tirsdag 7. juni 2016

Dynjafossen på Ørskogfjellet


Mor kjem av og til over små notiser for "Kva sjå og gjere" enkelte plasser. Dynjafossen var en slik ting mor kom over i ei brosjyre en plass, flott foss, og så kunne du gå bak den. Og gå bak fosser, det er annerledes, så det måtte prøves! Så var det å finne ut kor den er, og korleis komme seg dit. Så vart den liggende på vent for en anledning at man var der. Og ikkje minst, der er så mange forskjellige grusveier der, at mor ikkje aner kva vei velge, uten å måtte gå så langt. For planen er egentlig å dra inn til Jutevatnet, og Dynjafossen er en avstikker. Kortest såg mor måtte være kjøre inn via hyttene og så ned. Betalte 20kr i bom, og parkerte ved et skilt Trondhjæmske postveg.




Lillemann har vært i bil no i 1 time, og skal i sykkelvogna etterpå. Derfor veldig greitt å ta en liten tur først, så han år strekke på beina. Skiltet markerer startpunktet.










1 stykk laaaang bratt bakke rett forut. Men det skal vel no gå greitt.













En og annen fjelltopp stikker opp, og mor lurer veldig på kva fjell det der er.







Det der er uten tvil Giskemonibba 687moh, og fossen ligg imot retning det fjellet.













Veien møter der du kjem med utgangspunkt fra hovedveien også. Så skilting ingen problem her.











Lillemann og pinner, den kan bli alt mulig! Ifra boomerang, sverd, laser, pistol osv. Varmt er det også, og knyter jakka på.















Til og med skilting der du skal ta av over myra. Så her finner du lett fram.










Heldigvis så har det vært fleire dager med tørke, så myra har blitt ganske så tørr, men det surkler under skoene.















Han hører fossen, og det er full fart siste biten. Han lurer på om den er stor?














Stien til utkikken er akkurat utpå kanten, så anbefaler å holde dei minste i handa, mor holdt lillemann. Men for et syn da! Ser du mannen ved fossefallet? Han er på vei bak fossen.










Når han kjem opp, så går mor og lillemann ned. Men når vatnet blir blåst litt så blir han fuktig, og da trakk han seg. Så mor går opp att med lillemann, og skynder seg ned att. Fossen bruser bra, og det er vind ute denne dagen, men det er forfriskende :-)











Heilt greitt å gå bort, og mor ser opp på vatnet som fosser over ho. Litt spesielt å stå der, kikke på den farta alt vatnet har, krafta og mengda. Du skjønner fort at Moder Natur er sterk. Føler deg liten, men samtidig er det heilt greitt å være liten også.








Kor høgt fossefallet er, det aner mor ikkje. Ser Far og lillemann blir små borte på kanten.












Mor kjem seg ikkje lengre inn under fossen, ikkje uten å ta en dusj. Men er så fint å sjå det rennende vatnet ned berget som et slør ved siden av deg.












Naturlig vind ifra fossen, lett fuktig bak her, men det er noe heilt spesielt å stå der bak en foss.






Heile plassen er som en stor kulp, og ser langs kanten at vannføringa kan være høgre også. Men ved større vannføring enn dette, da kjem du deg ikkje bak fossen.






Etter å hatt Dynjafossen liggende som en notis i bunken av mulige plasser å sjå en gang, så må mor sei seg fornøgd med å finne den og oppleve den. Veldig fin liten plass å sykle til eller gå. Kun siste over myra at du må bruke føttene og sikkert sette ifra deg sykkelen. Om du setter bilen ved hovedveien og den store parkeringsplassen der, så er dette en fin sykkeltur med dei minste.








3 alternativer å komme deg til Dynjafossen. Den gjengen brukte er med bratt bakke ned, og du må betale bom på 20kr. Men er den korteste også.










Alternativ 2 er via en vei til hyttene ifra hovedveien.










Men den som blir oppgitt som veibeskrivelse på diverse sider og har blitt laget parkeringsplass for, er denne her. Du passere parkeringsplassen ved hovedveien, og er skiltet. Og den veien her er fin å sykle. Med den lille stien over myra, ca 2,7km en vei. Så skal du likevel over Ørskogfjellet og har tid til en avstikker eller vil ta en fin tur med ungene, så er dette å anbefale.
God tur! :-D



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar