fredag 1. april 2016

Bjørnøya Kyst batteri, tyske bunkere, Haram kommune


Lillemann syns det var kjekt med hule utforsking og leite etter bunkere. Hemmelige ting er veldig spennende for en liten gutt, mor syns også sånt er utrulig interessant. For det er en del av historien vår, dessverre veldig nær historie også. Det å stå der mellom bunkere, forestille deg korleis det har vært der, gir deg et bedre perspektiv og holdepunkt enn ei tørr historiebok. Og så skader det ikkje å fortelle litt til en 4 åring kva som har skjedd heller, dei forstår så utrulig masse meir enn man trur. Og etter at mor hadde googlet på Hamsundhelleren, bunkersene og kor dra, så vart det en utrulig interessant dag. Er rett og slett fascinert, utrulig fascinert over å kunne gå der og sjå og oppleve historie på nært hold. Kyst batteriet har veldig mange bygg å by på, mange merket også så du veit kva dei har vært, og mange i veldig god stand. Anbefales! :-)


Bjørnøya er som navnet tilsier, ei øy. Men det er bygd smal vei ut på fylling, så ingen ferge ut er nødvendig. Du kjem til øya og du finner veldig lett fram til parkeringen ved Tyskerløa. Det henger et oversiktsskilt på veggen også.






Greitt å kikke på skiltet og få litt oversikt før du går, så du har en liten oversikt over ting litt lengre unna som kan være interessant.








Bjørnøya ligger omtrent her, den røde markøren, i Haram kommune.







En fin grusvei går ut til området, og du passere faktisk 2 originale stolper som stod der under krigen, dei var sjølve portstolpane til anlegget.








Det første du møter er et stort bygg, eller vært et stort bygg. Faktisk matbrakka! Og så stor! Ironisk nok står det er utegrill oppå :-P







Når du går ned eine trappa, kjem du til kjelleren. Lillemann springer bortover gangen med mor etter med lys. Han har den lille hodelykta si han og, men mor si er litt bedre.











Andre som har flyttet inn her, en edderkopp har laget egg i en stor kokong som henger ifra taket. Vart springende inn og ut av rommene i kjelleren, noen har malt palmer og diverse inni noen rom.






Rare ruiner, og sjekket skiltet, et drivhus av alle ting. Ikkje akkurat det mor hadde forventet å finne ruin av, men egentlig logisk med tanke på mat og grønnsaker.





Videre langs veien finner du fleire ruiner, og ved foten av hullet etter ruinene til sjukestua, ser du ned til haugen der mesteparten ligger. Utsikt til Nordøyene der ute. Kystfortet slapp unna dei store kamphandlingane. Det mest dramatiske var vel da en tysk patruljebåt eksploderte, og sårede og drepte vart tatt inn på sjukstua her.






Både mor, sambo og lillemann speider utover området, og ser det dukker opp noe hemmelig både her og der! Kor begynne? Der borte, der bak? Er der meir?








Mor kikker ut et vindu av et bygg, lite bygg. Utsikten rett bort til dei fleste bunkersene. Dette er huset til russiske krigsfanger av alle ting. Det var mest dei russiske fangene som faktisk bygde det meste her av veier, kai, bygg og jernbane. Og ikkje minst piggtråd rundt heile området, og et utrulig antall miner, ca 974 miner fordelt på 7 felt. Mor tenker på alle fangene som har kikket fortvilet ut dette vinduet, dei kan ikkje hatt det greitt.







Trur mange av dei hadde et sterkt ønske om å gjere akkurat det lillemann gjer, krype ut av det til friheten. Var et uhell  en gang da en fange var på leiting etter mat, og trakket på en mine. han mista dessverre livet. Der var fleire bygg til å huse fanger, og der var 17 fanger att da freden kom, men var opp i 50 stk her.













Ut i friheten springer lillemann sin egen vei til bunkerene, mens sambo følger veien. Mor rett etter lillemann for å passe på og hjelpe han dit han skal.






En smal gang fører visst nok til noe, og han syns at dette her virker spennende! Tenk sånne høge ganger da :-)















Et bomberom, heilt og ryddig. Er fleire her også, heile området er fulle av dei. Det buede taket er for å dempe trykket ifra bomber. Lillemann roper "Ko-ko" inn berre for å sjekke, og springer videre for å finne meir.














Der er jo så mange små rom her og der, og en rask og entusiastisk 4 åring forsvinner fort. Titt tei! og en smilende lillemann lyser ut et hull fra andre siden, heilt nede på gulvet. Mor må faktisk ned på kne og kikke inn for å sjå han att.





Utenfor ligger det noe som ser ut som et feste til en kanon. Noen/noe har veltet det over ende. Er en, eller rettere sagt var en Bofors feltkanonn 10,5cm. Var 4 stk av denne sorten her på batteriet. Kunne skyte langt også, rekkevidde på 16 000 meter. Var litt av en samling våpen her ute:
4 stk k335 Bofors 10,5 cm feltkanon
2 stk 60 cm lyskaster
1 stk 150 cm lyskaster
20 stk flammekastere
1 stk 4,5 cm russisk panservernkanon
3 stk 2 cm tyske luftverkanoner
4 stk 5 cm franske bombekastere
og tru det eller ei, 6 stk norske (!!) maskingevær. Norske våpen, brukt mot oss sjølve.....





Lillemann kikker utover havet, ser etter båter siden det er stopp i vindkulene et øyeblikk. Mor og sambo diskuterer kva ting er etter kvart som går rundt, og mor prøver inni mellom å fortelle lillemann kva som har vært der.







Egentlig utrulig kor godt bevart enkelte trapper og steinvegger er her, mangler berre lyden av støvlene til karene som springer opp og ned trappetrinnene i full fart. Anlegget her vart angrepet 2 ganger av engelske fly i 1944, men vart  ikkje særlig med skader. Dei sprang da sikkert fort her da...












Oi da, der var det ei dør til du. Og inn smatt lillemann fort. Den her virker stor også. Kommandobustaden står her en plass på haugen, er det denne tru? Mor er ikkje sikker.






Lillemann forsvinner fort inn en lang gang, kikker raskt inn i enkelte rom og springer så videre. Mor blir stadig mei imponert over bygningene som er her, kor store og omfangsrike dei er, og ikkje minst intakte. Kor går denne gangen her tru?
















Fra en gang, til en annen form for gang. Smale men utrulig til byggverk som har holdt seg. Denne går ut til bergene mot havet. Du finner fleire sånn i området her.










Oppå kanonstillingen til en Bofors 10,5 cm  feltkanon, og med fleire små nedganger som lillemann absolutt måtte ned i.








Nei men lillemann, kjem du der også? Var en som ville gå tilbake en gang, og dukket opp en annen plass. Mor var utkikk på kor den endte, og står oppå etter å ha speidet. Reine labyrinten av ganger dette her, og du kan nok surre deg litt vekk :-)










Mor finner nedgangen til samme gang, og skal henge på lillemann. Han vil gjerne gå alle plasser som mulig er, men en plass fekk han beskjed om stopp, for gangen var virkelig våt. Men dette her syns faktisk alle var veldig interessant å utforske, og mor tenker på dei få gangene plassen her vart angrepet, 2-3 ganger, kor fort dei må ha sprunget i dei smale gangene her for å finne bomberommene. Være 2 store karer som møtes i dei trange gangene her, med våpen, må ha vært trangt.








Lillemann på en annen  kanonstiling, og med ganger her også. Tross for ikkje har det beste været, så er det greitt når man er så masse innendørs for hemmelig undersøkinger og utforsking!




Sånne skilt på stokker er utrulig kjekke å finne så du veit kva du ser på. Det er ikkje over alt, men der er mange. Fantastisk arbeid som er nedlagt på dugnad her for å fjerne avfall som vart lagt som sperre for at beitedyr ikkje skulle falle ned eller noe. Tenk all piggtråden som var her som også vart fjernet. Og ikkje minst, sette opp skiltene så folk har enda meir utbytte av turen ut.


Ytterste delen av kyst batteriet ligger så flatt til at du får utsikt over heile området. Gamlemsveten med antenna si 790moh dominerer terrenget. Der har faktisk mor og lillemann vært med barnevogn og bæremeis. Skikkelig bratt-bratt vei opp du! Men det fjellet pga masten ser mor masse når ho er på andre fjelltopper, og mor bruker den som retningspunkt for kor ho er geografisk. Mor har 3 fjell som retningspunkt, og ser nesten alltid en av dei nesten uansett kvar ho er.





Lillemann var oppå toppen og såg dette hullet ned, og ville klatre ned stigen. Fekk et nei, så sambo tok han med ned i gangen så han fekk kikke opp. "Hei mamma! Eg er her nede!" ropte han. Og med sambo bak etter seg, fekk han klatre opp til slutt. Stolt og fornøgd :-D












Der var et bygg som var ganske så stort, og der fann mor og lillemann ut at dei skulle gjemme seg for sambo! Det var smyging og springing om kvarandre, og en flirfull lillemann var umulig å ikkje høre der han for :-P Kor skal lillemann gjemme seg no tru? Mor stikker etter....





Aha! En stor utkikksplass! Stort rom med flott utsikt. Høres ut som et prospekt kort, men det er sant.





Løftet han opp til en kant så han fekk kikke ut. Tenk at her har noen stått i timesvis, dagevis, ja faktisk i fleire år og kikket ut og speidet i all slags vær, året rundt. Du går rundt og står midt i historien til landet ditt, nær historie.


Øyane ser så fredelig ut, Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya osv. Akkurat her på Bjørnøya også. Alt virker så fredelig, men en gang var det ikkje sånn. Skulle ikkje tru det når du står her med den flotte utsikta, men det er fakta, og det må vi ikkje glemme heller.



Mor snur seg, han hadde funnet et hull nede ved gulvet som ender i andre rommet men høgre opp. Om han kunne få klatre gjennom? Sambo var redd for noe skulle stikke ut jern, spiker osv så mor kikket inn. Nei, heilt greitt, og dermed forsvant lillemann inn. Skitten? Vaskemaskin heime ;-)






I et siderom finner mor en heil masse oppheng av et slag. Kva i alle dager har hengt her tru? Våpen? Aner ikkje. Var masse på en vegg, så hang dei i stripe langs taket videre også. Noen som vet?






Ute i dei smale gangene igjen, og ender ute ved  berga. Men trur ikkje noen var så lysten på å gå ned til stranda der under krigen, minefelt :-/







Gangene var uansett et stort eventyr for en liten gutt, og han koste seg over å oppdage og leite etter nye ganger, trapper og dører. Liten gutt, men midt i stor historie, større historie enn det han er klar over. Vår jobb her i livet er å minne neste generasjon på denne historien, og mor jobber med saken. Levende historie er bedre enn skrevet historie for å lære.











Liten utkikker post akkurat passelig for en mann, og lillemann syns den var akkurat passelig til han også, som hytte. Men kom et skikkelig vindkast, og det var like fort ut att.







En trapp sånn uti det blå ser det ut som, og sambo og lillemann er på vei ned til kanonstillingen til nok en Bofors 10,5 cm feltkanon stilling. Var 4 stk av dei her.








Ut av mørkret, inn i lyset. Ut av den mørke historien, og fram til dagens håp....











Beklager, men mor blir litt nostalgisk og glad og trist om kvarandre når går her og ser seg om. Historie er ikkje berre historie, men det handler om mennesker, og kva mennesker gjor mot kvarandre. Om det aldri er så spennende å leite og finne, imponert over byggverk, så kjem det inni mellom tankene på fangene som var her og måtte bygge dette, kva blodslit dei måtte ha. Dei som tok landet vårt og brukte dette, tanken på korleis dei mennene må ha vært. Var noen egentlig her mot sin vilje? Korleis hadde dei det her? Tanken på at du faktisk går der dei har gått, og når mor lar handa stryke over en mur mens ho går, og tenker på alle som har gjordt akkurat det samme, og dei som bygde det. Om en mur kunne snakket og fortalt, en slags gjenstand som bindeledd til historien.




Ute begynner været å bli litt overveldende, og det er på tide å finne en plass å ta litt mat. Men en liten plass var litt for spennende til å berre gå forbi, og måtte inn. Er en stilling med dekningsrom for 5 cm bombekaster. Ser nesten ut som en pidestall, og du nesten venter på at den skal heve seg og noe vidunderlig flott skal stige opp mot himmelen. Mor veit akkurat kva som passer oppå den der....












...... en av dei 3 kjæreste som mor har i livet, lillemann. Stig ut av mørket lillemann :-D Mor syns der passer han perfekt <3










Regnet kjem inn fra havet, vindkastene er litt ubehagelige. Sambo og lillemann "prøver" å springe ifra mor i vindkasta, men mor kjem raskt etter. Kom med forslag om å finne en bunkers av et slag og lage mat inni der. Har sett at der ligg att noen engangsgriller her og der i bunkersene (fy folkens!) så er ikkje aleine om å raste her. Visst du ser åsen der til venstre, så ligg der en bunkers der oppå toppen. Inni den kan man ta maten ;-)




Et glimt av sol lyser opp på matsalen idet gjengen kjem tilbake. Går ifra her, og sikter rett opp på åsen.









Mor oppmuntrer lillemann til å hjelpe til å finne en sti, slik at han orker å komme seg opp til toppen uten å måtte bæres opp. Han har sprunget masse, gått masse, og begynner å bli litt sliten. Så mor og sambo tar han i kvar sin hand, og hjelper han litt.








Feste til et eller annet, og så har du utkikken rett nedenfor. Her blåser det sånn at det berre er å finne ly med det samme.







Akkurat passelig plass for 3 stk som skal ta lunsj. Må heilt innerst pga vinden, likevel flager sitteunderlag og poser, så alt må sikres.







Mor ser ut, øyane har du fullt utsyn til eine veien.








Andre veien ser du retning Vigra og flyplassen og øyane der. Full oversikt!









Dagens lunsj er grillribber som er stekt og krydret heime, berre treng å varmes opp. Og kva trur du mor har gjordt igjen?! Jo, glemt steike smøret! :-( Flaska med flytende melange ligg att i kjøleskapet, nok en gang. Når skal mor lære? Men det ser ut til å gå noenlunde greitt å varme dei opp da på brenneren, og pølse til lillemann.







En fornøgd lillemann som utbryter: "Nam nam! Dette her er deilig!" Så er han i det minste fornøgd da, der han gnager på beinet og spiser kjøtt.












Liten dessert mens venter på kakao og kaffevatnet skal koke, mor steikte sveler og har tatt med litt :-)








Ikkje akkurat koselig bunkers, men den gir fin ly for litt mat før skal dra heim. Sitte i bil med tom mage i 2 timer er ikkje kjekt heller.









Ned fra åsen etter en faktisk koselig stund med mat og drikke. Vinden er like ille, og mor er fremdeles litt lamslått innvendig av alle inntrykk på godt og vondt. Og om det er spennende å gå her og kikke? Jo så absolutt!! Anbefaler på det varmeste å ta med unger for noen timer her ute. Gjengen måtte gi seg pga vær, men ønsket er å komme tilbake når dett er varmere tider og kikke på dei man såg, men ikkje fekk kikket nærmere på, og finne dei som er der, men ikkje såg engang. Du bruker fort noen timer her med unger om du vil, ingen fare. Ta med mat, drikke, og tilbring dagen med historie, leik, utforsking osv. Berre pass på ungene oppå toppen med åpne dype gangene, er ikkje sikret, og det er advart om det på forhånd også.

Sola bryter fram fra mørke skyer, lover bedre tider. Sånn som historien om denne plassen. Mørkret var her fra 1942 til 1945, folk rusket det att, prøver å glemme, før noen tar skjeen i handa og rydder det fram og legg tilrette for at historien ikkje skal bli glemt. Man kan tilgi, men man skal aldri glemme, for glemmer man, da er det lett for å la det skje igjen. Ikkje fornekt historien, omfavn den, lær den, og la den leve, for sånn kan man unngå historien gjentar seg, og at dagens ungdom ikkje går rundt og tenker " Dette skjer ikkje her", for det faktisk har skjedd og kan skje igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar