fredag 22. juli 2016

Når drar med Bror og barn på Storhornet 497moh, Godøya


Mor har en storebror, ja han er høgre men er yngre, men likevel storerbror, og går berre under Bror. Han har 2 stedøtre ifra Nederland, FrøkenA og FrøkenS. Mor hadde planlagt en tur ut til Godøya for å gå Storhornet med lillemann, sin absolutt favorittur der ute, og så telte enten på Alnes stranda, eller på Molnes stranda. Bror er bonde, eller jobber hardt med å bli en, og er i startfasen. No har mor vært på markene med han noen dager for balging, og tenkte no at endelig kom finværet, og få lufta dei jentene. Ikkje minst, dei 3 hadde vært så kjekt selskap! :-D
Så mor dro ut, dro Bror opp ifra senga (hallo, sove og klokka er 12 sola skinner ifra blå himmel) og etter litt dådyr øyner ifra jentene og at dei veldig gjerne ville, så vart han med. Glede! Da vart dei med for tur på Storhornet, muligens fyret på Alnes om det er åpnet, så drar dei heim, og mor finner teltplass. Perfekt.




Tar den korte veien opp, nemlig ifra Gjuv. Du kjem til Godøya og kjøre til enden til Gjuv, følger veien rundt i en u-sving, og kjem til en ok stor parkeringsplass. På dager som denne er parkeringsplassen full.






Stien er rett ved, opp forbi et hus, og du ser faktisk stien starte rett bak der.









Veldig grei sti enegntlig, tydelig, og i starten litt gras i området. Jentene begynner å roe seg litt etter sjokket å ha sett kor dei skulle, heilt opp til fjelltoppen jo! Så høgt fjell har dei ikkje gått, og ser nesten umulig ut! Verre er det med sjokket til Bror, han er sikker på han dør før han kjem seg opp.










Det er ikkje berre tett skog, du har også utsikt ut mot Hareid og faktisk til Flø. MissS har funnet ut at der er en del blåbær langs stien, og plukker etter kvart som ho går.







Stien er steinete, men samtidig ikkje noe problem å gå, ungene tar den veldig lett. Lett er derimot varmen, det er nesten trykkende varme og ikkje et vindpust. Måtte jobbes litt med motivasjon inni mellom, og prate vekk litt. Men stort sett gikk det veldig greitt :-)













Kom til en utsiktsplass og pauseplass. Mens ungene inntok benken etter litt drikke og pustepause, så vart mor og Bror stående å kikke på fjella. Bror lurte på kva som var langt der borte, og mor syns ho skimtet Masdalkloven. Der har ho faktisk vært med lillemann. ansett, det er Sulafjellet til venstre, og Hareid til høgre.







Tiltrengt pause på dei flinke 3 ungane.










Bror kjære som sa ja til å være med på tur, men lite ante kva slags tur :-D :-D Er det ikkje derfor man har søsken, for å plage? ;-)








FrøkenS er litt av en natur studerer, og prøver å huske navn på forskjellige blomster, og er stadig på utkikk etter sopper.














Lillemann og MissA spiser ikkje blåbær, men plukker meir enn gjerne til MissS, eller mor. Så framdrifta tar litt tid, men i denne heten så får dei heller bruke tiden.










Etter å ha spurt sikkert 15 ganger om snart er på kanten, (altså når du kjem opp til Alnesvatnet og da tar stien opp til sjølve fjelltoppen) så nærme kanten seg endelig! Litt ekstra krefter kjem fram, og litt ekstra fart.










Der er toppen gjengen skal opp på. Ser fryktelig ut for ungane, og Bror, men er bedre enn ser ut til. Du følger rett og slett ryggen opp.








Utsikta bak deg er heller ikkje så dum :-)














Fornøgde unger ved Alnesvatnet 254moh. Og en aldri så liten Wow ifra jentene også over kor fint der var :-) Friluftsinteresse, å ja! :-P


Fine Alnesvatnet <3 Litt spesielt dette vatnet her, for du ser fjelltoppen, så vatnet som ligger stort og flatt her, og så har du havet rett bak, og ser ut som havet og vatnet er eitt. Visst du zoomer inn på bildet, så ser du kva mor meiner akkurat ved foten av fjelltoppen.





Bror akkurat delt ut mat for påfyll av energi før starter på toppen. Trur nok han også egentlig like seg her, for han smile tross alt :-D









Fra punktet her kan du velge litt forskjellige ruter. Opp til toppen, og du kan gå ifra toppen videre, rundt og ned til vatnet andre siden, og faktisk ned til Alnes den veien. Går sti fram til Lesten også, du kan gå heilt rundt heile oppå her, en nydelig tur om du har tid.












Jentene og lillemann starter på toppen med det samme dei. Det er berre å følge på.








Dei forsvinn fort opp også, stien er lett å gå i starten. Nesten opp mot toppen er det er lite parti der dei har lagt ut kjetting så du har å holde deg i opp en kant. Mor veit at den takler ungene, ellers hadde ho ikkje tatt dei med hit. Men der skal dei ikkje få springe aleine, en voksen skal nok få stå bak å passe på.










Denne frøkna her, ho hadde seg en slags opplevelse på vei opp. Ho følte at ho var eitt med fjellet, at ho "levde" der ho gikk. Satt og følte det mor av og til gjer på tur, frihet. Velkommen til naturopplevelse FrøkenS :-D







Sjå kor fint det er da på vei opp! Berre husk å snu deg og kikke tilbake også.








Lillemann forsøkte seg minst 3 ganger på vei opp til kanten at han var sliten og ville sitte på, men var berre å snakke vekk. No fekk han sitte på til slutt.










Sjekk utsikta du har til høgre for deg da på vei opp :-P Nydelig!













Trur nok dei oppdaga at det ikkje var så vanskelig å gå her som et såg ut til ifra parkeringen, og det går greitt å komme seg oppover.










Dette er en av grunnene til at mor er så glad i denne turen her.......








Hei FrøkenA! Ho er en racer på å gå på tur når ho finner det for godt, og kan ofte være den som fyker oppover når ho vil og forsvinner utenfor synsvidde.













Lillemann satt på et godt stykke, men når kom til klatring, da fekk han ned og gå sjøl.











Han og liker utsikten her, og lurer litt på den søte fjelltoppen der nede, Sukketoppen :-)









Komt til plassen der kjettingen er, og vips så er jentene oppe. Det er ikkje noe problem opp, unger har av og til problemer ned når dei må gå med magen inn mot fjellet og da plassere føttene.











Lillemann nekter hjelp, han skal klare sjøl. Bror har litt bekymringer for lillemann, får litt små nerver når han skal sjøl på enkelte plasser.













Er nesten oppe, og måtte kikke etter kor langt oppe han var.




Men når du først kjem opp, så venter dette på deg, en storslagen utsikt innover til Sunnmørsalpene. Du ser den lille toppen der nede, søt her oppe ifra. Og til venstre for den ser du faktisk Ålesund. Utsikt med blanding med fjelltopper, øyer og fjorder får du denne veien.


Så inderlig uendelig med fjell..... Heissafjorden til venstre, Sulafjorden rett fram, og Breisundet til høgre. Sulafjellet 776moh til venstre, og Hareid til høgre.




Lillemann finner fram boka for å skrive seg inn, FrøkenA forsvinner opp på toppvarden og kikker på alt som er der ute. Ser jo nesten alt jo! Og til venstre der ser du til Alnes fyr også, lillemann har sjekket det ut allerede, hans elskede fyrtårn <3





Bror finner seg en plass og slapper av mens ungene svinser litt rundt, liker utsikten han også og trur nok han er glad han er her tross alt :-) Alnesvatnet 254moh nedenfor han, havet der ute i det uendelige, og øyene med Runde ytterst langt der ute. Denne toppen her, mor elsker denne turen!




Så har du karakteristiske Alnes der nede også. Som en bue stikker det akkurat ut. Fyret er dessverre kledd i grøn netting og stilas og er under oppussing. Dermed er det stengt :-( Det visste ikkje mor, og må derfor forklare noen unger at noe fyrtårn blir det dessverre ikkje.





Varmt ute, men utrulig glad mor som endelig er tilbake på toppen her. Og det er ikkje sjølve toppen som er best, men det er faktisk utsikten på vei opp også.











Hallo FrøkenA! Ikkje lengre ut på kanten du! Heldigvis virker ørene, og mor kjem for å hjelpe til med å leite etter molter.








Molter er et nytt bær for dei to jentene, og er ikkje modne enda, men mor spiser dei uansett. FrøkenS smaker på den mest modne mor finner, men er ikkje akkurat hennes bær finner ho ut.













Lillemann har vært her fleire ganger før, men da alltid i bæremeis. Første gang han går sjøl, og trur nok det var varmen som gjor at han måtte ha en liten haik med mor et stykke. Har akkurat gått et stykke bakover her med alle 3 ungene, er som å gå på kanten av verdens tak, 360 graders utsikt.




Kan jo ikkje anna enn å smile heller når du går her og speider utover :-) Mitt fantastiske Sunnmøre <3




Mot toppen og øyene der ute i havet.










FrøkenS har en litt spesiell dag på denne turen, ho føler seg både fri, eitt med fjellet og veldig glad innvendig når ho går her og står på toppen. Syns det er veldig god beskrivelse når ho skal forklare seg sjøl.



Mine 3 herlige, veldig fornøgde unger :-D





Berre å komme seg ned att etter fått i dei litt mat og drikke, har en Bror som må rekke å gjere noe på gården også. Mor er berre glad for at dei vart med, dei er så kjekke å ha med på tur alle 3 :-)







Ofte så er det utsikten på vei opp som er finest, men du store når du skal ned her! Å sjå på dette her og gå ned, like flott som å gå opp!




Alnesvatnet er ganske så spesielt også, mor klarer ikkje heilt å sette fingeren på det, men trur det har noe med at du har samme blåfargen i havet utenfor, og at det blir på en måte en surrealistisk opplevelse av det heile.



Jentene syns det var lettere å gå opp enn ned, og mor skjønner det godt. For det første så er dei slitne etter en lang tur, så er det veldig varmt, og når du går ned så er tyngdepunktet annerledes for føttene. Men går fint og låner vekk en hand i perioder og enkelte plasser.





Lillemann skal sjøl, dermed basta. Bror får litt hetta enkelte plasser, men han er ikkje vant med å være med lillemann på tur heller. kan jentene, så kan han. Og han klarer like godt, og faktisk bedre til tider også. Han er litt meir fjellvant også.








Stolt og flink, litt kortere bein enn dei andre så går litt seinere, men han får det så absolutt til.












Her og der så setter jentene seg ned, litt slitne begge to. Er tross alt en lengre tur enn det dei er vant med, og ganske så oppover også. Dei er litt stolte over seg sjøl også som kom seg opp, noe dei trudde var umulig i starten.







Litt oppi siden så satt FrøkenS seg ned, sliten. Trengte liten pustepause i den trykkende varmen. Brusa drukket opp også, og se fram til den isen som er lovt etterpå. Men litt hal i og dra, og ho kom til slutt. Og vips, så var gjengen nede på kanten igjen.



Bror vandrer litt videre mens resten stikker nasen ned i blåbærlyngen. FrøkenS ville fylle flaska si med blåbær for å kose seg med, aller helst oppå isen. men så googler mor Alnes fyr, og ser at kafeen der stenger om 9 minutter :-( Ingen sjans over hode å rekke det! Jentene litt fortvila, for vart lovt is og kake der og ville sette opp farten. Mor lovte å kjøpe is på første og beste butikk, og kjøre ut til fyret så dei i det minste fekk sett det.
Slitne alle sammen, og en lillemann som måtte bæres siste stykket, så var det et is på butikken, og komme ut til Alnes. Alt stengt, også fyret og nybygget. Bror og jentene stakk heim att for vart seint på kvelden, mens mor og lillemann dro videre til Molnes på Vigra for å telte på Molnes sandstrand.

Vart en absolutt fantastisk tur, og er rett og slett stolte over dei 3 ungene som kom seg opp og ned Storhornet. Og det var 2 jenter som sjøl sa at dette no var yndlingsturen deres for  toppen var så fin! Og har du ikkje vært her, anbefales på det aller varmeste <3 Og fineste er å gå rundt... ;-)




Lengde ca 2km


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar