fredag 15. januar 2016

Aurenakken 404moh en kveldstur


Tradisjonen tru har Sykkylven lys formet som et tre oppå Aurenakken. Det står der og lyser utover Aure sentrum, og det er et tre mor og lillemann ser kvar dag når dei sykler til jobb og barnehage. Har snakket om det mange ganger at skulle vært dit en tur, for har vært dit kvart år før et slukkes dei siste årene. Det også blitt en tradisjon. Så når mor en tidlig kveld fortalte at Søstern og mormor skulle dit, og lurte på om han og ville, så var svare utrulig raskt og jublende JA!!! Oi da, så ivrig? Så da var det berre å svare at begge 2 vart med til juletreet.







På parkeringsplassen kikker lillemann på skiltet, Aurenakken. Han kan ikkje lese, men veit at det er det som står der.












Nedi grøfta var der en heil masse istapper, kjempe store istapper! Selvfølgelig måtte mor, lillemann og Søstern ned for å sjekke dei ut. Lillemann er allerede oppi bæremeisa, ikkje overraskende. Han har hatt dårlig med søvn siste 3 nettene pga falsk krupp og hoste, så han er litt sliten og flat.










Søstern klarte å få løs en veldig stor bit, og dermed kastet lillemann sin lille, for den store var jo så masse bedre!













Små barn, store gleder! :-D Trur ikkje at han klarer å bære den der altså.











Trur du ikkje Søstern bar den da? Dama tok ett og slett med seg istappen og gikk videre :-P









Søstern og Svoger smaker på. Mor kan ikkje annet enn å smile heller. Så lærer du dine barn å ikkje smake eller spise istappene ute i naturen, hold dei unna denne gjengen her :-D







Dette er kveldens turgjeng forresten, mormor, Søstern og Svoger. Er så kjekt å være fleire på tur!








Lillemann og Søstern måtte smake litt meir på den store isen, den var den største isbiten lillemann noensinne hadde sett! Han smakte på den, tenkte seg om, og kom med en ganske så logisk konklusjon: "Den smaker..... Vatn!!" :-)












Det er harespor opp veien til Aurenakken, og mor og lillemann begynner å følge dei. Kor skal den tru? Og er det Snurre Sprett kanskje? Han er jo ikkje med på tur idag, så kanskje han er på tur aleine? Sporene går over veien, ned i grøfta, så opp att.










Lillemann henger ut av meisa på den eine siden for å følge sporene han også. Mor merker ho er ganske så skjev når han henger sånn, men må no sjå han også. Han er ingen lettvekter lengre, 4 år og stor gutt, og kjenner at ho mest sannsynlig får gangsperre i rompa neste dag :-P Bra trim dette, uten tvil! Lårene griner litt også, men det har dei godt av.







Nei men, kva spor er dette tru? Dei var veldig små, og mor tipper ekorn. Kanskje han leiter etter kongler og nøtter? Mangler ikkje dyreliv på denne turen i alle fall, sett harspor i massevis, ekornspor, hjortespor, og hørte en rev som bjeffa inni skogen.




Det er grusvei opp til Aurenakken, men den blir en god del finere med snø på :-) Vinterlandskap og grantrær, gode turvenner, dyrespor og lillemann på ryggen. Mor har det absolutt herlig denne kvelden :-D








Veit det, det er ikkje så masse snø her enda, men akkurat nok til å dekke med et tynt lag. Meir kjem snart.














"Eg er litt trøtt mamma" kjem det ifra lillemann. Mor skjønner godt at han er trøtt, har en del dårlig søvn han der. Mor spør om han vil ha den lille koseputa si, det ville han. Mormor fiksa som ho har gjordt i dei 4 tur årene til lillemann, og det vart stilt bak i meisa.












5 minutter etterpå, og han sov. Sov godt lillemann <3 blir nok en gang søvn i meisa. Lillemann har faktisk kalt den for "senga si" ved fleire tilfeller, og ved falsk krupp er ut i frisk luft det beste, og sitte oppreist å sove er absolutt det beste. Så no sover lillemann uten en eineste host :-)





Ved enden av veien deler det seg, den til venstre går opp til sjølveste toppen, den til høgre går til en utsiktsplass med en benk og juletreet. Mor veit at lyset på juletreet dessverre er av, det vart nok slått av iløpet av dagen. Virkelig synd, tradisjonen vart brutt, og juletreet var faktisk målet for turen denne kvelden :-( Det er 20. dag jul idag, men skulle ønsket at dei hadde venta noen timer til.






Det har blitt hogd litt skog langs stien til juletreet, og får utsikt utover her. Koselg å sjå alle lysene når man er oppe i høgda.









Stien er snødekt, men du ser kor den går likevel. Må også litt nedover for å komme til utsikten.











Lillemann sover enda, og mor nyter synet utover for han også. Det varme gul oransje lyset er behagelig å sjå på, og det er rart å sjå lysene så langt avgårde i kontrast til alle fjordene her.








Veit at juletreet er slokt, men må bort til det uansett. Det var tross alt målet. Du ser toppen der formet som en diamant. Like greitt lillemann sover, i tilfelle han hadde blitt lei seg over at den er slokt.













Mor med sovende lillemann, Søstern og Svoger med utsikt ned til Sykkylvsbrua.









Er berre å gå tilbake til benken for en liten pause. Mormor er i gang med å koste for snø, og mor er ganske så sikker på at ho skal nyte en kopp varm kaffe :-)







Mor skjønner at Søstern nyter utsikten, for ho er heilt stille :-D Det er lov det.









Mormor med kaffen sin. Ekte kaffe elskende dame dette, og alltid beredt med skive til både seg sjøl, og ei ekstra. Lillemann bruker alltid å rappe mormor si skive, derfor er ho alltid beredt. Denne kvelden intet unntak, han får heler få brødskiven når han våkner.












Mor setter lillemann på benken, kvile ryggen litt. Alle sitter og slapper av og tar en pause. Ikkje verste plassen å tilbringe kvelden på :-)








Lurer på kor mange topper han har sovet seg gjennom? Det er ikkje få! Og er ikkje første gang han sover på toppen av Aurenakken heller.








Mor har med skiver ho også, men en Kvikk lunsj frister meir. På tur er det lov med sjokolade!











Blir fort kaldt å sitte stille, og spesielt når bæremeisa er av ryggen. Blir tross alt god og varm på vei opp med tung meis, og da blir du fort kald også. En siste kikk utover, før rusler ned att. En sovende lillemann forlater toppen, uten å fått sett juletreet. Det var kanskje like greitt.



Praten går på denne gjengen her, og før komt halvveis ned, så våkner lillemann. Litt sutring, men så sovnet han igjen. Sov minst 15 minutter til før han nok en gang våknet, og litt sutring igjen. Men etter pratet litt, tullet, og sett på både baby juletre, steiner som isen skubber ut i veien osv så er han i kjempe humør igjen. Mor måtte fortelle han at juletreet var slokt, og vart diskutert masse om kvifor. Skal ikkje så masse til for at lillemann skal starte fantasien sin, og glemmer alt annet. Men han var glad for han vart med på tur, og han ville tilbake neste jul når juletreet lyste igjen :-)




Aurenakken er lett å gå. Ifra Aure siden er det grovt reknet over 2,6km en vei, litt bratte bakker i starten, men grei grusvei omtrent heile veien. Sti siste biten. Du kan også gå opp ifra Vikedalen, men det er kun sti, og er litt kortere.
God tur!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar