tirsdag 23. februar 2016

Når det blåser og snør sidelengs


Vinterferie, for den som er fri ja, der er ikkje mor og lillemann dessverre. Egentlig så gjer det ingenting når været ute er som det er. Sludd, vind, regn om kvarandre. Skikkelig ekte møkka vær. Men skulle no prøve på en tur, og målet var Roaldshornet 1230moh, men møtte en vegg med sludd. Redningen vart for mor, lillemann og mormor, den trofaste Hovdeåsen 369moh. Der er det i det minste ei lita åpen hytte som man kan søke ly i, og er en kort tur sånn sett.






Er i det minste ikkje en vegg med sludd når starter her, men ser at den kjem her også. Er berre å nyte det mens man kan!















Alle 3 har på seg Chainsen brodder, for der er ikkje mange meter du går før du møter snø. Glattere blir det lengre oppe. Lillemann syns dei er tøffe, for er tross alt voksne brodder det der :-) Mormor og lillemann sjekker snøen.










Tøff liten kar egentlig, skryter av at han skal gå langt sjøl, men mor tviler. No er han på jakt etter treet med alle kjukene på.














Her blir det lagt inn en 5 minutters klatre stopp. Ikkje til å unngå :-)














Trur du mor gidder å berre stå å sjå på? Nå nei du, gjelder å benytte sjansen til å klatre når man kan ;-)











Neste stopp er ved det store gamle treet. Må no kikke etter i alle musehullene om musa er heime. Han husker fremdeles seigemannen han la att i juletider for 2 år siden. Alt kva et barnesinn husker!











Den store gamle bjørka, stått her i en evighet. Som sagt før, mors favorittre her på Hovdeåsen. En dag så berre må mor klatre opp det treet, med dyttehjelp. Hatt hengekøye og sovet i treet, det hadde vært noe! Tenk alt det treet der kunne fortalt....










Lillemann hevda at han er sliten, føttene virker ikkje, for bratt osv. Mor gjor en avtale, sitt på skuldrene litt, så gå sjøl litt. Han begynner virkelig å bli for stor! Mor klarer ikkje med sekk på ryggen å løfte han over hodet lengre, og må bøye seg ned. Da må det vekt trening til for å klare det, og mor går ikkje på noe treningsstudio. Skulle ha gjordt det, men har ikkje tid eller anledning.











Den der sluddbygen har komt tilbake, og det er berre å skalke lukene snart. Mormor snører att.













Noen som liker seg oppå skuldrene til mor? Joda....












Mormor hadde en god ide, og det var å ta med skibrillene på tur. Og du store kor det hjelper i dette været! Er jo godt kledde, så det er ikkje det som er problemet, men øynene. Med skibriller så merke du knapt været :-P











No er du tøff no lillemann! :-D








Skulle virkelig ønske at det var mulig å få litt bedre vær her på Nordvestlandet, syns at har blitt tildelt en stor, veldig stor dose møkka vinter.








Men prøver å trosse vært og gå ut likevel. Sjelden det er været som stopper mormor, og det har mor også lært. Dermed så har også lillemann vært med på tur i all slags vær. Skal man bo her og være ute, så får man ta det som man får.












3 stk uværs kråker! :-D Med riktig utstyr, så stopper ikkje været og føret denne gjengen her.













No var ikkje lillemann så veldig giret på å gå sjøl denne dagen, hadde vært annerledes om det var andre unger med, men når mor minner han på den store steinen, da fekk han fart på seg.










Kanskje lillemann er litt lei av den kjente stien, men han ville dit. Prøvde nede i siden å sei at kan snu og dra heim siden føttene hans var så trøtte. Men nei, han nektet å snu, han skulle opp. Og bryte den kjente stien og finne nye stier sjøl, det er lov. Dermed så stikker han en annen egen sti, retning hytta.









Mor går til toppen og venter på lillemann som smyger seg mellom einebuskene. Stolt over å komme seg fram sjøl en annen vei :-)













Er egentlig ikkje noe å tenke på, annet enn å komme seg inn i hytta. Å sitte ute frister ikkje. Derfor denne toppen her er så genial også, du har kort tur, en topp, åpne lita hytta, og egentlig den beste utsikten i heile Sykkylven for en så kort tur.






Det der er faktisk mormor, godt att snurpet. Bak ho skulle du hatt utsikt til Emblemsfjellet, og til venstre, Ålesund. Vel, skulle hatt.









Lillemann har åpnet den kjære hytta, og står og roper både mormor og mor inn.













Pølse på termos til lillemann, og vatnet bruker mor til en kopp med Rett i koppen suppe. Hjerte kanelsnurrer som Syste laga da ho, mor og lillemann hadde et bake kikk.











Lillemann leiter fram kransene laga av einer som henger i hytta. No er han prins, og kroner etterpå mor som prinsesse med den større kransen.









Om været ute er dårlig, så er det koselig her inne :-) Lurer på kor mange ganger har vært her og spist et eller annet? Det er ikkje lite! Har gått denne åsen så mange ganger, at har ikkje nok fingrer og tær gjengen tilsammen.







Mormor og mor var egentlig veldig klare for Roaldshornet, og mor sjekker web kameraet på Strandafjellet om gjorde det lurt i å snu. Berre for å føle seg litt bedre, og det var det! Totalt kvitt på noen av dei, så da kan man berre sitte her vel vitende at det hadde blitt en elendig topptur.














Turen ned håper mor går raskere, og at han går sjøl. Det bruker han å gjere, som barn flest (også voksne) så går det fortere ned enn opp, så lenge du ikkje har ødelagte knær. Var berre å kle seg etter forholdene igjen med skibriller.








Lillemann sjekker at broddene er skikkelig på, og maser på at mor skal holde følge. Kjem lillemann, mor kjem!


















Å ake ned husker lillemann fra da han var på Tynesfjellet, men dessverre vel våt snø her og dårlige akeforhold. Men litt vart det.











Litt glatt ned i snøføyken tross brodder, men han klagde ikkje.







Trur lillemann må lære seg å gå litt meir sjøl, enn berre sette seg ned og si han er sliten. Verste er at han ikkje vil heim heller,for kan jo snu, og må berre forstå at man ikkje er i form til tur kvar gong. For det er krise, absolutt krise om mor tar seg en tur uten han.







For han vil, mors lille men store fjellprins vil på tur, og spør sjøl. Og spesielt vil han ha mat på bål, turer med alle ungene, og gler seg stort til han skal på hundeslede tur i Molde med alle ungene. Jepp, mor har akkurat arrangert Kom deg ut dagen, trekker pusten, og arrangerer ny tur :-P Mor lærer aldri, sikkert fordi det er litt gøy med fleire på tur også, og en opplevelse er større når man deler den med andre. Som mormor no, ho er med om du spør, og ho er verdens greieste å ha med på tur :-)




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar