onsdag 14. september 2016

Kjære savnede Hovdeåsen 369moh og mormor


Lillemann har vært noen dager hos Far, og det har kun vært sånne små turer han og mor ilag. Men når mormor ringte og lurte på om dei ville på tur, så var svaret et klart JA! :-D Har savnet å være på tur med mormor, og Hovdeåsen er så lenge siden har vært på, at savner faktisk plassen og hytta. Og selvfølgelig så må jo Snurre Sprett få være med siden det ikkje regner ;-)




Han ville gjerne på tur han, heilt til parkerte på Hovden og skulle ut av bilen. Da datt han sammen. Men kom no ut til slutt, og jobbet med å prate han litt vekk. Han var litt sånn at han ikkje klarte å gå så langt meinte han, så mor lovte pauser på vei opp.














Men etter gått 10 meter så var alt glemt, for der sprang en liten spissmus i graset! :-D








Ikkje var den redd heller, men surret rundt på bakken lenge uten å stikke av. Lillemann fekk masse av tid til å studere den.










Beklager lille mus, men  mors sko er ingen hus, samme kva eventyr du har hørt. Joda, du er søt, men trur vil ha den skoen sjøl.












Går litt i rykk og napp og prater om dei slangene som skal være her. Sier at det er hoggorm, men mor aldri møtt på her. Lillemann fantaserer at det er hoggorm oppi trea her, og skal holde utkikk.












Fineste skogen her, alltid så koselig. Han forteller mor at det no er høst, for berre sjå på alle bladene som ligger på stien, trea skal gjere seg klar til vinter. Trist egentlig, berre ordet vinter, hadde trengt litt meir fint vær og sommerfølelse før kulda setter inn.











Positivt med høsten er tross alt spennende sopper som dukker opp. Farger og varianter, størrelser og som her, borettslag. Like kjekt kvar høst å leiter etter dei på tur.












Apropos sopp, lillemann fann seg kjuker på noen råtne trær. Store og runde, glatte og kvite. Han har en forkjærlighet for akkurat kjuker, aner ikkje kvifor.














Klatreplass og enda meir kjuker. Jo da, dei er på samme plassen som forrige gang var her. Akkurat det er positivt med en kjent tur, man veit kva som venter seg og har noe å glede seg til. Kjent og kjært er godt av og til det også.












Mormor har tatt over rollen som kanin-bærer, slik at Snurre Sprett også kjem seg opp til hytta på toppen :-)











Skal vi gå da lillemann? Mor får pent beskjed at vente litt.... skal berre.










Stien er full i rognebær som har blåst ned, og lillemann plukker og kaster dei som skyts. Blir hagla ned både mor og mormor av dei røde kulene.















Stien er litt bratt i partiet etter skogen. Litt slitt er den også så den har blitt steinete. Men er grei å gå, ingen problem.












Lillemann har oppdaget at alle bregnene er blitt så oransje og gule! No er det høst, konstantere han og trakker i vei. Lurer på om det er lenge til han er framme.









Det som er så kjekt med å gå Hovdeåsen, er at du har fin fin utsikt mens du går oppover. Her ser du mot Vegsundet og Ålesund. Uti der en plass, til havet.







Bakover ser du ut til Sulafjorden og over til Hareid. Sulafjellet til høgre, og Festøykollen til venstre.







Mor går først, lillemann pratende etter. Han spør noen ganger om snart er framme, og så er det glemt igjen. Men det er en stund siden sist han var her no, og har lyst til å finne den hytta igjen.













Lite felt med små søte bjørker og litt bratt sti. Varer ikkje så lenge da før det verste er over.











Sjekk den kjempe soppen! :-D  Ikkje akkurat liten den der, og så er den farlig sier han, litt rød i fargen. Rødt betyr giftig.













Og der var knall røde også! Med søte kvite prikker. Mor kom borti så vidt med en negl, og lillemann var rask fram med pekefingeren for å passe på mor.













Nok et holdepunkt for turen er nådd, det lille berget. Da er det ikkje så langt igjen til hytta og toppen.








Så plutselig så ser han toppen! Mor og mormor har sendt han først i stien, slik at han er den første til å sjå hytta. Liten piff til å gå også, være først til å sjå.













Noe lillemann har begynt med siste halve året, å skrive seg inn. Er litt stas å åpne postkassa og finne boka slik at mor skriver inn.







Den alltid så kjære lille hytta på Hovdeåsen <3 tenk så masse glede den hytta der har gitt folk i årene siden den kom. Bygd i 2003 og er åpen for alle. Kjempe kjekt å ha for å søke ly, spise mat, eller berre sitte inntil hytteveggen for å nyte sola og utsikten.







Mor tar seg i å lure på kor mange ganger lillemann har vært her i sitt 4 årige liv? Fleire titalls ganger er sikkert.













Mor og lillemann leiker Tampen brenner. En leik som er ny for lillemann, så mor forklarer. Har gjemt en boks med noe oppi til han, og no er han på leit, mens forsøker å forstå kva kaldere og varmere betyr.







Fann den!! :-D Så fornøgd! Bra kunne glede litt med en liten leik, og mor lover å leike den en gang til på annen tur.













Snurre Sprett er ikkje så ivrig å komme ut av bæreveska si, er trygt inni der. Men mor plukker han ut, og får på han selen sin.













Diverse snadder å kose seg med på tur er greitt. Plommer ifra hagen, resten av rullekaka han og mor baka, litt kjeksrester osv. Kjekt å være på tur :-P













En gut som har lykke diamanten sin i jakkelomma enda. Den har han fått på Uglesætra da han og mor var der på tur.











Hytta er ikkje så stor, men akkurat passelig for en liten gjeng som skal kose seg og slappe av. Tilbragt noen timer i denne her med årene :-)














Mørketiden begynner også no, og tenne lys er alltid koselig. Lillemann er glad i levende lys, og husker det lyset han kjøpte og hadde hit opp. Trur han må kjøpe et nytt til.










Så er det ut på tur med Snurre Sprett. Lillemann syns det er stas å ha kaninen i band og lufte han litt, sjå kor han hopper.












Ikkje noe racer fart, men hopper omkring på leit etter spiselig. Snurre Sprett er en rolig dvergvedder, og passer perfekt som tur kanin. Og kvifor sitte inne i buret sitt eller berre hoppe i hagen heime? Den også liker forandring, og skifte litt beite.










Tålmodig så styrer dei rundt, mor hjelper litt med å flytte kaninen til område med meir gras. Lillemann er meir opptatt av utsikten her, kor langt han ser, og kva ser han, og mor forklarer.






Lillemann roper på mor, må vise kor kaninen har laget seg hus. Lillemann har allerede funnet ut kor det er kjøkken, kor det er stue, og bad for kaninen under den einebusken. Fantasi mangler det ikkje.














Innover ser du Storfjorden, ser toppen av Sandvikshornet 867moh midt i bildet, spist opp av skyene. Rett nedenfor fjelltoppen er fergekaia Aursneset også.






Snurre Sprett? Vil du inn att i hytta no? Han berre kikker på mor, lurer sikker på kva rare lyder mor lager, og skjønner ingenting. Så mor berre plukker han med inn. Forresten, fjellet bak kaninen er Skopphornet 1226moh, dette er delen Flathornet :-)






Spise og drikke litt til før går ned att. Snacks er ikkje å forakte, og sikre seg et par kjeks er viktig.









Om motivasjonen opp var i mankovare, så var turen ned ikkje noe problem. Her går det så fort unna at mor må små jogge etter med bæreveska til kaninen i handa.










Mormor og lillemann er kjempe raske!! Hallo, vent litt! Dei suser ned stien og praten går like fort som føttene :-P Siste biten av fjellet så sleit mor med å holde følge og være pressefotograf samtidig, og ikkje riste kaninen, at var berre å la dei stikke. Dei to der, mor berre rister på hodet. Tross var tung motivasjon opp, så hadde han det kjekt likevel, kosa seg på hytta, full fart ned, og å heim og finne sofa. Når mor spurte om han hadde en kjekk tur, så riste han på hodet og sier nei. Skjønner det heilt ikkje, for han har både leiket seg, sprunget, ledd, og fryda seg over kaninen. Er vel berre en periode, han finn vel ut av det sjøl til slutt. For det ender som regel med at han sjøl spør på en tur når han har lyst, så da lar mor han få bestemme ei stund framover. Og kjenner mor han rett, så tar det ikkje så alt for lang tid til han spør på bål, fjøra, sykkeltur eller noe lignede ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar