mandag 1. februar 2016

Bålmiddag på Kolda


Stormen Tor har gitt seg, og ute roer været seg. Det snø lett ute, og planen er en tur ut, endelig. Greitt nok at mor sykler til barnehage og jobb med lillemann i sykkelvogn, men det er så kort, og ellers berre blir så små lufteturer. En tur til Kolda for å lage lett middag på bål, og få litt frisk luft i samme slengen. Og et pluss til med Kolda, gapahuken der er praktisk når det snør og blåser litt. Grei tur med barn, litt over 2,2km en vei, og denne gangen skal lillemann ha med trø traktoren sin. Jippi!




Har komt litt snø, om enn et tynt og meget vått lag. Meir kjem det også. Ifra parkeringsplassen ser mor det ruvende fjellet Skopphornet 1226moh. Skal til foten av det fjellet, der ligg setra Kolda.






Landskapet er skog, med gløtt til myr inni mellom og en del furutrær. Grusveien fram er snødekt og dermed ikkje så kjedelig å sjå på :-P
















Lillemann syns det er kjekt å endelig dra på tur med traktoren igjen, for den har stått vekkstuet lenge no. Traktoren syns sikkert også det var deilig å endelig få komme ut igjen.












Brum brum brum! Traktoren har blitt "oppgradert" til traktor med plog i fantasien, og sambo kommenterer at han er glad den ikkje har skjær på i virkeligheten :-P













Alt gikk greitt et godt stykke, men så ropte lillemann stopp, og gikk av. Skulle sjekke noe oppi motoren. Der låg det en pinne, men viste seg å være feil pinne, og dermed vart alt trist og vanskelig. Ingen skjønte kva slags pinne som egentlig skulle være der, og alle tilbud om å finne en annen pinne falt ikkje i smak.









Som regel om mor går litt, så kjem lillemann fort etter, men denne gangen gikk det ikkje. Sambo og lillemann i forhandlinger, og lillemann hevder han vil heim att. I utgangspunktet var det han som fekk velge turmål og var enig, men no var alt feil. Trass alder i full blomst!











Sambo ga fullstendig opp, og gikk. Lillemann vil ikkje sitte på traktoren, ikkje gå sjøl, men ville sitte på skuldrene. Ingen planer om det nei, han har 2 valg, traktoren eller gå. Han hyler så høgt og skarpt at hadde det vært snørasfare i umiddelbar nærhet, hadde det hylet utløst raset, uten tvil. Trass, trass, trass, og vanskelig å jobbe med seg sjøl. Mor står att og venter på han, men han går i museskritt.









Etter en del fram og tilbake, hyl og tårer, så ville han sitte på traktoren. Mor tar tak og drar. Det snør også, og en stille lillemann jobber med seg sjøl. Mor lar han være litt i fred. Det heter "Ut på tur aldri sur" men av og til så skjærer det seg. Idag er det den dagen.












Mor gir sambo bæreveska med Snurre Sprett i, og tar sjøl traktoren.











Mor går ikkje så fort som sambo når ho har sekken på ryggen og traktoren med lillemann på slep. Han havner et godt stykke framfor, men det får så være. Man kan bli veldig frustrert over en 4 åring som slår seg fullstendig vrang mange gange over en periode. Mor snakker lett med lillemann for å endre humøret, og stopper av og til opp for å kikke på ting.








Hjelper å stoppe opp for å høre på den hule klukke lyden til bekken, og dermed så er det noe annet å prate om.















Endelig framme ved Kolda stølen, og du ser dei 3 hyttene som står att her. Kolda ligg ved foten av fjellet, og du får den ruvende følelsen av Skopphornet.











Etter fått alt inn i gapahuken, tar mor med Snurre Sprett. Hatt på han sele og band, og et blinke lys på selen. Blir fort mørkt, og med en grå kanin, så forsvinner han fort i omgivelsene. Med lys så ser alle kor han er ;-) Er alt for lenge siden sist han har fått sprunget fritt ute og brukt føttene sånn, så no slipper mor han fri.











Mor finner fram bilene lillemann ville ha med, å dermed er han i gang med leiken.











Det var liten bil, og masse snø, så mor måtte måke vei rundt heile stokken. Bålet som mor lagde til er snart klart for bruk.












Når bålet er i gang, så er lillemann er også. Fann seg en pinne, og dermed er han i gang med å rote i bålet for å lage fyr på pinnen, for så å slokke den i snøen.









Mor henter stekepannen og setter i gang med middagen. Lillemann er fremdeles rotende i bålet. Han passer litt på maten, for det er også viktig.








Koselig oppe ved gapahuken på Kolda, og lillemann er spesielt glad i plassen etter jakten på julenissen akkurat her :-)















Dagens middag, kjøttboller og potet terninger. Lukter i det minste godt :-D Mor kjenner at magen rumler, den er i alle fall klar for mat!











Ser du den svarte skyggen der? Det er Snurre Sprett i full fart! Han stikk ikkje langt, kun til stokken som er laget om til en lang benk. Under der legger han seg.










Der blir han ganske så lenge også, berre kikker seg rundt, og trakker litt rundt. Ingen full trim altså? Snurre Sprett da....














Mor henger opp hodelykta si i taket, og henter inn middagen. Lillemann må overtales til å komme å spise, han vil helst leike ute ved bålet.











Etter mat så står sambo og venter på at vatnet skal koke til kaffen hans :-D Har han ikkje lært at det sjelden koker når man står å venter på den?













Lillemann spiser opp middagen sin, for han er lovt en spesiell dessert som han sjøl har vært med på å laget: gele i appelsin skall :-) Liten pakke med vaniljesaus er akkurat passelig for tur-dessert. Så var det å finne den skarpe kniven til mor.











Litt annerledes appelsinbåter :-D Lillemann syns det er spennende og artig og begynner å plukke ut den båten han vil ha.














Opptatt lillemann med å spise geleen, rote med å få den av skallet.














Ikkje nok med sitt eget, men spise en annen båt i samme slengen. Nam nam!












Mørkret kjem fort, og roen har senket seg over plassen. Mor liker seg her, det gjor ho ikkje som lita, da var plassen her skummel. Men som voksen har mor funnet roen her, og kunne tenkt seg å hatt ei egen lita hytte her.










Det har virkelig tatt til å snø skikkelig, og i det gjengen har fått spist opp, pakket sammen, og begynt å gå, så er det tett snøkav å gå i.












Er sånn at du ser nærmeste trær her, så stopper det.












Skikkelig klabbeføre, og mor og lillemann går og følger med når framhjulene blir dekt i tjukk snø som en snøball, og så faller av, og ender under bakhjulet og gjer at traktoren humper. Humpingen fører til at luen faller litt ned, og mor må stadig rette på den fordi han ikkje ser. Men etter fleire stopp, så er man framme ved bilen. Lillemann klager ikkje en eneste gang over snøen som daler tett, er kun at luen gjer at han ikkje ser. Humøret kom på plass att oppi gapahuken, og han er seg sjøl att. Tur blir ikkje alltid som planlagt, men man tar det som kjem etter kvart og gjer det beste ut av det :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar