onsdag 9. september 2015

5 dagers eventyrtur i Tafjordfjella, del1 Reindalseter


Alt startet 17 mai ifjor da mor og lillemann var på Reindalsetra ÅST/DNT hytte. Mor falt pladask for det fantastiske landskapet der inne, og kjente på seg at det absolutt ikkje var siste gang mor var i fjella der med bæremeis. På sommeren var mor og JP en dagstur til Reindalseter-Veltdalshytta og ned att på en dag, men uten lillemann. Mor var bitt av basillen!  Allerede til høsten var mor der med lillemann, men da aleine ifra Grønningsætra til Tjønnebu hytte, så til Vakkerstøylen, deretter til Tunga. 3,6mil aleine. Ga mersmak, så 14 dager etterpå vart mormor med og da var det ifra Grotli til Danskehytta, så Kaldhussetra, og en dagstur til Reindalsetra. 3,6 mil til. Mor drømte om å krysse Tafjordfjella med bæremeis, og hadde no gjordt det. Har også vært innom forskjellige andre ÅST og DNT hytter, men alltid hatt i bakhodet at har ikkje vært på alle hyttene i Tafjordfjella med lillemann. Og dermed var planen lagt, og alliert med mormor som hadde en årelang drøm om Fieldfarehytta,  så vart en etappe lagt. Reindalsetra, Veltdalen, Fieldfarehytta, og tilbake til Reindalsetra. Men skulle no overnatte på alle hyttene. Mor var ganske så engstelig for etappen Reindalsetra og opp til Veltdalen, for det er ingen lett tur, og slettes ikkje med bæremeis og en lillemann på no 15kg pluss oppakning. Glad mormor er med og tar litt. Så med meldinger om sludd, regn og snø, så var litt nerver på plass ved start Zakkariasvatnet.


3 stykker klare for en tur i Tafjordfjella. Krysser fingrene for at værmeldingene ikkje gjer at gjengen må snu, men får 5 dager i fjellheimen ifra hytte til hytte, og uten noe telefondekning. Mor er litt redusert, feber 2 dager før avreise, og fremdeles full i forkjølelse. Lastet opp med hostesaft, smertestillende og halspastiller. Så krysser fingrer for vær, humør og helse ;-)





Setter bilen ved Zakkariasdammen 450-375moh. Regulert og bygd opp av Tafjord kraft.








Lillemann starter friskt og er på vei til sti start, og mor håper han klarer å gå sjøl et godt stykke. Har 5km å gå denne dagen, så er ikkje verste starten. Har 2 bratte plasser opp, men du for et vakkert landskap som venter!








Lillemann har vært her 2 ganger før, og husker faktisk litt av plassen. Stien går langs vatnet, så grei start.













Stien er litt ujevn med en del stein her og der, men lillemann får låne ei hand der det trengs, og klatrer over steiner. Framdrift er der, men må stoppe for å sjekke ut noen blomster, plukke blåbær til mor, eller en interessant stein.














Stien er merket, sjøl om ikkje treng det. Lillemann har alltid sagt at T merkingen, det er mor sin bokstav, og er turbokstaven. Men no springer han bort og dekker over den og sier det er hans bokstav. Din bokstav? undres mor. Han nikker, det er en turbokstav, derfor han sin bokstav også. Mor foreslår at han og mor kan dele bokstaven, og det syns han høre greitt ut.








Ake ned? Lillemann er glad i å ake, men mor er litt redd for den godt brukte buksa skal få hull i baken til slutt. Det har blitt noen turer og mil i den buksa i 2 sesonger, og aket noen bakker og berg i den. Neste sesong så må den nok skiftes ut.









Mor og lillemann beundrer den flotte utsikten utover Zakkariasdammen.








Lillemann fann tyttebær, og skal plukke noen han skal kaste til musene som sikkert bor her. Mormor som støtt beiter på bær ute på tur, har allerede spist en del av dei.











Når du har komt ca halvveis av stien langs vatnet, så dukker det opp en artig bekk med drikkeplass. Det er lagt ut ei renne som du kan fylle på drikkeflaska eller koppen din. Reint fjellvatn! Lillemann har sin måte å drikke ifra den på....











Det vart litt vått med den andre metoden, så forsøkte seg på en annen metode, litt mindre våt versjon. Like effektiv, og veldig morsom. Så morsom at han måtte snu utpå stien, gå tilbake, og drikke litt til :-)










Liten turkar, men masse å fortelle. Er alltid så spennende å høre når han forteller historier fra fri fantasi! :-D Og fantasi, det har denne karen her skal mor love deg!







Zakkariasdammen er stort og flott, og det e ikkje til å unngå at mor og mormor diskuterer korleis det såg ut ør den vart demt opp. Om gården såg låg rundt elveosen der, kor stort vatnet var da osv osv. Hadde vært så utrulig spennende å kunne skrudd tiden tilbake og kunne sett.












Tja, er en familietur dette, men der er noen plasser mor syns det er greitt å holde en 3 åring i handa. Dette er en av dei. Bedre føre var, en etter snar.








Enden av vatnet, og der i kløfta kjem fossen ned. Hører den buldrer der inne. Skal opp før fossen, og så over på ei bru.














Mormor hadde funnet seg et meget passende tre å sitte i og ta pause. Kalte den kongestolen. Og kva trur du da lillemann skulle? Jo, det andre gjer, skal han og, og omtrent jagde mormor vekk, for der skulle han sitte. Konge i skogen han der.











Men etter gått meste av stien langs Zakkariasdammen, så var det slutt på energi, og slutt på meir mor klarte å motivere. Greitt nok, så han ikkje går over partiene med ur, og opp bratta. Opp i meisa, og fornøgd var han :-)








Fineste stien er stykke, før ura der borte. Mormor med sekken labber i vei, med mor og skravlende lillemann etter. Mor har litt dårlig med stemme, så lillemann får stå for meste av pratingen. Det klare han med glans også!








Men kva i alle dager? En båt her? Det har mor aldri sett før. Må være en lokal helt som skal opp til hytta si eller noe. Lillemann lurer på om det er Jake og sjørøverene som er på tur.












For en flott dag å være på tur <3 håper så inderlig at værmeldingene snur, og sludd og snø blir sånn som dette.








Komt opp kneika, og får dette lotte synet av fossen. Er noe spesielt med fosser og elver, dei fascinerer og fanger vår oppmerksomhet, skaper liv og spenning til naturen. Lillemann syns den bråker masse, og vil ikkje nærmere, og det er jo greitt.









Fullastet mormor ser på fossen ho også. Ho har mor og lillemann sine klær i poser på utsiden. Mor kunne aldri ha gått denne turen her om måtte gått aleine. Det hadde blitt for tungt. Men det er også en stor glede å være med mormor på tur, for det er et menneske mor virkelig setter pris på å være på tur ilag med. Dessuten så har mormor en stor drøm om å besøke Fieldfare hytta, og det er jo målet med denne turen, ligge på den hytta. Om gjengen kjem seg dit, gjenstår å finne ut. Været er lunefullt, og meldt minus og snø. Mor og mormor tar det som et eventyr heile turen, og tar en dag av gangen.




Mormor på vei over brua. Om du stopper på enden av brua og kikker ned på berget i vannkanten, så ser du mange små jettegryter som steiner har danna i elevkanten.








Et flott skue å berre stå på brua og kikke på elva som forsvinner over kanten. Fjellet i sola er deler av Breinausa 1335moh, og kløfta der blir kalla Djupdalen.







Akkurat etter brua er det greitt små unger blir passa godt på. Satt opp vaier-rekkverk, men det er meir som støtte. Mormor er den fargeflekken der. Men for et landskap å gå i da! Er jo berre nydelig her. Vent litt, må berre vise deg noe.... så skal du sjå kor lott det er her.....






Visst ikkje dette her er flott, så trur mor du får ta med deg turskoene dine en annen plass på flat grunn!














Elva kjem ifra Langvatnet 699moh, og i enden av det vatnet ligg Reindalsetra. Tenk deg denne elva under vårsmeltinga du! Stor og flott er den no, men da er den enda større og mektigere. Da er den virkelig et drønn og et syn..








Mor ser på utsikta, lillemann ser tre med kongler. Så mor bøyer seg sånn at han får plukket litt :-)















Oi da! Mor nesten trakket på denne store og flotte øyenstikkeren! Den ligger helt stille, og mor bøyer seg ned så lillemann får studert godt.











Komt opp ifra fossen, og du får fint og slakt innover en flott dal. Så skal du opp til høgre, siste kneika, opp til Haugene.










Er det ikkje artig mønster mor vandrer på vel? :-) Stein og berg er spennende!













Her bruker lillemann alltid å stoppe og leike seg. Mor foreslår en pause, og sjå om lillemann finner frosker? Her har han funnet froskeegg før, og han er ivrig etter å finne noe igjen.









Funnet noe lillemann? :-) Kjekt å sjå han kose seg.








Og hadde du sett! Lillemann fann en bitte bitte liten frosk! Du ser den hoppende ut av mors hand. Minste mor har sett på lenge, lenge.















En lattermild lillemann koste seg med å plukke opp frosken sjøl et par ganger, før den forsvant i vatnet.










En klassiker er å sende pinner ned den lille bekken. Lillemann har pinne, mor kappkjører med et blad.







Det er veldig fint for små føtter å vandre videre mot Sildevatnet 595moh her. Fin sti, flott landskap, og masse å sjå på.


















Trur det har vært menge unger her som har vært glade i å bygge varder. Lillemann er en av dei, og legger en liten stein på toppen som sin markering. Og dermed er han fornøgd.











Flotte Sildevatnet! Er fisk der, men garantert ikkje sild :-D Noen som veit korleis vatnet fekk det navnet der? Om det ligger noe  bak?








Lenge leve den levende fantasien! Ei grein fra et tre blir fort ei gravemaskin for en på tur :-)













Komt til oppstigningen, og en gut som er litt sliten igjen. Går baklengs, og er litt stille.












Jo da, kan være morsom i starten..... men denne kneika her er berre å ta det rolig i starten.










Lykkelig tilbake i meisa, og får sitte på opp. Herlig er han like vel, tross trimmer mor alltid i bratta. Kan no ikkje bli sur på en som er så blid og god som dette her på ryggen sin vel? <3












Går sakte opp bakken, men det går jo. Ikkje beste underlaget opp, men  ta deg tid og det er ikkje noe problem.












En glippe mellom trea, og du får sjå ned til Sildevatnet.












Godt trakket sti dette her, om enn gjordt sitt beste for å tilrettelegge for turgåing. Går ikkje fort, men blir fort høgdemeter av dette.











Mor har snakket med lillemann om fuglen som var hans, gjemt inne i varden på toppen. Den vart lagt der 17 mai året før, funnet att siste tur hit, og en spent lillemann skulle kikke etter den no også.







Full krise!!! Fuglen er borte! Steinen som lå framfor fuglen var flyttet på, andre steinen var også borte, og fuglen var absolutt borte den også. Mor saumfarte alle hulrom på varden, men den var og er borte :-( Utrøstelig lillemann...













Her må det krisehjelp til!! Fram med gjemt krise middel, en dropseske lillemann fekk på branndagen til jobben til mor. Ingenting er bedre enn godteri, og et løfte om en dag finne en ny fugl.










Gjengen slår seg ned ved varden, der er en plass for folk å ta seg inn att etter komt opp siste bratta.








Dropsene hjalp så absolutt, og litt trøst gjorde susen. Og siden han har kvilt oppi meisa, så har han krefter til det kjekkeste som er, nemlig å klatre.














Og dermed er humøret på plass igjen :-D Mor må virkelig henge med når han skifter retning, for å være i berget aleine, er uaktuelt. Mor år ta en kvil seinere.













Vinden kom i det gjengen nærmer seg kanten. På med meir klær og lue, og lillemann trasker i vei sjøl.











Det er september og høsten er her. Rypelyngen med sin rødfarge begynner å sette preg på landskapet. En fantastisk farge i sjå i fjellheimen.












Det er laget til en pause plass til, en med utsikt til Sildevatnet. Lillemann syns at her er det fint å spise mat, og vil ha akkurat sånn i hagen heime også.










Og utsikten ifra der, er absolutt ikkje noe å klage på! Heilt utrulig flott å stå der, kikke utover og berre nyte synet.









Lillemann fortsetter å gå sjøl, uten å tenke seg om. Han ser ut til å kose seg der han hopper rundt, og mor tenker tilbake til 1,5 år tidligere da han også gikk på samme plassen. Føles ut som en evighet siden.











Der er noen små vatn oppå kanten, og lillemann lurer på om det er froskedammer. Går bort for å kikke, men ser ingen tegn til anna liv enn flygende insekter. Det er faktisk deler av Rødalsegga 1376moh du får til høgre her.








Stien går videre inn i litt småskog. Koselig sti, og lett for lillemann å gå. Litt berg her og der, men dei tar han som ei gledelig utfordring ;-)

















Det skal dei ha her, dei har vært veldig flinke med å bygge gangbruer over våte områder. Veldig kjekke! Og en lillemann oppi meisa kikker etter om det er fleire bruer å sjå.







Ser no deler av Langvatnet 699moh. Myrene har fått den karakteristiske gyldne gulfargen som høsten har, og mor og mormor er enige om at den 1,5 uker lange sommeren, den er absolutt over. Kjølig luft, blomster som visner, og myrene i høstskrud.






Hytter!! Lillemann ser no hyttene inne på Reindalsetra. Mor forklarer at skal ha ei lita hytte, håper ho, nemlig Jakobselet. Der har mor aldri vært inn engang. Ja da, mor veit det, men må berre sei det igjen: Det er berre så fantastisk flott her inne! <3 Sånn, måtte berre... Berre sjå kor flott Tordsnose 1975moh og Naushornet 1895moh kneiser over Reindalsetra. Veltdalen er morgendagens mål, og det blir inn til venstre for dei fjella. Mor kjenner ho krymper litt ved tanken på neste etappe.











Stien går heilt langs kanten av Langvatnet, og lillemann lurer på om der er fisk. Mor har dessverre ikkje med fiskestanga, for masse å dra på allerede, enn om dra med den også. Men klare da å sjå en ørliten regnbue over vannflata, og fisken er glemt.









Og der dukker Jakobselet opp :-) Mor peker til lillemann, og han vil inn med en gang! Glad i hytter eller? Han var meir bekymra for at den var låst, og mor måtte forklare at den er en av fjellets hytter som han og mor har nøkkel til.








Inne i gangen står et flagg, og dermed vart flagget satt opp for 3 glade turvandrere som har nådd dagens mål. Der var ingen på hytta no, og kanskje får være der aleine? Både hører og ser der er folk på storhytta Reindalsetra, da like greitt å være her i fred og ro.









Mormor er sånn morgenfugl og har vært oppe i noen timer allerede. Ho flater rett ut på sofaen og smiler bredt. Mor kan ikkje annet enn å smile ho heller, for mormor er så glad i å være på tur, og akkurat no så koser ho seg veldig.






Lillemann er rask med å vrenge av seg omtrent alt av klær, og hytta er absolutt varm nok. Han er ikkje sein med å finne på en leik, og om møblere alle stolene. Lite, greitt og praktisk kjøkken forresten.








Denne hytta her syns mor er litt artig, og stien videre går rett bak. Hytta har mange navn, og mor trur det best kjente navnet er Bananhytta, pga den er bygd i bue etter landskapet. Også er den kalt Ormen den lange. Et annet navn er også Osteselet, fordi der var geiter før og lagde ost. Navnet står visst nok på et skilt på framsiden, og heiter Reindalsbu.







Fint i elvekanten, og ser over til Reindalsetra. Ei gruppe ifra en folkehøgskule er der, pluss fleire andre. Mor traff 2 karer ifra Israel! Tenk heilt ifra der for å gå i fjella her! Utrulig egentlig. Mor ser bakover, og ser over Huldrekoppen, en alternativ vei til Veltdalen. Lengre da, og bratt ned att har mor blitt fortalt.






Måtte berre beundre denne søte blomsten her i elvekanten. Så spesiell farge og form, og omtrent dultet mor opp i nasen der ho satt med lillemann.













Flotte brua over elva til Reindalsetra. Har blitt mange tusen som har krysset denne brua i årenes løp. Mor springer en tur over til Reindalsetra for proviant til middag mens lillemann leiker seg og mormor tar seg en god og velfortjent krøll på sofaen.








Reindalsetra, sjølve storstua til ÅST dette. Flott og koselig her, og i sesongen er den betjent. 3 retters får du servert her, og er reine hotellet dette midt oppi fjellheimen. Dette er berre sjølve hovedbygget av heile tunet på mange, mange bygg.




Mor springer tilbake med middag og dessert. Du ser Jakobselet, der det ligger på et slags nes ved elva. Jakobselet er ei ubetjent hytte, ca 250 meter ifra Reindalsetra. Selet tilhørte Jakobgården, som no dessverre er neddemt. Det er sagt at den er satt opp på midten av 1800-talet, og var den første hytta brukt til overnatting av turvandrere i Reindalen, fra ca 1920 åra, fram til Reindalsetra vart bygd i 1938. ÅST fekk så kjøpt Jakobselet i 1946.









Lillemann insisterer på å hjelpe til med middagen, og mor setter ved en stol så han får røre.













Det der må være den største kjelen mor noensinne har sett! Kor mange tekopper får du av denne tru? Den stod oppå et skap, og mor berre måtte ta den ned for å kikke nærmere på den. Er til for å koke vatn, men dog, for en størrelse! Sjøl lillemann blir liten ved siden av. Skjeene på bordet er faktisk spiseskjeer.












Sjelden mor viser bilde ifra utedoen, men denne gangen måtte mor berre le! En artig tegning lå på gulvet med ødelagt snor, og mor hengte den opp att. I alle fall ikkje kjedelig å gå på do her :-D Mor ser med en gang kven som har tegnet den, LP! Han er en arbeidskollega av mor, og er heilt utrulig på å tegne. Blant annet bruksanvisninga av komfyren på kjøkkenet på Reindalsetra. han har visst nok tegnet den her en gang han satt på Jakobselet og hadde lite å gjere.





Og trur du ikkje mannen dukket opp da? :-D Han hadde vært på noen vatn og fisket, og fått noen fine fisker. Lillemann husker LP, for var han som var med og viste vei første gang mor og lillemann var inn på Reindalsetra. Han kjenner området her og utallige historier og er et unikum sånn. Han er i Tajordfjella til stadig, og mor trur at det snart har blitt hans andre heim.




Lillemann var tydelig imponert over fisken til LP, og både løftet på dei, puttet dei i posen og syns det var stas. Største var vel på 700gr og er anstendig fisk å få. Og trur du ikkej at mor og mormor fekk 2 av fiskene til kveldsmat?! Snadder! Mormor fekk seg ei pils også, og dei to rigget seg til i solveggen med kvar sin boks. Skal love deg at det var 2 livsnytere som satt der :-)






Lillemann har ikkje tid til å sitte still, han skal leike og utforske. Elva er jo nær og grunn, og veldig kjekk å leike i. Mor slepp å bekymre seg for elva, annet enn at lillemann hadde blitt våt.














Et lott eldre sel ligger rett ved Jakobselet. Der har visst dronning Sonja overnattet også.








Det er minimalt med plass til leiker på denne turen, men mor har puttet inn det lille helikopteret, en ørliten motorsykkel, og den lille traktoren uten tak. Akkurat nok for lillemann.














Lille Åmen Aldri-mett hadde krøpet opp hytteveggen, og vart tatt ned og studert nøye. Så artig med masse bustete hår.













Der var en lokal kar i et lite nabosel også, dreiv å pusset opp. Han som hadde båt på Zakkariasdammen faktisk. Den tomme bensinkanna hans vart lillemann sitt dra leiketøy. Han fann et litt elastisk tau, knytte fast og sprang rundt. Fekk lov av mannen altså. Han var meir glad for å sjå at lillemann fann leike i enkle ting og berre smålo av opplegget. Hyggelig kar forresten som som av en god prat med mor, mormor og LP. Fekk også sett inn det fleire hundre år gamle selet hans.









Lillemann hadde et utrulig kjekt han, og dro på den kanna rundt og rundt :-)













LP dro for å legge seg på Reindalsetra og steike fisken sin der. Mormor gikk til elva for å filetere fisken, for så inn for å steike den.









Mor stikker over til Reindalsetra igjen for å kjøpe smør til å steike fisken. Mor stopper på brua og ser innover mot morgendagens turmål. Tenk så flott vær som er no, og meldt så elendig. Er ikkje annet enn å krysse fingrene og stå opp i morgen og kikke ut vinduet.







Koselig på Jakobselet når kveldene begynner å bli mørke ute. Stearinlys og en liten boks frutcoctail, pluss runder med kort. Og selvfølgelig så vinner lillemann mest ;-)















Mor og lillemann spiller kort, mormor sitt bortreist i ei bok om Tafjord. Jorden kaller mormor? Nei, borte vekk ;-)












Skjønner egentlig at lillemann liker seg så godt på hyttetur, for hytter er koselige og intime, ingen data eller tv eller mobil som piper, rein kvalitets tid ilag.




Tid for kveldsmat, og mormor steiker. Det lukter aldeles himmelsk! Fisk så fersk som det er mulig å få den, så stor at du akkurat får den i panna. Fjellørret på sitt aller beste! Skal love deg at den fisken forsvant fort. Til og med lillemann ville ha, og faktisk spiste en heil masse, og ville ha meir. LP hadde satt att en liten mini kartong med vin også, og mor sjekket den ut. Rødvin. Dermed så vart den sendt over til mormor. Mormor krøllet seg i kroken med boka, gliste fra øre til øre, og omtrent malte som en katt der ho satt. "Tenk" utbrøt ho, "Tenk å få pils i solveggen etter endt tur, fersk flott ørret, rødvin og ei god bok. Kven skulle tru det?? Himmel!" At mormor har det bra, er det ingen tvil om :-D Mor også du, for den fisken der var virkelig himmelsk! Og stemninga på hytta er berre god og fredelig. Dag 1 på tur har vært over all forventning.





Siste leik på lillemann også før leggetid. Å lage bane med kort er gøy, og er samme som han gjor på Tyssenaustet. Han og mor held på ei stund før tannpuss og senga.














Kveldssol stemning på Reindal. Mørk rød på Tordsnose og Naushornet, fantastisk flott kveld.








Og sola arger skyene over Langvatnet. For ei avslutning på denne dagen.







Lillemann sov godt mellom dyna si i senga da mor listet seg inn. Stor han begynner å bli.... for stor for sånne turer no. Kanskje siste lange turen mor tar med lillemann i bæremeis, og må vente noen år til han klarer å gå strekninga sjøl. Sov godt lille venn, eventyret venter på deg i morgen <3






Lover ikkje bra dette her, for her er en gutt som er grytidlig våken! I kvardagen må mor vekke lillemann når han skal opp for barnehagen, men til helger og turer, da våkner han før det er vekketid! Mor var opp 2 ganger for å dra på han dyna, pluss kikket ned til lillemann. Noen store mygg hadde laget reine symfonien i mors ører med summing deler av natten, og etterlatt seg en bra samling med myggstikk. Får trøste med at stemningen rundt kjøkkenbordet i det minste er god, og at mor fekk vinne en runde med kort ;-)
Ute viser det seg at det har regnet bra på natta, dessverre, men viser fin himmel. Så ser utt til å få turen opp til Veltdalen! :-D






Men så.... som skutt opp ifra Zakkariasdammen kjem tåka tjukk som gratuen til trollet. Den legger til slutt heile dalen i tåkeheim. Og regnet faller ned. Både mor og mormor vart litt lange i maska. Går dette her bra tru? Får gjengen gått opp til Veltdalen? Det får vise seg i neste del ;-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar