mandag 9. november 2015

Søndagstur til Lille hytta, Løvollsetra


Mor og lillemann er så heldige å leige/låne et lite sel på Løvollsetra. Har dessverre blitt lite dit opp dette året, vært for masse vekk for å ta alle hyttene til Ålesund og sunnmøre turistforening. Men no har lillemann spurt så mange ganger på å gå dit, at no var det berre å ta seg sammen og gå seg en tur. Også sjekke om musene har roet seg, for det var et problem der, og no er det tiden for at musene trekker inn igjen. Og så er det ekstra kjekt å ha selskap, og mor fekk med seg MissMa og Kompis :-)






Starter på Løvoll, midt mellom Andestadvatnet og Litlevatnet. Går grusveien til siste garden, der går en traktorvei opp til venstre. Masse vissent løv på veien, brune blad, for meste av høstfargene er no borte.













Snurre Sprett er sjølvsagt med, han snuser ut luftenettingen i bæreveska si. Som MissMa og Kompis, så har han heller ikkje vært med opp til hytta før, så blir første gang på alle 3.










Lillemann har vært her veldig mange ganger, men da helst i bæremeisa. Mor har den med, men prøver å få han til å gå sjøl. Er ca 2km opp, og tross er oppover jamt, så skal det være mulig for små føtter å komme seg opp.










Gutta er ikkje heilt enige i starten, tar litt tid før dei er samkjørte.













Heile bøtteballeten på tur :-) Mor, lillemann, Snurre Sprett, Kompis og MissMa.








Kva er vel tur uten å rote i kliss klass?? Berre han ikkje roter i ku-bæsjen som er her :-P













Er ikkje mange løv som har fine farger lengre, nesten sånn at du kikker langt etter dei som ikkje er brune. Med regndråper på blir dei ekstra fine.










Lav høstsol og du ser den snart kun på fjelltoppene her. Spørs om må en tur på Sandvikshornet der for å nyte solstrålene.








Liten leike pause gjer seg, og sandungen er kjekk å klatre på. Kompis, han pynter det lille grantreet som juletre med store gule blad. Hjorten må no også få litt pynt i skogen sin ;-) Gutta finner dermed ut av kvarandre, og er bestevenner. Idag måtte dei to gå litt ilag og finne ut av kvarandre,










Mor åpner til Snurre Sprett, litt sånn forsiktig. Lite grønt å finne i skogen no dessverre. Snart er det ikkje gras eller løvetannblad på denne kaninen på tur lengre :-( Bra mor har med annen mat i bæremeisa.












Dermed fortsatte gutta på veien oppover, med lettere sinn. Mor øyner et håp om å slippe å bære lillemann noe denne turen.












Enden av veien, og da er det å komme seg mot lille hytta. Først over bekken...












Oi da. Blad og kvister har nesten tettet att for hullet gjennom steingarden, og det har blitt en stor dam bak muren. Mor tar å graver vekk litt så vatnet får renne bedre.








2 gutter som sjekker ut virvelen som vart når vatnet fekk fart på seg :-)








Opp bakken att, og ser lille hytta der oppe! Litt vått opp bakken, men alle har heldigvis gode sko.








Godt det er å sjå den att! <3 Alt for lenge siden sist no, og mor skulle ønske ho hadde dratt tilbake tidligere. Maling av vinduskarmene skulle vært gjordt, og det frustrere mor at ho ikkje gjor. Får skylde på for dårlig vær i sommer, for masse vekk på tur... et spark bak skulle ho hatt!












Låsen er skikkelig vrien å få opp. Tok noen minutter før den endelig ga seg, og gutta fekk komme inn. Døra er passelig til utta, mens mor må bøye seg. Mor er spent no, kor masse muselort er det der inne tru?











Faktisk lite muselort! :-P Utrulig! Så sjekke matkjelleren. Mor viser gutta at hullet i hjørnet er laget av mus.














Matkassa står der like fint. Vatn, 2 bokser middag, boksskinke, syltetøy osv. Skulle no mor komme opp en dag og bli værfast, så er der mat nok.











Bæreveska til Snurre Sprett er åpen, men det virker som om han syns det er tryggere inni den. Mor gir han mat i reise matskåla, og han koser seg. Mor fekk en praktisk pose med kaninfor av ei venninne, ser ut som han syns den er snadder :-)










Tenne lys er alltid like koselig. Levende lys er alltid bedre enn lyspærer, om enn svakere lys. Er annen atmosfære, annen glød, noe levende som du kan stirre på lenge.









Lillemann er så glad for å endelig være tilbake til lille hytta! Han har alltid likt seg her, og spør av og til om å dra hit.














Nei men sjå der, Snurre Sprett er ute av kosehuset sitt :-)















Lillemann er vant med at på lille hytta så er det mat. Denne gang intet unntak, og får servert kokt egg og banan :-)













Teppekos i sofaen :-) Akkurat plass til 2 gutter.









Litt vanskelig å få fyr i ovnen, litt trekk problemer og må ha yttedøra åpen ut. Mor må ha seg en tur opp for å sjekke pipa. Mor ser pipa haller vekk ifra hytta, om der er noe galt, eller berre noe ned i pipa. Korleis få med en stige tru? Men er koselig med fyr i ovnen da, og en nødvendighet om skal overnatte her igjen.










Hytta er ikkje stor, 3x5 meter, men er akkurat passelig, og er koselig. Gammelt tømmer gir skikkelig hyttefølelse, og påminner deg om at en gang var dette i bruk, ikkje berre for kos.






Lillemann syns i alle fall at den er akkurat passelig for han. Og er det så rart? Er et lite hus passelig hans størrelse :-)















Et kjøkkenvindu kan brukes til så mangt, også som plass for å berre henge.














Mor syns det er så koselig med utsikten ut vinduet her, ser bort på fjella og kan drømme seg vekk. Koselig her på mørke kvelder også, med lys i vinduet og alt er stille.









Snurre Sprett må no også få litt kos, og litt snacks. Banan er veldig godt! :-P








Har vært på hytta ei god stund no, og er best å dra mens gutta har det gøy, og da kan fortsette å ha det gøy på vei ned. Fornyet energi i føttene, og dei forsvinner fortere enn både mor og MissMa rekker å komme seg ut.













Det ryker ut pipa enda, bevis på at den er i bruk, den ikkje er heilt ensom. Der er noen som bryr seg, men ikkje ofte nok føler mor. Lover å komme snart tilbake, da for å sjekke ut problemet med pipa og trekken.










Nede ved bekken var det å sjekke om det renner bedre. Lillemann bort å sjå. Mor fjerner meir, og da forsvinner kanskje den dammen der snart.














Rart det der med oppover er så vanskelig og tungt, men ned går utrulig fort! Må sette opp tempoet for å holde  følge med dei.










Seint på høsten, og nesten alle trea er tomme for blad. Men der er noen ytterst få som tviholder på blada sine, nekter å bli heilt naken. Lillemann skjønner treet godt han, han heller hadde ikkje villet sluppet bladene sine.










Resten av veien går fort unna. Turen i seg sjøl gikk fort unna. Men det er en heilt perfekt måte å tilbringe en søndag på, en rolig søndag ilag med venner :-)





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar