søndag 2. oktober 2016

Høst på Aurdalsnibba 1126moh, Sykkylven


Det har regnet, masse, som det har gjordt en del av denne delen av året. Pluss det har vært en periode med lavt skydekke også, der du ser toppene i eine øyeblikket, tar på deg sko, og toppene er borte. Men et opphold i regnet ga mulighet til en lengre tur. Finne en plass der det ikkje svømmer over i vatn, ergo, et rett opp fjell med stein: Aurdalsnibba! Mor er på jakt etter en plass med utsikt og fint landskap, og en lengre tur å ta med MrS på, og det er det absolutt der. Begge kikker ut på fjelltoppene rundt huset til mor, og det er faktisk Aurdalsnibba som er mest fri for tåke. No som det er høstfarger ute også, så er det ekstra fint der. Pluss mor har vært der 2-3 gange før, men da alltid med lillemann i bæremeis og har hatt lyst til å gå dit uten en gang. Litt bratt start, men med stadig drivende skyer og tåke, så vart et er trolsk tur til tider. Spørsmålet var heile tiden om man fekk utsikt på toppen, eller kom tåka til å sluke den?




Du kjøre til Sunndalen, bom på 40kr. Parkering både før og etter skiltet.










Stien går ifra veien og opp i skogen rett ved skiltet. Det er ganske så hardt på i starten, ganske så bratt, så det er berre å ta det med ro og ikkje blåse ut det du har med en gang.













Inni skogen stod det noe som såg ut som et nøttetre, og mor rett bort for å sjekke, med MrS rett bak. Sjekke om finner noen nøtter, for det burde være noen på bakken.













Mor finner noen nye i treet, ikkje mange, og heller ikkje 3 samlet nøtter som i 3 nøtter til Askepott.













Tross stien er litt bratt opp og tung, så er stien fin å gå.











Gjennom et lite utsiktshull så ser du inn i enden av Sunndalen og markene der. Er ei koselig klynge av hytter på stølen, og er en fjøs der og dyr på markene.










Godt med parti der stien flater litt ut og du henter inn pusten. Henter fort inn høgdemeter i starten, og mor gleder seg til å komme over tregrensa og sjå utover fjellene her.












Tross skogen i seg sjøl er fin å sjå på da, ikkje noe med det, for det gule høstløvet er vakkert i seg sjøl.








Det ligger skydotter på fjellene, og det blir nok en dag med vekslende skydekke.








Innover dalen så ser man no Revsdalshornet 949moh til venstre, og Sætrefjellet 877moh.










Å gå mellom dei krøllete bjørkene er litt artig. Dei kroker og krøller seg i alle vinkler :-D Både MrS og mor gikk med forskjellige teorier på kvifor dei  krøller seg sånn akkurat her.












Ute fra tregrensa, og ser utover mor fjordene og ned til Fagrefjellet. Får ikkje sett heilt ut til havet dessverre, for masse skylag der ute.







Heretter er det berre fjell å trakke i til toppen. Er overrasket over kor tørr stien var opp hit, og kor tørr bakken her oppe også er. Mor hatt flaks i valg av fjelltur denne dagen :-)






Den kanten der kjenner mor godt att, kvar gong hatt gut med, så har hatt pause der, og kjenner litt savn etter han.







Det kjem inn en ny tåkedis, og det er nesten null utsikt. Men da er det jo berre å nyte dei fine fargene ved føttene. Rypelyngen er noe av det flotteste ved høsten i fjellheimen, dei knallrøde bladene er en glede å sjå.





Det er flott når du har knall blå himmel, sola som skinner og du ser himmellangt i fjellheimen, men da får du ikkje sett dramatikk som dette. Engellyset som kjem mellom skyene, knall kvite skyer som dannes mens du ser på, mørke skyer som senker himmelen og alt endres mens du ser på.







Kjem opp til et område med masse rypelyng, og her blir det en liten pause, uten tvil!








Måtte bort på kanten for å sjå ned til Melsetvatnet 523moh der nede.








Glad mor på tur som får litt utsikt tross vekslende skydekke. Såg rett ifra stuevinduet at denne toppen her var mest lovende denne dagen.  Og ser du bak mor der? Der ligger MrS i lyngen og tar bilder, fotografen i han har tatt over.









Så med mannen krypende i fjellheimen, inntar mor horisontalen midt i beste røde lyngen, og ser på skyene som passerer fjellskoene. Ikkje det verste å ha dette englelyset til utsikt.






Plutselig kjem tåken fykende rett opp ifra dalen under, og utsikten ned i dalen forsvinner. Ser Vardefjellet til venstre enda, men held på å bli slukt av tåka, og ser toppen av Aurdalsnibba til høgre her.






Skyene, grå stein, rød lyng..... joda, livet er virkelig herlig ute på tur :-) Treng ikkje knallblå himmel og sol for å ha det fint på tur, dette her er like flott.







Stien her er ikkje krevende heller, fin sti, ikkje full i hinder eller noe, men slynger seg fint framover og oppover fjellet.








Over siste kulen, og da er det full utsikt til toppen.








Men så kjem det som kastet på en tåkeheim som virkelig ser truende ut for å få utsikt! Utrulig fint med det kvite teppet over Sunndalen, men om den kjem oppover da?






Mor ser andre veien, der kjem tåka rett opp... au da.







Og dermed forsvant toppen inn i tåkeheimen. Både mor og MrS krysset fingrene for at den er like forbigående som andre tåkene har vært. Møtte faktisk en kar som kom ned, han hadde fått utsikt på toppen, så det er håpe enda. Forsvinn den ikkje, så er det berre å ta en litt lengre matpause og vente litt.





Heldigvis var den like forbigående som forrige tåkedott om kom inn.









Med flaks så holdt all tåke seg nedenfor toppen, og får faktisk utsikt ved vardene :-D








Noen kvite dotter smyger seg enda over Svarthola og du ser bak til Auskjeret 1203moh lengst bak til venstre.




Er så glad for tåka lot mor og MrS få utsikt, for det er mektige fjell her å sjå på. Kan ikkje anna enn å bli glad når du står her oppe og har alt dette her til nytelse <3




Ser faktisk bebygelsen i Ramstaddalen også, Storfjorden rett ved, og over til Vaksvika.










Ser andre veien av fjellet og ned der kom opp. Tåka er borte her også no, heldige tross alt.






Der er bygd opp en halvsirkelforma levegg og er veldig grei å sitte i ved matpause oppå her. Her er ingenting ellers du kan smyge deg bak for vinden, heilt åpent landskap.









Tid for mat! Enkleste er ofte det beste med havre polarbrød, sylte på flaske og spekesinke.












Utsikta er heller ikkje noe å klage på. Sola jobber hardt for å presse seg gjennom der ute, og skylaget kjem og går.









Fint å plukke fram litt sjokoladekake mens sitter der også, ekstra godt når du sitter på en fjelltoppe etter en liten tur opp.















Mor har aldri gått forbi alle vardene og gått ytterst der, så da måtte mor benytte sjansen no uten gut. Dingle med beina over Melsetvatnet og en skydott passerer under deg er ikkje så verst.









Fint med høsten og du får fargene i kontrast til det grå fjellet. Berre å nyte det mens man kan, vinteren er rett rundt hjørnet.







Aurdalsnibba har noen store fine varder, og et par til som er påbegynt. Artig at dei er såpass store at du ser dei godt på avstand.







Og med kvelden som nærmer seg, så er det på tide å trekke ned att. Får ikkje sett langt avgårde og fjella er i blåtone, men gjer ingenting, har sin sjarme det også.







Mens skydottene svever avgårde mellom fjellene og sola viser sitt engel lys, så går mor fornøgd ned att. Aurdalsnibba innfridde denne dagen så absolutt.




Og i det sola gir rosa himmel, passerer mor dei krokete søte bjørkene. Vart en veldig fin tur tross var skeptisk til tåken og skyene som stadig la seg på toppene. Stien var tørrere enn fryktet, og fekk veldig flott utsikt på toppen. Traff til og med ei rype på toppen. Sjøl om det ikkje er tegnet inn sti opp til Aurdalsnibba på kartet, så er den merket i starten med skilt, har merket av start og stoppunkt. Veldig tydelig sti og er en veldig nydelig tur. God tur!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar