torsdag 24. mars 2016

Endelig påskevær!


Etter fleire dager med regn, og atter regn, kom sola :-D Det måtte no berre nytes ute, helst på ski. Etter laga kaker, ryddet og gjordt klart til selskap, sambo ordnet middagen halvferdig, så var det å pakke langrennski og sekk, og dra opp på Fjellsætra. Og der var det virkelig fullt! Parkeringsplassen var overfull av folk som skulle ut på langrennski og nyte drømme påskeværet :-)




Dette er det man kaller drømmevær og det man håper på i løpet av en påskeferie! Kvit nysnø. blå himmel og sol. Der er folk på vei opp fjellene også.







Etter litt om og men, så har både mor, lillemann og sambo fått på seg skiene, og gjer som påsketurister flest, går seg en skitur :-)






Mor kan tenke seg at det er mange som no både er på vei, og er på en eller annen topp på randonee ski eller fjellski.









Trur ikkje lillemann her akkurat kjem seg opp på noen fjelltopp, får heller øve her i løypene. Kanskje en dag han også er en av dei som er på vei opp på et fjell.






Motivere en 4 åring er ikkje alltid like lett. Han syns sporet er litt vel glatt, og det har han rett i. Derfor går han en del i midten, eller rett bak sambo for å trakke på hans ski og tulle.













Lillemann peker på noen hytter oppe i bakken, lurer på om det folk der oppe. Mor aner ikkje, mor har ikkje røntgensyn og ser gjennom veggene. Men dei som er der har sikkert en fin dag i hytteveggen.






Etter litt mas, motivering osv, så forstår mor en ting, lillemann liker seg best utenfor løypene enn i. Og bakker! Han liker små hauger og bakker, renne ned.








Mor og sambo roper etter han at no går han feil vei, men den selektive hørselen har slått inn, han er på vei på eget eventyr. Mor gir opp, og berre henger på, har skjønt at han like seg bedre på ville veier enn et fastlåst spor.









Han følger faktisk et gammel skispor, samme som gikk når var her sist. Mor begynner å tenke på den bekken som er her, sikkert smeltet for masse siden ikkje kjørt opp att sporet her. Men får gå så langt som det er mulig.






Er no ikkje det verste heller, vandre på måfå uten mål og meining. Har ingen mål som skal nåes denne dagen, kun ut for å nyte været.







Du lillemann, husker du her? Han nikker, han husker bekken her og at han måtte passe seg for ikkje falle uti. Mor viser han at han må gå sidelengs ned, og så opp att. Gir han ei hand så han ikkje renner ut i bekken som er åpen rett utenfor bildekanten på begge sider.






Ikkje alltid like lett å vite kva som gir en 4 åring skiglede, må prøve litt av kvart for å finne ut kva som driver han. Akkurat no så er det å lage egne spor som er gleden.






Og det å renne ned bakker! Dei gir visst stor glede denne dagen her :-) Har retning haugen der han og mor teltet ei natt, så blir en matpause der oppå igjen.






Kremt, kremt. Jo, dette her var meningen skulle være lunsjen denne turen her, torskekjaker. Mor hatt dei i mel og krydder i sekken, men glemte noe meget viktig, stekesmør! Svarte..... om mor kunne sparket seg sjøl bak no så... sukk.













Dermed vart det kun pølser stekt i panne som lunsj på turen. Bra mor hadde pakket med fleire av dei da i det minste.









Mens sitter der og venter på pølsene, kjem det store skyer inn over fjellene. Påskesola får konkurranse, men er glad berre det ikkje regner for tiden.








Lillemann koser seg i alle fall med pølsa si, og den forsvinner super raskt, og hiver seg på pølse nummer 2 for å vise at han kan spise 2, faktisk.










Fra haugen så ser man litt utover området, og det går stadig folk forbi i løypene. Er litt slush snø så sporene endres stadig, men er heilt greie å gå på. Mor hadde faktisk fryktet at sporene hadde regnet helt bort i all regnet, og er gledelig overrasket over at her fremdeles er fine forhold.







Mor er fremdeles litt irritert på seg sjøl for å ha glemt steikesmøret att heime, men det er vel ingenting som kan få opp humøret fortere enn sjokolade :-P











Pakker sammen ting og tang, får på ski, for skal rekke middag og selskap etterpå. Mor kikker ned på plassen ho og mor lå i telt for litt siden, og ser at både bålplassen og kuldegropa til teltet er der enda. Kjenner at har lyst på telttur igjen.



Dette her er en litt inneklemt tur, men kven kan vel sitte inne når man får sånt vær som dette? Og det etter x-antall dager med ren og surt. Umenneskelig å sitte inne da. Mor trekker inn pusten, puster heilt ut, og så inn att. Kjenner roen kjem sigende, så avbrutt av "Mamma! Hjelpe meg!" Mor snur skiene like klønete som en klovn på sirkus, og hjelper lillemann.



Han peker bort på skitrekket til Sunnmørsalpene skiarena, og ser at det ikkje er så fullt der borte som fryktet, men er masse folk ja. Lillemann vil på slalom også, vil kjøre inni skogen en annen dag. Om været held seg, så må det vel være mulig en dag?






Etter litt om og men her også, så er alle 3 tilbake i skiløypene. Lillemann først, og maser på at mor skal komme.








"Kom mamma, førstemann ned bakken!" Og så stiller begge seg opp og fyker ned bakken. Mor for lengst, men ikkje så rart heller, for mor er tyngst og har sekken på ryggen også.









Men overmotet i starten, mistet luften etter ei stund, og sambo dro lillemann slik mor gjor litt i starten. Og etter en stund gikk han sjøl utenfor sporet ilag med mor, så dro mor han siste kneiken på samme måten. Lillemann liker den måten der, han kaller det skiheis, sånn som i skitrekket han bruker.











Tross litt dårlig tid, så er er alltids litt tid til å øve. Lillemann viser stolt at han kan å trakke sidelengs han også.











Merker fort på lillemann at han er tilbake i skispor, for etter nedoverbakkene er unnagjordt, blir det kjedelig. Han er nok en som liker best å lage egne spor, kjøre utenfor løypene, og liker ikkje å gjere som alle andre og gå i samme spor. Han kan bli en utfordring for mor å heile tiden å finne utfordringer til, men det kan også bli veldig spennende ;-)
Så fjell og fjorder, forvent å bli utforsket!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar