mandag 14. september 2015

5 dagers eventyrtur i Tafjordfjella del 3, Veltdalshytta til Reindalsetra


En drøm er oppfylt og mor, lillemann og mormor har innkvartert seg på Veltdalshytta etter ei natt på utrulige Fieldfarehytta. Skal ha en pausedag her, berre kose seg, og samle krefter til å gå ned att dagen etter. Det er nysnø på morgenkvisten og det er kjøligere i lufta. Regn og tåke dominerer, og meldt meir snø dagen etter. Håpet er at det ikkje kjem snø lengre ned i fjella enn no, slik at det ikkje blir glatt å gå ned att til Reindalsetra. Dessuten så har Veltdalen meir å tilby enn berre hytta. Rett ved ligger det et museum av hytta som arbeiderene som bygde demningane bodde i. Er ei smie her også. Er et naust her med båt og garn som du kan bruke, redningsvester og. Så du har alltids noe å gjere her.





Frokost på Veltdalshytta etter ei litt kort natt. Her er det i det minste godt og varmt. Mange på hytta er allerede oppe og lurte på korleis dette gikk. Dei aller fleste skal videre denne dagen, en hyttevert og 2 tyskere skal bli att til dagen etter.















Lillemann klarer alltids å finne på noe samme kor han er. Aller helst vil han at mor skal leike med han, og kjører traktor og motorsykkel på gulvet. Et hjørne uten skapdør er fin gjemmeplass.









Lillemann liker å gå rundt på hyttene og sjå alt som er der. Loftet er spennende med veldig mange sengeplasser. Sengeplassene er delt opp som små bur med forskjellige tulle navn :-)








Mormor har hengt opp att soveposene til lufting, klar for neste person å låne. Lillemann syns dei var litt vanskelige å sove i, og meiner hans sin heime er bedre.










Nei men, et kjøkken til? Lillemann stusser, og mor forklarer at når det er vinter, så er det lettere å fyre opp en mindre plass enn det store kjøkkenet som brukes no. Lillemann fann 3 nye soverom han ikkje visste om, og dei hadde navn ette sabotørene som bodde i Fieldfarehytta, med store senger! Og overkøyene hadde jo kant, sånn at han også kunne få ligge øverst. Det er det ikkje på senga han ligg no, og får ikkje ligge oppe :-(




Utpå formiddagen så prøvde mor å få med lillemann uti senga, for er trøtt både han og mor. Mor leser Donald bok til han, men etter å ha kvilt berre, sikker han av. Mor er så fint ferdig etter den alt for korte natta, at mor sovner en halvtime. Når mor ikkje er i samme rom som lillemann, så er andre bra nok. Dermed så er det greitt at mormor leiker med han. Takk og pris. Mor var omtrent ikkje stand til å stå på føttene i mangel på søvn.
Dermed så har mor krefter til en tur ut og sjekke ut museum som ligg rett ved. Lillemann skal klare sjøl ned bergkanten.










Du ser bort hit ifra Veltdalshytta, og det er der arbeiderane bodde mens bygde demningene. Det var også her fjellfolk har overnattet etter arbeiderene dro som DNT hytte.







Gammel kvern inne på kjøkkenet, blitt noen liter med kaffe med bruk av denne. No er den berre som dekor.














Ovnen var ikkje akkurat liten heller. Den har blitt kokt mang et måltid på den der. No er den lekk og ber folk om å ikkje bruke den meir.












Inne på stua kombinert soverom. Her huset det 16 menn! Det lå 2 menn i kvar køye for å holde varmen. Madrassene er faktisk halm! Men tenk deg, 16 snorkende menn :-D I dag er det museum så folk får sjå kva forhold dei jobba under, pluss bilder og utstyr som vart brukt.




Der er også om dei 3 sabotørkarene Rønneberg, Strømsheim og Aarsæther. Bilder og ting ifra den tiden dei bodde i fjella her. Dei hadde faktisk et rom i denne hytta, inn døra og til venstre. Der var et rom bygd opp i stein, der hadde karene radioutstyret osv. Dei hadde ei dør som ingen fekk opp, med en mekanisme du måtte åpne ute.






Lillemann fann  gamle spill også. Så noe for enhver smak her :-)








Rett nedenfor finner du en bit av vognspor og ei vogn. Den vogna har lillemann vært veldig opptatt av under heile oppholdet. Han vil så gjerne få til å tippe den. Men den er godt festet. Bygget der er ei smie, sånn som dei hadde før. Den er åpen for publikum.





Lillemann gjer et nytt forsøk med vogna først, tross sur vind. Tenk på alle vognsporene som var her under byggetiden av demningane, og når dei lagde vanntunnelene.







Inne i smia, og lillemann er rask med å undersøke ting.







Oppunder taket heng den store blåsebelgen som skulle sørge for masse luft så glørne vart varme nok.








Masse spennende ting der, donert av mange forskjellige folk, slik at alle som ønsker kan få sjå og oppleve. Ei trekanne med trepropp. Lure på kva den inneholdt en gang?












Etter undersøkt det meste, så ville lillemann tilbake til storehytta. han liker seg veldig godt der.









Måtte berre kikke på det "farlige" rommet som er rett ved storehytta først. Der var det mange flasker med gass. Gamle dynamittlageret eller noe?













Vaske opp syns en liten er kjekt. Rettelse, leike med vatn ;-) Og slik går dagen her på hytta. Leik, kos og samle krefter til neste dag. Treffer på masse hyggelige folk også. Alle skal videre neste dag, enten til eller forbi Reindalsetra. Mor, mormor og lillemann deler opp veien ned, og tar ei natt til på Reindalsetra, blir for langt for lillemann heilt ned, og for tungt for både mor og mormor.









Drømme kveldsmat til en liten, nudler :-) Det vekte latter hos fleire på hytta. Lillemann fekk fleire til å smile, og han var over alt. Minstemann på heile hytta, og lagde nok mest lyd også. Nestemann var 20 år, så trygt sei at han var minst. Han er glad i å være på hytte, og er klar for å inne den andre store hytta på Reindalesetra. Berre ta natta or alle 3, og det vart en tidelig kveld.










Mor kikker ut vinduet neste morgen. Å nei!!! Det er kvitt på alle takene og snøen er heilt ned hit! Korleis i alle dager skal dette gå? Må gjengen være værfast en dag? Å gå ut til utedoen vart en glatt affære, og på rekkverket på trappa var det kvitt og frossent. Umulig å gå ned med det terrenget som er, på sånn glatte. Både mormor og mor er lettere fortvila.









Lillemann, han tar det heile med stor ro. Han har ikkje noe imot å være her en dag til han, og er en cool kid.












Mor kikker seg rundt ute. Snø, og snø, langt ned samme kor ho snur seg. En bekymret mormor snakker med den erfarne hytteverten, og han beroliger med at det kjem litt sol, og den vil tine den isen som ligger, og får ok forhold litt seinere til å gå ned.





Mannen ser ut til å ha rett, for der er litt sollys der bak med Tordsnose og Naushornet, og han har vært en del her på Veltdalen for å rydde og fikse.







Nesten alle har gått, og dermed forsøker gjenen seg også. Lillemann er meir opptatt av hunden som har vært her, en snill og kosete stor hund. Lillemann har kost noen ganger på den :-)







Varte dessverre ikkje lenge før han ikkje ville gå meir, Dumt. Så dermed var det opp i vinterposen i bæremeisa. Er absolutt ikkje noe varme på Moder Natur her oppe, så har på både ull, fleece og hansker.













Tok ikkje mange minuttene, så begynte det å snø :-( store kvite flak i litt vind gjer det surt å gå her. Lillemann klager på at han får det i ansiktet, og syns det er dumt.






Heldigvis bra sikt, så ingen problemer sånn, men surt er det. Er berre å gå forsiktig så en ikkje glir.










Smettevatnet til venstre, radiohytta til høgre, og der er berget med all klatringen og tauene.








Gikk greitt i tauet, og det er mor sin tur. Lillemann syns igjen at det er litt små skummelt, og mor forklarer han enkelt nok en gang så han syns det er greitt. Mor står uten tau, og forteller at tauet er kun for sikkerhet og hjelp. Da syns han at tauet er lurt.













Da er hindringene her passert, og det er berre klyvingen ved vatnet litt lengre ned som står att. Mor syns faktisk at det er det partiet som er verst.






Utfordringen er dette vatnet her det, langs kanten til høgre. Krysser fingrene for at det er opphold i snøværet akkurat da.







Har passert partiet! Jippi!! Og da puster både mor og mormor litt lettet ut. Lenge siden frokost, og tar en liten rask matpause.







Mor kikker tilbake, partiet var lettere enn fryktet, var tyngre opp. Mormor sin sekk er smalere, og dermed lettere for ho å komme seg mellom.







Kort stopp for litt energipåfyll. Snøværet kjem tilbake, så er berre å komme seg videre for blir klissvåte.








Kor er lillemann?? :-) Godt innepakka med 2 sett votter, og kosedyna som beskyttelse mot innkommende snø.













Komt under "snøgrensa" og er meir regn no. Godt å få annet y\underlag å gå på enn glatt berg og stein. Ser målet laaangt der nede.






Gjengen her er vant med både det eine og andre av vær, har virkelig lønt seg å være ute i all slags vær, for dette været har ikkje tatt motet. En solflekk der nede gir håp om oppholdsvær lengre nede.







Måtte berre, for akkurat der så er det noe for seg sjøl. Som om berget har smuldret opp, og er kun akkurat her som er slik og har den  fargen.







Skikkelig matpause må til. Lillemann ville ikkje ut av meisa, hevdet at han heller ikkje var sulten heller. Men det var heilt til skiva kom i handa ;-)













Skål! Lillemann er en herlig gutt, og sjøl om han blir lei inni mellom, så er det fullt forståelig. Men han vil alltid være med på eventyr om mor spør.






Mor ser opp dalen, det snør der enda. Greitt å være her nede. Om enn regn, og anelse sludd inni mellom.








Berre å få tett på meisa igjen, nok en byge er over gjengen.















Går et stykke til, og så ser mor Langvatnet! Målet er i sikte! :-) Hjelper alltid på turhumøret å sjå målet.










Masse vatn, peker lillemann. Måtte stoppe opp litt og sjå på, prate om, og fantasere rundt det. Lillemann er full i fantasier, og har alltid noe å prate om.








Er det ikkje flott vel? :-)






Mor sjekker bak til lillemann, må sjå til om noe stikker ut og blir vått. Og så vil han vise mor noe av og til. Nesten så man skulle tatt sol-sangen i et håp om at regnet skal gi seg.












Da er det berre å passere overfor den ura, krysse elva, og den smale sti der borte. Så er det ganske så ok vei resten.







Komt på grei sti, sjøl om har partier der mor må holde lillemann i handa. Men det hjelper på or en liten å gå for å holde varmen.









Trygge parti kan mor sleppe handa til lillemann. Litt kupert sti for så små føtter, så ei hand er greitt å ha.













Er variert sti også, og det ser ut som lillemann liker det. Han trakker i vei, kikker på ting, og lurer på ting.








Sjå, en boomerang! Lillemann har lært litt av tv da, og Jake og sjørøverene. Han prøver å kaste den, men den kjem ikkje tilbake. Merkelig... :-D











Treng du hjelp lillemann? Men nei, skal klare sjøl. Og sjå, sier han når kjem ned, gikk fint jo!












Så får man utsikt utover heile Reindalen. Absolutt flott her <3 Mor viser lillemann vatnet, og at der ligger hytta som skal ligge på denne natta. Han jubler, og er klar for å gå videre.







Her får han ikkje gå heilt sjøl, men syns sjøl det er greitt med ei hand. Blir litt sånn på denne turen, ei hand å holde i.











 2 glade turvandrere i den store fjellheimen. Føler seg kanskje liten, men ikkje bortkommen. Føler seg heime her...





Det er faktisk slitsomt å ha med barn på tur som dette, men til gjengjeld får du noe du aldri kan få att. Den gleden og samhørigheten er ubeskrivelig, og det er en tid du alltid vil huske. Håper berre at lillemann vil huske tilbake på denne tiden som god og eventyr rik. Fra å være baby i bæresele, til bærmeis, og no snart på egne bein uten bærehjelp, så syns mor at tiden har gått fort. Mor håper at ho fremdeles kan ta med lillemann på eventyr i mange år framover, og at han vil være med.







Uansett så er delte øyeblikk i stillhet like gode som dei i full leik. Mor ønsker å gi han litt friluftsliv som ballast i livet, så får han finne ut sjøl kva han vil. Håper han vil ta med seg en del av natur og forståelse for naturen i livet når han er voksen, og bruke naturen til både glede og rekreasjon.  Det å forstå naturen er også å ta hensyn og verdsette, beskytte og ta vare på.






For neste generasjon må ta vare på det som vi har av flott og variert natur, og videreføre det til sine etterkommere. Ta vare på det sånn at andre kan nyte sånt som dette her.

















Lillemann er i alle fall nysgjerrig på naturen, og har en stor dose fantasi. Har kikket lenge etter tre som har romper! Har liten pause ved treet, og alle kulene ser ut som romper. Han til og med sniffer på det! Det gjor faktisk mormor også, berre for å sjekke om treet har sluppet en fis.









Sjå, ei stor rompe!! :-D Treet her har veldig mange av dei, stakkars tre.
















Treet her er berre ei av dei mange store gamle furutrea som har unnsluppet saga. Håper dei får stå i fred. Utrulig flotte er dei der dei står.










Ei veltet rot kan brukes til så mangt :-D Lillemann sitter i meisa og sier han og Kompis er så sterke, at dei kan løfte opp både steinen og treet.













Tilbake til bruene over Tverrelva, og lillemann kikker spent på elva. Den er både skummel og spennende på en gang.








Skummende og levende og lillemann snakker om å dra i båt ned elva ilag med alle søskene sine. Mor prøver fortvilt å forklare at båt i elva her er umulig uten å kantre. Lillemann har ikkje utviklet den forståelsen enda, så hjelper lite kva enn mor sier. Han er langt borte i sin fantasiverden.










Mor og lillemann prater i vei om alt mulig, og mor kjenner at det bruser litt i kroppen. Kjenner at målet no er så inderlig nært, snart framme ved Reindalsetra, og kjenner humøret stiger. Kjenner merkene på hoftekammen etter meisa, at ryggen er litt sliten, og at 5 km for å komme heim er ikkje særlig fristende. 1 natt på Reindalsetra skal bli inderlig godt! Og så er håpet at vatnet ikkje er skrudd av enda, så kanskje muligheten til en dusj! Er berre å nyte fargene i denne vakre dalen, og passe på at man ikkje sklir i glede.









Og der, der er Reindalsetra! Mor viser det til lillemann, som jubler i meisa :-) Han som egentlig ville til bilen og heim tidligere, ville no berre til hytta.







At det skal være så godt å sjå ei bru? Jo da, det er mulig :-)












Går over brua og kikker opp mot Veltdalen. Ser at det snør der oppe enda. Tenker på den ensomme men lettkledde mannen ifra Spania som møtte på vei opp. Håper han klarte seg fint opp, eller snudde. Tenke på dei 2 tyskerene som skulle gå via Huldrekoppen. Håper dei enten allerede er på hytta her no, eller kjem snart. Gå i snøvær er ikkje alltid like kjekt.







Reindalsetra! :-D Og heilt folketom. Uvanlig.... og dørene var faktisk låst. Reindalsetra heilt for seg sjølve.







Ned i kjelleren, og mor tar det samme rommet som første gang var her. Lillemann kikker på mor med store øyner når ho forteller at han lå i den senga for 1,5 år siden. Da skal han ligge der igjen, og mor skal ligge ved siden av, akkurat sånn som sist. Dermed så var det avgjordt.












Oppe på stua så inntar mormor og lillemann sofaen. Gitaren er der enda, og lillemann ville spille en sang. Samme gitaren som han sjøl har heime, og han husker at han spilte på den sist var her i sommer.




Ingen boksmat, men pannekaker! Mor fann ingen bolle å lage røre i, så tok ei panne. Lillemann ville også lage, så fram med en stol. Matutvalget her er masse meir dårlig enn oppe på Veltdalshytta. Boksmat i middag var nesten berre bacalao att. Utvalg mindre også. Kven skulle tru det når Reindalsetra er sjølve storstua til ÅST? Fleire andre turgåere har uttrykt samme overraskelse som mor.














Tydelig sliten, men veldig fornøgd lillemann <3 tydelig at pannekakene smakte godt denne dagen ;-)




Og så litt luksus! Varmevatnet var på enda! Mormor først i dusjen, og så var lillemann virkelig på hugget og ville absolutt dusje han også. Han var så pågående at mor vart overraska. Dusje er ikkje det han har som favoritt, men badekaret heime. Men han skal få dusje. Mor har tatt på dynetrekket til lillemann, og setter en nydusjet gut oppi sofaen. Han omtent maler som en katt i glede og lykke :-) Så er det mor sin tur.


Det var en gut som sovnet velidig fort når han endelig kom seg i seng. Vært en slitsom dag for en på berre 3 år. Trur ikkje at det er strekningen som var verst, men at været var så dårlig at det ikkje berre var å sette seg ned og ta fleire pauser. Glatt underlag er ikkje kjekt å gå på, og heller innbydde ikkje været på leik for en liten. Vart for masse å sitte i bæremeisa for han, og han klagde en del over snø som kom inn eller vinden da var oppe i Veltdalen. Mor skjønner lillemann godt, og syns han har vært utrulig flink tross alt. I morgen er det heim att. Litt seinere kryper mor ned i sin lakenpose ved siden av lillemann. Han hadde ikkje leet på seg en centimeter. Hardt å være liten på tur i sånt vær.




Morgen etter starter lite lovende :-( tåka låg heilt inntil hytta, og var deprimerendes å sjå til. Tåke er trolsk å sjå til og gå i, men når du skal gå 5km i tåke og bra med regn, da mister du litt motet. Dei to tyskerene mister også litt motet. Dei skulle egentlig gå til Danskehytta, men tåke oppover den retningen er ikkje forsvarlig. Så dei måtte endre reiseruta si og skal til Kaldhussetra.




Mor har tatt fram tegnesaker til lillemann og funnet noen spillbrikker. Han er blid og i et strålende humør. Leiker seg og koser seg virkelig. Samme som igår kveld, han omtrent sprudlet over i glede og smilte bredt. Mormor begynte på ei bok mor plukket fram kvelden før, og ho sliter med å legge den ifra seg idag også. Boka er Et helt halvt år. Mor skal stå for frokosten denne dagen, pannekaker igjen.






Lillemann vil jo aller helst leike med mor, uansett. Så mens mor steiker, så har ho dratt inn 2 stoler på kjøkkenet. Steiker med ei arm, og leser bok mellom stekingen. E man mor så får man klare 2 ting, eller 3 på en gang :-D Lillemann kikker lurt fram ifra boka.





Tok sin tid, men frokosten er klar! Blir gjengen ikkje mett no, så aner mor ikkje kva som må til :-P Finner fram kjevlet og en filterpose, putter sukkerbiter inni, og knuser dei. Fann ikkje noe sukker her annet enn sukkerbiter. Og man må jo ha smør og sukker på pannekakene!  nøden tar man det man finner, og gjer det beste ut av det.






Kan ikkje akkurat sei at lillemann er kravstor når det gjelder leiker når han er på tur. Telysestaker og løse spillbrikker og terninger er fin leike, og han kan holde på lenge også. Aller helst om noen er selskap. Har tegnet en heil masse tog denne dagen også, som kvelden før. Og det er mor som skal tegne, han fargelegge.












Han syns husarbeid er kjekt no, men berre vent om noen år lillemann, da blir det sukk og stønn og et "Må eg??" Så han får styre no mens han fremdeles syns det er kjekt. Mor etterlater han og mormor på kjøkkenet siden han har det kjekt, og stikker ned og støvsuger nede. Mor såg en støvsuger på et kott. Lillemann liker ikkje bråket ifra støvsugeren skjønner du. Mormor vasker opp og rundt på benkene, mor støvsuger soverommene, kjellerstua, trappa opp, gangen oppe, stua og kjøkkenet oppe. Mange artige lyder i støvsugeren under diverse sofa og spisebord...





Regnet gir seg ikkje dessverre, så er berre å hive seg ut i det. Starter som da gjengen kom, aleine på Reindalsetra. Låser etter seg og går heim. Skal bli litt godt å komme heim for kroppen, men samtidig er det litt vemodig. Trivs godt inni fjella her alle 3.













Lillemann er klar for å dra heim, sjøl om han syns at det er koselig å være på hytta her. Trur han savner litt leikekammeratene sine no, for han vil frivillig i barnehagen! Han har det bra på barnehagen, missforstå mor rett, men han er av dei som helst vil være med mor heile tiden, og sier han ikkje vil i barnehagen. I morgen lillemann, da skal du i barnehagen :-)









Husker du? spør lillemann når kjem til Jakobselet. Han husker hytta og syns at kan besøke den en annen dag også.







Plask, plask og regnet plasker på. Trist å måtte avslutte turen i sånt vær. Mor ha til og med dratt på seg regnbukse, hittil har turbuksa holdt. Men no, no er det alt or masse regn. Blir sleipt å gå også. Lillemann husker enda at han trakket mellom plankene på gangbrua på vei opp til Veltdalen, og mor viser han at det er masse mindre mellomrom her, for her bruker det å gå masse barn. Etter vist med foten, så syns han det er greitt, og setter opp farten litt. Han føler seg tryggere.









Åh å! Kva gjere no? kjem det stille. Kliss vått over alt! Noen dammer er så store at dei dekker heile stien, da leiker mor fly på oppdrag og flyr lillemann over. Avslutter med "Oppdrag utført" og setter han ned. Leik han syns er gøy!











Flotte Lnagvatnet inntyllet i tåke, fjella også. Glad tyskerene valgte annen rute.









Våt fornøyelse dette her.... men pluss for lillemann som syns søledammer er aldeles toppers! tar litt tid når han skal stoppe opp, men det må han få lov til også. Rekner med at alle er gjennomvåte før komt ned til bilen uansett. har ull alle sammen, så blir ikkje kalde.











En pinne får testet seg i snart alle dammene over en viss størrelse. Barn og søledammer, uslåelig kombinasjon.













Litt hjelp trengs i stien, men samtidig så er det den samhørigheten og kontakten man har når får ei hand sånn.






Hadde no vært kjekt med litt utsikt da....









En stor stein, aleine midt i stien. Mor lurer veldig på kva den gjer der? Mor og lillemann prøver hardt mange gonger å flytte den av veien, men nei. Lar seg ikkje rikke.







Utsikten ned til Sildevatnet. Og 3 sekunder etterpå...........








..... og lillemann ser tåken spiser opp vatnet.












Ser du det mormor ser? Ser ut som en hjort den roten der. Mor såg det i alle fall og syns naturen er flott som lar deg leike med fantasien sånn. Tåke kan få mangt til å skifte form :-)










Har kikket på varden som fuglen til lillemann en gang lå, han husker det enda med litt tristhet. Er på vei ned bratta mot Sildevatnet. Er temmelig våte no, og lillemann er komt i meisa før nådde varden der oppe. Han sitter godt i vinterposen og regntrekk. Gjemmer seg bak koseputa si for å smug kikke på mor. Ser du meg no, lurer lillemann på.








Mormor fann en sprekke i berget, rygget inn med sekken på, og fekk akkurat plass. Det der ville lillemann også! Beklager lillemann, men er ikkje like lett å rygge inn med stor bæremeis inn i den sprekka der.












Mor har gitt lillemann beskjed at han skal sei ifra når han vil ha pause, eller er sulten. har 3 ferdigsmurte pannekaker ifra frokosten i meisa. Måtte berre tenke seg om, og så syns han at ei pannekake ikkje var så dumt. Dermed vart det gående pannekake buffe på alle 3 :-)











Om en trist vær, så kompenserer fargene for tåkeleggingen av landskapet. Høsten er her for fullt, og fargene er gyldne å sjå til.






Elva høres bedre eller sterkere ut enn da kom, og lillemann sier at det er lyden av et helikopter, og lager en historie om det. Så er det lyden av et romskip, og lager en lang, lang historie om raketten og Wanda og et romvesen, en tegneserie på tv. Elva buldrer virkelig, og inni mellom så høres det ut som kraftig vind som tar seg opp. Kjem litt vind også i små kast, men er nok berre elva som lager lyd.












Litt sånn trist å gå her i sånt vær, her som er så flott. Det flotte landskapet gjemt bort i skyer og regn. Ser Zakkariasdammen no, og føler seg litt snytt for utsikten.







Mitt vakre land <3 Mor er så glad ho bor der ho bor, har dei mulighetene ho har, har reint vann i elvene, og reine skoger som dette. Ingen sjølfølge å ha det sånn, og mor setter virkelig pris på naturen her.













Elva og Reindalen vart skånet ifra utbygging, og etter det mor har lest og forstått, så var det en hard kamp også. Masse av Tafjordfjella er regulerte og tatt til kraft, men Reindalen og Ulvådalen vart spart. Takk og pris for at noen vatn, elver og fosser får være fritt her. Mor har tenkt mang en tanke på korleis det å gå opp til Veltdalen hadde vært om alt var fritt og ikkje regulert.








Lillemann syns den bråker, og mor har intet ønske om å gå nærmere heller. Er så glatt og sleipt alle plasser, at mor held lang avstand til elva. Skal respektere naturkreftene, for det er ingen spøk om det skjer et uhell.






Til og med gangbruene er sleipe, så mor trår forsiktig. Gjørme i stien får både mor og mormor til å skil, viser spor fra tyskerene at dei også har sklidd fleire plasser. Ikkje heilt dagen dette her for å gå her, og det tar en del lengre tid å gå enn normalt.












En bit av stien nedover. Ikkje like lett å vite kor sette foten.









Med litt hjelp av kvarandre, litt støtte og ei hjelpende hand, så er gjengen nede ved Zakkariasdammen igjen. Da er det berre dette stykket her, og alltid på heimturen så virker det som uendelig å komme fram. 2 km langs vatnet i svingete og steinete sti virker lang. Men slutten på turen er der framme, om man vil eller ikkje.





Temmelig våte, men fremdeles ved godt mot. Trur det er masse som skal til for å ta motet ifra denne gjengen :-) Og joda, mor kjenner at skoen er gjennomvåt for lengst, regnbuksa ikkje duger (ønsker seg nye sko og regnbukse!) og at meste ellers er vått. Merkelig nok ikkje på overkroppen så masse som en skulle tru i berre allværsjakke. Den jakka er herved erklært hellig på tur! Lillemann, mor veit ikkje kor ho skal begynne... Han har pratet nesten uten stopp i 1 time no, med historier så fantasifulle og rike på hendelser og dyreriket, at både mor og mormor berre må smile, og inni mellom  små le. Kor han tar alt ifra? Og setningen "veit du ka" blir brukt så masse at du nesten må bite deg i leppa for å ikkje bryte ut i latter :-D Han er berre så herlig, så inderlig herlig der han sitter og forteller, at du har underholdning nok berre i å høre på han <3 Mor begynne nesten å lure på kva som er i det godteriet han får litt av underveis. Lillemann, du er berre heilt vidunderlig! Du beriker turen virkelig :-*


Alt har en slutt, også denne 5 dager lange turen. Utrulig deilig å komme fram og sette ifra seg meisa under tak ved parkeringsplassen. Slitne bein, sliten rygg, kliss våt, men med det største gliset du kan ha. Skal bli innmari godt å vrenge av seg våte klær og få på tørt. Sette fjellskoa i bilen og få tørre tursko på. Få en tålmodig lillemann ut av meisa og inn i bilen. Han skal få plukke belønning på butikken, sjå film i bilen, kose med dyna og få masse ros for at han har vært så flink. Mor og mormor sitter i bilen etterpå, ser på mobilene. Vært uten dekning i 5 dager, uten internett og sosiale medier, og det har ikkje vært noe savn. Har ikkje lyst til å skru på en gang. Skjønner godt dei som forsvinner i fjellheimen i ei uke fast kvart år, er jo balsam for sjela dette.
Og for et eventyr som denne gjengen har vært på! Sitter att med en opplevelse som mor og mormor aldri ville vært foruten tross været. Hadde gjordt det opp att uten tvil! All tvil om mor skulle klare dette, alle forberedelser, ta seg fri ifra jobben, legge til rette ting, gru seg angående været osv Var verdt absolutt alt. Nok en drøm er oppfylt, tar med heim et eventyr som vil bli husket og kan leve på lenge. Og best av alt, mor har delt eventyret med to herlige mennesker som mormor og lillemann. Dei to beriker heile eventyret, og eventyret hadde ikkje vært det samme uten dei <3
Og Tafjordfjella, du leverer så absolutt. Tusen takk for oss, og på gjensyn ;-)

4 kommentarer:

  1. Flott tur de har hatt Trude :) Flotte stemningsbileter frå hyttene :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Therese :-) Skal garantert tilbake i Tafjordfjella, men satser på turer uten lillemann ei srund framover der inne ;-)

      Slett
  2. Så kjekt å lese om turen i Tafjordfjella :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Bea86, veldig kjekt å høre <3 Var en utrulig tur som eg er kjempe glad for at vi dro :-)

      Slett