lørdag 4. juli 2015

Mor og lillemann på tur til Heggane 645moh


 Da Bror gikk på skyting, så brukte mor å kjøre han på skytebana. Og da kikket mor stadig bort på den "haugen" som ligger rett ved der. Mor både ser og veit at det går en sti ifra parkeringsplassen langs hovedveien ved Svartevatnet 532moh. Mor har tenkt at der kan ho gå med lillemann, mens Bror skyter. Vart aldri noe av. Men da sambo skulle øvelseskyte for oppskyting til jakt, og turen vart en Fjøre til fjells kode, da fekk mor sparket bak som trengtes. Mor og lillemann heiv seg med sambo, og vart med. Mor har skjønt at turen er lengre enn det ser ut til, faktisk heile 1,4km en vei. Nei da, ikkje langt, men akkurat passelig for en liten som sovna i bilen, og våkner veldig, utrulig sur og grinete, men absolutt skal på tur uansett, og griner seg til tur likevel.







Sambo setter av mor og lillemann, og nede ved noen småtrær så ser du stien som går ifra parkeringsplassen.














Du ser rett bort på Svartevatnet, og all snøen som fremdeles ligger i fjella.







Veldig trøtt og sliten lillemann som sovna i bilen, men fekk grått krokodilletårer nok til å få dra på tur. Mor holdt på å gi opp, og dra heim, men da kom fleire tårer. Vart stille til slutt når han kom seg opp i bæremeisa.




En ting mor la fort merke til, er alle molteblomstene som er her. Er litt sånn over alt syns mor, ser ut til å bli et veldig bra molteår :-) Lillemann kikker på dei. "Kvitveis?" spør han. Mor måtte bøye seg godt ned så han fekk sjå på den. Han såg til slutt at dette var en annen blomst.







Altså, stien er ikkje akkurat spennende til å begynne med. Er strake kursen opp bakken berre.











Eineste spenninga er all lyden av kulene ifra skytebana der borte. Mor peker ut for lillemann der bilen står, og sambo står og skyter. Lyden blir fanget i fjellene her, og høres ut som jetfly som farer forbi. Lyden rett og slett ruller i fjellsiden, og høres ut som den suser forbi deg. Lillemann syns at det bråkte litt for masse.






Var faktisk kaldt ute, og mor leiter fram koseputa så han kan gjemme hendene. Mor glemte ullvottenene denne dagen :-/














Møtte en far og sønn med hund, på samme oppdrag som mor og lillemann, finne koden. Lillemann måtte le litt da sønnen skulle holde att hunden, men berre flakset etter, der hunden svinset hit og dit med gutten på slep :-D








Lillemann syns at dei skyene der godt kunne reise sin vei, slik at sola kunne komme fram.








Ikkje akkurat masse til utsikt der skyene har slukt fjelltoppene.









Og heller ikkje akkurat tørr sti å gå heller. Perioder vått.














Noe knall rosa, men bitte lite lyser opp på den ellers tørre bakken. Greplyng, meget liten og yndig plante, blomsten mindre enn mors lillefingernegl.












Oppå nakken så svinger stien seg rundt småhauger, framover, snirklete.








Snø!! Lillemann har våknet opp i meisa, litt meir kvikk og har pratet i ett sett siste 10 minuttene. Snø er alltid kjekt å sjå, av en eller annen grunn. Holetindene 1288moh har noen varmegrader til før dei er snøfrie.










Oi oi oi! Snøflekk rett ved stien, og så en bålplass. Lillemann ville brenne bål med en gang han, men mor måtte fortelle at den veden der er ikkje mulig å få fyr på no. Vått, og for lite.












"Der! Akkurat der er koden!!" Lillemann peker bestemt, og ganske så glad. Mor prøver å kikke, men ser ingen stokk. Det lillemann såg, var et ganske så smalt tre, og et rett tre, som ikkje er akkurat vanlig her oppå. Han fekk klappe på treet da kom bort, ristet på hodet, og begynte å holde utkikk etter den rette stokken.








Her og der dukker det opp bitte små vatn, eller retter å kalle dei store dammer? Lillemann lurer fælt på om der er frosker i vatnet? Hører ingen kvekk-kvekk, så sikkert ingen frosker.













"Kliss-klass!" roper lillemann for å advare mor om at der er vått i stien. Han er en ypperlig utkikker når han går inn for det ;-)












"Meir dam, meir dam!" og han roper og peiker. Han prater i ett sett, og det virker som han har det ganske så bra no. Fått våknet skikkelig etter den dårlige oppvåkninga etter duppen. Veldig fint med sånne små dammer, lager liv i en ellers litt fargelaus bakke.












Men no, no er lillemann absolutt sikker på at der er koden! Det må være rett, for der er ei postkasse også. "Framme!!" jubler en liten.






Toppen er stor og buet, så du får ikkje all verden til utsikt. Men du har god utsikt inn mot Fjellsetra, og ser akkurat Nysetervatnet ca 330moh der inne. Det store fjellet nesten i midten av bildet, er Lafjellet 1161moh, Urfjellet 1267moh til venstre for det.


Meir til venstre ser du nedover Velledalen, og får fjellerekke rundt Regndalen der bak, blant anna Råna 1586moh.





Mor stusser litt.... ei lita stripe med steingard, heilt sånn plutselig. I alle dager den her vart bygd for da? Ser ut som uten mål og mening, men vart sikkert bygd av en grunn, som mor ikkje heilt ser her og no.







Passerer steingarden, berre for å gå litt ned på kanten for å sjå ned til Velledalen. Velledalen har alltid vært stolt av fjella sine, og det med det rette også, flott skue rekka der.






Liten pause med kos, og litt kjeks. Lillemann tuller og tøyser, og sier at han gråt fordi han var trøtt og ville på tur. Mor får en god kos <3















Godteri! Fann 3 biter av et godteri som har lagt der ei stund. Samler seg litt opp etter kvart i meisa, for spiser kun nokre få biter av godteriet, og så ligger restent att til andre turer. Blir litt sånn "overraskelse" når leiter gjennom meisa etter noe godt.










Er berre å surre seg tilbake til bilen, sambo er vel snart ferdig med å skyte også. Lillemann vil ned att også, syns vinden var litt kald.












Lillemann måtte berre klappe litt på muren først. Han syns den var litt fin.














Noen som savner? Stod att ved postkassa ;-)











Lillemann forteller om all snøen i fjella, at den smelter og raser ned, sånn som med isen hans. Blir varmt, og så siler den ned ifra fjellet. Han har sett noen snøras, og husker forklaringa han har fått.








Fornøgd lillemann på tur! Synger og prater.














Måtte på do.... og når han først var nede, så fortsatte han med å gå. Nedover skjønner du :-P













Fra å være den absolutt sureste og mest grinete på en mils omkrets, til å bli den blideste, og mest sprudlende du kan ha med deg på tur :-D Mors herlige lille <3












Han vil gjerne vise at han klarer sjøl vanskelige parti, og balansere på steiner, uten å havne i kliss-klasset. Så mor får beskjed om å sjå på, så skal han vise at han klarer.










Så var det den snøflekken da. Lillemann ville først ikkje utpå, redd for å trakke gjennom. Men når mor hopper på snøen, da kjem han også. Trakker forsiktig først, heilt til han skjønner at han ikkje går gjennom, da hopper og tuller han, og stuper nesten kråke i snøen :-)











At en snøflekk kan være så gøy :-P Men så lenge han er glad, er mor også glad.







Lillemann synger og tramper, tar livet med ro, og berre koser seg. Mor peker på veien, og viser kor bilen til sambo skal dukke opp snart. Sambo må nok vente en liten stund, for lillemann har ikkje tenkt å skynde seg. Og mor lar han, når han først finner turgleden, så skal han få nyte den også. Blir det berre stress, så forsvinner gleden også.







"Sjå eg klarer sjøl" og mestringsfølelsen er på plass. Lett tur dette, men den gir unger en følelse av at dei også klarer. Sånn som lillemann no.


















Han fann også den rosa mini blomsten greplyng, og han nekter å gå et eneste steg før mor har komt tilbake og sett på den. Så mor måtte berre komme tilbake, og kikke på den søte blomsten. Litt vanskelig å plukke den, men får med en for å vise sambo etterpå.







1,2 og 3 og hopp! Nekter å la mor hjelpe, og mor tenker som så, bilen er ikkje så langt unna, og skulle han bli våt, så er det ingen krise. Gikk aldeles utmerket, og dermed var smilet stort på lillemann.







Nedover!!!! Full fart, og han hyler mens han springer. Volum er noe han absolutt har....













Sjå mor, en slange! Ei lita grein bukter seg som en slange, og lillemann nekter å hive den, for den er vennen hans. Ender med mor må bære den, for han skal springe videre og studere noe annet. Lenge leve fantasien :-D Men mor måtte passe seg, for slangen kunne snu seg og snurre seg og bite mor. Grøss!









Og dermed er han et fly som flyger ned åsryggen..... mor er også et fly, og mor og lillemann flyr rundt kvarandre og lager flylyder.











Full stopp! Lillemann fekk for seg at han skulle sjekke alle tuene, for dei er sånn stikkegras. Noen er heilt flate og ser ut som sjokoladekake, mens andre er pinnsvin. Mor måtte kjenne etter før han var fornøgd, at dei faktisk ikkje stikker, sjøl om det ser sånn ut.









Tok noen stopp, men så er turen over. Nesten nede på parkeringsplassen, og sambo har venta ei stund. Lillemann er kjempe blid igjen, og prater i ett sett fremdeles. har masse å fortelle om kva han har opplevd på turen. Alt han trengte for å bli blid igjen, var rett og slett en tur ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar