søndag 14. februar 2016

En vakker vinterdag på Tynesfjellet 452moh


Lillemann har drevet å sagt at han vil på toppen av fjellet ei stund, mor har veldig lyst sjøl, men så er det å få tid til det. Og ja, vær og forhold. Men det var meldt strålende forhold til helga, og etter en teltnatt gikk fløyten pga hoste på lillemann, så var reserveplan Tynesfjellet 452moh. Det er mange veier opp, men kort og bratt er opp ifra Tynes, rett etter Tynesfabrikken. Alliert med mormor, ei strålende sol på himmelen, og en lillemann som gikk å maste "Vil på tur no...."



Maks stolt lillemann med voksne Snowline Chainsen brodder på, og gleder seg til tur! Han kjenner ingen andre unger som har sånne farlige pigger, og føler seg stor. Han har samme som mor og mormor jo!
Vart litt opp og ned bratte grøftekanten for å teste dei ut.














Dagens turgjeng :-) 3 generasjoner på tur ilag.










Ja da, grusvei er kjedelig, og det hører mor på lillemann også. Han starter fort med å si at han er sliten, for er jo så ensformig på vei.













Etter lirket og lurt ei stund, så hiver mor han oppi bæremeisa. Går nok heller meir sjøl når kjem på sti i skogen. Bakken er bratt også, men men.









Tenk å få nyte den deilige solen! Mor har sett ut vinduet på jobb på sola, og borte er den når mor skal heim. Men dag får mor virkelig nyte den :-)












Et dreneringsrør har skapt et kunstverk! Ut av bæremeisa, og ned i grøfta for å sjå. Broddene måtte no testes på is også.









Utrulig kor flott frossent vatn kan bli også.













Naturens kunstverk....









Trur nok lillemann kunne vært her ganske så lenge han, heilt til all isen var knust. Kjempe spennende å sjå og knuse alle istappene, og faktisk finne ei grein inni.







Han er litt spent på korleis dei piggane sine fungerer, og vil teste. En isflekk var  flott testbane :-) Lære seg å trampe hardt når det er bratt og hardt.













Når grusveien nesten ender, dukker et tre opp til venstre med skilt Tynesfjellet som peker opp til høgre. Fin sti, godt trakka som forventa, er mange som går tur her. Men no er det jakta på det nedfalne treet som har så mange kjuker på seg, det er lokkemiddelet til at lillemann skal gå sjøl.









Lillemann kjem trakkende, med istappen i handa. Har du ikkje tenkt å droppe den der snart?













Ok lille venn, siden sambo ikkje er her og ser deg, den istappen ser rein ut, berre spis på den du :-P












Fann treet som en gang var full av kjuker, men ikkje no lengre. Men det var perfekt som klatretre! Og med broddene på, så sklei han ikkje ned heller. Klatra en heil masse! Men no er han i lufta.... hopp!












Og så klatre opp att, for å hoppe ned igjen. Var det ikkje du som sa du var sliten? Ser ikkje sånn ut. Trur han har dei broddene i mange år framover, er litt for store, men sitter bra nok. Fungerer utmerket for han, og han kikker stadig på dei, og mor ser at han virkelig er glad for dei, Er en stolt gut som har en voksen ting, er på likefot med mor og mormor, og det betyr masse for en som veit han er så masse mindre enn resten av turfølget.








Å hopp!!! Lilemann i svevet!














Tross snø så er det masse å kikke på, og pirke på. Mor distraherer lillemann som nok en gang begynner med at han er sliten. Mor finner et tre med masse løs bark, og begynner å pirker. Da skal han også, og et kjempe digert flak blir til romskip, rakett, flyger rundt omkring, og da glemmer han litt kva han skulle klage på.










Er jo en rå flott dag, med fast snø å gå på, flott gammel skog men er åpen, sola på blå himmel. Er ute på tur og får nyte dette.











Et lite triks var å si enkelt, "Nei, opp her kjem du deg ikkje, her er det alt for bratt for deg. Trur ikkje sjøl om pigger på, at du klarer." Da ser han på mor, gliser, og triumferer at det klarer han, og begir seg på bakken. Og etter kvart som han tar eine avsatsen etter den andre med stålkontroll, så roser både mor og mormor. Utrulig kva en liten kropp med små føtter klarer!









Ei herlig dame kom på vei ned, ei mormor kjenner godt til. Ho vekker gode barndomsminner hos mormor, og er virkelig ei sprudlende dame :-) Kjekt å møte på sånne på tur :-D













Litt stolt lillemann fortsetter på bakken, skal vise at han duger.














Men til slutt så var han sliten, og den er heilt forståelig. Skal ikkje slite han heilt ut og miste turgleden, så opp i bæremeisa og sikte seg inn på mormor der oppe.











Skal no innrømme at kondisen og styrken ikkje er som den var, er alt for lite på sånne turer, meir små turer der lillemann går sjøl. Opp bratta her går det ikkje fort, tru meg! Men har mor bestemt seg for at ho skal opp, så kjem ho seg opp, basta!










Puste pause og begynner endelig å få litt utsikt utover også.









Rød i toppen? Nei da :-P Men da har man brukt seg på tur også.








Flott å sjå inn Sykkylvsfjorden når sola skinner som dette her.
















Blir fort høgdemeter når det er bratte som dette. Du skal fra ca 50 moh til 452moh, så stigning må du rekne med.










Utsiktsplass der du ser ut Sykkylvsfjorden. Du får Ikornnes til venstre, og rett fram Emblemsfjelet.








Mor ser et fint klatretre, og tar en pust i bakken. Jaggu begynner lillemann å bli tung! Perfekt å få han til å klatre litt, og da kanskje gå litt sjøl etterpå.






Etter trekt pusten i 2 minutter, så kan jo ikkje mor la være ho heller, å klatre i trær er jo så kjekt! Lavt henger dei, og blide er dei også :-D








Måtte no klatre oppi sjølve treet også, og mor løftet lillemann opp. Og der fantaserer han i vei om alt mulig, og  var ikkje klar for å gå videre enda.













Får han til slutt ned, og han vandrer sprudlende avgårde sjøl.













En trakket sti i snøen ser ut som en stor vei for en liten kar som lillemann :-)











Mormor har vært utpå kanten og har kikket ned på barndomsheimen sin. Mor er så glad for å ha ho med på tur, for det er alltid så avslappendes, rolig og kjekt! Super dame å ha med på tur <3 mor er i alle fal utrulig glad i ho.









Det begynner å tære på lillemann at det er en litt lang tur dette, og han trenger litt bestikkelser. Mor finner fram i bæremeisa noen bitte små drops, og får 2 no, og to når komt til et visst punkt. Det fungerer utmerket :-)











Heile fjellet er fullt i harespor, og dei går i kryss og tvers. Kjekt å følge dei utenfor stien og sjå kor den dro.










Mors fjellprins <3 I dag er nok den perfekte dag for lillemann å dra på tur. Alt klaffer, og humøret er på plass. Tross bra stigning og er vel over 2 km opp, så går no dette utrulig fint :-) Fjellet til høgre er Borgundkollen 782moh, bak en kvit topp som er Aurdalsnibba 1126moh, og midt i bildet en driv kvitt fjell, Rømerhornet 866moh.




Går no ryggen på siste biten opp mot toppen. Mor fremst for å lokke lillemann, og han er så flink med å gå sjøl.




Mor må berre skryte litt, bor jo så fantastisk til! Nordvestlandet med sine fjell og fjorder <3




Lillemann, feil vei! Stien går ikkje opp der, men her. Lillemann kikker opp, han vil opp der han. Mor trasker seg bort.









Jo da, han begir seg på bergveggen, og vil opp via sprekken. Mor ser at det ikkje er noe han klarer uten en dytt bak, så her får ho berre henge på. Så var det den bæremeisa da, ikkje lett med den stikkende både opp og bak. Gikk med et nødskrik! Lillemann kom dettende en gang, akkurat i smaleste sprekken, for der var ikkje noe å holde seg i, men mor var bak og tok i mot. Han lærer ikkje uten å få prøve seg ;-)








Mor er imponert over alle haresporene som er her, og her er harespor på eine siden, revespor på andre. Lurer på om reven fekk seg hare middag?







Man kjem til et punkt der verken toppen, sjokolade eller små drops hjelper. Han ser toppen, men føttene vil ikkje meir, heilt tom! Mormor hjelper han noen få meter, slik at han kan orke siste delen til toppen sjøl. Han vil så gjerne være først opp.








Og først opp vart han :-D Han fann siste kreftene sine, og gikk opp. Han har sett toppskiltet ei stund, og han fekk æren. Skulle berre mangle sånn som han har jobbet for å komme seg opp.





Rart det de med når man først kjem seg opp, at nye leike krefter dukker opp?









Er lenge siden han har vært på en skikkelig topp no, og mor ser smilet som brer seg. En fornøgd gut :-)




Er det ikkje fantastisk oppå her vel?? Du har flotte fjell som ruver rundt deg. Skopphornet 1226moh, Sunnavindsnipa 1367moh, Råna 1586moh, Blåbretinden 1476moh osv osv. Heilt rått!

Sjølve toppen av Tynesfjellet er der, men er her som er "målet". Ønske du deg en lengre tur der du får gå midt mellom alle fjelltoppene som er på begge side, så anbefaler mor at du starter I Straumgjerde oppå Brune og går heile ryggen av Tynesfjellet fram til hit. En rå fin tur, sommer som vinter. Da får du nyte fjellene på andre siden også som Langfjella, Hammarsettindane, Straumshornet, Borgundkollen osv.



Mormor finner seg til rette, mens lillemann kjem og minner mor på at ho lovte snøballkrig på toppen.








Snøballkrig mens venter på Real Turmaten skal bli ferdig trekt. Torsk i kremet karrisaus er ikkje sterk, og lillemann skjønner ikkje at det er fisk engang, og den er veldig god!














Lage snøengel er jo et must når man leiker i snø :-)











Mor kaster snø, slik at det blir en sky, og lillemann springer rundt for å ikkje bli truffet. Lov å leike seg, samme kor gammel man er.






Har såpebobler i bæremeisa som han fann. Så blåser bobler i det vakre kvite landskapet, og han springer etter og kaster snø på boblene. Mor blåste bobler til ho nesten vart svimmel i mangel på luft.







Tja, ikkje enkelt å få han til å spise noe som helst når det er så masse meir spennende å leike i snøen med 2 små kjøretøy. Så her får mor berre putte inn ei skei med mat inni mellom.



Kan ikkje klage på plassen for en varm lunsj ute :-)


Mor snek seg en tur litt lengre bak, for å berre kikke ekstra på fjella. Er no berre å nyte det man kan mens man er her oppe. Fjellrekka til høgre er Gimsdalstinden 1007moh med Hammarsettindane enda høgre bakover. Lange kvite fjllet til venstre for der er Langfjella (passende navn) 1118moh. Fjellet nærmest her er Borgundkollen 782moh.


Ut mot havet.....  Du ser faktisk havet herifra. Ålesund der ute til venstre, ser akkurat masten på Gamlemsveten også. Så har du alle toppene ute i Haram. Mitt vakre Sunnmøre!




Sukk hjerte men brist ikkje! Og så hører mor det roper "Mamma!!!" Lillemann har no fått med seg at mor har gått 100 m unna han. Er berre å rive seg ut av flygende drømmer om toppturer og vakker utsikt, og få en god lillemann løpende imot.







Der kjem han ja :-) Navlestrengen rakk ikkje lengre enn dette.








Tilbake på plassen og matpausen er over. Mormor slapper av, lillemann leiker i snøen. Dette er det man kaller en perfekt tilbragt lørdag, ute i sola på toppen av et fjell med dei man er glad i :-D







En som ikkje vil heim... mor har gravd tunnel til kjøretøyene, og han var ikkje ferdig å leike enda. Alt en spork kan brukes til :-P











Men til slutt måtte gjengen berre bryte opp. Når man sitter stille blir man fort kald også, og mormors frosne tær treng litt bevegelse. Om han var absolutt utslitt når kom opp, så er det ingenting å si på energien no i alle fall! Han påstod han var sliten, og hadde han opp i bæremeisa. Hadde han opp på ryggen, og da kom det plutselig protester! Han påstod at det gikk fortere når han gikk sjøl. Mor og mormor berre kikket overrasket på kvarandre, snakk om å skifte meining på sekundet. Ja vel, og slapp han ned. Fart var det! :-D






Litt gøy på vei ned er jo lov, og treklatring, eller forsøk på det, er absolutt innenfor.













Men så oppdaget han noe, ake på magen! Det er skare snø med 3cm pudder oppå, og jakka hans er glatt. Snakk om å få fart! Og dermed var føttene redusert til styrepinner der han akte ned alle plasser som mulig var. Og gjerne gå opp att for å renne en gang til :-P No var det greitt å gå oppover!






Gikk sport i å ake alle mulige plasser, og mor hadde nok med å sjå etter om det var trygt for han. Varslet om pinne som stakk opp, steiner og anna som kunne være i veien. Forklare at rann han nedpå den pinnen, kunne den spidde han, eller treffe øyet. Da forstod han og unngikk dei. Berre mor forklarte kvifor unngå visse hinder, så tok han hensyn i sin ville leik.












Skulle virkelig ønske det var med lyd på bilda, for her vart det latter, hylig og rein glede som høres :-D Jakka var litt skitten, men no får den seg en tørrens på kjøpet. Den som var liten og kunne glede seg over dette igjen! Trur det er lenge siden noen har hatt det så gøy ned fjellet som lillemann denne dagen, for han akte meir enn han gikk!








Og var han til fots, så var det full fart for å finne neste akeplass. Mor hadde fule hyre med å følge etter for å stoppe han før en kant eller litt farlig plass. Trim for blodtrykket dette her :-P













Kva gå??? Om denne skibuksa her ikkje får hull i bakenden før vinteren er over, nei da er den verdt en medalje. Her får den testet seg maks!












"Lillemann, det der er en stein! Ikkje akebakke!" Sukk... blodtrykket! Bra mor har meget lavt blodtrykk fra før.









Selvfølgelig så kom det en "Eg er sliten" også mot slutten av skogen og akebakkene tok slutt. Han ville finne att alle istappene, og det fekk han. Ned veien gikk det ikkje an å ake dessverre, men han fann en lang pinne som han kastet, og så hentet igjen. Vart no bra framdrift utav det også. Var berre for mor og mormor å dukke av og til, eller kjenne lufttrykket i det pinnen suste forbi. En tur som dete vart heilt annerledes for en liten gutt når han fekk seg skikkelige brodder og fekk godt grep. Mindre slit for så små føtter, og ikkje minst en turglede som var god! Han har hatt en tur som han virkelig koste seg, tross sliten mot slutten. Og den aketuren ned vart en opplevelse som få har hatt ned :-) Mor fekk endelig Tynesfjellet igjen, mormor en tur ut, lillemann fått en topp som han har mast om lenge, og alt i alt, en absolutt fantastisk dag <3



Ca rute opp Tynesfjellet. Grovt 2 km en vei.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar