søndag 13. mars 2016

Forblåst trugetur til Roaldshornet 1230moh, Strandafjellet


Mor har hatt en tradisjon om å gå opp på Roaldshornet 1230moh 2 ganger i året med lillemann. Har gjordt det siden han var "baby", og da en gang i påsketider på snø, og en gang utpå høsten når gondolen er sommeråpen. Forrige vinter gikk mor opp med truger og pulk, det vart litt vel tungt, og for bratt sidelengs for pulken. Men denne vinteren så har lillemann truger sjøl, og mor håpte å få han opp dit sjøl, men med bæremeisa med i alle tilfelle. Og den viste seg å være redningen for denne litt vel vindfulle turen.....


Lykkelige lillemann i gondolheisa på vei opp til paviljongen på Roladsiden av strandafjellet :-) Denne heisa er noe han gleder seg til kvar gong! Og han kikker etter den kvar gong han kjører over Strandafjellet. Har hendt måttet ta gondolen en ekstra tur etter endt tur også, kun fordi han så gjerne vil.





Oppe på toppen av gondolen, og du får utsikt til paviljongen der. Snakk om nydelig plassering, ikkje sant?








Utsikta er heller ikkje så verst. Du ser inn Norddalsfjorden med Liabygda til venstre, Eidsdal til høgre, og rett ned til Stranda sentrum.







Mor har fått på lillemann skibrillene for sola, fann ikkje solbrillene :-P Men det er heilt greitt, han foretrekk skibrillene. Akkurat no så var han meir opptatt av om den paviljongen var åpen og hadde mat? Han som egentlig er stapp mett... mor lovte dit ned om han var flink å gå sjøl.






Ifra der du går av gondolen, går det et trakket spor opp fjellet til enden av enda ei skiheis. Den gikk ikkje idag.








Han begynte litt motvillig med å gå sjøl, hevdet at han var sliten. Ja ha? Han som ikkje har gjordt noe enda? Han som ville være med på tur, og mor tok han ut av barnehagen? Mor motiverer han med å snakke om skitrekket, ødelagte kroker, snø, og ett og slett snakker han vekk.







3 damer passerte lillemann, og etter dei gikk, satte han seg ned, sliten. Mor berre smilte og sa at det er berre å snu å dra heim. Da skulle du sett, da kom det protester! Han skulle ikkje heim! Ikkje tale om heller, han skulle på tur. Så mor brukte litt tid på å la han rusle, protestere, og berre prate. Lovte han en kanin sjokolade når han kom opp til enden av trekket, for da var det ikkje trakket lengre.





Sjå lillemann, no er du oppe! Og der er veien du kom også. Litt fornøgd med seg sjøl no når han får sjå utover.








Koser seg med kanin sjokoladen, som lovt.
















Og som lovt, mor skulle bære han litt i snøen. Er sånn han akkurat får plass i den bæremeisa, 4 år og er ikkje så liten lengre. Mor lovte å prøve da...










Husket alt av klær og utstyr til lillemann, men glemte å ta på fjellskoa til seg sjøl. Litt tynne og ikkje særlig varme sko, men får duge det man har. Alternativet er å snu, som ikkje er noe fristende. Blir mor kald, så har ho alltids en pakke med tåvarmer i bæremeisa. Godt å ha trugene på føttene igjen :-)









Team mor og lillemann :-D Han nyter utsikten, mor trimmer :-P Bæremeis er en flott ting, om enn tungt til tider. Gut veg sitt, termos med pølser, matboks, 2 flasker med drikke, plus litt annet.Glad det ikkje en noen lang tur dette.






Toppen er der borte, og lillemann peker ivrig mot vardene han ser. Han vil dit!








Fint med pustepause og nyte utsikten. Og det er tross alt utsikten som er en av grunnene til mor er så glad i denne turen her.








Når du kjem litt lengre opp, så får du nydelig utsikt utover fjorden igjen.








Lillemann ville stoppe og kikke etter gondolen, han kikker bak. Ser du den lillemann? Han ser den ikkje, som forventa, men mor fekk et annet svar: "Sjå alle fine høge fjellene! Der skal eg renne på ski."





Men så oppdager lillemann noe, noe bak den varden, og det er kvitt! "Mamma, det er et spøkelse der bak!" Mor forklarer at det berre er snø. Lillemann tenker i 5 sekunder, "Men vi kan late som". Mor smiler, og så prater mor og lillemann om den gangen dei var på Masdalskloven, og mor var såååå sliten at ho nesten ikkje orket gå siste meterne til toppen. Da måtte lillemann rope på spøkelsene ifra bæremeisa, og dei kom og dyttet mor bakfra så ho kom seg opp. Bra med fantasi på tur ;-)



Damene kom ned ifra toppen, og advarte at det blåste bra der oppe. Kjente allerede den vinden, og det var heilt greitt at lillemann satt i bæremeisa no.








Mor søker ly bak varden på toppen, der er det alltid masse stillere. Lillemann husker at han sist vinter akte ifra varden, og forsvant ganske så raskt opp.






Liten eventyrer, stor utsikt <3









Vinden tar seg opp, men han ville berre klatre opp en gang til, for så å ake ned att.








Mor lovte lillemann å vise han Fjellsetra der Bror stod på ski, og gikk bort til varden på andre enden av toppen.








Der ifra får du utsikt til Fjellsetra og Sunnmørsalpene skiarena. Der er det skidag, og det er der lillemann og mor bruker å renne. Kvite topper som virkelig lyser opp denne vinterdagen :-)


Det er noe spesielt med Sunnmørsalpene, forlokkende topper samme kor du snur deg. Vatnet der nede er Nysetervatnet, dalen bakover midt i bildet er Fasteindalen, fjorden til høgre er Storfjorden.




Men så blåste det virkelig opp! Lillemann klarte ikkje stå engang, og mor kleppet tak i han, satte seg ved varden med han framfor seg. Med vinden i ryggen så var det å vente litt til verste kastet var over. No ville lillemann ned att, og det skjønner mor. Denne vinden som kom no er ikkje å spøke med for en liten.






Tilbake til hovedvarden, og vart enige begge to om at spise her var omtrent umulig. Men ville gjerne ha en påskehare sjokolade da. Vent litt lillemann så mor får tatt av papiret først.














Mor hiver innpå ei rekke med sjokolade ho også, for her må nok lillemann bæres ned att, denne vinden her klarer han ikkje å gå i.












Lillemann sitter trygt der, men vindkastet som var i stad, det flyttet til og med bæremeisen som lå i le.







Litt dumt ikkje får sett og nytt meir av utsikten her oppe, den er grunnen til mor vil opp hit. Berre kjapp kikk..... Kleivdalsfjellet 1154moh nærmest her, du kan gå dit ifra Roaldshornet. Fjellene bak midt i bildet er Lafjellet 1161moh, Høgnykjen, Langfjella 1118moh, Sætrefjellet 877moh.





Utsikta ned til bilveien, og fjellene Ytstevasshornet 1330, Holetindane 1288moh, Tuvegga 1181moh osv.





                                      Sukk hjerte, brist ikke..... <3

      Den andre veien, lillemann ved varden.






Det er på tide å komme seg ned, og mor har lillemann oppi bæremeisen. Og det er første gang på minst 2 år at mor har lagt att trekket til bæremeisen, og det skulle mor virkelig hatt akkurat no. Da veldig praktisk med mors fleecejakke, og knyte den rundt lillemann. Perfekt! Han har lee, pluss den gir litt varme.













Mor får på seg bæremeisen med et krafttak, og må stå heilt stille, for vinden tar sånn tak i bæremeisen at mor ikkje klarer å gå uten å falle over. Får nyte utsikten et lite øyeblikk....







Strandadalen og en forblåst varde.










Dårlig hårdag?! Neida, en elendig hårdag! :-D Berre å trekke lua så langt ned som mulig, og hoodien over hodet, så hette.






På vei ned så sitter lillemann og følger med snøen som vinden virvler opp, og kaller det snø-tåke. Og så artige spor vinden lager i snøen da. Høres ut som han trivs i bæremeisen tross vinden, han har vært ute i dårlig vær før han.







Mor skjønner godt dei som går med randonee ski opp hit, utsikta er jo super. Og så kan du berre renne tilbake til trekket og ned att. Mange kjem opp for å renne ned Blådalen også. Der er ikkje mor når det gjelder ski ferdigheter dessverre.





Når kom ned til der siste skitrekket stoppet, der kom en gruppe med ski folk og en guide. Var noen som kikket på bæremeisen da mor kom gående, såg nok ut som en ekspedisjon så godt som lillemann var dekt til. Var noen av dei som mente at han hadde det meget godt oppi der, og en heldig måte å dra på tur på. Heldigvis så masse stillere her nede, er kkje i nærheten av vindstyrken som var på toppen.


Mor og lillemann vart stående å kikke på utsikten der, pratet om fjellene, veien der nede osv Ikkje minst, han ser skitrekket! Du ser det heilt til venstre i bildet.



Mor og lillemann går og prater om alt mulig, hytten der som snart blæs vekk, fjorden der og treffer på folk som er på vei opp og slår av en prat. Rart det der, er man på tur eller noe, da stopper folk opp, spør om ting, eller berre hilser. Er man ute på gata, da ser folk knapt på kvarandre. Er det rart man blir glad av å gå på tur? ;-) Omtrent alle er jo så hyggelige.


Nede ved gondolen att, og mor går ned på kanten igjen. Ho husker at ho lovte lillemann en tur innom paviljongen, og spør han. Han vil ikkje dit, han vil kjøre gondol, og det helst med en gang! Mor skulle hatt klippekort på den gondolen...... så farvel utsikt, kjem tilbake en dag det ikkje er sånn vind på toppen :-)





Lykkeliten som kjører gondol :-D Han snakker om vognene som drar forbi, og husker faktisk noen av dei som han såg i høst! Og så lykkelig for å være i den med fisken på :-P






Vel nede, og han skule helst sett at han fekk en runde til i gondolen. Det var heilt til han kikket på stolheisen og ville kjøre den. Mor fortalte at da måtte han ha ny billett. Et par dådyrøyner ser på  mor "Vær så snill......" <3 Sukk, mor kikker på lillemann, og kjøper en billett. belønningen, en lillemann som hopper opp og ned, og stråler som den sola som skulle vært her.





Juhu!! Stolheisen var artig! Mor held godt tak i lillemann, syns det var litt vel stort glis mellom stolen og beskyttelse baren, han kan skli mellom så liten som han er. Men han smiler bredt, og nyter turen :-)







Riktig fin utsikt på vei opp også, så mor også koser seg. Men mest koser hun seg over fornøgde lillemann.








Sjå der lillemann, der ser du toppen du akkurat var på :-) Lillemann kikker, og smiler "Var eg der?!" Jepp, det var du :-)





Oppe på toppen hopper dei av, og stikker til paviljongen for å sjå om den er åpen, og sjekke utsikten. Paviljongen var stengt, men utsikten var verdt turen opp. Var sånn at mor skulle ønske ho hadde skiene til begge to der. Lurer på om det er for bratt her for lillemann? Mor kjenner ikkje bakkene her, har faktisk aldri rennt ned her, skulle nok gjordt det en dag. Alt man skulle gjordt du, så alt for masse. I alle fall må mor tilbake til Roaldshornet, for denne turen vart litt avkappet. Og så har det jo blitt en fast tradisjon med gondolen 2 ganger i året, 1 gang på snø, 1 gang på barmark. Så dette er ikkje siste gangen dette teamet her er her ;-)

2 kommentarer:

  1. Såå kjekt å sjå billeda dine her på bloggen !!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ååå! Tusen takk for det Ingra, så kjekt å høre :-*

      Slett