikk massevis sjøl, så lenge det var på stein og berg. Til Danskehytta gikk han masse, også fra Tjønnebu til Vakkerstøylen.











Mo drømmer seg vekk i fjellene her, uten snø. Tenk å kunne komt litt opp i høgda og skuet utover dalen her? Gått noen av toppene i Nasjonalparken Breheimen. Det hadde vært noe det.... lure på når her er snøfritt?






En varde har falt sammen, og lillemann er rask med å sette seg ned og fikse den. Turistforeningen og DNT, her har dere en lovende vardebygger for framtiden ;-) Han sier det er viktig å fikse til neste som kjem på tur.











Hytte! Da er man nesten framme :-) Mor får ikkje heilt til å stemme at det er Mysubytta allerede no, for den skulle ikkje ligge ved elva. Dette må være noen hytter før.








Et par, tre hytter dukker opp, også med skilt om grusveien opp til Mysubytta. Veien går rett bak hytta her.








Grei skilting, og stien fortsetter.







Og der er Mysubytta :-) :-) 6,1km er gått med lillemann for det meste i meisa. Men for en fin tur! Hadde aldri bytta det mot å ta bilen opp, eller gå grusveien. Stien er absolutt å foretrekke :-)







Veien går et lite stykke, og der er fleire hytter med litt mellomrom. Noen litt eldre stod med bil på første hytta, så gjengen vandret videre. Må no sjå kor veien slutter, og siste hyttene.







Å så lykkelig man kan være! Snø!!! :-D Lillemann tillot til og med mor å ha på han solbriller.













Lykken er ikkje berre sommer, men sommer med snø :-P Mor er ikkje så enig akkurat der, men greitt med en flekk her og der for lillemann sin del.








Litt kald vind, så prøvde å finne litt le en plass. Lånte forsiktig 2 benker, og lagde lunsj. Passe på at en liten ikkje blir kald.







Han hadde ikke tid til å sitte still, skulle jo leike med snøen, og springe litt rundt og undersøke. Så mor og lillemann sjekker litt videre. Full fart!! :-D






Inn dalen der, der ligg DNT hytta Slæom i Mysubyttdalen ikje så langt unna Mysubyttvatnet 1048moh. Men der inne, der er det masse snø enda :-( Når er det snøfritt der inne tru? For det er jo en mulig tur med lillemann.





Musybytta seter ligg 840moh, og består av 7 setrer. Slettesetra er ei seter, og der 2 bygg som fremdeles står er ifra 185o-åra. Steinfjøset faktisk som satt ved til lunsj. Søre Morksetra kom til i 1854.










1,2 og 3-kast!! Offeret er selvfølgelig mor....














Mor kunne tenkt seg å gått over den brua der også, ser ut som ei slags hengebru. Men du må på innsiden av gjerdet, og lillemann har forkjølelse. Skal jo rekke å ro båt også. Mor får nøye seg med å kikke, og det er bra nok.






Lillemann er kald, og vinden er litt sur. Berre å snu. Der ligger siste hyttene også, og veien stopper. Ikkje meir å sjå sånn sett. Men mor vil inn den dalen der! :-P






Fjøset ifra 1850-talet med flott utsikt. Tenk deg her en fin sommerdag med bare fjell, grønt gras og beitende dyr.








Apropos beitende dyr... der nede går det noen reinsdyr og beiter. Uten tvil et område dette med masse dyr. Lillemann sliter med å sjå dei, men han trur han ser dei da.






Pakker sammen, og setter lillemann i meisa, får på votter, fram med kosedyna, og dermed bærer det tilbake via grusveien.















Får fort att varmen no, og vinden i ryggen. Halv sløver litt, og legger seg ned for å kvile. Hardt å være litt sjuk og tett.












Etter gått et stykke, så får mor øye på den ensomme hytta ved elvekanten igjen. Langt der nede ligg den, og lillemann streker hals for å sjå. Den var langt unna den!












Skjønne godt at mange låner sykkel på Sota seter og sykler hit, veien her er perfekt for sykling. Og så fint med dei store fine furutrea her.











Kilometrene går fort unna på grusvei, og ei seter dukker opp. Er faktisk setra Sota seterstul. Ingen folk her denne dagen.




Mor prøver fortvilt å få lillemann til å gå litt sjøl. En ide, kva om mor og lillemann gjemte seg for sambo? Å ja!!! Lillemann ville ned med ein gong, og dermed sprang mor og lillemann og gjemte seg bak en stein. Sambo såg det naturligvis, og toppen av bæremeisa stakk opp. Men en liten hadde det super gøy med å rope Bø!!








Lillemann i farta!! Skal forbi sambo for å gjemme seg igjen.
















Nok av store steiner å gjemme seg bak i dette landskapet :-)











Omtrent her gikk luften ut av lillemann, og han begynte å hoste. For masse vind, eller spring for masse, så hoster han. Mor bære..... Etter 15min og en del overtalelse, så fekk sambo bære til slutt. Lillemann er vant med at det er mor som bærer han på tur, for mor og lillemann er jo et team, og han er halvveis vokst opp i den bæremeisa. Men turen er over, passerer elvene, og tilbake til bilen. men dagen og kvelden er ikkje over, or skal ut med robåten som Skjåk Almenning har her og fiske :-)






Kart over turen, og står at lengde er 6,1km opp til Mysubytta ifra Sota seter. Fin sti, nydelig landskap, flott elv, masse dyreliv, og er absolutt verdt turen via stien kontra grusveien opp. Mor angrer ikkje et sekund på å gå stien, ikkje sambo heller. Dette her vart en tur som berre rister til meir av Skjåk og landskapet her. Mor er allerede i planlegging av en tur tilbake :-P


2 kommentarer:

  1. Hytta du ser på andre sia av røkjeskålsvatnet har tilhørt mine oldeforeldre! Nå har tante og onkel overtatt den! Den er helt fantastisk, det var en drøm å komme dit om somrene :) vi gikk fra Sota over vatnet på ski i påska

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg er heilt overraska over hytte så ensomt sånn heilt plutselig Wenche :-P men ser absolutt det vakre i den plassen. Litt av en skitur inn i alle fall, og kunne virkelig tenkt meg den skituren sjøl ei påske! Eia hadde eg ei hytte i området... Skjåk er berre flott altså :-D

      Slett