fredag 11. mars 2016

Trugetur til Fagrefjellet 466moh med lillemann og mormor


Lillemann har fått seg truger, og mor er litt spent om han syns det fremdeles er kjekt. Han har prøvd dei en gang og elsket det! Men om han syns det er like kjekt neste gang, det er noe annet. Derfor tenkte mor å sjekke kva han syns, for mor har en større tur i tankene seinere. En passelig testtur er å gå til Fagrefjellet, for er jo tross alt sliten etter vært på tur med barnehagen.





Mormor parkere på den parkeringsplassen nærmest toppen, slik at det er kort som mulig for lillemann å gå.







Du ser allerede toppen de borte, og der er 2 spor oppover. Her er det virkelig masse snø også! Skal ikkje så langt opp for at snømengden virkelig øker.








Andre veien ser du ned til Sunndalen, og fjellet til venstre er Aurdalsnibba 1126moh, og til høgre Revsdalshornet 949moh.







Mor fekk lillemann endelig ned ifra snøhaugen, og fått på trugene. Han tester grepet på dei opp kanten. Han e veldig opptatt av å studere taggene på mormor og mor sine truger, for dei har bra med tagger. Trur han skulle ønske det var fleir på han sine også, og det skulle mor også ønske der var.













Mormor har fått på seg sine nye veldig bøyelige truger.











Mor og lillemann, ute på trugetur :-) Alt av vinter utstyr man kan få for tiden, heilt utrulig til utvalg! Det må da finnes noe for enhver av snøaktivitet, også dei minste.








Han ville ikkje trakke i sporet, han syns det var smalt. Løssnø er så masse meir spennende også, lage egne spor. men meir slitsomt.














Det er jo utrulig fint å gå her også som en kveldstur. Snøen som ligg så fin og kvit, som dundyne over bakken. Faktisk finere å gå no enn på barmark, for her er ganske så bløtt til vanlig.






Snøen er hard nok til at lillemann kan gå uten truger, og mor tar dei av han, blir mindre sliten også.








Etter 3 bilder klarte mor å fange inn alle 3 :-D 3 kløveret på tur igjen! Så kjekt å få med mormor igjen på tur.





Mens du går, stiger fjelltoppene opp i horisonten.




Mor trur lillemann er heilt flat etter barnehagen, og mor hiver sekken på hans rygg, og hiver heile guten på mors rygg. Så er det å traske etter mormor et stykke.







Ikkje så lett å gå med store truger i smalt spor, og mor trakker på sine egne truger til slutt. Lillemann nede på bakken igjen, og mor snakker han vekk med å kikke etter store gigantiske hull som folk har uheldigvis laget, etter trakket gjennom. Der "dett" lillemann liksom ned i, og må bruke motoren for å komme seg opp. Også kikke etter bæsj etter hunder. Og der var masse bæsj, utrulig masse hundebæsj. Skulle tru at folk tenker at det er snø og forsvinn, men det gjer det ikkje dessverre.









Varierende framdrift, men går no framover til tider. For egentlig så vil han på tur, men skorter litt på energien til føttene. Han ser stadig trær han vil bort til og være der.





Berre vent litt, må fikse ei grein..... det er som å reparere Lille Trille det der, der han forsøker å feste på att ei knekt grein.







Mormor får opp farten litt, solnedgangen har begynt med sine flotte farger. Gjengen må vel klare å rekke den vel?








Kveldssola farger fjelltoppene røde, og mor viser lillemann fjellene, og sier at må skynde seg å komme fram og sjå kva farger som er der.








Litt rart å sjå mor og lillemann ilag sånn. Føles som han akkurat var så liten at han berre satt i bæremeisen, og no går han sjøl. Tiden går så skremmende fort! Han er ikkje så liten lengre, han har begynt å bli veldig stor.












En lovende solnedgang!








Ikkje så lovende føtter som var slitne. Greitt nok vært ute heile dagen på barnehagen, og at dei hadde vært på tur, men trur motivasjonen hadde vært bedre med andre unger ilag på tur, en to voksne damer. Men berre å få han opp på skuldrene om skulle få sett noe av solnedgangen.










Mormor var opp først og har fått tatt noen bilder av utsikten, og stikker bot til en liten topp for å få sett bedre fjella der borte. Mormor blir berre en liten svart prikk i forhold til dei mektige fjella.






Vært litt vind ja, uten tvil, for all snøen har blåst vekk ifra toppen her. Greitt for lillemann å sitte og kikke utover.








Vart finere farger, og det kalles akkurat timing! Om ikkje fekk den strålende sola på dagtid, så får no i det minste gjengen sola på vei ned.







Mormor kjem tilbake, så da får mor gå bort en tur og kikke.









Du ser heilt til Straumsdalen her, og ser Straumshornet 976moh nesten midt i bildet. Ironisk nok er det den laveste toppen i heile bildet.




                                             Magiske Sunnmøre <3




Fekk no med fargene denne kvelden. Ikkje verst å sjå tilbake heller, tross sollyset vekk på fjella.









Ser innover til Andestadvatnet og fjella rundt der. Ikkje så verst utsikt ifra denne lille toppen her.








Mormor hadde med seg kanelsnurrer, og det falt i smak hos både lillemann og mor :-D













Heldige mor <3 <3








2 stykker som nyter siste fargene til sola, og er glade for å være ute. Tross slitne føtter på vei opp, så var lillemann plutselig bestemt på å gå til nabotoppen med varde. Nå nei du lillemann, det blir det ikkje no nei. Du får nøye deg med her akkurat denne kvelden.






En tidlig påskehare er lov vel? Så lenge det er sjokolade så er vel alt lov? Mor hadde spist den om det var en julenisse også, sjokolade er sjokolade :-P












Lillemann fremdeles lyst bort til varden der, og legger i vei. Kunne ikkje den turlysten komt for 15 min siden? Sukk... er vel at han fått den topp følelsen, og vil meir. Mor hadde på han broddene i staden for trugene no, og det fungerte perfekt!







Liten venn i stort landskap. Han er så lett at han ikkje synker gjennom snøen, og studerer trugesporene etter mormor, og fantaserer at det er spor etter et stort monster, snø monster!






Han skulle no sjå kor dei monster sporene gikk, og brukte dei som unnskyldning til å stoppe opp, sette seg ned. Litt sliten av dagen, og litt leike lysten. Mor får berre smøre seg med litt tålmodighet. Leite etter hull og hundebæsj får bli redningen igjen :-P



Lillemann og mormor på vei ned att. Kikker etter mormor sin bil der nede. Mor er litt imponert over trugene til mormor, dei er på en måte av gummi og føyer seg etter grøfter og terrenget. Litt korte for veldig løs snø, men for underlag som dette er dei supre!







Om ikkje er lange turen dette, så var en gut sliten. Fagrefjellet er supert som kveldstur med små unger, og mor skal opp att når anledning byr seg. Gjelder å finne sånne korte turer som kan motivere små føtter, og no som han har vært her, så husker han kanskje kor kort det var til toppen ;-)




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar