tirsdag 8. november 2016

Ingen skam å snu, Fausateighornet 794moh


Snøen har komt, vinteren er ubønnhørlig her, og minusgradene har gjordt at alt av vinterklær no er framme. Men ute skinner sola, snøen som ligger kvitt på fjellene, og det er tross alt søndag og fri. Mormor er en person mor og gut no har savnet å gå tur med, har vært for masse vekk, ting har ikkje klaffet, og mormor har gått andre turer. Liksom ikkje fått det til, men det skulle no endres på, for håpet var å gå en tur mor, mormor og gut har gått før, men for lenge siden, Fausateighornet. Fram med ull, fleece, votter, bøff og chainsen brodder, og ut og finne snøen! Jo da, fann snø, men mistet noe på vei opp, motivasjon....



Mormor har no kjørt forbi skitrekket på Fjellsetra, og komt til Fausaskiftet, krysset der du kjøre enten inn til Fausa, eller ned Fasteindalen. Fått på brodder alle 3, bøff og votter. Kjenner vinden biter i kinna her, men sola er utrulig flott no som det er vakkert og kvitt ute. Fjellet du ser der er Auskjeret 1203moh, og mormor fantasere om at ho og mor skal dit opp på randonee iløpet av vinteren. Mor trur at den tuen skal ho nok overleve :-P




Når du snur ryggen til Auskjeret, så ser du dagens mål, Fausateighornet til venstre i bildet. Du går opp ved hyttene, så følger du på en måte ryggen opp til toppen.








En som virkelig er glad for å finne snø! Frykte en masse snøballer, meget lokale snøbyger, og diverse hyl.














Mormor og gut har no gått dei 200m mot Fausa, og tatt av første veien opp til venstre til hyttene. Veien er vel 350m før du begynner på stien.











Fin snø innbyr til å lage snøengel, og gut legger seg plutselig ned, og er i gang.













Reiser seg forsiktig, passer på ikkje ødelegge den, og så kjem en "Sånn!" og viser stolt fram den første snøengelen sin. Vart laga 3 av dei søte små snøenglene på veien opp, så kanskje noen ser dei seinere?











Turgjenegn! Eller? Kor vart gut av no da? Sniker han seg innpå mor no igjen?










Når du kjem opp til en pinne, så markere det stien som tar av til venstre ut i myra. Du ser pinnen ved siden av gut. Veien slutter omtrent no også, du se siste hytta oppi til  høgre.






Stien går over ei våt myr, litt vått enda, så sikter den seg inn rett mot en høgspentmast. Men du skal ikkje langt opp før du kan snu deg og få utsikt utover Nysetervatnet 334-323moh. Sjekk dei fjella der bak du, er like flott å sjå dei kvar gong!






Tross for at gut har vært veldig motivert, og var veldig bestemt på at han skulle være med, for han skulle ikkje være att nei, så var det litt tungt denne gangen likevel. Litt sitte ned for å hente seg inn, påsttår han er litt sliten osv. Han har fått leiket seg oppover, kastet snø, laget snøengler, hoppet og danset, men nei. Berre å vente litt, for han er alltid tung å starte. Tar 15min å varme han opp og komme i skikkelig tur-modus.










Snart får du utsikt ned til Fasteindalen også. Er litt spesielt med den første skikkelige snøen som dekker landskapet, er faktisk pent med kvitt landskap også.








Så roper gut plutselig, "Troll!!" Mor kikker, og mormor sjekker ho også, og jo, det er noen kjempestore fotavtrykk! Må ha vært troll her, gut er heilt sikker.













Gut finner fleire plasser der det er fotavtrykk etter troll, tenk om dei er ute på tur dei også. Mor og mormor trur dei kanskje bor i et lite bergområde rett ved høgspentmasten, og prøver å holde opp framdriften på gut.












Gut husker broddene han fekk forrige vinter, voksne Snowline Chainsen brodeder! Litt stas å ha samme piggene som mor og mormor, kun fordi han er flink tur gutt :-) Det er minste størrelsen, men er litt store likevel, lager dessverre ikkje for barn, mor har snakket med fabrikken i Sør Korea :-P








Var nesten full stopp før kom til den fine klatrefuruen, men etter litt sitting på bakenden, late som sklir tross brodder, være litt vanskelig, så forsvinner han oppi treet. Er virkelig ikkje rette turdagen dette. Om det retter seg etter klatre litt, og litt sjokolade ifra mormor.







Ikkje akkurat henge høgt, men greina var fin som disse den. Mor aner ikkje rette humøret heller på gut, og er noen protester.







Prøver litt med å ha han på skuldrene, og går det ikkje, så er det berre å snu. Humøret steg mens satt oppå der da,  munnen virket i alle fall :-D Men er berre halvveis opp, så kan ikkje bære han heilt opp.











Stien fortsetter gjennom litt skog, og mormor leder an i stien. Greitt at noen har gått her før gjengen slik at ser kor stien går. Kjenner ikkje godt nok til området til å huske kor stien er, og tross noen refleksmerker, så er ikkje dei nok til å følge stien sjøl.












Begynner å bli noen turer på gut på mors rygg. Fra 4 måneder gammel, og no snart 5 år, så har han over 300 turer berre i bæremeis i sine år. Han har gitt mor mang en god trim han der :-P












Sjå skyggen! "Mormor, er du like lang som meg no?"












Har komt til den litt store flate myra, og her er det stopp. Mor går litt smalt med føttene, og snubler i broddene, så no syns gut at det er nok, og vil ned att. Dermed så stopper turen rett og slett her. Ingen vits i å presse gut meir heller, og rett og slett ødelegger turgleden. Bedre å snu, og han vil på tur igjen en annen dag.






Og det er en meget fornøgd gut som småhopper, leiker, og sklir i snøen på vei nedover. Ja ja, turhumøret snudde like fort som turen snudde ;-)






Mor skynder seg bort på kanten, ku for å sjå utsikten før skynder seg etter gut. Auskjeret der borte lyser vakkert opp kvit og fin. Innmari kjedelig som fottur, gjordt en gang og frister ikkje oppatt. Men som randoneetur er det sikkert noe heilt annet. Den er herved satt på ønskelisten ilag med mormor <3






Der oppe er toppen som skulle være målet for dagen, men det blir ikkje idag. Føles som noe er ugjordt, men er heilt riktig å snu denne gangen. Toppen ligger der til en annen anledning den.







Mor vart nok stående i et par minutter, og både mormor og gut er godt nede i stien. Kjem!!! :-P









Nedover gikk fortere, og det vart både hopp og sprett på gut. Der det var vått var det å teste grenser for kva han kunne trakke på eller ikkje, kor frossent var det. Litt grynting ifra mor vart det, ikkje alltid like godt mottatt den testingen, men skal vel lære seg naturen og mors grenser samtidig.











Leik på tur er viktig det, aking også, og hoppe og lande på bakenden. Ikkje akkurat nok snø til å hoppe alle plasser enda, så mor fryktet et og annet au, men gikk heldigvis bra.
Gjor absolutt rett i å snu der oppe, var ikkje rette motivasjonen på  gut denne gangen. Det siste mor har lyst til er å ødelegge turgleden ved å presse han for langt, og han ender med å ikkje vil være med. Mor sa at ho og mormor kunne dra aleine neste gang, men det vart ikkje heilt godt mottatt det heller, for han skal være med, en annen gang ;-)
Så Fausateighornet, du ligger der, til en annen gang.....



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar