fredag 12. februar 2016

Kveldsmat på Husnakken 122moh



Det som er så kjekt med å dra på arrangerte turer, er at du treffer folk du ellers ville møtt på. Og derav får du nye ideer, og tips om nye plasser. Husnakken var en sånn plass mor vart tipsa om på Kom deg ut dagen. En plass barnehagen der bruker,bålplass, teltplass og kort å gå. Et pluss, fin utsikt utover Sykkylvsbrua. Den plassen måtte berre sjekkes ut! Og mormor vart sjølvsagt med ;-)






Du kjøre til Statoil, opp til Vikedalen. Tar av til venstre ved Vikedalen barnehage, kjøre til endes og parkerer. Så til venstre der går en grusvei på oversiden av dei siste husene. Tydelig at noen har vært her før og trakket sti.











Etter 100 meter kjem du til en åpen plass med benk, og en steingard til venstre igjen. Stien går gjennom den. Så er det 50 meter att, og du er framme ved kanten og utsikten.







Mor måtte vekke lillemann i bilen, han sovnet. Sånn er det når han har vært våken fra kl23 til 2.30. Så litt sånn trøtt. Mor bærer han inn i skogen, for da er det lett å finne ting å sjå på, og prate han vekk. Han våkner nok i frisk luft, og når bålet tar fyr. Mormor er på den saken ;-)











Inni skogen står restene, eller rettere sagt, kun gulvet att av ei veldig stor trehytte. Taket har nok blåst av :-( Men dermed hadde mor og lillemann et langt samtale emne, og han begynte å glemme at han var trøtt og ikje ville noe. Må berre få våkne litt....







Der var også ei fuglekasse der, og måtte no kikke inn for å sjå om der var noen. Mor banket på, men ingen sa hallo, eller kikket ut. Den hadde sikkert reist på ferie til et land som er varmere.







Lillemann lurte på kva kliss klass dette var, og var sikkert farlig! Mor forklarte at det er på en måte tårene til treet. Når det blir skadet som av spikrene her, renn det sånn gult som en tåre. Blir hull i treet. Kalles kvae og er ikkje giftig.












I denne kulden er kvaen stiv, og mor plukker av så han får ta på. Litt skeptisk, så mor tar og biter en og deler den i to. Ho ender med å spytte smårusk fra treet til lillemann sin store glede :-) Fint å kunne glede.













Mor viser lillemann utsikten, og alle lysene. Der er jobben til mor, grønne lysene er Europris, der er brua, og rundt den veien der bor han, og der er jobben til Bror.












Så fort det er fyr på bålet, glemmer han at han egentlig er litt trøtt enda, for bål er det kjekkeste lillemann vet! Han ville heim att også, men det og er glemt.












No får mor tid til å ta Snurre Sprett ut av bæreveska si, og sleppe han ut. På med sele, band og blinkelys.












Som kanin står han lite stille. Berre kaster et kjapt blikk på utsikten, og han stikker videre. Trur det er best å sette han i løpestrengen så han ikkje hopper utenfor kanten.









Lillemann er opptatt, han vil lage fyrverkeri av bålet. Altså, det betyr at han roter rundt i bålet med en pinne så bålgnister fyker.







Mormor som er oppvokst i området, har aldri vært her før, derfor var det kjekt å dra nettopp hit. Ho nyter utsikten, og konkluderer med at den er nesten like bra som ifra Aurenakken.








Mor legger vaffeljernet til oppvarming på bålet, veldig viktig. Og vafler på bål er aldri feil :-)














Lillemann følger spent med på første vaffel, og legger hevd på at den ville han ha.











Sånn lillemann, den er din :-) og lukten av vafler og bål..... nam nam!













Mor lager ei vafle til mormor også, og mor vil også ha :-P








Mormor henter greiner ifra einebusker, for dei knitrer og lager gnister, sånn som lillemann liker det. Mormor kan sine knep ;-)













Om ikkje dette her er vaffel idyll, så veit ikkje mor :-P











Mor er glad for at det finnes så mange plasser i denne kommunen her som gir sånne muligheter. Korte turer, lange turer, bratte turer, flate turer. Trur du finn alle slags turer her om du ønsker. Berre som dette her, en veldig kort tur perfekt som mat tur for dei aller minste, og med flott utsikt for voksne.







Snurre Sprett bryr seg ikkje så masse om utsikten, så lenge der er noe å undersøke, litt trær, bakke å grave på, og noe å spise. Heime så er bakken dekt med snø, så ingenting for han der. Da bedre inni skogen, snøfritt!










Jammen, kan Turbo steike vafle da? Det visste ikkje mor. Lillemann ler, og syns at det er supert at den kjære Turbo også kan hjelpe til. Den er med over alt for tiden, og har plass bakpå sekken, for det er den sin bæremeis nikker lillemann.





Men lillemann vil heim. Er trøtt enda, og lite futt i bålet. Berre å pakke sammen og rydde opp. Han går først og viser vei i stien, han er i siget no og er den naturlige veiviser tilbake. Mor og mormor går og prater om teltplass her når det blir barmark, og hadde vært noe med den utsikten også. Ser teltplasser over alt! Får notere på listen, som begynner å bli veldig lang. Skal også notere plassen for barnegruppa til mor, Camp Skogstroll, for hit skal mor ta dei med seg på tur nr2 :-) Men no, heim og legge gut, for i morgen kjem Sunnmørsposten på besøk for å snakke om tur, og da kan man ikkje være trøtt ;-)







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar