onsdag 20. juli 2016

Tua 510moh i lang lang rekke


Mormor skal ha med seg 4 av sine små opp på Tua for å finne koden til Fjøre til fjells, og mor og lillemann skal være med. Han syns det er så kjekt å være med dei på tur, og han er veldig klar! Tua er en grøn tur, og trenger 6 koder for å være med. Om så skyene henger langt nede og toppen er tåkedekt, små yr og utrygt, skal man vente på fint vær no, så må du sikkert vente 1-2 uker. Berre å hoppe i det og håpe på det beste ;-) En veldig fin tur å gå, og 5 unger som var veldig flinke til å gå og finne på ting etter kvart.



Du kjører opp til Aurdal, og grusveien til Aurdalsetra. Parkeringsplass rett etter grinda og du har ca 600m å gå før du kjem til en grusvei opp til venstre. Står stort skilt der, så du misser den ikkje :-)









Lillemann lurer på kvifor det er så visne greiner i skogen, at treet dør? Mor forklarer at det er så tett i tretoppene, at det kjem for lite lys ned, slik at barnålene får sol. Derfor det er så lite grønt på bakken også, for lite sol. Såg ut som han skjønte det, fordi planter trenger sol og vatn, det veit han.









Meste av turen opp til Tua går på grusveien, og enkelte plasser syns ungene den var litt bratt. På skikkelig varme dager er det berre å ta det med ro her. Men det er en veldig optimistisk gjeng som er på vei opp, og samtalene går ustoppelig! Og ikkje minst, prøve å unngå å trakke på all kubæsjen eller sauebæsjen :-P










Ser at skydekket ikkje er med gjengen, men håper på at får sett noe utsikt ifra toppen. Heldigvis unngått noen regnbyger enda.








Lillemann er vel den som stopper mest for å kikke mest for å kikke på ting, og henger fortest etter. Har jo også dei korteste beina.












Men så er det han som ender med å finne dei mest spennende tingene i naturen også ;-) Et eggeskall i flott turkis farge vart premien for å snuse ekstra på bakken og kikke. Det skulle han ha med heim, og bar det forsiktig med seg.









Dei store kikker jo også, og finner diverse som må undersøkes dei også. Greitt å spørre mormor om kva det er også, berre for å være sikker.













Spesielt MissS er på utkikk ette sopper, og ho såg noen heilt kvite inne i skogen. Dermed måtte 3 av gjengen ned for å sjå også. Snakk om å være kvite og lyse opp da!













Og mens stod der og lurte på korleis soppen ser ut under, så tar mor mobilen, snur kameraet, og vips så ser man under :-D












Nesten komt til enden av grusveien, og overraskende så dukker ei hytte opp i skogen! Det var ikkje heilt venta, men hytter dukker opp på dei merkeligste plasser.












MissS fann fleire sopper av annen art, runde og rødbrune. Mor måtte berre kapitulere når det gjelder navn på sopper, er absolutt ikkje av mors sterkeste side. Men den hadde en artig og glatt form da, og fann fleire lengre oppe også.











Er faktisk en kjekk gjeng dette å gå på tur med. Lillemann liker virkelig å være ilag med dei, sine søskenbarn, og velger lett vekk noe annet kjekt for å være ilag med dei på tur.










Turveien er merket med band i trea, så du finner fram. Kjekt å få merket turløype da, er ikkje særlig med merking av stiene i Sykkylven dessverre. Komt opp noen skilt heldigvis, men med merking er det dårlig. Heldigvis gode stier på dei mest populære turene, men litt merking hadde gjordt seg så fleire hadde turt å gå dei. Men all honnør til dei som driver med Fjøre til fjells og merker :-)










Slutt på traktorvei, og en sti går innover granskogen. Ungene liker den veldig godt, og forsvinner raskt inn, later som dei jakter på kvarandre.












Ute av granskogen som var grei å gå, og begynner oppover mot sjølve Tua. Våt i graset da, men kva forventer man i juli og fellesferie?










Komt ut av alt av skog, og får no utsikt. Ser faktisk heim att også, ser Sykkylvsfjorden, og Storfjorden. Ser heit ut til havet også. Så det er håp for utsikt ifra toppen av Tua også :-)








Plutselig var det en som hadde vondt i magen, noen vart slitne, og det vart pit stopp der og da med påfyll av skiver på omtrent alle mann. Er man tom, så er man tom om det så er midt i stien.













Med fornyet krefter, så ser man til målet også. Litt vått her i myra, men støvler og ny impregnerte fjellsko fungerer fint.






Og når det kun er 2 minutter att til toppen, da begynner lillemann: Sliten, sitte på skuldrene dine? Mor peker mot toppen, og minste frøkna roper at ho er oppe! Lillemann, du er jo nesten oppe jo ;-)







Mor er så glad for å ha dei her i livet sitt, herlige familien <3 tross at både ungene og tante ungene vokser fort, så er det så godt å få sånne turer som dette ilag med dei.












Når han nestene er oppe, og skjønner det, så er det ikkje et ord om at han er sliten, da nesten springer han siste biten opp. Skjønn det den som kan, men uante krefter dukker opp og føttene fungerer så aldeles utmerket.







Glad gjeng på toppen av Tua, og hanket inn nok en kode til Fjøre til fjells. Neste post er allerede planlagt.






Utsikta mot sentrum, og en fornøgd gjeng :-D Gikk  veldig fort opp, fortere enn mor trudde faktisk. Og dei fann heile tden på nye ting å snakke om, eller leite etter, om det så var å prøve å klappe en av sauene her.




Lavt skydekke, men du ser heilt ut til havet likevel, og meste av fjellene. Toppene er lagt i skjul, og berre venter på sola skal komme og blottlegge dei igjen. Ser Sykkylvsfjorden som deler Sykkylven, og til høgre Storfjorden. Mor ser faktisk Godøya og Sula også. Hovdeåsen ligg omtrent midt i bildet, som den lille søte åsen på 369moh  den er.






Innover Sunndalen er det ikkje så masse å skryte av akkurat no, ei heller Aurdalsnibba 1126moh som er skjult i skyene.




Men kva gjer vel yr, tåke, mangel på sommervarme og vått i bakken når man har dei her å være ilag med? :-)






Påfyll av mat, blir sulten av å være på tur skjønner du ;-)















Utsikten inn mot Ørskog er ikkje akkurat så masse å skryte av den heller, men der ligger et flott turområde der også og venter.







Noen hevdet dei begynte å bli kalde, noen var trøtte etter sommer rangling på natta, og de vart ikkje lange stoppet på toppen før dei begynte å små springe ned att. Var å stoppe dei litt for å få med alle, og henge på så holdt dei synsvidden. Problemet er når en stikker, så henger resten på, og få alle ørene til å høre etter samtidig kan være en utfordring av og til :-P











Bakken er fuktig etter regn og tåke, kjenner sko er litt våte ja. Om det er trist å sjå på været, så er dråpene heldigvis vakre å sjå på. Som perler på et grasstrå henger dei og skinner.






Og skinner gjer ungene også, i fantasi. Dei er zombier som skal ta kvarandre og springer nesten for livet nedover. Så er dei krigere osv. Ingen problem med fantasien, det er sikkert! Men det er ingen som klager på kalde, trøtte, vondt i magen eller slitne, for her er det mor som må sette opp tempoet for å holde følge.












Skjønner ikkje at dei der småspringende stod å klagde litt på toppen, for her er det ikkje mangel på verken energi eller latter. Rart så fort ting kan snu med dei, veldig godt også faktisk. En kjem på en leik, og omtrent alle er med på den. Da er ikkje tur et slit, men en leik, akkurat slik en tur skal være :-)







Ca ruta ifra der grusveien går opp, pluss du har ifra parkeringa og til avstikkeren, vel 2,5km en vei :-)





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar