lørdag 20. august 2016

Når nabojentene ville på kveldsmattur på Fagrefejllet 466moh.


Mor er på stua og pakker sammen soveposene og teltet. Har hengt til tørk etter teltnatta på tirsdag, og nabojentene er og leker med lillemann. Eine frøkna lånte mors sovepose for kos dagen før, og spør no kva den store haugen er for noe. Teltet, svarer mor. Ho ser på mor med store øyner, skal på telttur no? Mor forklarer har vært på telttur, på tirsdag. Ender med mor viser ho bilde av fjellet og teltet for ho lurer. Så ser ho på mor, får han dra på telttur når han vil, og fjelltur når han vil? Og klarer ho å gå dit? Mor forklarer at det klarer ho og søstra utmerket :-) Da kom det smilende: "Kan vi dra dit?" Etter snakket med alle 3 ungene i lag, så da var det berre å kontakte mora og høre om lov, sende dei bort for bedre sko og jakke, og pakke sekken og gapahukteltet. Og ja, lovte å ta med Snurre Sprett også.





Er berre 2 dager siden mor og lillemann kjørte her ifra etter teltturen, og er allerede tilbake. Men no har kuene også komt hit, og det er veldig spennende. For spennende for eine frøkna som står att inne i bilen og tør ikkje ut med det samme. Lillemann skal tøffe seg litt, og er frampå.






Jentene var ikkje snau, og la inn fullt gir med en gang, og omtrent sprang i vei. Noen som vil på en fjelltopp eller? Mor må berre smile for seg sjøl, får berre håpe iveren varer heile veien opp.
















Litt skeptisk til toppen, er tåke akkurat der no. Om den er så tjukk at ser ingenting av utsikten, eller om den vennligst kan ta seg en liten tur vekk i 30 minutter?









Snurre Sprett er på plass i bæreveska si, og mor hører at han snuser inn luktene. Litt kuskit lukt er ikkje til å unngå :-P











Fjellene rundt er også borte vekk i tåka, dei er under der en plass, men akkurat no så får dei ikkje lov til å vise sin prakt. Mor kjenner det napper i arma, og ei frøken spør forsiktig: "Kva er alt det der kvite utpå der?" Mor forklarer at det er myrull, sånn mjuk plante. Da nikke ho fornøgd og svarer at da har ho sett sånn på vei til hytta. Ho trudde at ho var så høgt oppe på fjellet at det var snø! :-D Unger, fantastisk herlige!





Men tross masse energi, så er en pausebenk til for å ta en pause. Bakken var bratt syns jentene, og latet som dei både spant, føttene ikkje klarte bakken, eller at pusten nesten var sliten. Så en pause er på sin plass. men ingen fare, dei klarte ikkje sitte still meir enn rakk dette bildet, så forsvant dei igjen :-D







Men det er en ting som opptar ungene, og det er lyden av kubjeller. Hører dei er der i tåkeheimen en plass, men kor er dei? Tåka kjem dessverre tjukkere, og kjem ned siden.









Kua!!! roper lillemann og peker. Han ser i på toppen som kjem ut av tåka.















Mor viser jentene dei andre kuene borti skogen, og dei klatrer oppå neste pausebenk for å sjå etter. Vart stående å telle alle kuene, og kom til 5 stykker. Så utrulig spennende det skulle være å leite etter kuer i tåkeheimen da.







Lillemann er virkelig frampå, og føler seg litt som eineste gut i flokken og er tøffingen. Går rett mot dyrene, og dermed blir jentene også tøffere når ser han får dyrene til å flytte seg.





Siste bakken og ser fram mot benken. Er ikkje sjølve toppen, den er enda et stykke til mot høgre, men det er her veien slutter, sti resten. Jentene kikker bort, er jo nesten som magi jo! Veien berre forsvinner inn i tåka. Og som mor sier til dei, tenk at no er dei inne i tåka! Dei tenker på det i 5 skunder i stillhet, så går det opp for dei at dei faktisk er inni, og jubler.





Kjem bort på kanten og kikker ned. Null utsikt, men mor hører likvel at det kjem et forsiktig utsagn bak ho "Oi... det er langt ned, ser ikkje botn." nei frøken, du ser ikkje botn her dessverre, og sier at må nok komme tilbake en annen gang og få sett utsikta også.






Ei av dei ser at der der noke høgere der borte, og mor forklarer at det er den faktiske toppen med varde på. "Kan vi dit?" kjem det raskt, og mor berre nikker. Dermed la dei på sprang videre. Ingen problem med turlyst her nei :-P





Varden! Men så var det kva i alle dager som står på det skiltet, og kvifor? Berre vent litt, kjem frøken, måtte berre dele ut litt drikke her.











Første bud vart å få på Snurre Sprett selen, så får dei skifte på å passe på den. her gjelder det å passe på at dei deler likt, for den er en populær krabat å gå på tur med.







Sjøl om jentene er veldig like å sjå til, så er dei absolutt ikkje like ellers. Eine er veldig interessert i kva som skjer, korleis det fungere, og hjelpe til. Og sette opp telt, det hadde ho veldig lyst til å gjere. Mor berre viser ho kor stanga skal inn, og ta imot i andre enden. Samarbeid kalles det.














Dei 2 andre er opptatt av kaninen, og surrer med sitt.












Vart faktisk koselig når gapahukteltet kom opp, og lagt inn 2 små skinn. Mor henta matboksen med skiver, og satte fram pålegget. Glemte fat i farta, for gikk veldig fort dette her ifra spørsmål om tur til faktisk dro. Ingen fare, jentene styrer seg fint sjøl, og lokk er en fin ting.





Snurre Sprett tar seg en velfortjent matpause han også. Tar på å være en søt liten kanin på tur og alle vil ha.









Mor hadde med noen av dei søte små påleggsporsjonene, og dei falt virkelig i smak! Og den nugattiboksen.... Frøknene er fremdeles malt som sommerfugler ifra barnehagen, og mor syns det passer fint med 2 sommerfugler i fjellheimen no, treng litt farger i tåka :-)














Om ikkje vart utsikt på gjengen, så vart det faktisk rett så kjekt likevel. Litt småkjølig i tåka berre, så godt hadde med jakker til alle. Teltet vart en innertier å ha med, og ga en lun plass for dei å holde til.







Ei som syns det var litt kaldt ute, men to skinnfell varma godt, og sa at no skulle mamma hadde sett ho :-)









Ho her, ho satt bak hjørnet og koste med kaninen, og lurte på om ho fekk gå tur med den. Ingen problem det, og mor løsnet bandet ifra teltet.















Spisekroken :-) tomt for skiver, og kven skulle tru det? Notis til neste gang, ta med ekstra masse! Tur gir matlyst ;-)













Kom opp en mor med datter på tur, dei skreiv seg inn i boka, og ungene kom på at mor hadde lovt at det skulle dei også få gjere. Sirlig skriving pågår.... er man på topptur, så er det viktig å skrive seg inn også.











Ingen fare du Snurre Sprett, mor har skrevet inn deg også ;-) Er jo på tur han også! Om enn hektisk for en liten søt kanin som alle ville gå tur med, løfte og bære, så er han like rolig.












Kan ikkje anna enn å være i godt humør når har en sånn gjeng som dette med på tur heller :-D Herlige, livlige, turglade unger som bobler over. Heldige mor!












Og så er dei så nysgjerrige også! Alt ifra blåbærlynga, blokkebær, soppen, fargen på lyngen, tåka, kuene, ja alt! Så måtte jo ta standard trikset med å få kikke under soppen, og tippe om den er stripete eller prikkete under. Denne soppen var prikkete under!










I full fart så fyker eine frøkna avgårde! Litt av ei fart på dei til tider også, nesten så mor faktisk må små jogge etter.









Er så kjekt å sjå dei springer avgårde, prater, diskuterer og har det kjekt ilag. Trur må dra tilbake hit en dag det er tåkefritt så jentene faktisk får sjå kor høgt oppe dei faktisk er, og kor langt dei ser herifra.






Største tema er faktisk forskjellen på blåbær og blokkebær. Vanskelig å forstå at to så like bær skal smake så forskjellig. Mor prøver å vise dei lyngen og fargeforskjellen på blada, og så skvise et blokkebær for å sjå at inni er dei ikkje lilla som blåbæra.







Kubjellene høres veldig godt, og det leites og kikkes etter dei kuene. Så ser mor i tåkeheimen kuer på rekke og rad! Ser du dei? Dei står på berget og danner ei rekke. Mor måtte faktisk stoppe ungene så dei ikkje sprang rett til dei for å sjekke ut. Reine kuglaskapen dette her :-P







Noen kuer var mindre villige til å flytte seg enn andre, men mor dirigerte ungene rundt dei. Begynner å bli litt tøffere no alle 3 med kuene, til og med ho som var skeptisk i starten. men å klappe dei, der sa mor stopp. Kjenner ikkje til korleis dei dyrene her vil reagere, så skal la dei få være i fred. Og her går både kuer og okser på beite ilag. Stort samtaletema vart alt man får ifra kua, og det er ikkje lite! Kuene stirrer også, og mor forklarer at dei ser sånn på gjengen fordi dei syns gjengen er rare. Kvifor går dei på 2 bein lurer dei sikkert på, eller kvifor har dei på klær? Ungene kikker rart på mor, så ler dei berre, for dei er jo fine dei, og å gå på 2 bein er jo det aller letteste i heile verden! Gikk med masse tid på å leite etter fleire kuer, telle dei, bli enige om kva slags dei er også. Måtte forklare okse, så forskjellen på ku og kvige. Mor måtte peike under ei kvige og forklare at små jur, da har ho ikkje blitt voksen og hatt kalv enda. Stort jur da gir ho melk. Ikkje heilt korrekt forklaring, men den enkle versjonen. Og det som henger midt under magen, det er okse.






Når det var tomt for kuer, da var det å dele på å bære Snurre Sprett. Og rett skal være rett i delingen, og så er det ikkje så enkelt å bære ei bæreveske heller når du er 5 år.















Det vart spørsmål om når var nede igjen, og når faktisk såg bilen, da vart det heilt stopp. Virke som om når dei såg enden av turen, så stoppa dei. fann nærmeste tre, og begynte å klatre.








Og ingen tre er for lite, ingen tre er for stort.
















Lillemann ropte på mor, han hadde funnet høsten! Uff, nesten trist faktisk. Bladene på bjørka har begynt å gulne i fjellheimen, og mor har ikkje hatt følelsen av sommer enda.













Ei som skulle prøve det samme som lillemann, spagaten! Ser ut som ho henger i lause lufta pga treet er så lite :-D men alt går ser det ut ttil. Andre frøkna ville henge opp ned i et tre, og da var det berre å holde fast, og la ho dingle :-) Skal love deg mor holdt godt fast i et par føtter så jenta ikkje falt ned, og det vart en del latter i det treet.








Lillemann forsvant oppi ei furu, og dermed skulle alle opp i det treet også. Mor ser at klokka er masse, og har ikkje avtalt med mora når dei skulle være tilbake. Så ho lurte på om dei hadde et klatretre heime? Det hadde dei, og det ville dei vise mor. Dermed bar det ned til bilen og heim. Vart meir klatring hos dei skal eg love deg :-) Og i bilen kom spørsmålet, om mor og lillemann skulle på meir tur, kunne ho ringe mamma og spørre om dei kunne få bli med? Gjerne allerede i morgen! En ny tur skulle vel være mulig å få til en dag vel? Alle 3 jublet, for var så kjekt på tur ilag! Så da er det berre å finne en plass en dag og stikke ut på tur igjen :-D








Fagrefjellet er en veldig lett tur, passer alle. Under 900m om du skal til varden faktisk. Gruset sti opp til ryggen, så lett sti fram til varden. Du kjøre ifra sentrum og mot Ramstaddalen, og tar av ned til høgre skiltet Statnett litt etter 60 sona begynner. Så følger du Statnett skiltene til du kjem heilt oppå toppen og den store parkeringsplassen. Du ser grus stien, så ingen fare :-) Fantastisk utsikt ¨der oppe, og er du heldig, nydelig solnedgang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar