tirsdag 26. juli 2016

Østremsetra 320moh, Emblemsfjellet Ålesund


Av og til når mor studerer finn.no kart, så dukker det opp vatn, setrer og plasser ho ikkje visste om. Veier som ho lurer på kor går osv. Sånn er det med Østremsetra, en vei som leder opp til hytter, men også fleire vatn. Og dermed så lurer mor på korleis det ser ut oppi der, og den havner på den milevis lange lista over plasser å besøke en dag. Mor har fått seg ei ny venninne, og er i fasen med å bli bedre kjent. Ho besøkte mor og lillemann på telttur på Molnes, og foreslo en tur til Østremsetra, ho skulle dit den dagen. Jamen det kunne mor og lillemann, og dro over med ferga for å faktisk finne ut korleis det er oppe i fjellene på Emblemsfjellet, som mor ser kvar dag ifra stuevinduet sitt.




Kjøre av ferga på Magerholm, og det er ca 2,2km å kjøre, så står det skilta til Austrem. tar av der, og du kjøre omtrent rett på parkeringsplassen. Som du ser, veldig god plass her til å parkere, og skiltet kor du skal gå videre.







Lillemann og MissT er allerede venner, tar 5 minutter så går praten.








Østremsetra ligg oppi der, laveste punkt, og bakover mellom fjella. Er en tur på ca 4km en vei, på grusvei heilt fram. Under 1 km av turen er ifra parkeringsplassen til sjølve  turveien opp.








Du følger veien mellom husene og gardene her, og dyr på beite er kjekt å sjå på for ungene. Lillemann er allerede  gang med å sette kjønn på dyrene, alt etter kva som "henger" oppunder :-P Noe som bragte skjult latter hos både mor og MissT :-D Låg masse logikk i bestemmelsene da, det skal han ha.











En hest fanget hans oppmerksomhet, for den hadde maske over heile ansiktet, og plagdes av fluer og andre insekter. Nøs, blåste, og ristet på seg.





Kom forbi alle husene, også noen hytter inni skogen. Skimtes så et stativ, der kan du få kjøpt fiskekort. Det går en sti bak stativet, en kortere vei enn å følge sjølve grusveien. Steinete, men kjappere. Gjengen skal ta den.







Ingen hemmelighet at lillemann ikkje er så glad i grusveier, og vil heller studere ting i veigrøfta. Og så veit han at den bæreselen er på ryggen til mor også. Har den med, for 8km på grusvei blir i lengste laget for han.










På benken ved stativet var der er heilt spesiell edderkopp, en knall grønn en! Mor har aldri sett en grønn før, ei heller MissT. Og når mor nærmet seg den for å studere, strekte den på beina, og skjøt bakenden opp som for å skyte. Den var aggressiv den! Mor googlet litt på den, ser ut til å passe til Agurkedderkopp, lignet veldig på bildene.






Komt opp på veien igjen ifra stien, og mor setter lillemann ned. Han finner raskt noen tissemaur å studere, så er berre å ta seg god tid her. Bra MissT ikkje skal noe denne dagen :-)













Kva er det der tru? Lillemann måtte avsted å sjekke. Benker, 2 slags bålpanner, utkikksbenk, og postkasse. Plassen heiter Geithaugen og er en fin rasteplass om du har med deg barn på tur.






Lillemann har begynt å syns det å skrive seg inn er gøy, så her var det å finne boka og mor skrive han inn, så får han notere litt sjøl ved navnet sitt. Og denne boka er kun for barn ;-)













Fin utsikt da, det skal plassen ha. Ser ut Storfjorden, og mor kjenner att Festøykollen 911moh der ute. Eineste som ødelegg utsikta er lyktestolpene, som er en del av lysløypa her. Er skispor her på vinteren, så er en populær plass heile året å gå her.






Lillemann går og speider etter sommerfugler, her dukket opp mange slike brune med oransje flekker som han og mor telte ved Ljøbrekka.















Kjem opp på flata, og da dukker en slags skistadion opp. MissT har gått her noen ganger før, men aldri gått oppå for å sett. Nei vel, da må jo opp for å sjå.


Hmmm... lager dei rundløyper med skispor her oppe tru? Og mor se markene ho har sett på kartet, går kuer her på beite også. Da har mor fått sett litt av det ho har lurt på.







Men sjå, en oransje sommerfugl! Motsatt jo av den brune med oransje flekker, og den stod i det minste stille når nærmer seg og får studert. Er en Keiserkåpe, og skal visst nok finnes på sør-Norge, så den har nok forvilla seg litt.












Er noen sætrer og hytter oppi her, målet er jo Østremsetra innerst inne. Litt spent på korleis det ser ut der inne.









Men sjå den der da, lille søte heilt aleine rett ved veien. Like liten nesten som Lille hytta. Lillemann hanger på ryggen til mor og kjem på at han savner lille hytta....












"Sjå, kjenner 2 bein jo, akkurat her" og viser mor. Mor måtte smile litt, "Det der vennen er beinet som former kjeven din det, kroppen din består jo av bein."











Etter spasert litt til, og funnet en haug med brune sommerfugler, så var det endelig noen som stod stille og kunne kikke på. Vakre er dei, og lillemann er så enig i at dei er veldig flagrete og surrer fort over alt, og umulige å fange. Trur dei har dårlig tid :-P











Tja, grusveien smalner litt, og folk passerer stadig. Er absolutt ikkje aleine på tur her. Har du vogn med lufthjul så går det fint å trille her også.










Landskapet endrer seg litt, og det blir litt meir åpent. Meir myr preg og åpnere mellom trea. Mor prøver å kikke etter kva fjelltopper som er der bak... Er jo faktisk Skopphornet 1226moh :-D








Mor ser ei lita hytte ved foten av den åsen der. Lure på om den hytta er aleine? Og heile landskapet her oppe består av små åser her og der.














Til slutt så kjem man til målet, vatnet ved Østremsetra. Det er Sætrevatnet 296moh som mor har kikket på kartet og lurt på om går an å telte ved. Gjenstår å sjå no da når går ned dit for en matpause.






Ved postkassa så har du fleire turmuligheter. Går stier fleire plasser. Kan gå heile fjellryggen om du vil. Høres litt stilig ut faktisk å berre gå og gå....






Sjølve Østremsetra. ser ut som der er 5 hytter berre. Går ikkje opp dit, skal ned til vatnet og sjå.









Lillemann ville skrive seg inn først, blitt viktig dette med å skrive seg inn  boka siste 2 ukene. Mor skriver navnet hans, så får han skrive litt rundt på samme linja. Veldig viktig at han får skrive litt sjøl også, for han er på likefot med dei andre turgåerene som skriver også. Og viktig for sjølfølelsen.







Til fjells og finne roen et øyeblikk <3 da er dette her heilt perfekt!





MissT og lillemann følger stien ned til vatnet, litt vått, for er myrområde.








Om ikkje det mest stabile været, så er skyene der og dekker litt til fjelltoppene der bak. Tross er litt bak i her oppe, så er det litt utsikt.








MissT har fått seg en tur med lillemann med virkelig fart i praten. Har blitt en del små fliring på vei opp over alt den guten kan ha utav seg av barns logikk. Kunne sikkert skrevet en bok han der, og blant annet Marvel hadde elsket det! Dama har passet rett inn hos mor og lillemann, og tar at med knusende ro :-) Kjempe kjekk dame som glatt blir spurt om fleire turer :-D







Lillemann koser seg med pauser på tur, må for all del ikkje ta med mat eller noe på en tur, da er turen "rar" for han sin del. Gjor det en gang til Sessvatnet, og ansiktet og forundringa over ingenting var øredøvende i stillhet. Lettere sjokkert faktisk. Så husk, pausen når komt fram, kosen og roen, belønningen over å nådd målet, det er viktig. Faktisk så skape pausen et slags samhold og ro som er litt undervurdert. Sette deg ned, kose deg med noe, og faktisk nyte plassen og tid til å kikke deg rundt.





Ligg noen båter her også, ingen kai dessverre å dingle beina på, det som såg ut som ei kai var et lite naust. Men her er fisk da, ser noen hopp, om det ikkje er store fisken.






Akkurat der gjengen sitter er det litt vel masse siv for å fiske, så båter her og der virker fornuftig. men ikkje akkurat noe vatn å telte ved ser det ut til. Vått, ikkje flatt, og så er her noen klegger som virkelig biter :-P







Båtnaustet som mor trudde var ei kai. Lillemann undersøker alle krinkler og kroker.









Er ikkje berre klegg som flyger rundt her, en veldig blå liten og søt øyenstikker svirre rundt, setter seg inni mellom så får studert den. veldig spennende å kikke på, følge den, og sjå kor fin den er.












Og for å bevise fantasien et barn kan ha ute på tur; et lite flak som ligger i myra vart til et surfebrett! Det skvetter faktisk litt vatn også når han beveger på seg, så blir veldig realistisk surfing :-D Og akkurat i det mor roper Hai! så hopper han av! :-D :-D Og så var her fin plass å hoppe over en bekk og vise kor langt han kunne hoppe, uten å bli våt. Treng ikkje noen leiker, naturen og annet som ligger der gir rom for masse fantasi.




Lillemann er så komfortabel med MissT, at mor kan ta seg en kjapp tur for å kikke på vatnet, berre noen meter unna for å kikke litt ekstra og ta et bilde. Hører dei to jabber i vei om et eller annet, så ingen fare.
Fint her, ikkje sant? Koselig å være her tross pågående klegg. Er berre å klappe kleggen ekstra fint på ryggen når den setter seg. Men har no fått sett korleis her ser ut da, slepp å lure når kjøre forbi på veien og kikker opp :-)





På myra når går tilbake lurer lillemann på kva det raggete kvite var. Myrull, svarer mor. Han stusser litt, for er ikkje sånn han er vant med å sjå den. Mor viser han frøene som no skal flyge sin vei. Han stusser litt, for er ikkje sånn den skal være.












Dermed så går han og klapper sammen myrullene som er mest raggete, og klapper dei til en ball. Logikk? Jo, for da er dei sammen igjen, og da flyg dei ikkje vekk og blir ødelagte! Blir klappet sammen en heil haug med myrull før han gir seg og kjem etter.







Går egentlig greitt å gå nedover grusveien, han små springer, hopper og tuller. Treffer enda meir folk, også en som gjengen møtte på vei opp. Lillemann husker han att også.














Om du lurer på kor all store steinen som lå i veien vart av? Her har du synderen... han syns ikkje at dei store steinene skulle ligge midt i veien, noen kunne snuble i dei, eller bilene ikkje kom seg over dei. DNT, her har dokke en meget mulig stirydder om noen år;-) Han er allerede bestemt på at når han er på tur og der er en ødelagt varde, så skal den fikses, også fjerne store greiner ifra stien. Tidlig rekruttering :-P







Vart til slutt lei av grusvei igjen, han er ikkje akkurat glad i sånn vei nei, og opp på ryggen til mor igjen. Men når nærma seg brua, da var det ned og plukke stein for å kaste. Også plukke grønt for å kaste på eine siden av brua, og sjå om det kom ut på andre siden. Han og MissT ser etter om der kjem noe.







Nok et bevis på en grein kan bli så mangt: Den der lange greina der er no en kantklipper. Han fekk til og med av noen grasstrå! Han gikk og klipte langs veikanten. Forklarte også korleis den fungerte av både hendler og funksjoner. Så etter en kar passerte og vart fortalt kva det var, så endret den til å bli en flammekaster som brann greiner. Snakk om multi verktøy! :-D






Men så... Grusveien er så hard at den vart glatt en plass, og en halvt springende og hoppende lillemann i skli takling datt på knea og skrubba begge 2! Og det kom blod ifra dei også. Så da var det berre opp att på ryggen igjen, og bære heile veien ned til bilen. Godt hadde komt til snarvei-stien og går fort å komme ned att. Var ikkje noe problem å snakke han vekk litt lengre ned, men siden mor har bæresele og minimal med plass, så var ikkje førstehjelpsposen med. Så rett på Kiwi og kjøpe plaster og is. Da vart alt bra igjen.
Men turen er veldig grei den, gjengen hadde det kjekt ilag, men neste gang finne en sti så gut syns er kjekkere å gå. Skjønner godt folk som går her for en rusletur eller trimtur, er supert å gå på grusvei innover fjellet uten biler for det meste. Fint landskap, og du finner vatn her. Og så har du fleire muligheter også med stier videre. MissT er herved innlemmet i mor og lillemann si liste over turvenner som ringes, og skal no sjå at det blir fleire tur eventyr på denne siden av fjorden også etter kvart, for ny tur ilag er allerede planlagt ;-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar