mandag 25. april 2016

Familietur til Koldastølen


Søndag og det er fremdeles snøbyger om kvarandre og kaldt ute. Den våren som var innom har forlatt Sunnmøre, men det å berre sitte inne og kikke ut vinduet er slitsomt det også. Kroppen treng litt frisk luft, og kroppen treng å bevege seg. Og innesperret unger kan gjere noe med humøret på både stor og liten, forresten så er ikkje innesperrede voksne noe bedre heller. Så etter avtale med mormor, så var det en gjeng på 7 som skulle til Kolda for en rusletur med mat.






Veien opp til Kolda er heldigvis bar, fryktet at den var dekt i snø som så masse anna av landskapet er no. Langt uti april, men kven skulle tru det? Det er grusvei heilt fram til stølen, om enn litt gjørmete siste biten, og er litt over 2 km lang.











Ja ja, litt trist vær, men det kan no ikkje var evig heller. Får nyte dei oppholda som kjem.







Dei 3 større ungane stakk veldig fort avgårde, så mor, mormor, sambo og lillemann danner baktropp. Nr dei nok att om litt, når futten har forsvunnet ut av beina, eller dei er tørste og kjem trekkende til ryggsekken.






Men etter gått et godt stykke, så var det ikkje noe tegn til dei  store. Men så, bak gjengen, der var det lyd! Lillemann kikker ned bakken, og der dukker det opp 3 stykker! Og så forsvinner dei inn i skogen igjen. Derfor man har gått forbi dei, dei hadde vært inni skogen og ikkje vært mulig å sjå dei. Underlig nok så hadde man ikkje hørt dei heller.












Mens venter på at dei skal ta att, så speider mor og lillemann i grøfta etter froske egg. Finner mange klaser med froske egg, også dei med en del forfrosne egg. Vært kaldt og en del snø, så ikkje rart noen av dei har frosset i hel.







Trur faktisk sola slapp til mellom skyene! Rart vær sånn sett, snø og svakt grønne trær, så solskinn, før nytt snøfall.








Praktisk jakt tårn :-) Har berre bikket det bakover og knytt det fast i treet så ingen skal klatre opp i det og skade seg.












FrøkenS, MrRob og MrM har endelig tatt att resten. Er imponert over energien og leiken på dei denne dagen. Kvite snøfnugg daler ned, gir nesten julestemning.







Endelig samlet gjeng, og siste innspurt til Kolda.









Og dermed er man framme! Ikkje store stølen lengre, står att 2 små hytter her, og ei større hytte borti skogen. Gapahuken står bak her.








Mor har med nøkkel til den første, og åpner opp til ungene. Den der tilhører barndommens gård, og nabogården, som deler den. Mor er heldig som disponerer en nøkkel til den.







Ungene liker veldig godt å være inne der og leike, kjekt å få litt liv der også.














Inne i gapahuken så har mormor og mor fram maten. Det er tomatsuppe på mormor sin termos og brødskiver, mor har med pølse på sin termos. Lillemann jobber i herdig med å fiske opp pølser til dei som vil ha.






Koselig inne i gapahuken her, veldig kjekk plass å ha i all slags vær. Bygd i 2014 av driftige karer. Denne gjengen her har vært her noen ganger.









Brenner for å koke vatn til suppe og kaffe.














Et bål fekk mor veldig lyst på, og det er klissvått ute, men har tørr ved. MrRob ville så gjene tenne på, og det skulle no han alltids få lov til. Lillemann følge med på kva han gjer, for en dag skal han også klare å tenne bål sjøl. Mors stormlighter er litt for tung for lillemann å trykke på enda.








Dagens bål diskusjon :-) Lærer fort dei yngre, og følge spent med om det tar godt nok fyr.







Kjekt å berre sitte i gapahuken og har bord til mat og drikke, og ungene berre kan springe ut og inn og leike seg. Akkurat slik er det kjekt med å være ute, er så avslappende og fritt.










Kjære bål..... blitt tent opp noen her ved gapahuken, og fleire blir det nok også. Kolda er en så grei plass å gå til, og så lett å gå for dei mindre. Gapahuken gjor plassene enda bedre, og gjer det lett å dra hit året rundt.








Men det er ikkje akkurat varmt ute denne dagen, og noen begynner å bli kalde. 3 pluss grader er ikkje så masse å skryte av, og nok ei snøbyge kjem. Heim att! Kom igjen folkens, på tide å dra. Og vips, så var det tett snøbyge for heile gjengen. Om noen klagde? Ingen faktisk.




Samlet gjeng som gikk ilag heim. Lillemann haiket på skuldrene til sambo i perioder, for han klare ikkje å gå så fort som resten, og henger dermed fort etter. Men ikkje la deg lure av dette rolige bildet, for det var full snøball krig! Halve veien tilbake så haglet det med snøballer, skubbing ut i grøftekanter, og fullt firsprang :-D Snøen fann ut at den skulle lave ned, og mor tok seg sjøl i å nynne julesanger, mens lillemann ropte "No er det snart jul!!" Ikkje bra.... All ære til ungene som aldri klagde på verken snø eller noe, kun kalde fingrer, for dei var en fryd å ha med seg på tur. Ikkje noe rart at lillemann jubler kvar gong dei skal være med, for turglede, det har dei massevis ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar