lørdag 26. mars 2016

Bunkere, strandhogg og utemiddag på Molnes


Det er påskeferie, og mor sine 2 eldste har dratt til sin far. Att heime er mor, lillemann, sambo og bonusdattera MissAngel. Så er det å finne på noe som alle kan gjere på ilag, og ikkje alle er like glad i ski. Fiske? Gå tur? Kor? Kva? Mor tenker så det knaker, for har ikkje lyst til å dra med en tenåring på noe som ho egentlig ikkje har lyst til. Skulle egentlig til Overøye på langrenn til Storevatnet, men mor kom med en annen ide, Molnes! Molnes på Vigra har sandstrand, bunkere, litt berg, og det er veldig fint der ute. Mor hørte med frøkna om kva ho syns om ideen, og sa kunne ta med gapahukteltet, mobilt bredbånd, teppe, middag og dessert. Det synes ho høres kjekt ut, og lillemann jublet over ideen :-) Bingo! Og dermed å det an til å bli en kjekk dag ute på Molnes med alle sammen.



Har parkert på parkeringsplassen i boligfeltet, og funnet stien som går mellom dei to åsene. Gjengen skal først en tur opp på den åsen, Budfjellet 62 moh, der alle bunkersene ifra 2. verdenskrig.






Lagt fra sekkene i kanten, og på vei opp. Lillemann, sambo og MissAngel. Er litt små regn, men håper at det gir seg snart.







Første bygget måtte undersøkes tross ikkje så spennende av utseende.









Første mål er plassen der, der står det att et feste også.








Men noe annet gjemt dukket opp, og det måtte undersøkes først. Alle trange ganger og spennende hull i bakken kan man ikkje berre gå forbi.















FrøkenAngel prøver å få med lillemann som har klatret en plass han ikkje skal. Ikkje store hullene dette her, og at en voksen mann skal krype inn her, trangt.








Oppå haugen ligger en utkikkspost med et spesielt vindu. Mor forteller lillemann at der inne har han vært som veldig liten og kikket ut. Lillemann og FrøkenAngel kikker på mor, at det går an å gå inn dit? Da måtte man jo opp og kikke!







Det har vært et større bygg på baksiden, men det er omtrent vekk. Murstein og bærebjelke står att, og naturens piggtråd, tornebusker, har vokse opp.














Midt på veggen stod det ei lita hylle, akkurat passelig for 2 små føtter å stå på.






Utsikt mot Lepsøya, fredelig stille. Tenke seg tilbake til 1942 da dette her var i drift, at da var her menn som stod vakt og speidet ut etter engelske fly og etter skip. Og det var ikkje få men som var her heller, faktisk vart alle gårdene og bygg rundt området vart konfiskert av tyskere. Ca 70 spesial og SS soldater, 50 krigsfanger, og en enhet fra 2. kompani Infanteriregiment 334 var forlagt rundt området her ute.



Blir litt andektig på en måte når du forestiller deg korleis det en gang må ha vært. Tenk å sett dette da det var heilt og i bruk. Korleis hadde dei det tru? Tenk å sett heile anlegget i sin heilhet og kunne gått og sett på det. Og tanken på at plassen her vart angrepet av fly 2-3 ganger også, og være den som er på bakken og sikkert kikket ut dette hullet og sett flyene komme.




Mange forskjellige bunkere og utkikksposter her, mange ganger er sperret att fordi dei kan du sette deg fast i, noen er åpne. Trur nok at du berre ser en liten del av alt som er der, resten er gjemt under jorden.







Mor bøyer seg ned og kikker opp, snakk om å jobbe i friluft når du står her! Mor hører lillemann roper på mor, han er på vei videre, og da må mor også bli med. Må berre krype ut først...





Lillemann er på full fart til toppen, der har han sett at der er noe. Og det må jo selvfølgelig undersøkes. Mor hadde lyst ned til der kanonfestet er, men nei. "Toppen først, der først etterpå" og fortsetter.








Litt forskjell på pigtråden her, gammel, rusten, lengre pigger og fleire pigger. Den nye kortere pigger, mindre, og blanke. Er den ifra krigens tid tru?













Mor kikker ut av bunkeren på toppen. Har grei oversikt utover stranda herifra.






Fra toppen her har du oversikt over det meste, og der nede til venstre står det 2 små krypinn, og et større bygg. Der inne har ikkje mor vært enda.





3 stk som vinker ifra utkikken ifra toppen. Mor kjem opp, berre vent litt!







Naturen held på å ta tilbake en god del av bunkersene her, masse er skjult under bakken, mange ganger sperret, og om noen tiår er det umulig å komme inn i det meste her. Litt synd, for man burde ta vare på minner, for å minne folk på kva som en gang har skjedd, og ikkje la det skje igjen. Men så er det en del bunkere spredt utover Sunnmøre også, og kan ikkje ta vare på alle. Uansett så er det veldig kjekt å gå her og sjå det som er att.


Nede på kanonstillingen klatrer lillemann opp. Mor forteller at her har det stått en stor kanon for å skyte fly og skip en gang. Her var faktisk 2 sånne stillinger, 10,5 cm av typen Schneider feltkanon. Også 3 maskingevær var det på dette området her, 2 her, og 1 oppå sjølve Molnesfjellet. Faktisk så er området her et av det mest hemmelige og teknisk avanserte anlegga som tyskerene hadde på Sunnmøre. Dette var en radarstasjon og hadde 3 stk. 2 av typen FuMO-214, og den andre av typen "Freya". Dei var tunge også, 15 og 17 tonn! Størrelsen ikkje noe å si på heller, 7,5m i diameter og 9,6m høgt. "Freya" stod på en 15 m høg mast. Prøv å skjul det da! No har mor lest og googlet seg til det meste om plassen her, og funnet ut at det først var drevet av Luftwaffe, og mot slutten av marinen, og var i drift ifra ca 1942, påbegynt 1941. Og så rart å tenke på, på stille rolige plassen her, ser ikkje sånn ut her no som da, her er det ganske så fredelig no. Mor forklarte FrøkenAngel at her satt det kanskje karer så unge som Bror er, 17år. I krigen vart alt kallet ut, og det var snakk om å bli fort voksen og faktisk gjere ting som var over deres forstand, og hadde ikkje så masse valg. Vart en ettertenksom frøken.

Alle har godt av en dose historie som dette, det er en del av landet vårt sin historie, og mor syns at å lese i en historiebok kan være veldig lite givende for en tenåring. Da heller ta dei med og ut og vise dei, og heller fortelle dei mens dei faktisk er på plassen. Kanskje da meir går inn og blir værende der, enn berre lese om det i ei bok. Tenk kunne denne plassen blitt litt restaurert, tatt med skuleklasse hit og fortelt litt. Mor hadde virkelig ønsket seg en tavle her med tekst og litt bilder som kunne fortalt folk om plassen her når dei er her. Lov å ønske seg da ;-)
Men no er det berre å begi seg videre til stranda for leik, bål og mat.




Området på stranda er faktisk vernet område, og her er sånn tavle som skal fortelle om kvifor det er vernet. Lite å sjå og lese dessverre, litt utslitt av vær og vind, og alder.







Har med metalldetektoren for å ha en liten skattejakt på stranda, berre for gøy. Sambo piper seg i vei, og lillemann graver :-D











Mor får opp gapahukteltet, og finner fram lekene til lillemann. Han elsker å grave i sanden! Har ikkje sånne strender som dette heime, så dette her er paradis for han. Mor har hatt klart tepper og underlag for FrøkenAngel og lillemann, om dei blir kalde eller vil kvile seg. Er litt vind her, kald vind, men sånn er det ute ved havet.





Dette her er et lite stykke paradis! Tenk om hadde hatt soveposer no, og skikkelig telt <3








Mor har lurt med en sjokolade gullpeng som sambo og FrøeknAngel har gjemt i sanden, og liksom forteller lillemann at her piper det på en skatt.














Men det var jo en skatt jo!! :-D Lillemann er så glad for å faktisk grave fram en gullpeng, for han er no skattejakten komplett.












Sambo og FrøkenAngel fortsetter med å pipe og grave seg rundt i området, og lillemann graver og leiker seg. Mor har begynt på bålet for middagen.









Dagens middag blir ekte påskemiddag, rester av lammesteik, bakte grønnsaker og poteter ifra igår. Og denne gangen har mor husket å pakke stekesmøret! Det var faktisk det første mor tok fram for å huske å ta med.







Prøvde å sette bålet litt i le her, ikkje lett når vinden kjem ifra alle kanter. Men det blir bra trekk på bålet i det minste ;-) Mor kjenner magen er litt tom, og skal bli godt med mat, FrøkenAngel er også sulten.










Sambo og FrøkenAngel spiser første omgang mens mor setter på meir. Praktisk med teltet med vinden som kjem. Faktisk så tok vinden det mens mor stekte mat, tross 5 plugger i den litt faste sanden.







Så var det å få lillemann til å spise, ikkje heilt lett når han ikkje er den som er glad i å spise, ikkje har lyst til å avslutte leiken heller. Men han hadde det kjekt med å spise til slutt :-)












Etter 3 runder i steikepanna med middag, var det klart for dessert. Mor hadde pakka med kakebiter og muffins fra igår og feiringen, båret sekken pent til plassen. Alt som mor kan få plass til i den store sekken :-P











Gulrotkake, saftig og god med masse krem på <3














2 karer som tar en rompe dans :-P Legg merke til svungen i knea, og samkjøringa. Lillemann fortsatte showet han med alle slags dansemoves, til stor glede for dei 3 andre som lo godt av heile showet :-D









Etter maten var fortært, desserten innabords, sambo fått seg kaffe, FrøkenAngel og lillemann fått varm drikke også, tok mor en pause nede på berga for å sjå på bølgene. Den vakre fine grøne fargen når bølgene kjem inn, lyden som er så beroligende når dei slår inn. Lyden av havet er utrulig fangende.


Havet, øyene, bølgene, fargene, og det uendelige der ute. Noen mediterer, mor tar 10 minutter ved havet.





Lyden som bygger seg opp når bølgene kjem inn, lyden når den bryter og slår inn. Kraften, livet og synet. Mor kunne sikkert stått her lenge, lenge.







Skjønner at mange fotografer drar hit for å ta bilder, ser fleire legger ut bilder fra vakre plassen her.








Mor rusler over sanden tilbake til teltet. En fredelig dag å være på Molnes stranda, om enn litt kjølig vind.








Ikkje akkurat ute på ski og nyter snøen, men dette her er ikkje å forakte dette heller :-)









Mor hiver seg rundt og begynner på et sandslott. Lillemann bruker ikkje lang tid på å bli med på leiken, og et slott er i emning.














Frøkna har inntatt teltet og marsmallowsen, mor og lillemann leiker i sanden, og sambo leiter i sanden. Noe for alle her ;-)












Men så skal det sandslottet pyntes også, og begge to legger ut på leitetokt etter noe spennende å putte i bøtta.










Litt klatring og leik er jo også lov, er jo på tur for kos og gøy.







Fann en masse søppel dessverre, mor skulle ønsket ho hadde søppelpose og tid og plukket opp her. En så fin plass burde vært ryddig også for alle å nyte. Putter funnene på slottet, så det blir enda finere. Fjør, litt rusk, tang og noen få skjell. En planke er perfekt bru over vollgraven.






Den største sandkassen en gut kan ha :-D Hadde hatt plass til mange barn her med bøtte og spade, og dette er berre ei av fleire sandstrender her.







Mor går på berga igjen, ser noe lite rosa som lyser opp i det lysebrune landskapet, en blomster! Alltid så kjekt å sjå blomster komme på våren. Hestehov og snøklokker, krokus og denne søte her.






Kjære hav og bølger duvende der ute, tusen takk for oss her. Takk for den friske vinden, for bølgenes rullinger, for leiken i sanden, og utsikten. Og på gjensyn! Mor stikker og pakker ilag med sambo, skal en tur innom Skjonghelleren på veien heim.





Med alt sammen pakket, rusler gjengen tilbake. Lillemann motvillig, han ville være der enda lengre. Men vart med når mor begynner å fortelle om hulen som han skal opp i no, og spinner fantasier om kva som har bod inni der. Lillemann trur drager, så dette må undersøkes. Dagen med utforsking er ikkje over :-)

2 kommentarer:

  1. Mye spennende å se bak fjellet:) Kjekt å lese et blogginnlegg herfra:)
    Fin påske videre:))

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er så utrulig masse spennende å sjå der Jill :-D fekk ikkje sett alt, og må nok tilbake igjen. Er vel litt rart å sjå sin bakgård sett gjennom andre sine øyner ja ;-)
      Håpe påska gir deg fleire fine opplevelser som du deler med oss :-)

      Slett