torsdag 1. september 2016

Vakre Hareidlandet med sine fjell og fjellvatn





Dei som har fulgt med bloggen her i det siste, har fått med seg at mor og lillemann dumpa innom Uglesætra og hadde ei teltnatt ved Brørevatnet på Flø. Fra å aldri vært her før, til faktisk snart blitt heim nr2 for tur :-P Har falt pladask for området her ute, og oppdager stadig nye turmål som settes på ønskelista. Roppesanden og Roppehornet 412moh har seila opp som favoritt for både mor og lillemann. Og fra da mor var på Skolma 636moh med MrS så har mor hatt veldig lyst til å ta en rundtur over heile området på nordsiden av Hareidlandet. Skal no tilføye at han var utrulig flink til å vise og fortelle kor mulig å gå også, og var flink til å sette griller i mors nysgjerrige tur-hode :-D Ei helg vart satt av der mor ikkje hadde lillemann, men været stoppet for første dag. Dermed så delte man opp turen, og lørdagen når regnet ga seg, så vart ruta satt: fra Brørevatnet 333moh til Signalhornet 627moh, videre ned til Skinnalidvatnet 498moh for å fiske, så til Rypedalsvatnet 445moh, passere Svartevatnet 383moh, og opp på kanten nedenfor Snellelia 633moh og tilbake til Brørevatnet. Og for en tur!! Kjære vene....



Starter heilt ute på Flø, nesten ved dei siste husene, der går en vei opp til høgre og bomvei til Brørevatnet 333moh. 50kr i bom.








I det mor kjem opp til Brørevatnet, så er der en bonde som ser etter kuene sine, så er berre å vente litt. Mor benytter anledningen til å kikke ned til Brørevatnet og til der mor og lillemann lå i telt i enden der. Og no er ho tilbake, igjen.






Ser opp til venstre også, der er Snellelia 633moh, og det er nedenfor til venstre for toppen mor og MrS kjem tilbake i kveld etter rundturen.










Etter kjørt 5km innover dalen, så kjem du til ei stengt grind, og en plass å parkere.








Du fortsetter på veien, men er ikkje lange biten att. da kjem du til ei dyrka mark også.









Stien går på venstre siden av marka, utenfor gjerdet, nede i grøfta.
















Siden dette er MrS sitt område, og han veit kor skal gå, så syns mor det er greiest å la han gå først.








Landskapet her ute er ganske så blottet for trær og steiner, så har dei laga til stokker som markerer sti. Praktisk!











Er ganske så vått å gå her no, har regna som berre det den siste tiden, seinest for noen timer siden også. men når du står her og ser ned til marka og sola som gløtter fram, da veit du at du får en fin dag på tur :-) Fjellet der er faktisk Brørene 6290moh.






Du ser stokken som lyse opp i landskapet? Dei tar deg til toppen og stien der. Men duoen her skal rundt fjellet og til en annen topp.









Etter en del vått og hopp og sprett, så var det godt å komme litt opp i fjellsiden og meir tørt.








Landskap som dette her er uvant for mor. Stort, svakt buet, ingen tinder, omtrent ingen trær, og veldig lite stein. Dette er det som er så kjekt med å dra andre plasser på tur enn berre heime, får oppleve noe annet.




Skyene letter på seg, og mor ser heim til Sykkylven herifra. Så sånn er det å stå her og sjå dit inn, enn berre stå der og sjå hit :-P Sulafjellet ligger til venstre her, Vardane 776moh som høgste punkt. Fjorden her er Sulafjorden, og går videre inn til Storfjorden som ender i Geiranger.










Veldig fornøgd mor med fiskestengene på sekken, koser seg maks på tur, og gler seg til å sjå resten, og fiske! Og ja, traff på en flokk på ca 10 ryper også, da skulle mor hatt hagla si....






Etter runda fjellet, så ser mor første mål i sikte, Signalhornet 627moh. Må berre komme seg opp på høgda her, for så å komme seg ned i botnen, og så opp på Signalhornet.




Om du ser fjordene innover, så ser du storhavet der ute når kjem opp på ryggen.  Det er berre å finne beste veien ned til dalbotnen, får så å komme seg opp på fjellryggen der til høgre. Rypedalsvatnet 445moh får du ned dalen her og til venstre.




Fra ryggen ser du ned til Ytredalen, du kan gå opp ifra Brandal også hit. Sulafjellet ligg bak i her, går akkurat klar under skydekket.








Der er merket sti ned faktisk, noen røde steiner og stokker.










Og da er det sikt ned til Rypedalsvatnet også, som er på lista før returnere til bilen.










Mor oppdaget en stor kvit flekk som måtte undersøkes. Viser seg å være en stor dott med saueull. Når tar på så kjenner mor varmen ifra det, ikkje rart ullklær varmer.











Myrområde her oppe, og litt vått her og der, og små dammer dukker opp. Stille akkurat no, og ser ut som et speil.






Er berre å følge stien videre opp ryggen mot Signalhornet. Enkelt å gå i landskapet her, utrulig oversiktlig å orientere seg, ikkje så mange trær her som stenger utsikten.






Kjem du MrS? No ser du nesten heile ryggen fram til Snellelia 633moh. Opp dit skal mor en dag :-)








Sjå der ja, der er Signalhornet også. Mor har kun sett toppen ifra Skolma, og det er fra andre siden.





Sjekk den flotte varden da! :-D Noen har virkelig lagt sjela si og tid i å bygge denne flotte varden her, må være over 2 meter høg. Men for er arbeid da.... noen som veit kven som har bygd denne tru?



Ifra toppen ser mor rett til Grøthornet 570moh, og sola lyser opp Grøthornsvatnet 500moh. Litt magisk sollyset akkurat no, om enn ikkje klar sikt ut til Ålesund og lille søte Sukkertoppen 314moh.






Mor åpner sjokoladen, sitt godt inntil varden, og koser seg mens MrS surrer rundt med kameraet sitt. Er man fotograf, så er man fotograf :-P





No var det litt sånn kva man rekk å gå før det er kveld, for vart sein avgang pga regn. Rekk man Skinnalivatnet og sjå den spennende hytta, eller må berre gå rett på Rypedalsvatnet for å få med toppen av Snellelia. Vart faktisk kort diskusjon, for både mor og MrS er litt nysgjerrige og hytta vart et lett valg :-) Så dermed siktet man seg rett ned fjellsiden og strake veien mot vatnet på stien som er der.



Noen krabater er det her da, om enn kun ser og hører sauer på avstand. Frosker er ikkje alltid like lette å oppdage før du nesten trakker på dei. Artige skapninger egentlig, rart å sjå dei der beina folde seg sammen før tar et skikkelig sprett hopp.



Mor er litt fascinert over landskapet her, sikkert sagt det før, men å gå her er så lett og oversiktlig. Så buede former, og får lyst til å berre sjå kva som er rundt der, bak der, over den fjellryggen, kva er bak der tru? Om kunne fått pakket en sekk, startet tidlig på morgen, og berre gått. Sett kor mange topper rakk innom, fjellvatn, og kor endte opp til slutt.







Det som er ekstra flott med sein sommeren, er røsslyngen. Den utrulig flotte lilla fargen ligger som et teppe enkelte plasser og lyser opp i landskapet. Og en liten innrømmelse, mor tok av seg sekken, og rett og slett kastet seg ned i lyngen og lå flatt ut og berre kikket opp mot himmelen og smilte. Aner lite kva MrS tenkte om stuntet, men akkurat der og da var bakken vel fristende å legge seg nedpå :-P









Det er ikkje store mulighetene for å plutselig møte på dei veldig store dyrene her gjemt bak noe, ingenting å gjemme seg bak. Men denne larven her lå fint i graset og lyste faktisk opp med sine rosa prikker og grønne kropp. Ikkje minst, den var diger! Lurer virkelig, inderlig på kva den skal bli til slutt.
Faktisk måtte google den, det er en larve av nattpåfuglsommerfugl! Råfin sommerfugl faktisk :-)










Larven vart lagt pent tilbake i lyngen, og når nærmet seg enden av Skinnalidvatnet, så ser mor og MrS den lille steinhytta som MrS har hørt om. Å kjære vene kor søt den er! <3 Berre å finne hytta var verdt heile turen hit. Glad valgte bort å gå toppen av Snellelia for denne her. Snellelia er lett å nå en annen gang ifra Brørevatnet.





Hytta Steinbu er åpen, og er veldig godt utnytta plassen inne.MrS kikker se rundt i den, og her fins diverse av utstyr. Noen har virkelig lagt sin sjel i å bygge denne hytta, og for ei hytte! Mor tar glatt ei natt her om sjansen byr seg :-D






Tross hytta er liten, så er der 3 søte små vindu med like søt utsikt, nesten som små maleri. Det andre mot vatnet er ekstra søtt.







For Steinbu ligg akkurat ved vatnet også, perfekt plassering i enden i steinura og rett oppi byggematerialet også.








Mor er rask med å få klart fiskestanga, og ut til en plass som såg godt brukt ut. Fiskestang, fint vatn, stille og rolig, jo dette er å nyte Moder Natur :-)





Tar litt lengre tid, men MrS kjem etter med sin fiskestang også, fordel med teleskopstang av og til, men kaster dessverre kortere med denne her.. Og så er de kven som får fisk først! Ser du fjellet bak der? Det er Skolma 635moh som mor og MrS var på sist tur. Det innlegget finner du Her




Etter at mor byttet litt plass, så kom der et napp! En fin fin fisk hoppet opp ifra vatnet og viste heile seg før mor sveivet den lykkelig inn. En fisk!! :-D






En strålende fornøgd mor :-D Noen kysser frosken, men det er ikkje der drømmeprinsen er, den finner man i et vatn :-P






Mor lar MrS fortsette med å fiske aleine, ho sjøl setter kursen tilbake til sekkene ved hytta for å koke vatn til middagen, og gjere opp fisken. Fisken skal nemlig spises!






Real Turmat, brenneren, flott utsikt, fått fisk, så da er det berre å nyte det :-) Å ja, en varm kopp kakao og sjokolade til dessert gjer det fullkomment.










Koselig å sitte her ved Steinbu og ta en sein middagspause. Hytta overrasket virkelig på fleire måter, både utvendig og innvendig. Søt, enkel, praktisk og bygd av stein heilt naturlig plassert i ura.





Men klokka, den er nådeløs når man er ute på tur og koser seg :-( Himmelen tar no kveld, og hinter om at det er på tide å komme seg til dei andre vatnene , og til bilen.







Så var det kva vei gå til Rypedalsvatnet og Svartevatnet. Gå rundt fjellet, eller rett opp fjellsiden her? MrS begynte med kunne gå skrått opp da... Mor som er inne ifra fjordene og vant med fjellene rett opp, pekte ut strake veien rett opp og sikte mellom bergkanten på toppen. Stakkars mann turde nok ikkje protestere, og gikk med på rett opp.












Mor går rett på, og kjenner at noen motbakkeløper er ho så absolutt ikkje! Ser ned til MrS, og ser ned til den ura med hytta. Ser ikkje hytta en gang, den ligg virkelig naturlig til.














Går i rykk og napp opp fjellsiden, men det går unna likevel. Kjappere rett opp enn å gå rundt.










Nesten på toppen også! Mor syns rett opp av og til er kjekt også, når så fort målet :-P









Men må no stoppe opp heilt ved toppen for å nyte utsikten også. Er virkelig flott her ute ved havet når du får det som dette. Dette er det mor virkelig savner å sjå heime, havet....







Oppe!! :-D Og da ligger heile Skinnalidvatnet fullt synbart også. Ser så blankt og stille ut her oppe ifra. Men absolutt verdt turen til vatnet og den sjarmerende hytta. tar gjerne en tur tilbake dit.




Mor står på det høgeste som er der for å få best utsikt, få med alle øyene som kan sees der ute, fjelltoppene, og berre nyte utsikten. Toppen her er uten navn, men er ca 615moh.








Flott å sjå utover havet her, ikkje sant? Ser faktisk Ytrefløvatnet 242moh der nede også.








Etter krabba ned ifra varden og prøve å unngå den digre blå store fuglebæsjen ifra en rovfugl, så var det å kikke retning som man skal ned. Nedi der ligg Rypedalsvatnet til venstre, og skimter akkurat så vidt til Svartevatnet til høgre. Skal gå skrått opp til kanten mellom vatna, for så å gå rundt fjellet der til venstre


Ser fort vatnene dukker opp. Er heldigvis ikkje vått å gå ned her, men ikkje sti da. Litt ur under mosen her og der, men berre å sjå an terrenget.









Fantastiske røsslyngen..... et lilla teppe som skinner i kveldsola. Det ser så nydelig ut at mor får lyst til å klemme det! Men dessverre ganske så umulig.












Men sjå der da! Det ligg jo ei hytte nede ved vatnet her også :-) Det der er ei ganske større hytte enn den ved Skinnalidsvatnet, det er sikkert. Til og med flaggstang der. Og sjå fine fargen ifra kveldsola da....




På avstand så såg mor og MrS fisk som hoppet i det virkelig speilblanke vatnet. Lister seg sakte fram til vatnet med fiskestengene klare.








Tross mor fisker i herdig, og der er noen som hopper, så er det ikkje en fisk å få, dessverre. MrS sier at fisken er vanskelig å få her, og det skjønner mor. Men å få fisk på blikkstille vatn er vel å håpe litt for masse.










Tydelig at det har regnet masse dagene før, elvene og vatnene her er over sine bredder og har steget over både gras og bålgruer. Men veldig fint med rennende vatn uansett.











Mor hadde sett seg ut en plass på den andre siden som ho ville prøve, og forsvant over. Her var det litt dypere, og det hoppet noen fisker her. Gjelder å ha håpet.










Vakkert vel? Herlighet kor nydelig det kan være! Er berre å nyte det man kan :-)







Men så var det å komme seg til bilen før det blir mørkt.... I staden for å gå ned til Svartevatnet 383moh, og så opp bratta, så var det å sjå om finner en sti rundt kanten.







Og sti vart funnet! Merket med pinner til og med.




Det vises ikkje så godt på bildet, men det koker i vatnet av småfisk! Virkelig aktivitet i vatnet der, så her skal mor tilbake å fiske en dag, sjøl om garantert er en heil masse småfisk. Da hadde det vært ekstra kjekt å hatt med lillemann hit. Det må no vel være mulig å få til en dag?





Stien her er tydelig nok, så du finner fram uten problemer. Snart oppe på kanten også.






En vakker kveld her på Hareidlandet, mor trur at ho ikkje blir lei av denne plassen her ute. Så noen som har ledig hytte til utleie? :-D








Når du kjem opp på kanten og ser til høgre, så ser du bort på Smørkinna 535moh. Ser ut som en grei tur dit bort også.






Litt vått bortover myra no, men grei sti. Fjellrekka Brørene 620moh dukker opp i horisonten etter kvart til høgre her, og under den spissen der lå mor og lillemann i telt. Brørevatnet 333moh ligger langstrakt langs heile fjellrekka.







Vått? Jepp! Men er snart ved bilen uansett, så da er det berre å hoppe i nye tørre sko om nødvendig.





Plutselig var det noe som slo mor over leggen, og hektet seg. Streng? Det er no ikkje akkurat bra for kuene som går her, eller hjorten. Mor krøller den sammen og tar den med seg.







Ser no ut til havet, og Roppehornet 412mih som mor er så glad i. Håpe var å rekke solnedgangen ifra akkurat det fjellet, men er nok for sein ute.






Dagens guide har gått og smilt heile dagen han også. Tross er hans område, så er det faktisk første gang han har vært ned til Skinnalidsvatnet, tru det eller ei. Måtte ei dame inne ifra fjordane til for at han skulle komme seg dit :-D





Velkomst komite her du, og lager en masse lyd også. Mor kjenner at ho er tilbake til barndommen og heimgården med alle kuene som en gang var. Vokse opp på gård er virkelig en fin oppvekst.







Men beklager dokke, men mor må forbi dokke med bilen, tross dokke burde få sett på den fine solnedgangen i fred og ro. Ei ugle kom til og med å satte seg i et tre ved veien og lot seg beundre i noen sekunder før den forsvant.




Sukk hjerte, brist ikkje <3 Er berre så fantastisk flott her ute ved havet, kan vel aldri bli lei av dette synet her vel?








Rakk ikkje å få med solnedgangen ifra Roppehornet, så dro med ved ned på Roppesanden. Mor tenner opp bål og tenke no hadde lillemann likt seg.






Så prikken over i`en, sjokoladekake! Mor bakte i går, og den har ristet seg gjennom heile fjellturen  i sekken til MrS. Perfekt avslutning på en absolutt nydelig tur som har fått mor til å smile heile dagen. Og i det sola forsvinner, så forsvinner sjokoladekaka også. Er noe heilt spesielt med området her ute som har fanget mor, klarer ikkje heilt å sette fingeren på det, men det er noe. Dobbelt glede er at i morgen så er det en ny tur her ute, og da er det Mosvarden 550moh og Mosvatnet 455moh som skal besøkes. Mor gleder seg allerede!








Turen vart på ca 1mil med alt av trakking. Lett terreng å gå i, og oversiktlig å orientere seg i. Har du ikkje vært her ute, så ta deg en tur, anbefales virkelig som turlandskap her ute :-)




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar