tirsdag 20. oktober 2015

Hjelp, mor skal på sin første jakt! Med teltovernatting ved Svartevatnet 1023moh, Eidsdal


Mor har aldri vært på jakt sjøl, vært med et par ganger for turen for mange (fryktelig mange) år siden. Har alltid sagt at jakt ikkje er noe for mor, men samtidig så kan man ikkje sei blankt nei uten å ha prøvd heller vel? Sambo vart aktiv jeger igjen for 4 år siden da han fekk jegerprøva som bursdagsgave av mor, og tok over Morfar sin del av hjortejakta på mors heimplass. Mor er oppvokst med Morfar som jeger, men har ikkje sjøl prøvd. Sambo ha vært frampå om mor ikkje kunne prøve? En tur vart planlagt, inn i Eidsdalen til sambo sine heimtrakter, opp på Eidsheia til Svartevatnet 1023moh og Oalsvatnet 1173moh. Trakke rundt der for rype og muligens hare jakt, og sette teltet der det passer som base. Og mor hadde som mål å komme opp på Tretidanibba 1528moh. Mormor og Morfar ville passe lillemann den helga, og dermed ville dette bli den først turen mor og sambo skal på aleine siden mor var gravid med lillemann! 4 år siden sist... :-P Men første steg, mor må skyte litt leirduer først å sjå om ho treffer noe som helst!


Lånt Morfar si hagle, med alle dei nødvendige papirene som følger med det. Siden mor ikkje har jegerprøva, så er det prøvejakt med sambo som ansvarlig. Så sambo og Morfar må da fylle ut et låne papir på 5 punkt:
1. Utlåners og lånetakers navn
2. Utlåners våpenkortnummer og utstedende myndighet
3. Art, kaliber, fabrikkmerke og nummer på utlånt våpen
4. Kva våpenet skal brukes til
5. Tidsrom for utlån
Skriftlig bevitnelse fra våpenets eier skal medbringes og fungerer som våpenkort i inntil 4 uker. Så mor har da lånt hagla for 4 uker no. Og skal du på prøvejakt, så må den som har deg under opplæring være over 20år, ha betalt jegerlisens og utført jakt i over 3 år. Og du kan da jakte kun på småvilt. Mor håper på rype eller hare, og er da innenfor reglene. Gjelder å holde tungen beint når skal følge reglementet!






Tidlig lørdags morgen, står opp på Eide og hiver på sekkene, og går ned til Eidsvatnet og den store rasteplassen der. Der ifra går veien/stien bort til hyttene og opp heia. 3 av dei turmålene der skal mor til i løpet av helga :-)














Sambo har gitt mor mange instrukser på sikkerhet med det å jakte, det når man er fleire, rutiner, det å gå i feltet osv. Masse å huske på! Mor fokuserer mest på det med sikkerhet, så får muligens det jaktinstinktet komme seinere. Heller fokusere på det med rutine, og så sjå kva mor kan treffe seinere. Ikkje sikkert at mor får anledning til å løsne et skudd engang, mor aner ikkje. Men en ting er sikkert, både mor og sambo gleder seg masse til å gå på jakt ilag, og sambo håper at mor liker det, og kan bli meir og annen jakt ilag.








Opp dit først... det der er Eidsheia. Bratt opp, før flater litt meir ut, så over elva til venstre, og lengre til venstre til du kjem til Indreeidshornet 1562moh der Svartevatnet ligg 1023moh.






Mor er klar! Uvant å ikkje berre ha fiskestanga på ryggen, men også hagla. Uladd enda, men når kjem opp til hytta på kanten, da begynner alvoret. Alt mor skal no prøve seg på....






Flott å sjå utover Eidavatnet 425moh når du går oppover. Du ser gårdene på Indreeide der, og veien som går videre til Geiranger og ørnesvingane.







Og der ser mor hytta! Som en liten flekk berre, men har da komt så langt i alle fall.








Sambo litt uvel denne morgen, så litt tungt å starte. Har god tid for lillemann er jo ikkje med og kan bruke dagen.








Ved skiltene skal du ta av til Svartevatnet over elva. Er så mange turmål når du kjem opp på Eidsheia! Du kunne brukt dager her oppe på forskjellige topper eller overgangsturer.














Elva er masse mindre no enn da mor var her sist, men da med lillemann på ryggen i meis. Da måtte mor hoppe over elva mens lillemann sov, pluss soveposer og oppakning. Litt lettere no.









Hytta, og her skal hagla lades og jakta skal begynne. Hytta ligger så fint til akkurat på kanten, og du får utsikt utover hele dalen under med Eidsvatnet. Fått lånt denne og startet jakta her om morgen må vært heilt perfekt!






Mor har ikkje storsekk som sambo har, og denne sekken her er for liten for sånne turer, og den er vond å ha på for mor sin del. Men mor skal på tur, og biter tennene sammen. Får sette en storsekk på ønskelista over turting for innkjøp.













Mor og sambo deler seg i to, og  skal gå side om side opp til vatnet med passelig avstand. Mor går igjennom rutiner og instrukser i hodet, og trekker pusten. Mor er herved på rypejakt! :-P :-D






Ligger tåke på toppene enda, og rypene er stille. Mor merker at ho må tenke annerledes enn vant med på tur. Lytte meir, være meir på vakt, og fokusere annerledes. Litt rart egntlig, men samtidig veldig spennende!





Mor kikker heile tiden etter sambo, for å holde oversikt på kor han er. Mor lurer veldig på om det flyg opp ei rype, om ho da treffer? Rekk ho å reagere? Når du skyter leirduer, så veit du at den kjem, no veit du ikkje. Kjem mor til å kjippe seg? Rekk ho reagere før den er borte? Aller helst så håper mor at den sitter på en stein så mor kan sikte rolig, og få tenkt seg om og få av sikringen før ho skyter. Litt nervøs? En smule. Mor kikker inn bak fjella. Bak inn der går du til Solskaret. Mor har hørt så masse fint om den utkikksplassen, og dit skal mor og sambo gå denne dagen.




Nonshaugen 1344moh. Dit brukte sambo og brødrene også gå før på jakt i avtale med folket ifra Skuset, men no er sambo litt usikker på korleis det er, så dropper det fjellet og området der.






Da er man framme ved Svartevatnet. Er ikkje så lenge siden sist var her med lillemann for å telte og fiske, og ser at isen er vekk endelig. Tåka dekker dessverre heile Indreeidshornet, men kanskje den vil vise seg utover dagen?



Noe mor er streng med seg sjøl på, knekke hagla når legger den ned om sambo er i nærheten. For eksempel for å ta bilde eller legge den oppå en kant som mor skal klatre opp. Men skal innrømme, det er litt kjekt å gå med Morfar si hagle, ei han har brukt på jakt. No jakter han ikkje lengre, og mor syns det er litt stas å bruke hans :-)




Var ingen vits i at begge stod der og satte opp teltet, så mor sendte sambo bort i eine siden for å jakte, mens mor satte opp teltet. Mor setter seg ved teltet og kikker utover vatnet, og tenker stille for seg sjøl at dette her hadde ho ikkje trudd om seg sjøl for 1-2 år siden. Jakt. Men det slår mor at det er masse dei siste årene mor aldri trudde ho skulle gjere, eller faktisk like. Langrenn, randonee, truger, stegjern, jakte, pulk, fjelltopper med bæremeis, Tafjordfjella, ligge masse i telt, berre det å like vinter generelt sett! Vise seg at alt er mulig, berre man prøver noen ganger og ikkje gir opp.


Ikkje verste leirplassen dette her :-) Blir nok kaldt til natten, men for en plass å våkne opp på!


Og du? Om du lurer på å prøve noe, trur du ikkje får til, berre prøv! Du har ingenting å tape på å prøve. Går det ikkje ørste gangen, tenk over kva som gikk galt, er det noe utstyr eller annet som kan endres på? Så prøv igjen! Derfor mor sitter her ved teltet med hagle, ordi mor prøver. Det verste som kan skje er at du ikkje liker det, men veit da for deg sjøl at du har prøvd i det minste og slipper å lure.Andre alternativ er at du finn ut at dette var gøy! :-)





Sambo kjem tilbake, kun hørt ryper oppi bratte og utilgjengelige fjellsiden.






Han pakker ut av sine ting fra sekken som ikkje er nødvendig å dra med, og mor ser utover landskapet. Mor falt for plassen for 4 år siden, og syns fremdeles at her oppe er det berre heilt utrulig flott! Mor har absolutt ingenting imot å ligge her ei natt. Og da år duoen jakt opp siden på morgenkvisten, kontra satt teltet ved Oalsvatnet som var høgste ønsket.





Uten mat og drikke, duger føttene ikkje....

















Mor er klar, veldig klar! Venter berre på sambo skal komme. Litt spent, men samtidig rolig. Veit at om ikkje treff eller ser så mange ryper, så blir det en flott tur uansett. Litt uvant å gå med hagle, noe mor ikkje heilt såg for seg ho skulle gjere, men føles heilt greitt ;-)










Høstfarger fra blokkebær ved Svartevatnet. Rypelyngen har gitt seg her, frosten har tatt knekken på dei, men blokkebærlyngen lyser opp som erstatning. Flammende farge som ligger i det visnede landskapet.







Skal opp skaret mellom Svartevatnet og Oalsvatnet. Toppen der kalles Bolletefjellet/hornet lokalt og er på 1260moh. Skal til venstre for den.









Ur og atter ur, og hører at der er ryper der borte, langt oppi uframkommelig ur og bratte. Samme som dei mor og sambo hørte når dei satt ved vatnet, dei låg høgt og ugjestmildt til.






Utsikt ned til Svartevatnet, og mor ser akkurat teltet enda. Da var her på telt med lillemann, lå teltet nesten inn i kanten på motsatt side, inn til høgre.







Der er en plante til i fjellet som virkelig lyser opp i det visne landskapet, denne lille mosen her. Tuppen har virkelig en knall farge om du kikker etter. Liten ja, men fin der den titter fram mellom steinene.









Mor kjem over skaret til Varegga, og Oalsvatnet 1173moh dukker opp. Wow!!! Mor står omtrent å hopper i glede av synet! Bilder kan ikkje uttrykke rettferdighet over synet, men mor nesten mistet pusten! Tenk å hatt teltet stående der da! Gråtonene mot den rustfaren, det blanke vatnet og kvite snøen. Mor er solgt <3 Ser dessverre ikkje toppen til Tretindanibba 1528moh, en topp mor har lyst til å ta. Ser ikkje ut til at det blir denne dagen dessverre.




Sambo kjem over han og med Bolletefjellet bak seg. Han har gått over her mange ganger før, mor kun 1 gang før.







Mor vart stående å beundre vatnet lenge, og sambo ventet tålmodig. Han veit kor glad mor er i natur og at mor var bergtatt låg tjukt utenpå ho.








Går ned til vatnet for å kikke, og vatnet er omtrent stille. Brutt av en og annen fisk som lager ringer i vatnet. Du kan ikkje annet enn å berre suge inn alle inntrykk mens du går. Høgfjellsmagi!




Skal gå forbi vatnet, litt ned att, og ned i en dal bak Tretindanibba. Skal til Solskaret. Mor har kun hørt om folk som har vært der og snakket om den flotte utsikta ifra kanten der til fjorden. No skal mor få oppleve det sjøl. Så bak kanten der, runde den, og inn til venstre.






Krysse elva ifra Oalsvatnet, vurderte å fylle på flaska, men lot være. Blir fleire muligheter.














Skilt i enden av vatnet som viser stien langs vannkanten og opp siden til Oalsegga. Fra der kan du gå både Tretindanibba og til Oalsbygda.










Stien går altså langs kanten her til høgre. Sambo sier at han ser der er snø enda, og kan ikkje huske har lagt der ør på denne tiden av året.






Sambo med en energibar i handa og kikker utover vatnet. Tenk å hatt oter no og fiska!







Mor studerer meir fargene i fjellsiden, så spennende farger ilag mot grå stein! Nesten som penselstrøk på maleri ifra H.O. Ulstein. Det der er faktisk Vardegga, tåka skjuler toppen berre.








Gikk ura for å få med eventuelle ryper der, og skule krysse snøen. Den var så hard, at var uforsvarlig å gå over de. Dermed vart det den lange omveien med å gå helt ned, og så rundt. Er man på tur, så er man på tur.






Med tanke på korleis det var før i tiden her, etter det sambo forteller, så er ryebestanden utrulig liten. Ser av og til rype bæsj, men er absolutt ikkje så masse av den, ergo lite fugl. Før var det flokker oppå her, no er du heldig om treff på 3-4 stykker ilag.






Sambo speider oppover ura etter spor og lyd etter ryper. Ganske så stille...













På vei til Solskaret, og mor er litt forundra over kor masse stein og ur det er her. Mor har hørt fra folk at det er en fin tur dit, flott utsikt, og hadde egentlig dannet seg et bilde av en litt flatere dal og meir "bakke", uten at mor har hatt noe grunnlag på korleis der ser ut. Ser  alle fall kanten langt der framme, målet!






Nede ved foten av Tretindanibba 1528moh ligger det et lite vatn ca 1160moh. Har ikkje rukket å smeltet all isen her heller. Vært en kald sommer, uten tvil. Og har til og med fryst fast i ny is! Her rekk ikkje forrige vinters is å smelte før ny kjem.










Ligg faktisk 2 vatn her, Gråsteinvatnet 1159moh. Fint å sjå speilinga av fjell og stein i isen, ser ut som det er vatn, men er is. Solskaret blir no kanten til høgre her en plass.




Der har du Solskaret, kanten, nesten ned i laveste punkt. Skal berre opp litt meir ur først. Om du vil hit, ikkje rykt ura, for den er veldig fast å gå på, med bakke rett under. Ikkje noe vagle ur dette å gå på. Også er det merket med røde prikker ruta bak hit, så du finner fram også ;-)






Det dukket opp en plante mor ikkje er vant med å sjå her, masse av den også! Mor måtte sjekke boka for å finne navnet, og trur det er Fjelltjæreblom. Veldig lav plante, under 10cm her og kan bli 15cm, men den lyste sånn opp på bakken i et ellers steinete område, og så masse! Fantastisk rosa-lilla farge, tross boka beskriver den som rød. Den blomstret no i oktober, og mot normalt som står i boka juli-august. Dette er på ca 1200moh men den kan forekomme opp til 1900moh. Litt interessant er at den vart brukt til viss grad å finne malmforekomster, fordi den veks gjerne i malmområder og grunn som inneholder tungmetaller. Så derfor kan du finne den i gamle gruveområder. Bildet i boka har den ikkje dei fine kvite pollenbærerne, men såg at her var det hipp som happ, både med og uten.







Og sjå! Tåka letter! Det der er toppen til Tretindanibba :-) Dit har mor lyst en dag....





Ser ned dalen her, og ser at tåka ikkje har gitt slipp på fjellrekka Skårene enda. Det er ei veldig flott og rå fjellrekke, spesielt når nysnøen kjem og lager kontraster.


Oppe på kanten til Solskaret 1260moh, og du for ei utsikt!! <3 Tross tåke dekker omtrent alle toppene, så ser du heilt inn til Hellesylt her ifra! Synnulvsfjorden bukter seg mellom fjellene, og mangler kun en cruisebåt på vei inn til Geirangerfjorden som blir inn til venstre. Fabelaktig flott!! Og den berømte Åkernesrenna, svingen på fjorden med det buete fjellet her, det er Åkerneset. Ser et par setre, og trur ser der landingsplassen til helikopteret er når dei sjekker måleinstumentene. Trur.



Endelig er mor i Solskaret... etter snart 5 år og hørt om plassen, så er ho der også. Er absolutt verdt en tur hit. Og tenk deg en fin sommerdag med null tåke, og full utsikt! Eller påske? Folk har gått på ski hit i mange mange år. Mor må sette opp på liste som mulig skitur med sambo. Han har ikkje vært her sjøl på snart 20år, verken til fots eller på ski, og var på tide han kom tilbake. Faktisk han som begynte på tanken med ski hit.





Og sjå der ja! Tåka slapp endelig Skårene! :-D  Mor skuer utover, berre suger inn inntrykkene, og berre nyter det å være ute på tur.







Kan jo ikkje annet enn å være gla heller når et er så fint her! :-D








Mor må ha en siste kikk på utsikten, høre på hjorten som brøler der nede fremdeles. Litt frustrerende faktisk, for mor og sambo står der og er på jakt, og hører hjorten brøle som en gal der nede, og hører rypa i fjellsiden rett ved, begge deler utenfor rekkevidde.






Sambo grøsser, for stien fortsetter videre ned i dumpa, og opp bratte kanten mot Tretindanibba. Den veien der frister så absolutt ikkje! Frister ikkje mor heller den der, og trur da heller hadde tatt den "rette" veien via Oalsvatnet.











På at med sekk og hagle, og dra tilbake. Mor er egentlig fornøgd ho, sjøl om ikkje vart hovedønsket etter jakt, Tretindanibba. Har fått en sånn flott opplevelse, at alt mor no mangler er ei rype :-)







Finne en plass for å fylle på vatn. En bekk hadde utrulig klart vatn, isende kaldt! Hadde ikkje lyst til å ta ifra dei frosne vatna, masse steinstøv der. Men vatnet her, var heilt supert. Heldige vi er som faktisk kan drikke vatn ute i naturen.












Neste natur opplevelse, en ørn! Den svevde rett over hodene på mor og sambo, majestetisk som den er. Men den spiser nok sin del av rypebestanden den også, og ørner har det blitt meir av her enn før.




Landskapet har sin sjarm med tåke, men er absolutt på sitt beste når det er skyfritt og du får sett alt. Skårene til venstre, spissen på Indreeidshornet midt i bildet, Bolletefjellet til venstre for den gjen, og no ser du heile Vardegga 1453moh.






Er nok ingen ryper akkurat her, sjøl om er på ekstra vakt ved ura. Mor får heller nyte naturen, og faktisk være på tur aleine med sambo, for en gang skyld.






Ser tilbake der kom ifra Solskaret. Nonshaugen 1344moh har litt sol på seg, og dei grå tonene dominerer fjellene her.






Sola når dessverre ikkje ned til Eidsdalen, men Kleiva bader i sol.








Mor og sambo nærmer seg der dei møtte ryper tidligere, og går inn i jaktmodus. Dei har nok trekt enda lengre opp dessverre, men deler opp og forsøker.






Kom faktisk veldig nær ei rype, den satt så fint på en stein. Og mor fekk oppleve kor stor og kor utrulig kvit den er! Men rypene her er veldig vare, for dei er fullstendig klar over at dei er så kvite, og har ingen snø å gjemme seg ved. Rakk aldri å få skutt, for den oppdaget jegerene før kom nært nok. Men mor fekk føle litt på den spenningen med å snike seg innpå, dukke ned, snike meir innpå, kikke opp, og så sjå den forsvinne.

Tilbake til Svartevatnet etter trakket fram og tilbake, høgt opp i fjellsiden, sett til sammen 5 ryper berre, og eine nært innpå. Hørt noen til da, men du store det er absolutt lite fugl! No er det berre å få i litt middag, og så sjå om rypene trekker litt ned til kvelden. Flott her, ikkje sant? :-)




Kveldslyset gir varm glød til fjellene, og mor koker opp vatn til middagen. Kjenner magen murrer!








Hører noen ryper bort i siden der. Både mor og sambo omtrent stopper opp som statuer, berre lytter. Kan høre en knappenål falle, så stille. Blir berre avbrutt av fallende stein ifra Indreeidshornet. Må ha en tur dit bort så fort maten er inntatt!







Mor har funnet seg en ny favoritt av Real Turmat! Ho fekk en av folkene i Den store Teltjakten arrangert av Helsport i Molde. Real Turmat Kebab gryte, den smakte fortreffelig! :-P Må handle inn fleire, og sambo var heilt enig.








Sambo glemmer nesten å spise, berre kikker på rypa som han følger med på. Den sitter på en stein, og både mor og sambo ser på den. Snakk om å spise fort! Og krise, gassen til brenneren er tom! :-(  Begge glemte å sjekke før dro kor masse gass det var att, og fekk vatnet akkurat varmt nok til middagen. Blir ikkje så gøy når kulden kjem no og ingen varm drikke å varme seg på. Mor kunne sparket seg sjøl i leggen, veldig hardt, om det ikkje var for at ho trenger føttene for å gå no.




Det begynner å skymes idet begge begir seg mot kanten for å snike seg innpå den rypa.








Mor går oppå kanten, og får da utsikten ned til Eide og Eidsvatnet. Hører musikk ifra hyttefeltet der nede. Sambo går langs siden, og så møtes sånn cirka der rypa stod.




Klar kveld det vart, med tanke på tåka tidligere. Indreeidshornet ruver i terrenget over Eide, og mor ser opp dit kvar dag ho er på Eide. Mor kom seg til slutt til rypa, men siden mor kom ovenifra, så oppdaget ho mor. Mor stoppet, satte seg på huk, tok av sikringen og siktet. Litt for langt hold, og i sidesynet ser mor sambo som sniker seg innpå ifra siden. Mor får et dilemma.... legge ned våpenet og ta et bilde av den, eller sikte i tilfelle den flykter over hodet til mor for så å skyte?? Mor valgte å holde den i sikte. Jeger lysten vann over bilde ønsket. Sambo skjøt, og traff! Rypa la på vingene, flakset ikkje, berre svevde av steinen. Den svinga ned i ura, og mor og sambo raskt etter. Lå att fjør på steinen, og den var truffet. Siden den svevde og ikkje flakset, så vart det spekulert i lungeskudd. Mor og sambo saumfor ura på leit. Leita lenge og vel, men til slutt vart det for mørkt. Ikkje så veldig lykkelig sambo akkurat, men den skjønner mor. Rypa var og er tapt. Akkurat der og da skulle man ønske man hadde med en hund.




Tilbake til teltet, litt snurt og nedstemte over tapet av rypa. Ser at det ikkje er så varmt ute, for teltet har allerede fått frost. Blir nok en kald natt, men var forberedt på det også. God sovepose og masse ull gjer nok susen.




Prøvde noen kast med fiskestanga, for klokka var ikkje så masse, men vatnet var blikk stille, og hadde ingen håp om noe fangst. Kanskje om hadde tatt med oteren, men den vart nedprioritert. Så berre å gi opp både rype og fisk, og dra med seg sjokoladeplata og trøstespise begge to i soveposene.







Våkner opp og mor er litt i stuss. Lyset stemmer ikkje heilt, og det er stille  ute. Alt for stille. Ikkje ravnen som bråker, ikkje en eineste klukk ifra ryper heller. Sambo var først ut, og når mor stikker hodet ut for å kikke, så ser mor kvifor det er sånn ekstrem stillhet, tåke! Tjukk tåke også. Mor ser sambo, men har ingen sjanse til å sjå vatnet en gang. Det var den morgen jakta :-(








Teltet har blitt litt tungt i fukt, og litt trist i løpet av natta. Det ser nesten ensomt ut der det står, tapt i tåkeheimen. Men kva gjere no? Pakke sammen og dra ned att?







Sambo aner heller ikkje kva skal gjere utav dette. Om vente, kor lang tid tar det før tåka letter? Fleire timer, 2 timer? 1 time? Mor går en kort tur langs vatnet. Skal ikkje gå langt før mor ikkje ser verken sambo eller teltet.






Sjøl om tåke er både trollsk og faktisk  vakkert på sin måte, så var tåke det siste duoen trengte denne morgenen. Snø hadde faktisk væt bedre. I tåke ser du ingenting, verken rypa eller om der er noen eller noen bak den, ergo kan ikkje skyte. Er ikkje en eineste lyd å høre heller.




Vart en kjapp frokost, og er litt snurte for at er tomme for gass. Ingen varm kakao på mor, ingen kaffe på sambo. Der er null vegetasjon så du kan fyre bål heller, og alt er fuktig ute. Begge vart kikkende på kvarandre med spørsmålet hengende i luuta, kva gjere no.






Mor tar en stund med stanga, uten å ha noe håp egentlig. Speider etter opplett i tåkeheimen, og håper at den skal forsvinne.














Vart enige om å pakke sammen, og kva skjer mens plukker ned teltet? Jo, tåka letter litt! :-D Solgløtt på Vardeegga! Mor jubler! Der er håp!







Sola kjem opp bak kanten, og den varmer vekk tåka. Er det mulig?? Det som såg så håpløst ut, ser faktisk ut til å ordne seg! :-) Vart faktisk en vakker og stemningsfull morgen <3



Som magi så var denne delen tom for tåke. Dessverre er klokka så masse at rypene nok har trekt opp i fjella, men det er mulig å prøve seg. Siden av vatnet der skjøt igår kveld ligg fremdeles i tåke, er berre å glemme. Men området her har du en mulighet. Ned i Eidsdalen ligg tåka tjukk som berre det enda, men i motsetning til igår, så er toppene i denne retninga tåkefrie.







Ferdig pakket, og klar for å hive sekkene på ryggen, hagla i handa, og gjere et lite forsøk på jakt.












Overraskelse! :-D Denne regnbuen her er ikkje stor, men du store tid kor flott! Og kvit.... mor har aldri sett kvit regnbue før, og vart veldig i stuss. prøvde etter beste evne å sjå en farge eller to, men nei. Nok en flott natur opplevelse for denne helga, mor har sett sin første kvite regnbue. Rettelse, en tåkebue ;-)





Sambo og mor deler seg litt, og går med samme avstand i terrenget. Det heiter et elle annet å gå sånn systematisk, men mor husker det ikkje. Ser du lille sambo midt i bildet, kontra den grøt tjukke tåkeheimen?






Mors skygge. Uvant at det er skygge uten bæremeis, men med hagle. Mor og skytevåpen er noe mor ikkje trudde kom til å skje. Men som mor har sagt om ting før ikkje kom til å skje, har da skjedd til slutt. Mor har ikkje noe ønske om å skyte en heil masse fugl, men kun 1. Sånn for å faktisk føle på korleis det er, om det er noe mor har lyst til å drive med meir, og da ta den obligatoriske jegerprøva. Mor er smertelig klar over kor lite rypebestanden er dette året, og både mor og sambo er enige om at så lite som dei har sett no, så burde det vært stengt for rypejakt.






Mens mor trakker høgst oppe i ura, så skjer det som mor har ventet på! Ei rype flyg rett forbi mor! Ho løfter opp hagla, av med sikringa, og ser at den flyg i retning sambo. Mor ser han ikkje, han er bak rett nedenfor, og dermed tør ikkje mor å skyte. legger løpet ned. Rypa svinger så forbi mor, og hadde ho vært raskere og hatt meir jaktinstinkt, så hadde mor snudd hagla og skutt etter den i den retningen. Men så urutinert som mor er, så rakk ho ikkje tenke den tanken. Den der sitter enda i mor! Den følelsen av at du skulle gjordt sånn...


Vart noen ryper som flaug opp i siden, men dei var så klar over dei to som jaktet, og satt dermed og kikket på dei. Ingen vits i å prøve å gå etter opp ura engang. Mor kikker retning vatnet og der planen var å starte jakta, fremdeles i tåke.




Mor hører ei rype lengre ned i ei ur, og mor glemme nesten å puste der ho sniker seg nedover. Lister seg, prøver å unngå å trakke løs stein, smyger seg rundt steiner og tuer, og prøver å komme seg til området lyden kom ifra. Syns ho såg et hode som stakk opp fra en stein, og mor dukker ned. Kan nesten høre hjertet til mor slå, og minner seg på å puste. Går rundt en kant, og har hagla klar, og kikker opp. Den var borte. Svarte altså..... men fekk no føle litt på følelsen da om ikkje annet. Men om berre hadde fått ei rype, kun ei, så hadde mor vært lykkelig denne dagen.







Mor vart sittende ei stund og berre kikke seg rundt, lytte etter lyder. Trøster seg med at det er uansett utrulig flott rundt henne, og at turen har gitt mange supre opplevelser. Berre det å sjå perlene av regndråper som skinner på stråene rundt, fargene til høsten, fjella rundt, så er mor egentlig fornøgd.





Har komt ned til tåke kanten, og rypene har nok for lengst trekt opp. Er berre å ta ut skuddene ifra hagla, og trakke seg ned att.







Sambo har også gitt opp, og har retning ned heia, litt sånn stille om den som vart borte igår, men samtidig så er han glad for at han og mor fekk seg en tur aleine.






Mor også slenger hagla over skuldra, og går ikkje inn i noen solnedgang, men ned i en tåkeheim. Rypejakt var ikkje så dumt, og hittil så er det noe mor kunne tenkt seg å fortsette med. Du har mange ting på en gang, som den flotte turen der du går rundt i terrenget og leiter. Du har spenninga med det om du finner ryper, og om du klarer å være rask nok med å å skutt, om dei flyg opp. Og så var det der med å treffe da. Det fekk mor aldri finne ut av. Såg ca 5  ryper første dagen, ca 6 denne dagen, hørt noen høgt oppi sidene. Mor har fått følt på spenninga, og kjenner at der ligger et jaktinstinkt der og lurer. Så herved skal mor melde seg på den jegerprøva ved første kurs som dukker opp :-D Men mest av alt, fått delt sambo sin interesse, fått vært aleine litt, og hatt en aldeles fantastisk tur <3


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar