mandag 3. august 2015

Berømte Flofjellsvegen 535moh, naturskjønn vei


Flofjellsveien er meget viden kjent. Turister ifra cruisebåter går den også. Men det er ikkje så rart, for du går i et så flott og variert landskap, mellom høge, bratte fjell, og er faktisk en "vei". Hadde det ikkje vært for partiet i fjellsiden langs deler av Stigholvatnet, så kunne du kjørt bil ifra Vollset i Hellesylt, til Flo i Stryn. Du opplever grønt fjellvatn, ser opp bratte fjell, fosser, blomsterrikt og grønt, møter kuer og sauer, og du passerer både gamle og nyere hytter her og der. Er en vei mor, sambo og lillemann gikk deler av året før, men da opp ifra Flo, og et stykke. Om du vil sjå korleis det er å gå den opp ifra Flo, sjekk linken her: Flofjellsveien ifra Flo  Allerede da bestemte gjengen seg for at den veien der skulle på liste for neste år, men da gå heile veien på 1 mil, og et løfte var at mormor skulle være med, for den veien der hadde ho også veldig lyst til å gå. Og så dukket dagen opp med opplett, alle var heime, og det klaffet. Og en stor bonus, morfar vart med! :-D
Flojellsveien har en gammel historie bak seg, fordi dei 2 øvste gardene i Sunnylvsbygda/Hellesylt sokna til Oppstryn, og hadde dette som kirkevei, og det var denne veien dei måtte dra or å få utført offentlige ærend. I 1848 så slapp dei denne lange kirkeveien her lengre. Men tidlig på 1900-talet, så ville dei binde sammen Flo og Hellesylt, og starta på Flofjellsvegen. Dessverre vart den aldri fullført, men fungerer ypperlig som gåtur, sykkeltur, og faktisk barnevogntur. Du treng jo ikkje gå heile ;-) Heile veien over er ca 9-10km, men denne gjengen her skal gå tur-retur, og kjem kun til å gå til ser Oppstrynsvatnet, ca 7,35km en vei.




Parkere rett etter Vollset, ingen bomvei. Ikkje så stor parkeringsplass, men du finner en plass.










Skilt ved starten, resten ikkje merka, for det treng du så absolutt ikkje heller. Lillemann starter sjøl, og springer med mormor og morfar. Han vart så glad da mor fortalte at mormor og morfar også skulle bli med! :-) Egentlig ville lillemann være heime idag, vært litt turer og bil i Skjåk området. Men når dei to skulle være med, da kom smilet.











Er så innmari koselig å treffe på dyr når du er på tur. Lillemann ville klappe ei ku, men det var ingen ku som ville.










Ingen av sauene turde å la lillemann klappe seg, dei holdt god avstand.









Lillemann gav opp, og ville opp i meisa.










Over brua, og elva som kjem ifra Nedstevatnet.








Fint å gå når du har elva langs med deg, ser enkelte fisk som hopper også. Og du ser kva som venter deg, smal dal med høge røffe fjell.













Fann til slutt noen dyr som lillemann kunne klappe :-D Mormor kikker ilag med lillemann, mens mor forsøker å fange et rompetroll.











Rompetrollene er så store at i dei begynner å få små føtter bak. Men lillemann ler og koser seg.










Sjokoladepause.....














Det er over 1 km fra du parkerer til du faktisk kjem fram til første av 3 vatn, Nedstevatnet 434moh.








Veit ikkje kva som var i den sjokoladen, men lillemann fekk absolutt fart i beina!













Det aller beste ved å komme til et vatn, er å kaste stein <3 En frydefull lillemann kaster, og kaster, koser seg og ler.











Ikkje noe lite vatn dette, klemt mellom 2 fjellrekker.











Full fart!! Tar litt tid før man får fart på beina når man har kjørt bil lenge. Men når det først løsner, da kjem det virkelig fart også ;-)












Aha! Full fart var fordi han skulle til porten først :-D








Springer etter sambo og morfar. Er så kjekt å være mange på tur, og for en gutt ha menn med også.













Når du kikker opp, ser du bratte fjell og små fosser. Smelter for fullt opp i fjella enda.












Masse blomster, og vill ridderspore finn du over alt langs veien.













Ved enden av det ca 1,6km lange vatnet, dukker det hytter opp. Hadde gjettekonkurranse om kor mange hytter der var, og da gjenstår det å finne ut kor mange som er der.












Turgjengen :-) Mor er så glad for at det var mulig å gå alle sammen, og at morfar vart med!













Telling av hytter, for å sjå kven som tipper rett. Nedstevassetra har til sammen 5 bygg, så det var lillemann som gikk av med seieren.











Lillemann ville sjekke om døra var åpen, men skjønner ikkje korleis den fungerer.











Mor forklarer lillemann at den er spikret att, og helle leser bokstavene på skiltet.







Veien videre inn til neste vatn. Kom noen syklister forbi også, og mor ser på veien at der er mange sykkelspor her. Populær sykkelvei dette. Noen sykler tur/retur, andre sykler over, så til Stryn, og tar bussen tilbake.









Stengt! Lillemann har ingen problemer med å inne på noe på tur :-)
















Lillemann vart plutselig sulten, men ingen benk akkurat der og da. Har passert noen benker på turen, og kikker etter en ny. For å spare energien til lillemann, så hiver sambo han opp på skuldrene.











For noen store steiner!! Tenk deg den dagen den kom ned fjellsiden.... er mange store steiner akkurat her, og folket går og kikker opp fjellsiden etter hullene steinene en gang stod.












Ei bru dukker opp, og tanken slår mor kor masse ei elv og vatn gjer seg i landskapet. Kor levende det er med rennende vatn. Ei elv former og gir liv.












På brua ser mor videre inn den smale dalen. Berre tanken på at folk en gang gikk her for mange, mange år siden som kirkevei. Da er du virkelig ihuga kirkegjenger altså! Lang kirkevei...







Neste vatn, Stegholvatnet 471moh. Ca 1,5km langt, og er som forrige vatn, klemt mellom 2 høge fjellrekker. Dalen inn her forbløffer mor litt der den snor seg innover, smal som den er.















Sambo og lillemann vart plutselig borte! :-O Mor roper og kikker. Noe knising oppe i skogen avslører 2 som har gjemt seg :-D













BRØL!!! Lillemann er et stort monster! En stor dinosaur!











Grønt og grått i harmoni :-)















Lillemann i farta igjen, jakter på en matpauseplass. Ikkje berre lillemann sin munn som knurrer og vil ha mat, magen også knurrer.











Er noe eget ved sånne fjellvatn og grønnfargen. Mor har alltid lurt på kvifor vatnet blir grønt. Forklaringen er at det er dei fineste steinpartiklene i brevatnet som gir den fargen.







Voldsomt så ivrig og lykkelig på tur lillemann skulle være i dag :-D Kjekt å sjå at han stor koser seg. Humøret er det ingenting å klage på i alle fall!















Men en veldig tom mage, og ingen benk i sikte, så tar man ei trapp i skogkanten. Mat!










Merkelig dette, for når lillemann er på tur, er mormor sin mat alltid meir spennende. Dette veit mormor, og har alltid med ekstra ;-) Viser stolt morfar kor flink han er til å spise.










Rett ved stod en sykkel bak et tre. Litt lengre opp stod ei hytte også. Vimpelen er oppe, så kanskje der er folk? Lengre nede dukket det også opp ei hytte her, ei lita hytte der. Dei ligger litt spredt her.












Magen er påfylt, og føttene er klare for ny dyst.













Mor finner or med små kongler på, og drar ned ei grein til lillemann. Baby kongler er alltid kjekt, rettere sagt, baby versjon av alle ting er kjekt! :-)









Sjekk dei store steinene bort i fjellsiden der da! Ikkje noe små nei. Kunne plassert et hus ved siden av, og det hadde blitt lite.














Mormor på stien, og nærmer seg der stien blir litt smalere, og litt høgre ned. Men høres verre ut enn det er. Stien går rundt fjellet der framme.








Du får faktisk plass til barnevogn på veien her, og vart fortalt ifjor, at det var observert noen barnevogner på denne veien her. Super trilletur, så absolutt. Koselig sti i alle fall, grønt og frodig.












Inn i fjellveggen dukker Steghola opp. Steghola ligg på 475moh. Du finn historisk informasjon om du løfter opp luka på skiltet. Lillemann syns at huler er veldig spennende! Før i tiden var det ikkje mulig å frakte dyr og tunge bører på denne stien, or den var alt for smal, og farlig. Alt vart rodd over Stegholvatnet. Der låg da alltid båter ved vatnet. Ikkje det heller heilt farefritt pga steinsprang faren.








Og midt i stien så går du ifra Møre og Romsdal, til Sogn og Fjordane :-)












Det har vært, og tidvis er rekkverk langs stien. Snømengder har med tiden tatt på. Enkelte plasser er rekkverket heilt borte, står på halv 8, eller står faktisk fint.










Mor kikker ned. Jo da, lite stykke ned er det, men merker ikkje noe høgde følelse.













Koselig? ;-)


















Morro klumpen til mor! :-D Mor har puttet lillemann i meisa ifra Steghola. Han er kun 3 år og har selektiv hørsel, og springer litt vel fort inni mellom. Så mor syns det var tryggest å ha han i meisa, berre sånn for sikkerhets skyld. Han har det toppers han der oppi, og brøler og tuller :-P










Ut på tur, aldri sur! Mor syns et er heilt fantastisk å endelig få gått denne veien. Sjøl om det ikkje er sol og særlig varmt, så er det en veldig fin dag å gå denne veien på.









Ser enden av vatnet. Der ligger det faktisk 1 naust, og en hytte. Ligger til og med en båt ut i vatnet.








Mor klør seg litt i hodet her. Blomsten skogstorkenebb er blå-lilla av farge, men her finner du noen få som er nesten kvite! Kvifor det?? Noen som veit? Albino plante? Både mor og mormor stusser, før haster videre.






Tenk for et arbeid dei hadde med å bygge denne  veien, for noen arbeidsforhold! Folket på Flo søkte om å tilskudd til å bygge vei forbi Stegholvatnet i 1888, med grunnlag kor viktig denne veien var for folket. Både som ferdselsvei, for frakt av dyr, handelsvei, post osv. Veibygginga tok imidlertid slutt ca 1935, og det er bøndene på Flo som bygde traktorvei opp ifra Flo, og "Flofjellets venner" som bygde resterende veilause partiene.










Tok att en stor gjeng på tur, i alle aldre, så er absolutt ikkje aleine på tur her. veldig masse brukt turvei dette. Ser no hyttene på andre siden begynne å dukke opp.












Flotte fjell da når du bor her ei helg :-D Ser Rinddalshyrna 1677moh der bak.








Skal ikkje sei at landskapet er lite variert her, til og med en koselig granskog skal du gjennom :-)











Hyttene på Øvre-Flosætra, ca 510moh. Ser der er snø på Oppigardshyrna 1411moh til venstre. Nedenfor bratte fjellveggen til Oppigardshyrna, der ligger siste vatnet, Ångelsvatnet. Det vatnet mor, sambo og lillemann stoppet ved første gang var her.







Imponerende fossefall av elva Smådøla rett ved veien. Fleire som stod på brua og tok bilder. Lillemann syns den bråkte, og husker fra andre fosser at dei "regner", og ville holde avstand. Mor forklarer at det berre jo er vatn jo!












Morfar observerte noen blå kongler, og mor og lillemann forsvant ned i grøfta for å sjekke ut. Mjuk edelgran med blå kongler! Mor plukket ei kongle til lillemann, som havnet til slutt i meisa for å bli med heim.








Fantastisk flott, ikkje sant? :-) :-)






Dette er absolutt ingen haste tur, og er god tid til å kike seg rundt, diskutere både området og hyttene.















Ikkje verste plassen å ha hytte dette, midt i det flotte landskapet, og ikkje tett mellom hyttene. Elva Fedøla der bak.





Ser framover, og ser no over til Stryn. Ned bak kanten ligg Flo, og Oppstyrnsvatnet. Mor kjenner ho smiler, og tenker tilbake på uka i fjor på Strynsvatn camping. Ei uke på fjellturer i Stryn som sitter att enda. Mor har lyst tilbake til både Segestad, og Erdalen. Om du er i Stryn og har med barn, så er det 2 turer mor virkelig anbefaler! Historiske fjellgarden Segestad  og nydelige dalen Erdalen









Rinddøla kjem ned her i 4 armer veldig flott.














Lillemann er som sagt glad i vatn og elver, og ikkje heilt lett å få med videre :-)











Men han er rask med å springe etter morfar og sambo, være en av karene.









Skjønner godt alle lovord om denne veien her, landskapet taler for seg. Elva Fedøla til venstre, så fjellet Reinskredhyrna 1480moh, og elva Smødøla til høgre.


Nedre-Flosætra 555moh. fine muligheter på mange turer i fjellet heri fra.





Lillemann funnet den minste soppen! Stolt gut vise fram funnet, tross veit at han ikkje skal røre noen sopp. Hans unnskyldning, at den var jo så liten at den kan jo ikkje være masse farlig....















Masse flott å sjå, berre du kikker deg rundt :-)









Skihytta på 535moh. Et bygg med masse historie. Den er sikkert 300 år gammel allerede, og blitt flyttet og byttet eiere noen ganger. Huset var ifra gården Dispen i Oppstrynbygda, og revet ned i 1910. Så brukt som brakke av Vegvesenet, før det vart behov for ei skirennhytte og brakke til veiarbeiderene på Flofjellet. Dermed vart den flytta igjen. 20 menn låg der i 1927 da veiarbeidet med Flofjellsvegen starta opp att, men i 1935 var det ull stopp. Fram til 50 åra vart den brukt som samlingsplass og skirenn, men så tok også både seterdrift og renn slutt. Hytta forfalt, men har blitt i dei seinere år blitt restaurert. Så har der blitt servert mat til cruiseturistene som går Flofjellsvegen.






Ångelsvatnet 540moh. Siste vatnet før du begynner på nedover bakker til Flo. Ikkje så stort som dei 2 andre vatna, men ligg idyllisk til.







Brua over elva ved skihytta. Samler seg en del 4-bente her, til lillemann sin store glede.








Virkelige flotte kyr altså! Lillemann heilt i ekstase og vil klappe.
















Litt for skummelt å gå sjøl forbi dei store dyrene, så sambo løfter han opp og hjelper han så han faktisk år klappet ei ku, så vidt. Men akkurat er meir enn bra nok for lillemann :-)







Mor kikker opp elveløpet til Rinddøla, og veit at der oppe er et veldig stort vatn. Finner ikkje noe sti opp dit, eller om der er noe egnet for fisketur.















Lillemann har det morsomt med å springe etter både morfar, mor og sambo, og liksom fange dei. Kor energien plutselig kjem ifra, aner ikkje mor, men der er en god del energi i den lille kroppen.










En myrulleng ved vatnet.











Siste biten av veien før den går nedover. Mor smiler for seg sjøl, er godt å være tilbake. Lillemann er litt hanglete langs veien, surrer og roter. Mor misstenker at han er sliten, for mor og lillemann begynner å henge litt etter.







Ei øy! Lillemann lurer på om det er ei sjørøverøy, mor aner ikkje. Men lillemann ser ingen sjørøverskute der borte, så da er det vel ingen sjørøverøy? Mor får lillemann opp i meisa, han er tydelig trøtt og sliten. Pakker han inn i kose puta, er kald vind her. Kven skulle tru det er slutten av juli med tanke på temperaturen?








Hit, men ikkje lengre. Ser ingen vits i å gå ned til Flo, og så opp att. Blir langt, og det er her det er stigning. Skal jo tilbake att også, tross alt allerede gått 7,35km sånn ca. Lillemann er trøtt, og stoppe ved vatnet, eller ved benkane ved skihytta og lage noe mat. Mor nyter synet av Oppstrynsvatnet litt, før snur og heile gjengen går tilbake.




Kjære fjell, mor er på vei tilbake! Mor kjenner at lillemann henger, og får beskjed om at han nesten sover. Mor setter opp farten, små løper og tulleprater med lillemann for å holde han våken. I alle fall våken nok til å få i han mat. Lillemann får bestemme kor spise, og han velger glatt den lille sandstranda ved Ångelsvatnet her, vil grave jo.






Trøtt, men fattet. Kikker opp på mor, og ber om full fart! Da kom smilet også skal eg love deg!














Lillemann lurer på kor båten til øya er, kor er dei no, er der do der ute, kan han å dra dit, og osv. Til å være ei trøtt sjel, så har han utrulig mange spørsmål. Hjernen er i det minste våken :-P









Sola kjem!!!! Lillemann omtrent hopper ut av meisa! Skulle tru sola var en sjeldenhet, noe den faktisk har vært i sommer. Lillemann er i alle fall underernært på sol, og klager stadig over at han er lei av regn og vind. Og han er jo ute snart uansett vær uten å klage, men han har no fått nok han også. Mulig å få sydentur på blå resept snart? Eller en kant av landet med sol? Denne sommeren her har vært nedtrykkende, både på vær og snøen som aldri forsvinn oppi fjella.





Kor er resten? Mor og lillemann kikker etter dei, nei, mor har vært for rask meiner han.







Med lua på snei, små trøtt, men glad for å være på stranda. Våkner nok snart skal du sjå ;-)















Han omtrent hiver seg over skiva si, og mumser fornøgd.














Mor fyrer opp brenneren for vatn til Rett i koppen suppe. Greitt sånn, alle får den man liker, greitt å ta med på tur, og du trenger ingen stor panne. Optimus settet til mor tar 800ml, nok til 2 supper og 1 kopp kaffi. Så kjapt å koke opp til siste suppene. Går seinere med stormkjøkkenet faktisk.









Lillemann har knapt tid, han er så opptatt i leiken at han knapt svarer når du spør om noe.








Etter noen forsøk, så skinner faktisk sola! Sånn perfekt også da, når har matpause. Og ikkje til å komme ifra, fargane i fjellet er så masse finere med sol på :-)













Lillemann hjelper til med suppelaging. Dette har han gjordt før, så veit korleis det fungerer.







Koselig pauseplass her i vannkanten. Var lavere vannivå sist var her, men fint likevel. Tur skal være kos, ikkje hast. Og sånne stunder som dette skaper gode minner.








Lillemann er nok mett, for vart lite suppe inntak på den karen. Spiste bra med skive, og hevder magen er full. Og mor trur han faktisk også, ei heimelaga mormor skive er ikkje lita! Skal ikkje bli lett å få han til å forlate stranda...











Et pappbeger og en spork fungerer utmerket som bøtte og spade :-P vart fine sandslott i det minste.







Etter laget noen sandslott, så innser lillemann at morfar har begynt å rusle. Da fekk han fart i øttene, og ville etter. Ser morfar er ved skihytta og kuene og kikker, da får han også tid til å prøve å klappe ei ku til.







At det skulle bli så fint idag, det var ikkje meldt. Skulle jo regne kl 18, men trur skyene ombestemte seg da dei såg den glade turgjengen ;-) Mor berre nyter å være her på tur og dei flotte omgivelsene rundt her.












Den gamle og flotte brua ved skihytta. Du får litt sånn nasjonalromatiske følelser av å stå her og sjå på brua med det landskapet rundt. En klisje kanskje, men nok rett akkurat no.







Er ikkje denne kalven her berre absolutt nydelig?? Mor smelter av synet på det pene ansiktet på kalven.














Lillemann var rett opp i meisa ved vatnet han, trøtt som han er. Men kuer skal han klappe først. Mor bøye seg, og strekker seg sånn at han akkurat får klappet ei ku som turte. Men berre så vidt, for kuene her er litt skvetne, om enn litt nysgjerrige også. Mor skulle nok ha funnet en åpen gård i nærheten og tatt med lillemann dit.









Sol, sol skinn i vei! <3 Ser du kor fint det er med sol som lyser opp fjellene? Aldeles vakkert!







Mor stopper ved elva og kikker, spør lillemann om han ser. Intet svar... sovnet allerede tru?










2mm glippe på øynene, men orker ikkje svare. Brukt opp all energi i kroppen, full av inntrykk og føtter som har gått langt.












Det er aldeles ikkje særlig stigning på denne veien her, men returen går i svak nedoverbakke. Gjengen går og diskuterer hyttene, kikker seg litt rundt, går av veien her og der, og faktisk har en flott tur. Øvre-Flosætra bader i solskinn.









Fossen vart også meir lys og flott når solen skinner :-D














En som sover godt <3









Tral la la! Solen skinner, mor synger, karene prater, mormor tar bilder, og lillemann sover. Det er en herlig da å være på tur i :-D Aller beste måten dagen her kunne blitt brukt til, ilag med dei mor er glad i.













Treffer ingen fleire folk no, dei fleste har dratt heim. Er en virkelig flott vei dette, og den er absolutt verdt en heil dag på tur.














Morfar og sambo lurer virkelig på korleis folk kjem seg til den hytta der borte, verken dei eller mor ser noen bru over elva. Kor går stien ned? Og korleis har dei frakta all materialet dit? Snøscooter, helikopter, handemakt? Noen ganger skulle man ønske at dei som eigde var i nærheten og kunne fortelle historien bak.










Kven skulle tru at det går en sånn fin vei rundt fjellet? Ser ikkje slik ut.







Mor med sovende lillemann kikker seg rundt, har god tid til det også, og det er faktisk ganske så behagelig.













Mormor leder an på stien. Karene ligger lengre bak, i full diskusjon og studering. Mormor er så behagelig å ha med på tur, en av dei mor trivs aller best med på tur. Og det har blitt litt turer ilag med henne. (Litt er vel litt underdriving....)







Havnet litt i skyggen her ved Stegholvatnet, men ser sola skinner lengre framme enda.













2 ganske så store steiner i vatnet, og mor lurer på korleis det ser ut her om all vatnet var borte. Djupt? Fullt av gigantsteiner? Trur mor lurer på alt for masse.









Visst du ikkje syns at landskap som dette her ikkje er flott, ja da trur mor du ikkje treng å gå denne veien her. Her får du mange glimt som dette på turen, og du ser noe fint samme kva vei du snur deg. Sånne stup bratte fjell, det levende vatnet, store mosekledde steiner, flekker med sol som gir fjellet liv.... mor kan ikkje annet enn å suge inn inntrykket, ta et bilde, og prøve å fortelle deg som leser at Flofjellvegen er absolutt verdt en tur om du ikkje allerede har gått den.










Mor vart stående så lenge på brua å kikke, at he får mor berre ta att gjengen. Mor kjem! Men det er dei vant med :-D















Et område med mange store steiner, så ser morfar mange plastposer med søppel kastet i ei sprekke under en stor stein. Lengre oppe ser sambo ting som stikker ut, og klatrer opp for å sjekke kva det er. Der oppe var det dumpet klappstoler, takrenner, teppe, pipe osv. Ser ut som en hytteeier har dumpingplass her. Rart egentlig, for grunneiere kjører opp til hyttene sine her.










Når du bygger etter landskapet med naturlig ly :-D Beste måten er å jobbe med naturen enn mot.
















Et lite sel, litt for seg sjøl på Nedstevassætra. Lurer på om det er i bruk det der.












Mor trur det er på tide å vekke lillemann, og gjengen slår seg ned på benken ved setra. Håper på å vekke han så pass rolig at han fremdeles kan beholde det gode humøret. Sover han for lenge, så blir det ei vanskelig natt.












Litt kos, godt innepakket i mors fleecejakke,  sjokolade ifra morfar, og det var en blid gut til slutt.












Ser du noe rart på bildet? Kikk nøye etter. Det er noe der som ikkje skal være der, sånn heilt naturlig.











Det er mor som blåser såpebobler til lillemann! :-P Alt for å glede en liten som held på å våkne skikkelig. Han syns det var litt kjølig, og mor pakket inn føttene hans i jakka. Blåser bobler som flyg med vinden, langt avgårde.






Lillemann ville fremdeles sitte i meisa, henge litt til og kvile seg. Mor stopper ved den litt gamle og skjeve benken og spør lillemann kva han trur som har skjedd med benken. Mormor trur det er snøen som har gjordt den sånn, mor har en annen teori. Mor trur at det er ei ku som har forsøkt å sette seg ned på benken, og dermed så vart benken aldeles skjev og skakkete. Lillemann var så enig så enig med mor, og dermed var fantasien hans i gang, og praten gikk ;-)










Et fuglerede heilt inntil veien. Sambo sjekket forsiktig, det var tomt. Fuglungene har forlatt redet.











Lillemann peker på fjellet, for der er jo sol! Han syns at sola skal skinne på veien her også, han er heilt enig med mor at sola har tatt for masse ferie denne sommeren.













Tilbake til enden av Nedstevatnet, og da vil lillemann ned for å kaste stein igjen. Humøret er i alle fall på plass :-) Litt drikke, og han er klar.













Vart en del seriøs steinkasting også, og vart ivrige samtlige på å kaste. Lillemann var i lykkeland med så mange som kastet stein ilag med han. Alle 5 i gjengen kastet faktisk stein til slutt :-)














Trur ikkje lillemann kan bli meir lykkelig enn akkurat no, kastet stein med alle sammen, spesielt tøft at sambo og morfar kastet, hatt en super tur, utkvilt, spist sjokolade, springer i full fart. Springer en runding heilt plutselig i rein lykke, og fyker avgårde.











Alle stoppet opp ved stilla i elva, såg etter fisken som hoppet og svømte veldig raskt her. Fiskestang, kor er du???








Lykkeliten som skal ta mor, full fart og leende. Kan ikkje få det bedre enn en glad gutt på tur.















Krysser siste bru, siste kikk inn dalen, og lillemann roper på mor. "Mor kjem, berre vent litt!" og mor løsriver seg ifra elva.













Lillemann har ikkje gitt opp, og er på sauejakt igjen. Vil så gjerne, men sauene vil ikkje så gjerne som han.









Og her ender turen, på jakt etter sauer, med utsikt inn dalen der Flofjellsvegen går. En fantastisk tur i fantastisk landskap, og i det beste selskap. Brukte noen timer på turen, men da hadde gjengen mange pauser, studerte ting, tok god tid og plutselig var turen over. Mor var rett og slett sjokkert over kor mange timer som hadde gått, for virket ikkje sånn. Det er vel et godt tegn på en meget vellykket tur? Du trenger ikkje være i noen super form for å gå her, er jo minimalt med stigning, og omtrent vei heile veien. Du snur når du sjøl føler for det. Om naturen så kan ikkje mor annet enn å rose området, er aldeles nydelig! Er så utrulig glad for gikk denne turen, og ikkje minst ilag med denne gjengen her. Lillemann er overlykkelig for at mormor og morfar vart med, og han husker enda turen han gikk ilag med dei på Hovdeåsen. Tydelig en som er glad i dei <3


Og har du ikkje gått turen her, men lurer, ikkje nøl! Finn den nærmeste dagen uten regn, ta med en god venn eller venninne, kjør inn til Vollset, og opplev Flofjellsvegen :-)
Ha en virkelig flott tur!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar