onsdag 27. juli 2016

Nydelige Nova 420moh med mormor


Sommerværet på Sunnmøre har vært av den ustabile sorten, og unntatt av noen få dager, så har du ikkje visst kva morgendagen bringer. Ei heller når du står opp kan du være sikker, for været snur raskt, og regn på morgen kan bli sol på kvelden, og knall sol og varmt ender med torden og styrtregn på kvelden. Men men, så er det å hoppe på en tur når været ser lovende ut, og mormor er endelig i land igjen etter vært på båttur ei stund. Ho har mor og lillemann ikkje vært på tur med på lenge! Og etter morgen ser lovende ut etter kvart, så vart Nova planlagt. Er en kode der, og en plass mor hadde lyst til å oppleve pga utsikta. Mormor har vært der, men gikk den gjerne opp att. Da er den saken grei! Fram med bæreselen, så bærer det avsted til Ramstaddalen.




Nova er utsiktstoppen der, og etter det mormor sier, strålende utsikt. Mor gleder seg!








Du kjøre til siste gården oppi fjellsiden på Ramstaddalen, ca sånn som dette.






Der finner du en flott tilrettelagt parkeringsplass med Nova i sikte.....








....og der står en benk med lapp på så du tar ikkje feil heller.









Du går traktorveien som starter ved benken også.
















Heile turen er merket, så du finner lett fram. Følg dei blå bandene, og seinere rødmerking på trær.













Og en stor obs, en del flått her, så mormor er forberedt og alle 3 blir sprayet. Den der er herved satt opp på mors handleliste.












Når du kjem til marka etter få meter, så tara stien av opp marka.









Tok litt tid å krysse den lille marka, lillemann fann en masse bitte små sommerfugler som han måtte fange :-P








En gammel steingard og du stiger rett inn i en fin skog.















Lillemann er alltid litt sein i starten på en tur, så er berre å ha en stor dose tålmodighet her. Gras skal klippes med en pinne, beklager en skarp sag.











Artige trær er kjekke å sjå på, for er mange her med stilige kuler på, og da gjerne finne det treet med mest kuler, største, eller minste.













Stien går gjennom skogen med gras og bregner, skikkelig skogs sti dette og kjekt å gå her.











Start problemer på lillemann, og er berre å få han opp på ryggen. Takk og pris for oppfinnelsen bæresele :-P Men likevel, 3 kløveret er på tur igjen! :-D











Litt opp i siden så blir det et gløtt mellom trea og ser bort på andre siden av Ramstaddalen.












Der oppe, ser du alle bladene med mange hull? Det er mange åmer Åmen Aldri Mett som har vært her og spist hull i alle bladene.











Kjem til litt meir åpent område, og ser opp til Aksla 842moh. Nova ligger ved foten av den der. Litt myr område akkurat her, så litt vått og skittent. Gode sko er kjekt å ha på denne turen.







Mor setter lillemann ned, på tide å gå litt sjøl no. Veg tross alt sitt han også no, og no er det fint å gå for han også.







Snike seg innpå dei fine brune sommerfuglene er fremdeles spennende, og denne her satt så fint på ei einebusk. Den her ser mor og lillemann over alt snart, er en fløyelsringvinge.







Bakken er heller ikkje rolig, fleire biller dukker opp i stien over alt. Noen av dei på ryggen og ser ut til å no livets slutt. Denne her prøvde panisk å grave seg ned da lillemann skulle kikke litt for nære.













Tett skog, men faktisk så pass åpen at du ser godt. Syns sånn skog som dette er veldig fin å gå i, og bregner dekker bakken.








Kjem opp til eineste plassen stien er litt utpå kanten, så mor passer ekstra på lillemann her. Men får endelig litt utsikt mot fjorden også. Skal visst nok være et utsiktspunkt rett etter her snart, og der skal ikkje lillemann utpå, for der er det rett ned utenfor.






Lillemann fann en edderkopp som hang i en tråd. fulgte med kva den gjor, og tok tak i tråden. Kor vart den av tru? Mormor hjelpe til med å finne den att. Koselig å sjå dei to stå der opptatt ilag, så godt å sjå at lillemann får ha sånn kontakt med sin mormor <3 mange minner som blir skapt.














Får ikkje du litt lyst til å gå tur her da? Smale flotte bjørketrær, bregner over heile bakken som gir en spesiell effekt. Mangler berre en hjort eller to for å få rette stemninga.










Lillemann ville klatre i dei fine trea, så mor tar tak i et tre og bøyer det med det ho klarer. Da kan lille apekatt klatre! Om ikkje dette er #mittlekeland så veit ikkje mor.











Glimt ut mot fjorden mellom trea. Er ikkje utsiktsplassen her snart tru?











Jo da, der dukket den opp! Du går litt av stien til en åpning, du unngår den ikkje. Men pass på, er rett ned utenfor her! Mormor passer på lillemann mens mor tar en kikk. Utsikta er ikkje noe å klage på i alle fall! Ser kaia i Ramstaddalen rett ned her, fjellene bak ifra venstre er Sandvikshornet 876moh, så Søvikhornet 706moh, og Jogardshornet til høgre.


Andre veien ser mor over Storfjorden til Gausnesodden, og rett bakom den skal Sjøholt ligge.




Lillemann fekk lov til å stå mellom trea ved stien og kikke litt, få sett utsikta han og, men fekk ikkje lov å gå et steg lengre fram. Det har ikkje mor nerver til :-P Ingen fare, er noen meter til før kanten enda, men syns det er tryggere sånn.







Det virker som om han no har komt i gang med turen, og går fint sjøl. Er berre litt treig å starte med det samme, så går det fint. Så lenge det er en fin sti, skog og noe å kikke på, så går det unna. Gjerne da litt berg å klatre på også. Han der er ingen unge som liker grusvei i alle fall.












Mor fann noen gamle blad som har blitt gjennomsiktige, og det sysn han var fascinerende, for det skulle no ikkje være mulig vel? Mor måtte forklare det med å råtne og bli jord igjen, og at det tar litt tid å forsvinne når har lagt under snøen heile vinteren.











Må berre få tilføye at her blir fort bløtt enkelte plasser om er vått i været. Akkurat no har det vært noen varme dager, om enn med litt regn også, men likevel litt vått.












Men no begynner det å nærme seg toppen! Begynner på litt berg her og der, og får utsikt rett opp på Aksla. Ser ut som om målet er rett der oppe, men kjenner mor topper rett, så er det en luretopp.







Mor og lillemann i siget oppover. Lillemann begynner no å kommentere litt at han er sliten, men mor og mormor oppmuntrer han med at han snart er oppe. Og så liker han ikkje blåbær, sier han. Så når mor finner ei, så sier mor at det er bensin, super bensin for kroppen, og at han ikkje får spise den, den trenger mor som skal opp først. Dermed så "rapper" han mors blåbær og spiser den! Så ler han skikkelig, og fyker avgårde igjen. Og sånn går det oppover, fulle i flir og leik begge to. Så han endte med å faktisk spise noen blåbær, tross hardnakket påstår ikkje ilker dei :-D






No ser du innover Ramstaddalen også, ser Løsethornet 686moh, Auskjeret 1203moh, Aurdalsnibba 1126moh osv.



En stein ligger så fint til på ryggen. Mor lurer på korleis den berre har lagt der og ikkje fortsatt sin ferd nedover. Om det var utsikta som holdt den igjen og den berre ville ligge der og nyte den? Mor aner ikkje, men mormor og lillemann gjer et forsøk på å dytte den ned, men den er veldig lite samarbeidsvillig til å forlate sin fine utsiktsplass :-D

For utsikt det er her virkelig! Og dette her ligger den steinen og speider utover kvar dag, heile året rundt. Er jo ikkje den verste plassen å havne på når du først skulle falle ned ifra toppen din heller.




No ser lillemann stokken med koden!! Og han setter avgårde kjempe fornøgd og hanker inn nok en kode i Fjøre til fjells. No mangler han berre 1 kode for å være med i trekningen :-)







Fornøgd gut! Smittsom stemning og han blir nesten sjenert over seg sjøl fordi han er så glad for å komme opp og finne koden :-D







Så er det hans favorittid på tur, matpausen og kosetiden oppe ved målet. Det er da han finner seg noe å studere, leike med, spise litt, og faktisk nyte det å være på tur.






Ei brødskive smaker aldri så godt som den gjer ute på tur!









Og heller er det ingen dessert å velge i før skiven er spist opp heller :-P Så blir det elle melle kva vil kam ha også.













Skjønne godt lillemann at han liker pausen på toppen, for det er koselig å sitte ilag sånn og surre litt rundt oppå. Skaper samhold, og ikkje minst du får pratet om en masse også, tross han er no flink til å prate heile veien opp også.



Utsikta mot Vaksvika er slettes ikkje dum. Alle dei flotte fjellene der inne, ser både Lauparen 1434moh, Trolltinden 1170moh som er typisk for Ørskogfjellet, og mange flotte turmål der.




Mor og lillemann plukker meir bær. Ikkje blåbær akkurat her, men krekling er her, og det plukkes til mormor :-)








Ikkje så lett alltid å vise deg utsikten en plass, alt blir så annerledes på bilde enn når du står der sjøl og får alt inn på en gang. Litt av utsikten i det minste ;-)






Er så annerledes å sjå en plass ifra høgda, er så lett å sjå sammenhengen enn når du er på bakkenivå og skal orientere deg. Så ser du plassene du har vært, og plassene du ikkje har vært, enda.




Det er meldt torden, og gjengen skulle ned att og pakket sammen. Men lillemann ville være der litt til, og dermed vart det sånn. Han finner en stein, og tar sats. "Mamma sjå! No skal eg hoppe langt!" og tar sats, og hopper. Han smiler stort, og så er det tilbake oppå steinen og hoppe igjen :-)




Det kom et par opp akkurat i det gjengen skulle ned. Faktisk eneste møtte på tur denne dagen. Damen kjente att mor, leser visst nok denne lille bloggen her. Kjekt å faktisk møte folk som leser den, og får høre at den inspirerer, det varmer et skrivehjerte. Mor blir litt brydd, men det er vel mest fordi folk kjenner mor gjennom bloggen, men mor ikkje dei som leser. Og noe av det hyggeligste mor får, er faktisk mail. Mail ifra nord, mail ifra sør, og når får høre at noen dro hit opp på hyttetur og planla ei heil uke, heile familien på tur med barna etter innleggene, da blir man nesten rørt. Da gir det en ekstra piff til å skrive litt til <3 Tusen takk!

Steinen består, lillemann har erobret den på sin måte ;-) Og han erobret denne turen også, og er så utrulig spretten, glad og hoppende på vei ned, at det er ekstra kjekt å være på tur.






Han hopper og springer etter mormor, med mor etter. Springer fort, hopper, nesten danser, og prater i vei. Går utrulig fort ned!















Blir ytterst få stopp for å kikke på ting i skogen på vei ned, har for stor fart. Men denne gule soppen her måtte berre mor stoppe opp ved, den lyste så innmari sterkt opp med sin flotte gule farge.











Mormor fann også gul sopp og stoppet opp, men ho plukket dei :-D











Lillemann også hadde et stopp, bygge en liten bru over bekken. Må være nøye, og planlegger ilag med mor kor plassere stokken for at barn skal kunne gå over der. Mor sier det igjen, DNT, her har dokke en mulig sti rydder :-P Rydder stein og greiner i veier, bygger små bruer. Og ja, mor får ikkje passere ødelagt varder uten å reparere.




Med et svusj, noen hopp, spring og sprang, og gjengen er så fort nede at skulle ikkje tru det var mulig. Han er en racer på å gå nedover! Turen er over, og 3 flåtter vart plukket av lillemann, tross spray, men dei satt ikkje fast. Mor syns denne turen her var veldig fin, og hadde ei nydelig utsikt, og var verdt heile turen, kode eller ikkje. Tusen takk til mormor som endelig vart med på tur igjen, og gikk opp att turen ilag med mor og lillemann, kjempe koselig å være på tur med deg igjen :-)










Turen er på ca 2km, er litt stigning, men er kjempe fin å gå. Stien er god, veldig godt merket, litt vått men det er ikkje ille, kjempe koselig skog, storslagen utsikt :-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar