tirsdag 27. september 2016

Festning anlegget på Kvitneset på Brandal, Hareid


Mor har tatt med gut på en del turer for å finne bunkere, noe gut syns er veldig spennende og kjekt. Så da MrS kom med et forslag om å ta med gut til Kvitneset og hulene der, så var det et glimrende forslag. Et anlegg mor ikkje visste om engang, og noe gut sjøl garantert ville like. Greitt nok at der er mange festninger rundt om, men det spesielle med Kvitneset er at det ligger veldig værhardt til, og at noen av hulene er inne i sjølve berget, på rekke og rad, nede ved sjøkanten. Så en forblåst lørdag, så var det fram med hodelyktene, lyssverdet til gut, og ut på bunker og spøkelse jakt :-)



Ifra Hareid så kjører du til Brandal, og fortsetter så langt ut du kan på grusvei til du kjem til Hovedporten og vaktposten plassert ved Løftingen, en diger stein som balansere oppå en annen stor stein.







Rett etter kjem du til det siste huset på Kvitneset, bygd i 1917 og er no under oppussing. Huset fungerte som offiserbolig, matlager og kontor, og er eineste huset som er att. 100 meter etter huset kjem du til parkeringsplass, der parkerte mor.






Veldig greitt opplysningsskilt ved huset om du vil ha en rask oversikt.







Parkert, fått på bedre sko, leitet fram hodelykter, og ser utover fjorden. Jo, du har oversikt inn fjorden her. Sulafjellet til høgre, Sukkertoppen med litt sol på til venstre der, og ser Godøya heilt til venstre.






Gut hadde ikkje tid til å verken vente eller høre etter, for han såg ruiner med det samme mor parkerte. Vips så var han på tur han, og MrS er etter og får på han støvler. MrS sier at der er en plass som gjengen skal inn som er vått, da er ikkje barne joggesko tingen :-P




Ruinene rett ved parkeringsplassen som gut skulle utforske. Er spisebrakke og fangearresten, og såg tydelig på noen vindu at der var godt med gitter på dei i kjelleren.  Tenk å sitte i arrest og lukte mat samtidig? Må ha vært litt av en dobbel straff å høre dei overfor deg spise,e ller hadde dans. Var stor sal oppe med peis, flygel og en fin modell av festningen. Vart arrangert konsert her, dans og fest.





Han klatrer opp for å kikke over kanten, peker på båter og ferger som han ser, han er på krigergrunn og er ute og spaner.









En utforsker som skal sjekke alt som er å sjekke, springer fra rom til rom i brakka, og vil få med seg alt. Er berre ruinene att, sjølve bygget vart flytta til Hareid som klubbhus for et idrettslag til det brann ned i 2009.







Etter sjekket brakka og en utkikkspost, så var det å følge veien videre. MrS snakker om ei stor hule, og gut er med på jakten.







Men før kom så langt, så dukket det opp noe til høgre for han oppi berga. Og vips, så var han på tur, igjen. Skal ha med absolutt alt! Her lå bustadsjefens brakke en gang, og bakom stod en Schneider feltkanon.












Kom noen skikkelige vindkast, så var berre å ta tak i gut så han ikkje satte foten utenfor noe her. Ser utover området at festningen som tyskerene anla ikkje var så veldig liten i størrelse. Ser fleire ting herifra som er å kikke på enda.







Endelig på vei til noe mørkt og skummelt, og gut har med sverdet sitt og er veldig klar for å være tøff kriger. Han sier at han ikkje er redd noe, og gleder seg til å komme inn og kikke. Skal no inn i sjølve kommandosentralen.













Oi! Sjå dette da! Stilige trapper innover berget, meir enn nok å starte med dette her, for siderom er her også.












En edderkopp tenkte nok at han var aleine her inne i mørkret, men der tok han feil! 3 monster har ankommet og forstyrret hans jakt etter føde.












Lurer på kva som var inne i dette rommet? Ute i gangen henger det rester etter fester som sikkert hang ledninger i.










Opp, ut og inn en annen plass. Vent, kjem med lys! Her på kommandosentralen hadde dei også telefonforbindelse med festninga på Tueneset.








Det var et rom, konstaterer han, og er opp att og ut for å finne ny hemmelig plass. Får no trim med berre å holde følge med han der han fyker av sted til nytt mål.










Etter sett gjennom området rundt kommandosentralen og alle dens ganger og siderom, så følger gjengen veien videre. Mor såg en sirkel litt nedpå marka, og stakk kjapt ned for å sjekke kva det var. Er antiluftskyts eller luftvernkanon som en gang stod her. Har små siderom som en soldat kan krølle seg sammen i for vern også.



Så endelig får lillemann ta strake veien til hulene han såg i berget, endelig! Han har villet dit siden oppdaget dei, og skulle ta strake veien. Var ikkje berre berre å holde han til veien og til slutt stien uten han tok en "snarvei" i luftlinje. Men skjønner han godt, 9 huler på rekke og rad inn i berget er jo berre stilig!








Over en liten fylling. Ser her ligger en heil masse skrot også, komt inn med havet. Mor ser på fjellet der borte, må vel være en del ifra Skolma? MrS bekrefter mors misstanker, og sier at hadde gått lengre utpå da var å tok bilder, så hadde man endt utpå der. Geografitime kombinert med historietime, knall!








Men no inn i hulene. Her er 9 huler, sprengt inn i berget med røffe havbølgene bak.











Og ifra hulene ser du rett opp til fjellet, og mor ser anelse av restene av bunkere rett overfor. Skal ta en titt innom dei på vei tilbake, gut skulle absolutt hit først.







Skulle no tru at dette her skulle være trygge plasser for ammunisjonen. Måtte vært store mengder også siden er 9 huler. No er det kun grøn mose og bregner som trivs her.







Området bærer preg av å ha blitt brukt til andre ting i dei seinere år, ser ut som vært partytelt? Lurer, og lurer men får ingen svar.








Men noe som er nytt er gitteret her inne, det er ikkje ifra krigen. Gut roper at måtte komme og sjå, for det er et fengsel!







MrS vart så pass nysgjerrig at han testet ut gitteret, og det viste seg at noen andre også har væt nysgjerrige, og klipt opp. Dermed snek han seg inn og fann et hull! Sjekket var trygt, og lot gut også komme inn og fekk sjå ned. Mor fekk beskjed om at det var kjempe langt ned, og at ho også måtte komme og sjå.









Trangt om plassen, så mor og gut bytter plass. Det der hadde ikkje mor ventet se, og MrS og mor vart undrende på kor kjem man seg dit ned? Og kor kjem man seg inn der nede? En plass må det no komme inn? Nede ifra sjøen? Ikkje med det værharde her ute, og han har aldri sett en inngang ifra sjøen heller. Men skjønner got noen har sikret her, ikkje noe kjære mor og du faller ned i dette hullet.

Etter en trapp opp og er oppå berget. Vinden tar hardt i, ser sola som skinner på Sukkertoppen 314moh der bak. Finner en mange lagde hull i berget som en soldat kan hoppe ned i og skjule seg i angrep. Stod også fleire kanoner her, bunker, MG-stilling og eldgjevarsentral. Mor lurer på kva en eldgjevarsentral er, finner ingenting når googler engang.



Fredelig her no, men måtte vært litt av et syn når i full aktivitet. For det var mange soldater her i krigsårene, og folka kom i 1941 faktisk på 17. mai, heile 22 stykker og sjekka etter husrom. Så kom det dettende 64 stykker 20. mai med fullt utstyr. 3 dager etter kom det ammunisjon også, 460 kasser, også 4 kanoner, pluss 4000 granater. Oppå det kom det samme dag også 22 artillerister. begynner å bli folksomt på lille stille plassen. Etter kvart datt det inn meir og meir folk, alt ifra kusk, entrepenører, 50 infanterister, smed, russerfanger i hopetall i dårlig forfatning osv. Tok til og med skulen til slutt for å huse alle. Endte med at dei til slutt skaffet en båt med navnet BORG som fraktet minst 70 folk til og fra Ålesund daglig. Vart litt av en byggeaktivitet her.





Mor liker sånn bunker jakt, tross er en forblåst dag. Blir minnet på historia vår, lærer litt, og får sett restene av noe som vi aldri må la skje igjen. Eineste som lager lyd her no er vinden, og det er mor glad for, glad for kan bo i et fritt land.







Gut er allerede på vei ned att, for fann ingen mulig inngang på den sjakten. Han er egentlig lykkelig uvitende om det som en gang var her, annet enn at mor forteller han litt om soldater som var her, kanoner, osv. Håper at litt går inn også. No vil han inn her, og klatrer lett over gjerdet. Står faktisk en benk der inne, ligg noe rester etter bål, og han ville fyre bål med det samme. Mor måtte beklage at ho hadde ikkje noe i bilen som kan grilles på bål, så må ta att.








Og dermed er han over igjen, og forsvant inn et lite hull, passelig han. Mor orker ikkje prøve å krype inn engang.












Og ut en sprekke stikker plutselig sverdet til gut ut :-D Mor får spørsmål om ho ser det, og kan ta imot.









Så var det den våte hulen MrS snakket om i starten og trengte  støvler på små barn. Gut driver å legger til noen planker som er lagt ut inntil bergveggen for å balansere over. Tjernet her Tjønna vart fylt att med fyllmassen ifra dei sprengte hulene av tyskerene, og det vart ekserserplassen. Seinere har Brandal Vel grave den ut att og fylt den med vatn igjen, slik at det ser sånn cirka ut som før krigen.







No når det ikkje er en fylt plass, så er det med forsiktighet at man trakker seg ut her. Og i inngangen er det også noen få steiner å balansere seg innover på. Mor måtte holde i gut inn.














"Kom og sjå!" karene roper på mor, at ho måtte komme og kikke. Det er noe der oppe som får dei to til å bli i en liten ekstase.













Aha! Det er sjakten som såg på tidligere jo! No veit man kr man kjem seg til her, var ikkje verre, men slipper å lure på kor den ender, korleis få tilgang dit osv. Vært heis av ammunisjon eller noe tru? Mor klasker handa i panna, løst et spørsmål, så dukker et nytt opp. Ja ja, akkurat det forblir nok for alltid ubesvart.









Rommet her er i alle fall veldig stort! Gut går bestemt til  tunnelen ut att, skal balansere i vatnet sjøl denne gangen.












Tunga beint i munnen no da.....













Hula var inn i, litt spesielt faktisk. Tenk at inni der er det sprengt ut ei stor hule, litt rart å tenke på.






Skulle no gå opp att mot fjellsiden og sjekke ut bunkerene der. Men det var en som oppdaget ei hule til i fjellet. Han er heilt sikker på at det er ei hule, samme kva mor og MrS sier, og er fast bestemt på å sjekke den ut. Mor skjønner han også, er du sjøl nysgjerrig, så ønske du å finne utav det. Som voksen har du meir forståelse for ting, og både ser og veit med deg sjøl at det der er kun et naturlig sprekk i det porøse fjellet. Gut er 4 år, og har ikkje samme forståelsen, så mor lar han få sjekke den ut.






Vent litt du, du er ikkje akkurat Spiderman, så her må nok mor stå under deg og hjelpe deg litt. Skal ikkje stå på viljen for å bevise at han har rett, det er ei hule. Og han kom seg til slutt opp, konstaterte at det er ei hule, for han hadde tak over hodet og plass ser. Så både mor og MrS sa seg berre enige, for han visste tross alt at det var ei hule.










Fornøgd med å oppdaget hula, er han nede igjen og no klar for å gå videre. Berre sjekke litt her først.....






Etter fått han opp bakken, så var det å sikte inn på en massiv opp murt steinvegg.









Ikkje så mange som er innom her for tiden......















Om edderkoppene har flyttet inn, så er det berre en del av naturen som tar tilbake området sitt. Vegetasjonen spiser seg innpå murene, og jobber med å skjule krigens sår.



Om naturen her ute er hard og nådeløs, så har den sin sjarme også. Det går en sti videre heilt ut til neste der, Buhammaren. Der bruker folk å stå å fiske sier MrS. Mor har forstått at det faktisk var ei befesting heilt der ute med ei brakke, og en stor lyskaster. Hadde til og med telefonforbindelse med Kvitneset der ute. Strømaggregatet stod faktisk på en lastebil i fjøra! Og brakka? Den står faktisk på Brandal enda.




Inne i eine bunkeren, og på tå for å få noe utsikt. Må ha vært kjedelig å stå her i timesvis, dagevis og berre sjå ut.






Smalt kikkehull, lite som skjer, og skal ha vakt her, og kanskje ikkje i utgangspunktet ville ut i krig? Lurer på kva den soldaten som stod her mest tenkte når han stod her? Kor gammel var han? Korleis såg det ut her når alt var oppe og i drift? Mange tanker som svirrer i mors hode når ho er på sånne plasser.




Rom bygd inn her, løpeganger der, det er smalt, lavt, trangt, og kummerlig. Er ingen dans på roser å være i krig, og mor håper at ho aldri får oppleve det heller. Ikkje at mor tar så synd i dei som var her, dei tross alt okkuperte landet vårt, ødela mange liv, tok mange liv, men tenker også på kor hjernevaska mange av dei var, kor unge mange var også. Krig er ingen god ting, verken for den eine eller andre parten. Sjefene hadde det nok godt, men en soldat var ikkje verdt noe, kunne ofres lett. Hatt muligheten til å pratet med en fra den tyske siden som var her, korleis det var, en stakkars russerfange, og en lokal, og fått heile historien.





Akkurat no er han her berre lykkelig uvitende om kva som har skjedd her, og utforsker kvar en krinkelkrok han finner. Nye rom, nye muligheter. "Mamma, lys!" Kjem, berre vent litt :-)















Midt inni gangen så dukker det opp hull oppi taket. Lurer virkelig på kva det hullet hadde som funksjon? Er et til her. Merkelig...











Rom nr6 ligger i enden av den gangen, stort rom faktisk, men tomt for annet enn rusk og rask.













Mor kikker også inn for å lyse opp for han, og kjipte seg litt, for det såg ut som en mannsskikkelse den flekken på veggen.












Like fort ut forsvant gut, og inn neste gang. Til å ikkje ha annet lys enn sverdet sitt, så er han ikkje akkurat mørkeredd på sånne plasser.










No har gjengen ikkje sett på alt som er her, og kikker nedover til berget med alle tøffe hulene. Er fleire ruiner som mor ser som ikkje var innom, og bak det kvite huset står att rester ifra sjukestova, andre brakker, drikkekarene til hestene skal visst stå att i stallen med navnene på, stolper etter andre bygg står spredt, kanonfester, osv osv. Men det går alltids an å komme tilbake når gut har "glemt" plassen om et par år, og da finne resten.





Han ville inn att til gangen med trappene i kommandosentralen, og det er greitt det, verken mor eller MrS har noe imot akkurat det.















En tøff og uredd kriger tar tilbake plassen etter krigerene som en gang var her, no er dette hans land :-D











Ute blåser det godt enda, ser ikkje ut som været skal bedre seg heller. Fjellturen med hytteovernatting vart droppet, men denne plassen her var absolutt ikkje så dum den heller. Har gått mange timer her no. Men middag er det på tide med. Heim!






Inne i bilen, og mor berre måtte stoppe og kikke på dei her. Lurer på kva bygg som stod oppå der? Er faktisk restene etter mannskapsbrakke. Men kva er det i bakgrunnen der? Mor måtte berre ut av bilen og sjekke.....






Det viste seg å være en ganske så heil bunker! Mor varslet dei 2 andre, og ut kom dei også. Skulle heim, men rekker en liten stopp til ;-)








Gut oppdager en gang til høgre også, så her blir det full undersøkelse igjen. Middag? Får vente litt til.







Inn i sjølve bunkeren står det berre et bord, men uvanlig å sjå malt i en farge enn betonggrått som man ser ellers. Fremdeles tregulv her også.
















Like kjekt å klatre utenpå bunkeren, som å sjekke inn den. Men no trur mor du skal komme ned derifra, fremdeles ingen Spiderman.








En gjengrodd løpegang vart som en mystisk plass der gut forsvant. Mor måtte små bøye seg etter for å unngå å bli full i spindelvev.














Kva du fann no da? Dette her var litt rart.....
Er faktisk en kanon! En Bofors kanon og løpet er vekk.






Så var det tilbake til den hemmelige gangen gut såg i starten, han klatret opp, kikket seg rundt, såg ingenting farlig, og forsvant igjen. Mor kikker på den, er restene av et maskingevær-reir. Er 4 av dei her på festningen, men dette er den mor har sett i best forfatning denne gangen.











Kva du fann da? Mor kikker vekk ifra maskingeværfestet og ser på gut som har klatret inn i ei hylle. Lurer på kva som lå i den før.











Altså, gut er litt over alt for å sjekke mest mulig, og han er tilbake til Bofors kanonen, og kjem ut der løpet var. Mor er rask ned, for å sjekke kva som er under. Er faktisk et stykke ned under her, så gut vent!









Avslutter ved hovedporten og bunkeren ved steinen Løftingen. Gut er berre 4 år, syns at dette her er utrulig spennende. Håper at når han blir større, ser tilbake på alle plassene han har vært med bunkere som liten og sett, at noe har gått inn, og at det gir han en bedre forståelse når han skal ha historietime på skulen. Mor kjem til å fortsette å ta han med på sånne plasser i årene framover også. Ikkje glem eller gjem vår historie for våre barn, ta dei med ut på plasser som dette, vis dei og fortell dei om det, for historie læres best ved å oppleves, gjerne via lek som dette. Mor merker sjøl at historien blir nærmere, at du sjøl ønsker å vite meir om det når du er der, og får en annen forståelse for det. Historien er egentlig grusom når du får vite kva som har foregått, korleis folk vart behandla, alle liv som vart tatt, korleis russerene vart behandla som utsultede slaver, kor lite et menneskeliv var verdt. All krig som no er i verden, vi må huske at vi sjøl har vært i krig, og at det faktisk ikkje er så lenge siden. Vi bor i et fritt land, takk og pris.....


2 kommentarer:

  1. Tusen takk for det Helge, var litt nervøs for å få det historiske riktig. Spennende plass Kvitneset :-)

    SvarSlett