søndag 8. november 2015

Kalleskaret 980moh i Tafjorden, geologisk paradis!


Kvar gong mor er i Tafjorden og Tafjordfjella, så ser mor opp til en pinakkel av en spesiell stein, Kallen. Den er så spesiell i sin lyse røde farge, stikker opp i kanten på fjellet. Mor har sett bilder av den, hørt om den, no sett den veldig mange ganger på lang avstand, men aldri vært opp til den. Det er et fredet område der oppe, rik på olivin som lyser opp med røde fjellrygger. For stein- og geologi- interesserte så er der eklogittfelt av olivin med granatkrystaller. For mor som er litt stein-gal, så er dette en drømmeplass! Mor har egentlig fri fredager, men jobber dei fleste, men no skulle en fridag brukes, og benytte sjansen ør snøen kjem. FruN har også fri noen fredager, og mor lurte på om ho ville være med på tur? "Kor?" var da spørsmålet. Hadde ikkje hørt om Kallen, men etter vist bilder og forklart kor skulle, så vart ho med :-) Og for en flott tur!! Og for en plass! Wow..... og med så kjekk tur-venninne, så  kunne det nesten ikkje blitt bedre.


Etter ferge ifra Stranda-Liabygda, så ferge Linge-Eidsdal, kjøre inn til Norddal, kjøre bomvei på 70kr til Herdalsetra, så var det å parkere med det samme du kjem til Herdalsvatnet 496moh, rett ved nausta her. Du kan også gå opp ifra Tafjord ved Onilsvatnet, men en del brattere opp. Tok denne veien for å få med mest mulig naturopplevelse, og få sett heile Kallskaret. Skal mor endelig dit, så vil mor ha med alt også ;-)





Du går noen ytterst få meter ned veien igjen, og da går du deg på desse skilta og ser brua over elva.






På vei over brua og du ser kor du skal. Gå stien langs vatnet, så opp skrått til setra der, og til slutt opp og bakover i dalen. Ser ut som et stykke, men går sikkert fort unna.








Utrulig at det er begynnelsen av november! Hadde noen sagt slutten av september, så hadde mor trudd meir på det.













Sola varmer virkelig, og det er på tide å begynne å ta av diverse plagg snart.










Men mor klager ikkje! Berre å nyte dei varme solstrålene maks! :-D








FruN er ei solstråle i seg sjøl ;-) Ei som har gledet seg til tur, og er optimist og sol på en gang. Skulle nok brukt fridagene til å vært på jobb begge to, sånn egentlig, men om man ikkje unner seg en dag av og til, så mister man litt av gleden ved å leve også. Dette her er en dag med påfyll av gnist! :-D









Etter passert litt myr, kom det tørrere sti. Stien går på en måte langs og rundt vatnet.












Men oi da... reima på sekken til FruN slitnet :-( Dama tenker raskt, og leiter etter endre reimer her og der, og finner to ender, og knytter sammen. Og vips så er sekken på ryggen igjen.














Blir ganske så vått et godt stykke, og noen har gjordt en meget god innsats med å legge "ved" som gangbru over partiene.












Trestokkene blir ganske så glatte når dei er våte, så mor har tunga beint i munnen, og er rask over.














Komt et godt stykke, og får snart utsikt mellom trea inn til Herdalsetra. Fin seter med masse dyr der på sommeren. Sånn typisk turistplass, og selger vafle osv. Er en nydelig plass faktisk, og mor har vært der 2 ganger, men er 3 år siden sist. Kanskje ta med lillemann dit neste år?









Litt opp i høgda, tar en pustepause. Ser inn i enden der startet. Har faktisk gått fort dette.








Er varmt og vindstille i fjellsiden, og det er oppover her. Luer er av, hansker også, ytterjakke likeså. Mor gjentar seg sjøl, men er det virkelig mulig at det er i november dette her??













Stien er godt merket med både rødt og plast knyttet i trær. Du finner fram ;-) Skal no berre opp denne kneika her, så er duoen oppe på Kallskarsetra.











Og med et pust og et pes, så er man oppe! :-) Ikkje store setra, men her blir det lagt ei sjokolade og drikkepause.








Mor fann en dingleplass for beina :-) Mor lurer på om den er særlig i bruk akkurat denne hytta her, for døra var spikret att :-( Er det noen som steller den tru? Skal visst nok være 4 bruk i Eidsdal som har brukt setra, ca 1840 litt uti 1900-talet, og som beitemark 1960-1970.










Noen har brukt engangsgrill her, og ikkje giddet tatt den med seg. Noe mor ikkje syns særlig om. Tar du med deg, så har du plass til å ta med deg tilbake også. Forsøple på denne måten :-(












2 fornøgde damer midt i sjokolade og nøtte pause :-)







Ikkje så verst utsikt ifra setra heller. Ser inn til Herdalen og fjella der. Mor kikker på kart, og kjenner att en topp som mor har sett ifra andre siden!






Etter koselig pause var det å forlate setra. Stille plass i fjellheimen. Forresten, du ser stien og skiltet som viser vei videre ;-)










En pust i bakken og strekke ryggen. Ser Herdalsegga 1557moh som ruver til venstre. Hadde vært litt av et fjell å dingla med beina på.








Fin sti når du kjem lengre opp. Slutt på det små våte også. Ser Kallskaregga 1428moh til venstre her. Sti opp dit går også ifra elva ved starten.








Gikk en tur å stien og søkte skogens ro..... trudde duoen, og plutselig så hører man lyden av motorsag! Motorsag, her?! Det var ikkje forventet, i alle fall ikkje her som ikkje har noe høg skog. Begge to kikker rart på kvarandre, men blir til slutt enige om dei ikkje hører feil.






Trudde var ensomme her, men nei. Fortsetter vider inn dalen, og det flater ut. Mor er så spent på når det typiske røde dukker opp! Her skal være rygger og små hauger med rød stein, forvitret olivin. Heile området er fredet, heldigvis, så ingen tar vekk alt det spesielle her, og sånn at stein-galne som mor kan få oppleve det.





Stien deler seg, og mor lurer veldig på dette skiltet der.  Fangstanlegg, sånne lange murer og fangstplasser her? Langt opp tru? Sånt bruker å være ganske så gammelt, så mor må studere litt på det der.
Viser seg at oppe i fjellsiden til Litlehjordhornet 156omoh finner du ledegjerder ifra tidligere reinsdyrfangst, faktisk 300m lang! Og du finner rundt 50 bogestøer der også. Men det er ca 9000 år siden det var i bruk. Står at det er ca 3-4 timer å gå opp dit ifra elva.












Duoen skal ikkje dit, det tar for lang tid, og fortsetter inn dalen. Mor skal finne Kallen! FruN leder an i stien.











Og der, der bak! Mor skimter noe rødt! :-) :-) Nærmer seg! :-) Mor er spent på både å sjå Kallen, men også på mineralene her. I olivinfeltet her kan du finne eklogitt, noe mor håper på å finne.





Her er diverse små vatn gjennom dalen også, fine farger med høstes gyldne toner med den kvite myrullen. Mor nyter faktisk naturen også, tross er veldig spent på det geologiske.







Mor speider bort, ser rød farge på lang lei. Du finner små områder, bergflekker forskjellige plasser med rød farge, men ikkje sånn som dette her. Ikkje i Møre og Romsdal i alle fall som du kan oppsøke fritt.









For en farge på sanden! Bildet yter ikkje rettferdighet, men du ser at det ikkje er vanlig sand dette her, men mørk rustrød farge. Kallskaret vart fredet i 1984, blant annet fordi du finner granat-peridotitt her. Det er en sjelden bergart i olivinstein, og vekslingen mellom forskjellige bergarter her har skapt det spennende landskapet her.











Ser også no hytta som er her, og en utedo. Kallen skal ligge til høgre en plass, men mor ser den ikkje. Den skal stå litt ned i skaret, men om kan gå til den aner mor ikkje. Fjellet der er Hornet 1360moh, og ned i den dumpa der ligger 2 vatn.







FruN sjekker kva som er i postkassen der, om det var bok for å skrive seg inn. Var en plansje med litt opplysninger om Kallskaret, og kode om du er med på Stikk ut turer. Mor sjekker heller ut utedoen.... som faktisk hadde dopapir! :-P











Litt av en plass dette, og mor gleder seg som en unge til å sjå resten! Mor har smilt siden startet turen, og FruN har ikkje kunnet annet enn å dratt på smilebandet av mor som spretter rundt og fryder seg over å være på tur :-)



Berre her ved hytta så begynner mor å kikke ekstra nøye etter.... Finner mor en spesiell stein tru? Lite trulig, for det er så pass mange som er her kvart år på tur, at den har garantert blitt plukket opp for lenge siden. Men så er det det der håpet da, håpet om å finne noe, eller sjå noe spesielt.








Mor frykter at dette blir en vanlig stilling nærmeste halvtimen....













Og så er det der med at bilde ikkje yter rettferdighet! Det er så spennende å studere! Små biter er løst, og er som små staver i lys farge/kvitt.







Mor klarer å løsrive seg og går videre langs den røde fjellryggen. Er som å være på en annen planet! Mor og FruN går og små ler og undrer, litt surrealistisk å gå her og føle seg som tatt ut av en scene fra Star Wars.





Svart landskap.... goldt, øde, livlaust. Passer liksom ikkje mot resten av landskapet her. Svarte der, rødt til høgre or bildet. En merkelig kombinasjon som gjer du føler deg som en annen plass en Nordvestlandet.








Finkornet, veldig finkornet rød sand. Dårlig med sandstrender i området her, men du finner sanden 1000 meter over havet! Ingen sunn fornuft i det overhode.













Hadde det komt en månerobot her no, så hadde mor syns at det var akkurat passende. Men ingen robot, ingen person i romdrakt, og lufta er pustende.











Der er den jo!! :-D Kallen! :-D Etter sett den så mange ganger ruve langt oppe i fjellet, så ser mor den endelig i samme høgde. Går det an å gå bort til den tru? Mor jubler og småspringer bortover bakken, og FruN (stakkars) småler og syns nok mor er lettere gal :-P












Brå brems! mange dyrespor i den røde sanden her. Hjort? Reinsdyr?













Det er et stykke bort, rundt, og bratt ned om du skal bort til sjølve Kallen, så mor syns det er greitt å stoppe ved kanten her. Er fornøgd med det også. har ikkje noe behov for å ta på den, eller stå på den. Mor er her, og er kjempe fornøgd med det :-)










Er den ikkje en stilig pinakkel vel? Mor syns den er absolutt noe for seg sjøl! FruN er like enig med mor, tenk at den står der heilt aleine og ikkje rast ned om resten rundt den. Kvior akkurat det der står att? Naturen er merkelig, uten tvil.









Og mor? Ho er berre lykkelig!!














Og sjekk utsikta da! Den også er verdt turen hit, lover! Ser Onilsavatnet 177-160moh der nede, der stien opp denne veien starter. Mor er glad gikk ifra Herdalsvatnet, masse meir fin natur å sjå, du får med deg heile dalen her og Herdalsvatnet, bonus også med Kallskarsetra.









FruN drister seg til å kikke litt ned, og kjem med lattermilde utbrudd over kor høgt ned det er!








Mor kjem bort, legger seg ned, og kikker ned. Jo, det er langt ned, veldig langt ned. Ingen planer om å ta noe svalestup utenfor her.









Ho setter seg ned på neste utstikker, og nyter utsikten ned til Tafjord. Du ser noen av husene så vidt, heilt til høgre her. Sola titter litt fram, og fjelltoppene med sine gråtoner lyser opp. Det er sånn man ønsker en tur skal være :-)










Fantastisk flott! Er du ikkje enig? Om du no sitter og leser og ser bildet her, og får lyst opp hit, så er det berre å pakke sekken og ta på deg skoene. Snøen kjem snart, men du rekker å komme deg hit og nytt dette før vinteren kjem ;-) Tafjorden der nede, ser over til Muldalen og husene på fjellkanten der og fjellet Trollkyrkja 1762 som ruver over den. Rett fram har du fjellet Breinausa 13-1400moh, Onilsavatnet til høgre, og inn bak vatnet så kjem du til Zakkariasvatnet der du starter å gå til Reindalsetra. Mor kjenner det rykker i turfoten etter Reindalsetra igjen.






2 fornøgde damer som no har sett Kallen på nært hold! Nært nok for dei 2 her i alle fall :-)








Og bakken der nede, den er nært nok å kikke ned på også. Heilt sikkert fint, om enn brattere å gå opp den veien, men da er på en måte wow-effekten av å stå her å sjå utsikta borte, for du har sett den heile veien opp.




Mor er så glad for at ho berre tok seg i nakkeskinnet og dro hit. Har 100 andre turmål på ønskelista, men plukket ut denne. Angrer ikkje der ho står, for dei andre turmålene forsvinner ikkje, fjellene ligger der neste år også, og året etter der og. Bedre å faktisk ha ei liste over ønsketurer, enn å ikkje ha noen på lista overhode. Godt å ha noe å drømme seg vekk i. Og akkurat Tafjordfjellene er en plass mor har lagt til i hjertet, og drømmer seg tilbake til turene fra hytte til hytte og eventyrene som fulgte med.





Og ikkje minst, mor er så glad for at ho spurte FruN om ho ville være med! Ho har vært ei tursprudle ifra starten :-)




Etter masse kikking på fjell, kikket ned, studert Kallen, så er det å gå litt tilbake og finne en plass med litt mindre vind, og ta en matpause. Kroppen treng påfyll før går ned att. Sola skinner opp på Kallskaregga, og litt på dei røde berga. Bort dit og ta mat. Da kan mor speide etter spennende stein mens spiser :-P





Og kva dukker opp midt i all det røde? Jo, kvit sand! Denne plassen fortsetter å forundre... FruN er like forundret, og sier sjøl at dette er en unik plass.









Perfekt plass å ta lunsj! Midt i det røde merkelige landskapet. Merkelig, og merkelig, mor syns det er råstilig! :-D













Skal bli godt med varm suppe og varm kakao. Varme opp noen kalde fingrer. Minste brennersettet mor fann, og tar liten plass i sekken. Store pannen rommer 800ml. Heilt perfekt for 2 :-)












Ei fornøgd ei på tur :-) Denne plassen her har fått ho til å tenke litt også, for dama er egentlig ifra Leka, og der er fjella også røde! Ho har berre ikkje tenkt så masse på det, før no. Er litt annerledes når man er vokst opp med det, da tenker du ikkje over det. Men no, no føltes det så en liten bit heime for denne dama. Leka vart faktisk Norges nye nasjonalmonument pga dei røde berga. Ei øy i Nord-Trødelag. Om du lurer på kvifor, kikk på denne artikkelen FruN fann her.






Med utsikt til Kallen, så sitter mor og varmer seg på koppen. Varm meksikansk tomatsupper, skive, sjokolade, og en sup kakao. Den røde sanden i kontrast til det grå fjellet. Ser du det lysegrå feltet? Ser ut som rast ut der? Det er faktisk Europas størst kjente steinras for 3000-4000 år siden. 100 millioner m3 fjell rasa ut. Rart at det er så lenge siden, ser så ferskt ut.





Mor fann seg noe interessant å sjå på der ho satt. Måtte berre bort å sjå!









Er på en måte ei sølv kvit stripe, ei åre som går i området. Mor berre måtte studere. Ser antyding av grønt, ser antydning av litt rødt. Mor må sjå om den finnes lengre bort her. Kanskje finner noe spennende? Må leite litt...










Titt tei! Mor kikker fram, er på jakt etter stein!












Månelandskap.... E.T. phone home...





Litt spesielt eller? Ser rødt litt her, litt der. Spredt utover området. Mor skulle nok ha lagt i telt her ei helg, kun for å leite etter stein.






Kan ikkje det, må heim att begge to. Unger, hus, heim og andre plikter venter. Men bedre å ha vært her og fått opplevelsen, enn å aldri vært her! Mor speider fortsatt, berre sånn i tilfelle.














Mor kikket inn ei sprekke, og kva såg ho der? Wow! Der er stripa mor kikket på, den går videre inn her, og her ser mor tydelig grønt! Det blinker og skinner her. Men så blir mor også litt lei seg, for rett ved ligger en jernpåle av et slag, og den har folk brukt til å slå laus steinbiter. Mor ser merkene der bitene mangler også. Mor tar stanga og dunker den i fjellveggen, jo det er nok den som er brukt ja. Mor kunne tenkt seg en stor bit der det er grønt, så absolutt, men skal ikkje.







Dermed så snur begge to ryggen til heile berga, og rusler ned att.







Mor er vant med at ho tar en del bilder, men har møtt sin likemann i FruN :-D Godt å ikkje være aleine med den galskapen med å ta masse bilder :-P







Farvel røde berg og pinakkel, vært en sann glede å vært her :-)










Hei sol og fjellsider, slå følge ned att.














Mor og FruN skifter på å være først i stien, alt etter kven som stopper opp for å ta bilde. Sola varmer godt og det er en absolutt flott dag å tilbringe ute.






Sol og varme, og et stykke der borte ser mor, ei bru? Hmm... sti videre der borte ifra? Finner den ikkje på kartet. Et uoppdaget område for mor dette her, sikkert med en mengde flotte perler.







Og med fjellene i sikte, stien ligger der så fint, så er det berre å nyte turen ned att. Sola forsvinner akkurat bak Egga og Torvløysa 1850moh, og mor skimter snø på toppene. Snart er vel snøen her nede også.






Der er Kallskarsetra igjen. Ligger der så stille og aleine. Virker som en ensom plass. Lurer på om mor kan gjere noe med det?








Sånn! Om mor setter FruN der, så er setra ikkje ensom ;-)








Dama vart med videre, for ensomt å være att på setra :-)














Sola er fullstendig borte, og det skymes på en måte, veldig fort. Klokka er så vidt over 15, og om 2 timer er mørkt ute. Vinteren er trist sånn, for fort mørkt ute. Det er berre å nyte utsikten til Herdalsetra og at du kan sjå stien uten hodelykt, enn så lenge.










Det gikk utrulig fort ned att! Svusj, og duoen var tilbake til vannkanten. Mor er fremdeles oppe i Kallskaret i hodet, all steinen og fargene. Kunne nok vært der i mange timer berre for å kikke og studere, leite og fundere. Fascinerende plass! Men må heller tenke på den litt kuperte stie her, så ikkje blir knall og fall siste biten av turen.







Turen er snart over, har klart seg over dei våte partiene med stokker på, om enn det vart noen skli og gli når man går fort. Berre å vaske skoene i vatnet ved bilen. Når det gjelder stien, så blir den ryddet kvart år i samband med Jordmormarsjen. Om du ikkje veit kva Jordmormarsjen er, så er det en tur til minne om jordmor Jensine som i januar 1886 skulle hjelpe til ved en fødsel i Mudal. Ho gikk ifra Eidsdal, opp Herdalen, over Kallskaret, ned i Tafjorden, over Skjegghammeren og så opp i Muldalen. Barn og mor vart berget, men Jensine fekk seg en knekk sjøl av den strabasiøse turen. Så august går turen her kvart år til minne om henne.


På kart er turen 5km en vei, men må legge til litt for stien er ikkje flat som på kartet ;-) 480 stigningsmeter, ca 2-3 timer å gå. Kallskaret er fint berre som tur om du ikkje er stein interessert også. Om enn berre for å sjå utsikten, sjå fargene der, og ha en flott tur. Og en flott tur er dette uten tvil! God tur :-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar