mandag 5. september 2016

På hemmelig sti i regnværet på Kolda


Det er en vanlig dag etter jobb og barnehage, og mor og lillemann har lyst på en tur ut. Spør da MissMa og Kompis om dei kunne tenkt seg en tur til Hovdeåsen for kveldsmat? Det ville dei :-) Men før det er tide med avreise, så begynner det flotte regnværet, og det setter virkelig fart i mengder og vind. Det er snakk om å bli gjennomvåt tross regnklær. Rekalkulering, Kolda i gapahuken for å spise kveldsmaten, og håpe der er mindre vind. Og der vite det seg å være bedre, faktiks stoppe opp, og dermed bar det ut i skogen på en sti gutta ikkje har vært før....





Gapahuken på Kolda er veldig kjekk å være i. Bygd i gammel stil og teknikk, romslig, og super å klatre i. Det var rett på klatringa for gutta, og dei var både det eine og andre dyret som mor skulle gjette på kva dei var.







"Sjå da mamma, kva dyr er eg no?" "Ape" tipper mor. Men feil, var visstnok en bavian. Mødre er håplause på tippinga altså :-P
















Mor fisker fram matboksen, og han er rask med å åpne og fikse sjøl. Ser ut som han har en spesiell plan for pålegget denne gangen her. Mor lurer...











Smitte effekten er til stede, og Kompis kjem han også for å lage til sin mat. Gløser litt bort på lillemann som er i dyp konsentrasjon.









Ta da!!! :-D Fornøgd lillemann har laget smiley på skiva si :-)















Koselig her på Kolda. Ikkje så gammel denne gapahuken her, bygd på dugnad oppå gamle murer. Har blitt noen turer hit på mor og lillemann, spesielt husker han jakten på julenissen her.






Kolda ligg rett ved foten av fjellet Skopphornet 1226moh. Og i skydekket som ha lagt seg på toppen, så ser fjellet ganske så trolsk ut.









Kolda er en del av mors barndom, var mange turer hit i oppveksten. Ting forandrer seg stadig, men plassen blir det samme uansett. Men en ting har blitt bedre, mor har blitt voksen og fått lengre bein, og dermed lettere å gå hit :-P







Maten er inntatt, litt dessert også. Regnet gir seg omtrent, og da er det ut på eventyr :-) Mor veit der er sti innover skogen og over til Sessvatna, og geleider gutta den veien. MissMa og mor berre henger på der dei stikker på hemmelig sti.












Veldig artig å oppdage dei mange små bruene som er bygd innover stien. Mor veit at det har vært en del problemer her med hissig kveps, men no i regnværet er dei veldig stille.







Gikk litt sport i å finne neste bru, og så neste igjen. Unngå dei dypeste søledammene og bekkene så dei ikkje var gjennomvåte allerede no. Mor savner virkelig det å ha barnevadere på lillemann, det er noe av det mest geniale innen regnklær.















Stien er egentlig ingen sti lengre, meir som en bekk. Mor og MissMa tripper og hopper, mens gutta med støvlene berre suse avgårde. Dei koser seg og lurer på kor denne hemmelige stien ender opp.












Nei men ha du sett! Sola titter fram så aller nådigst! Kven skulle tru det i den regnskuren for 1 time siden, ikkje mor i alle fall. Velkommen skal du være sol, men tiper den forsvinner like fort.










Stien sluttet på en grusvei, og gutta lurte på kor dei er. Mor veit kor er, men artig å sjå dei prøve å lokalisere plassen og kjenne seg igjen. Dei kjenner ikkje att veien rundt Sessvatnet med det samme, men det siger sakte men sikkert inn.







Der er postkassen jo! :-) Kompis er raskt ute med å åpne postkassen for å skrive seg inn. Er i en alder no der å skrive seg inn i bøker, og det er no koselig, og turen får et mål.













MissMa hjelper gutta med å få skrive seg inn de dei skal. Kan noen bokstaver av navnet sitt, men resten får dei hjelp til. Er tross alt førskole unger no, skule neste år.







Går heilt til Sessetra ca 200moh, og stakk opp en tur for å kikke. Står noen få hytter her, og er en liten søt plass for seg sjøl oppi skogen.















Ikkje så verst utsikt ifra setra her heller. Du ser greitt ut over Sessvatnet og fjelltoppene på andre siden av Sykkylvsfjorden.







Ved eine hyttedøra så hang der en store edderkopp, og den måtte studeres litt. Mor forteller at den har masse hår på beina, og lillemann sier at han ser ei faktisk. Vent litt lillemann og Kompis, skal ta bilde av den på nært hold så skal dokke få sjå.














Ikkje så klart bilde, men hårene på føttene vises veldig godt, og rare øyner har den også. Men for et stilig mønster på kroppen da, reine kunstverket.













Litt for seg sjøl ligg ei gammel og utslitt hytte. Ikkje akkurat trygg å være i ser det ut til, men mor liker forma på den, litt sånn koselig bygd.












Vart no leika litt der oppe, før ser at klokka dessverre er leggetid om 15min. Ups... rart så fort tiden går når har det gøy på tur. Men fremdeles meir energi i føttene der hopper meir enn går nedover.












Nede ved veien og mor gløser litt på Sessvatnet. Nesten heilt stille utpå der, og ikkje ei and å sjå heller.




En merkelig hul lyd høres, og mor måtte snu seg. Gutta sitter i kvar sin ende av et dreneringsrør og prater til kvarandre :-) Snodig syn sånn midt på veien her. Så lenge dei har det gøy så :-)






Lillemann begynner å lure på om er snart framme ved stien, og mor love at er berre opp att bakken, så er stien der. Og så lurer mor på om sekkene med mat og sjokolade fremdeles er på Kolda, eller om hjorten har vært der og spist den opp? Nei da, meine lillemann, at da er det best å synde seg tilbake og sjekke.





No er ikkje stien som kom ifra merket med skilt eller noe, så her er det å engasjere gutta i å finne stien, og ikkje tenke på at dei begynner å bli slitne og trøtte. Men stien er oppe i svingen her en plass.








No er det strake veien heim etterpå, så gutta får hoppe og plaske som dei ønsker og gjer ikkje så masse om dei blir gjennomvåte. Med visse moderasjoner vel å merke, svømming er ikkje tillat :-P














Fleire som liker at det er temmelig vått ute. Ei  jumpende padde prøvde å unngå hoppende og plaskende unger i stien.













En ting er sikkert, det gjaldt å holde en viss avstand til plaskende støvler i bekken, rettelse, stien, for å ikkje ende opp som brunprikkete monster. Det er frydeshyl, rop, latter og noen kjempe hopp som lager store plask.











Heile veien tilbake vart rett og slett berre et stort plask, og det er 2 veldig våte, men glade unger som hopper inn i bilene på Kolda. All sjokolade var fremdeles i sekkene, så ingen hjort hadde vært der og hatt sjokoladefest heller. Så når leggetid endelig kom, så sloknet lillemann veldig fort denne kvelden, og mor hadde nok med å tørke både regnklær og støvler :-)
Turen vart no ikkje som planlagt, men det er både mor og MissMa blitt veldig vant med her på regnfulle Sunnmøre. Men hovedsaken er at man faktisk er ute, og tar det som det kjem, og ofte blir den uplanlagte turen bedre enn den planlagte :-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar