mandag 5. oktober 2015

Roaldshornet 1230moh på Strandafjellet


Mor og lillemann har fått en slags tradisjon, det å ta gondolen opp Strandafjellet skitrekk til paviljongen, så gå videre til Roaldshornet 1230moh. Bruker å ta den i påsketider, da snøen er fastere, og så mot slutten av høsten rett før den stenge. Gondolen er åpen sommeren, og helgene ut høsten. Været og anledning slo til siste helgen gondolen er åpen, og fekk med kjekt selskap på turen, MissMa og gutta. Dei hadde ikkje vært opp der før, og alle sammen var allerede ilag på hyttetur på MissMa sine foreldres koselige hytte.





Samlet flokk, spente, og på vei til gondolen. Mor og lillemann tatt den heisa mange ganger før og vært på toppen fast 2 ganger i året. Men er første gang for dei 3 her å gå til toppen.







Snurre Sprett stikker nasen ut og sniffer inn ukjente lukter. Han skjønner at han er på tur igjen :-) Mor har tatt en bag, hatt oppi ei skoeske, gammel handduk og løvetannblader.














2 veldig spente gutter! I det heisa starter, så er det frydes hyl!













For ei utsikt! :-D Berre å nyte den, men skal love deg at den er finere på toppen!








Stien starter med det samme du stig ut av gondolen, skiltet også, og merket. Du starter på 1062moh, og skal ca 1 km siste biten, og ca 170 høgdemeter. Starter greitt, men er litt steinete. Lillemann er klar for tur han, og kjenne seg att her :-)





Starter fint på turen, og allerede diskusjon på kva farge det skal være på gondolen på vei ned att. Vognene har forskjellig farge, alt etter reklame som er på den. Men det som slår gjengen, er kor kaldt det faktisk er her oppe. Isende vind, og skulle nok hatt votter heile gjengen. Mor hadde ullvotter til lillemann, men skulle hatt sjøl også.




Tok ikkje lange biten før første problemene meldte seg. Men det er ikkje noe som ikkje kan fikses med en pause. Og om noen ikkje har det heilt greitt, så stopper alle. Og kven har noe imot en sjokoladepause? Ikkje mor i alle fall :-P Gutta sjekker Snurre Sprett om han er våken. Han har krøllet seg sammen i baggen og har ikkje lyst ut.







Etter en liten pause, sjekket noen litt vonde sko, så løste det seg enkelt med at mor og Storebror byttet sko. Storebror syns mor sine var god, og mor syns Storebror sine var ok. Saken løst, og mor ser skoene sine vandre videre ;-) Praktisk å ha samme størrelse!












Gutta her er vant med å gå på stein, og tar seg fram uten problemer. 2 kjekke 3 åringer på tur, tross kulden.





Oppe på kanten etter kikket på alt kråkesølvet i stien. Her er det blendende å gå en solrik dag, for alt skinner så sterkt et stykke. Mor peiker på veien der nede, for den veien kom gjengen ifra for å komme til gondolen. Litt ufint vær som kjem inn fjella her.






Noen har tatt plankebiter og laget benker. Fin pauseplass sånn i starten. Fine planker for små gutter å om møblere også ;-)







Du ser no enden av en gamle skiheisen som er i bruk vinterstid. Målet og toppen med varden ser du til venstre der.










Gutta krutt! Ikkje alltid like enige, men sånn er det med 3 åringer som er vant med å være den minste, og plutselig dele den oppgaven og dele. Men som bestevenner så løyse det seg fort, og like gode venner om litt.







No på høsten så finner du lite planter her oppe. Men fjellmarikåpen holder stand. Fjellvarianten av marikåpen og blir kun 10cm høg, og er funnet opptil 1760moh. Mor syns den er litt søt :-)














Storebror fann en lang metallstang ved benkene, bærer den med seg og prøver å knuse stein med den. Får det faktisk til også!











Lillemann er virkelig i siget denne dagen, og er super flink! Tross bitende vind og alle går med fingrene inni jakkeermet, så har han drivet.












Full stopp når Storebror driver å knuser eller vipper på stein. Alltid tøft med det der å knuse stein. En gutteting kanskje? Så lenge dei har det gøy og noe å gjere på sier mor, så la dei holde på.









Kjem meir opp på ryggen, og ser no utover Norddalsfjorden også. Vinden er bitende, men etter mange små pauser, kikking, stein knusing, stein bæring osv, så er alle fast bestemte på å nå toppen. Ting tar tid, og humøret forandrer seg fort når det er sånn. Fortelle en 3 åring at den steinen han la att lengre nede er lett å finne att blant tusenvis av andre steiner? Både lillemann og Kompis fekk høre den noen ganger.







Og en litt små sur ting, du ser en varde opp en liten kant, og trur det er toppen. Det er en klassisk sunnmørsk luretopp! Lillemann trur han snart er oppe, og mor veit at det er litt til.














Lang lang rekke, på vei oppover. Er ikkej eineste i fjellet denne dagen denne rekken her. Møter folk på vei opp, og på vei ned. Stadig folk på toppen også. Er en ganske barnevennlig tur dette om ungene takler å gå i veldig lett ur.












Og veldig snart er toppen i sikte også! Mange varder på Roaldshornet, og dei står der og lokker.











Og så fort mor har sluppet alle steinene til lillemann, så er lillemann oppe på varden! Han og mor har snakket om da han var her i vinter og aket ned varden på snø, og hadde et lite bål her. Han husker det faktisk, og vil tilbake når det er snø igjen. Men da veit ikkje mor om ho skla dra han opp i pulken nei, vart litt vel tungt og bratt. Men en fornøgd lillemann på varden igjen! :-D










Gutta samlet på toppen! Lillemann har vært her sikkert 6 ganger no, men er første for Kompis og Storebror, og kan herved titulere seg å tatt en topp over 1000meter :-)











Sjekker at Snurre Sprett har det bra der i baggen sin. Den har spist en del løvetann, og er ikkje akkurat aktiv i forsøket på å komme seg ut. Er bak varden, der det er lite vind, men er nok kaldt nok.











Mor og lillemann  "skåler" med kvart sitt ferdig kokte egg :-) Lillemann sin oppgave denne morgenen, koke egg til tur, og litt stas å ete det også da.











Pause bak vardene, og Snurre Sprett tar seg en sprett rundt området. Fått på seg selen og bandet på slep, og mor håper ho slipper å springe etter han her på toppen.







Stikker heldigvis ikkje så langt, og kjem raskt tilbake til gutta. Mor hadde fram kraftfor, noe han elsker!















Fornøgd Snurre Sprett med niste han også. Alle på tur må jo få mat og noe å glede seg til, inkludert en som ligger i en bag på vei opp.










Mor triver tak i Storebror, og drar han litt forvirret med seg. Mor vil bort på varden med utsikt til Fjellsetra, og tar han med seg. Han skjønner ikkje så masse kvifor mor berre røsker han med seg, så mor svarer enkelt at ho skal bort på utsikten, og kan da ikkje gå uten skoene sine! Og dei er på Storebror sine føtter! :-D Mor og Storebror får seg en liten stund aleine uten dei 2 små, og mor forteller han kva han ser, også kor hytta som gjengen er på ligger. Her har du nemlig utsikt til Sykkylven sitt skianlegg, Fjellsetra. Storebror er ikkje så vant med høgde, og får prøvd seg litt her.

Heilt fantastisk utsikt her oppe! No er det en del skyer og dis, så tenk deg en dag med knall blå himmel! Vatnet rett ned er et av vatna 835moh til Blådalen, lengre ned er Nysetervatnet 334-323moh. Hytta til MissMa sine foreldre ligger ved det vatnet og ser opp på denne toppen der ifra. Så fra å kikke på toppen ifra kjøkkenvinduet, så ser no mor og Storebror ned til hytta. Fjellet nærmest i bildet er Kleivdalsfjellet 1154moh og er der grensa mellom Sykkylven og Stranda går.

Sola kjem aller nådigst og skinner på Blåfjellet 1144moh, og Storebror lurer på om det går an å gå dit. Det er mulig ifra her.Toppen til høgre med litt sol på er Skurdahornet 849moh.



Tilbake til pauseplassen og MissMa vil også bort å ta bilder. Og det må ho jo få lov til. Men etter en stund vil Kompis til mor si, og mor fester berre Snurre Sprett i bæremeisa, og tar med gutta bort. Lillemann vil nærmere kanten han enn resten av gutta. Ikkje lov til av mor, og må finne seg i å holde mor i handa for å sjå utover. Ingen protester heldigvis.



Mor og lillemann, tilbake til Roaldshornet, med stadig med nye folk med seg på toppen :-) Mor er så glad i denne lille krabaten her som er med over alt av turer. Mor får ikkje tatt noen særlig til topper, men kan ikkje forestille seg et turliv uten han. Hadde ikkje byttet mot alle toppene i verden <3






Skuer ut i verden, der nye eventyr venter på denne duoen...... stor verden, mange muligheter, berre man vil sjå vekk fra hindringene og tenke litt annerledes. Alt er mulig, tar berre litt lengre tid, og litt tyngre ;-)











Lengre tid tar det når du har en sånn liten krabat med på tur, men han blir flinkere for kvar tur, og går meir sjøl. Er berre å finne rette motivasjon, rette turene, bruke lengre tid og planlegge litt. Og en del bestikkelser liggende på lur skader heller ikkje ;-)






Akkurat no er han en glad gutt, liker seg på topper og utsikt. Liker å sjå seg rundt, og springe oppå :-)        








Toppvarden med utsikt utover Norddalsfjorden og Stranda sentrum der nede. Det er nesten sånn at du har ei utrulig til utsikt uansett kva vei du snur deg her. Hatt 360 graders bilde her, kunne ikkje annet enn å vært flott! Turen opp hit er absolutt verdt turen ;-)





Var en del folk her oppe no, og dei er på vei ned. Ungene som var med syns det var kjekt å klappe og kose med en kanin på toppen. Noen foreldre måtte le over å faktisk møte på Snurre Sprett, ikkje heilt forventa.





MissMa har pakket sammen og skal finne postkassen for å skrive seg inn. Herlig dame dette her å være på tur ilag med :-) Er så kjekt å ta ho med på nye plasser ho ikkje har vært, og sjå at ho kose seg.    






Snurre Sprett inntar varden, beviset på at han også har vært på toppen. Snuser på steinene, og vinden rusker i pelsen. Han kikker seg litt rundt, men så vil han tilbake til mor, varmere og kosligere der enn på varden.






Litt bedre inne i den varme jakka til mor :-D









Lillemann ute og klatrer, og det må han jo få lov til når han er på tur. Han er no veldig klar for å finne gondolen igjen!










På vei ned er det samme prosedyre som på vei opp, Storebror vipper og hakker på stein, og lillemann følger spent med.  













Kompis er litt sliten, og trenger litt motivasjon av MissMa. Ho er tålmodigheten sjøl og venter på at Kompis finner motivasjonen og glemmer den steinen han la att på toppen.









Og veit du kva mor ser og tenker med denne utsikten? Jo, ser bak til Tafjordfjella! Tenk å vært der inne no med dei vakre høstfargene <3







Ser til høgre og ser inn Strandadalen.    









Steinplukking pågår.... mor håper han ikkje skal dra med seg fleire store steiner no.







Det skyer litt meir til no, og det er regn i lufta. Det gjer ingenting, for gjengen her har hatt turen dei no :-)





Pust i bakken og kikker seg rundt. Prater med Storebror og har det ganske så kjekt på tur han.





Går fort ned att, og snart ser gutta dei etterlengta  gondolvognene. Diskuterer allerede kva farge vogn dei rekker, og turen ned. Lillemann har brukt å fått is på paviljongen, men spør ikkje etter det no, er nok fordi det er alt for kaldt ute or is.






Kva bæsj er dette tru? Perlebæsj til sau, eller en hare? Har Snurre Sprett vært her aleine tru og bæsja? Mange teorier, men intet svar.











Paviljongen er visst stengt, men greitt nok. Plasseringen av den er virkelig super! Mange som tar gondolen opp berre for utsikten her, og spise mat her oppe.






2 spente gutter som plasserer seg i vinduet for å sjå nedover. Snakk om ekte heis glede! :-D














Snurre Sprett kikker ut av baggen, vil egentlig ut, men mor stikker handen ned i og koser på han.





Nedover er enda meir spennende enn oppover, for er jo som tivoli dette! Virkelig høgde følelse  som kilte i magen :-)
Roaldshornet med gondoltur er en familietur som virkelig er å anbefales. Spennende med gondol for ungene, kan kjøpe noe på paviljongen, og under 1 km å gå til toppen. Litt tur mot slutten, men er en fin tur. Gjengen kom seg inn i bilene, og der startet regnet. Perfekt timing! Alle turene kan ikkje være perfekte, er ikkje berre smil og latter heile tiden. Noen ganger blir man sliten, sko kan gnage, man er trøtt, ungene kan være uenige, været er kaldt eller vått, men livet generelt er ikkje uten humper. Men alternativet da? Ikkje dra på tur over hodet i redsel for noe kan gå galt? Berre å hoppe i det og man kan alltid snu. Vart no en fin tur dette også, og humøret på alle på toppen var uklanderlig, så mor er fornøgd ho :-) Er berre å kjøre tilbake til hytta, lage noe mat og finne på noe utenfor. Livet på hytte uti skogen er absolutt ikkje å forakte ;-)                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                              

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar