lørdag 11. juli 2015

Tilbake til lille hytta på Løvollsetra


Vinteren her kom med en del snø, som forsvant sakte. Våren kom med regn, og fortsatt med lave temperaturer og enda meir regn. Mor og lillemann var opp til den koselige hytta i løpet av vinteren, men våren ga lite muligheter. Men så kom kvelden det såg det ut til å klaffe for mor. Lillemann hadde egentlig lyst på en tur med traktoren sin, men da mor nevnte lille hytta som mor låner, så var det en liten som hoppet på gulvet, og ropte "Eg skal på lille hytta, eg skal på lille hytta!!" :-D Lenge siden mormor har vært med på tur også no, så ringte og hørte om det klaffet for ho å være med. 3 kløveret skal på tur igjen! :-)





Det regner ikkje! Stor glede! Lillemann er litt flat, skulle nok ha sovet i bilen, så rett i bæremeisa.








Stille og fredelig opp grusveien, og mormor trasker i vei, glad for å være ute på tur igjen.












I svingen så ser mor 2 hester! Lillemann ville bort å klappe dei, men litt vel langt unna. 1 kvit, og 1 brun, og lillemann måtte fortelle mormor at han hadde klappa hesten utenfor barnehagen, og at han skal ri hest en dag.








Om enn trøtt, så har lillemann utrulig masse på hjertet. Sånn som opp treet her, kan klatre langt! Og ekorn kan klatre der, og ape som spiser banan, og lillemann sjøl. Det er jo kjempe stort!












Lillemann i fri fantasi.... utrulig kva som kan komme ut av et sånt lite menneske i tanker og ideer :-P











Og "stikkerter", dei må man passe på hevder han, og peker på store, små, rare og farlige.











Ikkje noe i veien med synet til lillemann i alle fall, som såg noe rart på et tre. Mor sjekket ut, og mange blader hadde fått røde prikker. Lillemann trur at det er ifra boka Larven Aldrimett, mor trur heller at det er en sjukdom som bladet har fått, for prikkene er grodd ut av bladet. Mor måtte sjekke ut heime, og det er en parasitt kalles Oregallmidd. Dyrene er så små at du ikkje ser dei, mindre enn 0,2mm lange og smale,  og har 2 beinpar framme på kroppen. Det er dei som får bladet til å reagere sånn.










Lillemann fekk bladet, og studerte det meget nøye.











Det er som vanlig mange sniler ute, og mormor såg en brun en, og lurte på om det var en brunsnegle? Mor kikket, men aner ikkje, husker rett og slett ikkje korleis dei såg ut. I mor sin hage finner ho veldig mange sniler, og alt ifra svarte, grå aktige, lyse, koksgrå osv. Og så er her som ifjor, mange av dei itte små lyse soppene.











Lillemann med en liten henge pause. Tar på å prate så masse, og mor er overrasket over at han ikkje har sovnet. Hardt å gå ut i ferie :-P














Siste strekninga av veien, og det skimter faktisk til med litt sol! Er det mulig å få noen timer med sol tru?










Og det kjente bygget ved bekken, veit da at er nesten framme!










Myra ifra vedskjulet og opp mot hytta er full av norske orkideer. Vakre flekkmarihand, finnes over store deler av landet, liker litt myr, og er ikkje fredet. Norge har mange orkideer, det er berre at mange ikkje er klar over det. Om du kikker nærmere på dei, så ser du faktisk orkidefasongen på dei.










Mor kikker på landskapet rundt her, og nevner for mormor at sambo har lyst opp til Simonskarvatnet 506 moh der oppe for å fiske. Om ho husker om der var hopp da 3 kløveret var der.








Da ser lillemann hytta! Han jubler og gjentar "Lillehytta, lille hytta!" :-)












Lillemann syns ingenting om at mor stoppet opp, han skulle jo inn i hytta med en gong!








Klar til å låse opp. Men først komme seg forbi bregna. Han fryktet at den var i veien, og mor ba han om å sjekke.















Låsen er absolutt ikkje lett å få opp, og tar tid før den lar deg komme inn. Første til å stikke inn hodet, er da selvfølgelig lillemann ;-)












Knapt kom inn i hytta så sutrer lillemann, alt er galt: Må på do, fryser, vondt i føttene, vondt i magen, sliten... så mor tar lillemann med ut for do først. Når mor skal til å sette ned lillemann, så hyler han! Mor skjønner ingenting, til ho ser under lillemann. Mor skulle til å sette han ned på ei stor padde! Ikkje rart han hylte.












Padda vralter seg av gårde, og forsvinner under lille hytta. Lillemann glemmer å sutre, og ser etter padden.













Inne i hytta igjen, og mor pakker lillemann inn i teppe og koseputa ifra meisa. Ser øynene nesten detter ned. Er en stykk meget trøtt gut....












Mor sjekker kjapt rundt i hytta, og ser at musefellene er tomme. Kikker ut vinduet, og det kjem sol! :-D














Mor har henta mat og drikke ifra meisa, forsøke å få i han noe mat.  Magen til mor også er litt tom. Ikkje store hytta dette, men den tar att i tonnevis med sjarm <3 tent lys også, etter ønske ifra lillemann.






Tar ikkje lange stunden før lillemann sovner i sofa inntil mor. Absolutt trøtt!










Mors lille gull <3
















Han sov lenge og vel, og fann ut til slutt at kunne ikkje vente på at han skulle våkne. Pakket sammen, og fekk lillemann i bæremeisa. At han ikkje våknet, heilt utrulig!












Forlater lille hytta i solskinn, og veit at det var ikkje mange muselorter som var der.








Mormor snakket akkurat om kor glad ho var for at ho vart med på tur, kor godt det var å få frisk luft og berre det å være ute. Trur mange har fått litt nok av regn og knapt 10 grader om morgenen.














Ikkje særlig lyst til å våkne der bak....













Mor og mormor går og nyter at det faktisk er litt sol, ingen regndråper, og at det faktisk er ferie no.












Ned i en av svingene dukker det opp kuer! Og med bjeller på også, og mor prøver å fortelle lillemann at der er kuer. Plutselig så retter han seg opp, og kikker.










Litt trøtt, for han bråvåknet, men han er så absolutt våken og vil ha med seg alt som skjer der framme. Mor puster lettet ut, at kuene vekte han, så mor slapp å vekke han og bli sutring :-) No vart det jakt på kuene som brå snudde og stakk.










Kuene her er ikkje av den slappe sorten, or dei la på sprang ned veien så dei både sklir, lagger spinne merker så grastustene fyker av gårde. Hører berre alle bjellene som lage litt av et leven! Lillemann prater som en foss om kuene, og at måtte være stille og ikkje skremme dei så dei stakk av igjen. Mor er oppvokst på gård med kuer, men sånn oppførsel er mor ikkje vant med. Springe som galne over å sjå folk på så lang avstand.








Fulgte etter kuene bort en sidevei. Men ved elva vart det stopp. Lavt vann ja, men glatt.











Her har ikkje mor vært før, ser opp elva, og lurer på kor langt veien egentlig går. Mormor ser kuene forsvinne inn i granskogen, og lillemann hører bjellene.











Det var berre å avslutte jakta på kuene, og berre gå ned. Siste biten gikk med en lillemann i stor form og aktiv i samtale :-) Flott utsikt utover Andestadvatnet før er nede igjen.






Siste stopp var å plukke noen blomster lillemann ville ha. En med så vanskelig navn som skogstorkenebb, og lillemann pugger iherdig. Blomstene er så høge, at både mor kan plukke, og lillemann mens han sitter i meisa. En koselig avslutning på en koselig tur. Kjekt å være på tur med mormor igjen, og veldig godt å sjå att lille hytta :-)








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar