mandag 5. oktober 2015

Solskinns dag på Hovdeåsen 369moh


Mor og lillemann er heime aleine, stille og fredelig, og ute skinner sola. Klokka er berre 9 på morgen, men mor veit at denne dagen har mormor lillegutt, og da kan jo alle dra på tur ilag! Dermed var veien kort ifra en telefon samtale, til å pakke, og dra ut til mormor. Mormor hadde også hentet  Rob som manglet siste koden på Fjøre til fjells, og ville gjerne være med på tur :-)


Mor har ikkje med bæremeisa til lillemann denne gangen, håpet er å få han til å gå sjøl. Mormor har bæremeis! Så her er rollene byttet litt om. Joda, mor har tilbydd seg å bære lillegutt, men fekk som svar, det samme som mor sjøl har sagt når andre har tilbydd seg å bære lillemann: "Treng trimmen" :-D Så da får mor bære oppakning og maten.








Etter fått lillegutt i meisa, så bærer det av sted. Så gjenstår det å sjå kor lang tid det tar før lillemann vil bæres.











En buet pinne blir en ypperlig kantklipper, og lillemann lager motorlyd og freser avgårde :-)












LIllemann er så glad for å ha med Rob på tur, er så kjekt med en større gut å være ilag med. Og attpåtil er et søskenbarn er et stort pluss.












Lillegutt elsker å være på tur! Han ler og smiler, og er nesten like glad i meisa si som lillemann var da han var liten.












PANG! PANG!! Lillemann gjemmer seg bak et tre, skyter på Rob som også gjemmer seg bak et tre lengre oppe. Bra framdrift på denne måten, leike jegere.









En glad og herlig liten turgutt <3 for en herlig barnelatter som er på han også! Alle svinser rundt, og han berre ser på dei og ler.
















Rob som gjemmer seg bak trær og lusker på lillemann. Jegere med høg lydfaktor.











Rob er innmari lett på foten, og svusj, så er han langt av gårde.Lillemann er bak, men klarer ikkje holde føge. Mor kjem etter med Snurre Sprett i handa. Mor ønsker seg sånn hunde bæreveske med reim som går skrått over ryggen.





Det er småbratt og steinete deler av stien, men ingen problem for lillemann. Han trakker seg lett opp og over stein han.








Blir mange små pauser for å kikke seg rundt, og meining med tur er jo å kikke seg rundt, kose seg og nyte både plassen og utsikten.








Mens andre kikker på fergene, kikker mor på kunstverket til edderkoppene, drysset med klare perler. Rart kor mange edderkoppnett du ser med morgendugg, og ellers på døgnet ser du dei knapt.














Høst er sopptid, og snart er det vel på tide med en tur i skogen med lillemann og finne alle slags sopper.















Og da kom det stille ifra lillemann, sliten.... sitte skuldrene dine. Og så opp med lillemann.













Må jo alltid opp på det lille berget! Der satt Rob og ventet på resten, og lillemann var rask etter.












Mens mormor kikker og tar bilder av gutta på berget, har lillegutt funnet seg et bjørketre. Mor tar av en kvist så han får smake litt på. Lillegutt er sånn som skal ha alt i munnen for å føle på det, så spytte det ut.








Siste biten å gå, og den er så jamn og slakk, at der går lillemann sjøl. Han tenker ikkje over det heller, opptatt med Rob og andre rundt seg.









Oppe!! :-D Stolt Rob som hanker inn siste koden han mangler for å ha nok til å delta på Fjøre til fjells. Da har mormor hatt 4 barnebarn gjennom 6 koder. 2 tomler opp for mormor!













Dagens glade turgjeng :-D












Er det noe der inne tru?? Lillemann kikker inn, vil aller helst krype inn i der. Mor ber han la være, folk kaster diverse inn der.








Inne på hytta og på tide med flaske.














Rob syns det er litt stas å ha med Snurre Sprett på tur, og får bandet. Han er litt redd for at kaninen skal stikke av.













Snurre Sprett i solveggen :-)











Siden mormor tar seg av lillegutt, så er mor kioskdame og styrer pølseboden. Lager til på bestilling, og deler ut.












Lillegutt spiser sjøl han, om litt rot, så er det berre å koste opp etterpå.













Litt rotete pølsebod, men der er system i rotet, lover ;-)







Rob roper på mor, måtte komme ut å sjå! Masse fugler på ei lita øy!Mor skjønner ikkje heilt sammenhengen, for er langt til  øya til å sjå fugler der. Enkel forklaring, er en liten fiskebåt som har fått fisk! :-)






En stille stund, men berre en liten stund altså ;-)










Alltid koselig å være på lille hytta på Hovdeåsen. Blitt mange gode minner her opp gjennom årene.















Lillemann i sitt ess! Pølse, sol, kanin, på tur med fleire, og lillehytta si på favorittfjellet sitt.










Mor må kose litt med Snurre Sprett også.









Trur det ikkje er så mange kaniner som har det som Snurre Sprett. Ut på tur, springe fritt, nyte friske lufta, variert kost i form av lyng og gras, og ikkje minst, sosialisering. Blir aldri ensom han når han er med på tur. Snurre Sprett med Ålesund i bakgrunn.













Sånn som kaniner burde få være, ute og litt fri enn berre være i buret sitt.








Gutta klarer seg fint sjøl. Kva dei prater om, aner mor ikkje, men har ingen planer om å forstyrre dei.




Hovdeåsen er som navnet tilsier, en ås, men du får ei flott utsikt ifra denne lille åsen også. Den ligger så fint plassert ved krysset til 3 fjordarmer, og så fritt, at du får en meget bra utsikt. Skopphornet 1226moh til høgre, du ser Flathornet av Skopphornet. Bak i bildet ser du en litt spiss topp, det er Sandvikshornet 876moh.





Mor springer seg en tur rundt om på toppen. Kikker etter teltplass, annet enn i dumpa. Mor har lyst til å ligge her ei natt, og få med seg solnedgangen og fargene. Lillemann kjem etter, selvfølgelig. Må ikkje tru mor kan gjere noe uten han skal være med.






Går du ut på her, så får du utsikt ned til Tusvika og Tuvatnet.








Han også vil på kanten og kikke seg rundt. Skal mor, skal han, så mor får berre vente.








Om enn begynner å bli stor, så er han og blir mor sin gutt <3 glad i kos. Kos og utsikt, da har mor det godt.







Pakker sammen, og finner godteri i sekken. Mor deler ut ifra døråpningen til dei utenfor.














På tide å få Snurre Sprett tilbake i baggen. Ikkje heilt lysten no som han har det så godt ute. Men kos vil han ha :-)












Mors koseklump <3 han svarer på kosen med snuten i ansiktet til mor og en varm tunge.











Stikker hodet ut baggen, og myser i den varme sola, det er berre å rusle ned att.







Lillemann sier stolt at han skal ikkje sitte på skuldrene til mor no, for han skal gå ned att sjøl. Mor roser lillemann for at han er stor  gutt og går sjøl, og dermed så fyker han etter mormor med lillegutt i meisa.






Gutta er ganske så enige der dei går, og lillemann glemmer fort at han skal henge på mor heile tiden. Meir spennende å gå ilag med Rob :-) og mor nyter det!










Mormor fann ut at det berre var best å la gutta gå først, for lillegutt liker å sjå på dei. Men snart så for dei så fort avgårde, at dei ikje var å sjå att. Ingen fare, trygt her, veldig trygt, og Rob er ikkje uforsiktig heller. Så mor og mormor nyter utsikten og turen, og berre hører gutta kor dei prater lengre nede.Sjøl om gått denne turen her over 100 ganger før, så ser mor kor fint det er her. Hjørundfjorden inn til venstre her, og jellet Festøykollen 911moh midt i bildet.



Mor, mormor og en søvnig lillegutt :-) Han har vært ute et par timer no, og ser han siger sammen i meisa. Mor syns det ikkje er så lenge siden lillemann var så liten og hang på ryggen til mor. Ja da, han heng der enda, men er en del større no. Rart å tenke tilbake at lillemann også har vært så liten, heile 2 år siden.






Typisk høsttegn, nypene begynner å bli meir rød enn oransje. Mor lot være ristelsen å ta en å spise den, for veit den ikkje er heilt moden og smaker som ønsket. Berre litt til no...










Og der er gutta! Dei har tatt att dei 2 damene som var oppe på toppen, og kjem nok til å passere dei også. Lillemann roper og vinker, tydelig stolt over å være så langt framfor mor! :-D Bra for sjøltilliten hans dette. Vedder på at dei sitter og tripper på benken ved sti start når mor og mormor kjem ned, smilende som 2 soler :-)



En som ikkje holdt ut lengre enn halvveis. Zzzzzz..... og mor legger han bedre til rette med mormor si jakke. Før var det mormor som la lillemann tilrette i meisa, no er det mor som legger til rette i meisa :-P Tidene forandrer seg gitt! Rart med det, at det var slik mor gikk før, den tid er omtrent over. Lillemann har blitt stor! Han har sprunget avgårde sprudlende, på egne bein. Mor passer heller på minste her i meisa, og mormor tar det forsiktig ned. Gutta klarer seg.
Det har vært en strålende tur, med masse smil og glede, ikkje en eineste sur unge og alt har gått på skinner. Ikkje mange turene det er slik, men dei finnes. Dei 3 gutta har virkelig kost seg denne dagen, og mor har berre kost seg ho også. Kjekt å sjå søskenbarna ha det så kjekt ilag tross alderforskjell. Spesielt så har lillegutt kost seg masse, og ledd omtrent heile veien opp, og ja sunget. Han er ikkje så vant med å ha med andre barn på tur, så han har hatt nok å sett på denne dagen. Mor håper at det blir mange fleire anledninger til å være med han på tur, og kanskje lære litt av lillemann. Lillemann vil absolutt på fleire turer med lillegutt, og Rob :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar