mandag 28. mars 2016

Hulen Humsundhelleren, Haram


Etter å ha vært i Skjonghelleren på Valderøya, så ville lillemann gjerne tilbake til den samme hula, eller finne fleire. Så etter litt leiting, og etter tips, så vart en ny hule plukket ut, Hamsundhelleren, og et turmål i samme område. 2 fluer i en smekk ;-) Det skulle bli hulevandring, og så sjekke ut bunkersene på Bjørnøy. Men først finne den hula, og det var dårlig med veibeskrivelser på nett. Først å komme seg til Haram kommune, nesten til Søvik, og så finne et skilt. Hula skal også ha vært bebodd av mennesker, og har historisk verdi. Mor gleder seg til å finne den!


Etter studert finn.no/kart, googlet osv så var mor sånn noen lunde sikker på kor startpunktet var. Verken mor eller sambo hadde vært der før, så var på mors kart i hodet det gikk på, men ho fann jo fram ;-) Parkeringsplassen ho såg på kartet stemte! Men litt forvirret, for ser ingen sti her, ingen skilting. Må sjekke ut det opplysnings skiltet meir nøye.






Er en veldig, utrulig vindfull dag dette, og mens lillemann kikket så kom det er skikkelig kast som skremte han litt. Hoppet raskt til mor som tok tak i guten og gjemte han for vinden. Denne vinden her kan godt blåse han over ende.














En liten rubrikk øverst i hjørnet viser at du skal følge gangveien et stykke før stien starter. Aha! Og dermed så begir gjengen seg avsted.











Tok ikkje mange meter før stien dukket opp. Søke ly for vinden i skogen blir kjærkomment for lillemann.







Så praktisk! Det er laget til korte tjukke stokker som trappetrinn i stien! Lillemann liker trapper, og koser seg på vei opp.







Litt opp og får utsikt ut mot Brattholmen, Terøya og Bjørnøya. Søvikneset til høgre.










Stokkene tok slutt og det vart sti. E tross alt vår, og var bitte litt vått et par plasser, men ellers heilt grei sti.











Komt opp, og ser tilbake, vinden blåser kraftig! Mor syns det er heilt greitt at skal inn i hulen no. På bildet har trær faktisk fått rettet seg opp att. Men det er så pass vind at mor ikkje slipper lillemann.






Det er laget til en fin plass framfor hulen med benk, oppholdsplass og oppslagstavle om hula og dens utgraving.








Sambo og lillemann på vei inn hula, spente på kva som møter dei der inne.














Ikkje så mange metrene inn, så ser du en leire vegg med tau hengende. Sambo utbryter med det samme at dit opp skal ikkje lillemann. Mor stusser litt, og klatrer opp ved hjelp av tauet. Skikkelig gjørmete og sleipt, så du må virkelig holde fast i tauet for å ikkje skli ned. Fullt i skli spor fra andre sko der. Lillemann roper at han også vil sjå! Men mor klarer ikkje å holde han opp høgt nok så han får sjå over kanten.









Så sambo tar han på skuldrene, og klatrer opp så han får kikke. Er stopp der oppe på hula også, den går ikkje særlig lengre inn.












Mor klatrer opp for et nytt forsøk og lillemann tar tak i planken som tauet er festet i. Ligg andre planker/stokker der som ser ut til å ha vært brukt inn i leirveggen som trinn opp leiren. Mor trur h får prøve en annen plass for å kikke inn, tungt å holde i tauet og ta bilde inn i enden.









Tja, får sett litt inn da fra en annen plass. Ser ut til det ikkje er noe meir der innover. Er ei sprekke, men den er så smal at trur ingen kjem seg inn der.











Lillemann roper på mor, han vil også klatre opp dit mor gikk. Kvifor får mor klatre og ikkje han? Hula i seg sjøl er stor den, blitt fylt opp med årene med sedimenter etter kvart. Forskere har gravd ut mesteparten av massen. Allerede i 1877 faktisk! Da fann dei bein og en 2000 år gammel menneskekjeve.









No er mor av den litt stae typen, og vil ha det bildet inn til botnen der oppe. Hodelykt, blitz på kamera, henger med ei arm i tauet og tar bildet. Nei, ikkje noe å klatre opp etter og bli skikkelig skittene etter.





Vakkert å sjå ut da, det er det uten tvil, og stor. Den har ikkje alltid sett sånn ut, faktisk så begynte dei utgravinger med bøtte og spade heilt opp under taket i 1991, visstnok 30 meter innover fra et rødt merke :-P Mor har ikkje kikket etter kor det røde merket er. Men det var en forundersøkelse for å sjekke kor interessant hulen var. Noe spennende må dei ha funnet, for dei startet i 1992 med å lage anleggsvei og taubane for å få opp gravemaskin og annet utstyr. Da grov dei 9 m dypt og 6-8 m bredt og vart som ei 40 m lang grøft inn i hula. Og dermed har du no en tømt hule.










Lillemann syns at hula er spennende han, om ikkje så spennende som Skjonghelleren, men klatrebar. Kor skal du no da?














Klatre sjølvsagt! Og prøver seg i veggen. Den er ikkje så lett å klatre i, er dekt i fin leiresand, og steinene er ikkje lette å få tak på. Skal love deg at han vart skitten!










Ute hører mor vinden, like greitt å være her inne. Opp gjennom tusener av år har hulen fylt seg med sedimenter, beinrester osv. Og ved hjelp av utgravninger, og funn av meir enn 15 000 dyrebein, har forskerene lært masse om korleis klimaet har vært bakover, faktisk en gang vært likt som Svalbard er. Og med tanke på at menneskekjeven og beinredskapene som vart funnet stammer fra 4-600 år e.kr. så har denne hulen opplevd masse.









Ute av hulen og "sterke-lillemann" viser styrke som en ekte huleboer :-D














Mor må le litt når lillemann kjem ut i sollyset, og faktisk får sett kor skitten han er, ber han stå stille så skal mor vise han et bilde av seg sjøl :-P  Den jakka var faktisk heilt nyvasket, æresord!













Men det er en fornøgd lillemann som trasker i vei ned att til bilen. Han har fått sett ny hule, og syns at mor skal finne enda en hule. Så det er vel berre å leite?











I litt meir åpent terreng, så kom vinden til også, og ei skikkelig kule fekk lillemann til å stoppe brått opp. Vinden lager virvler på vatnet der nede, og lillemann rygger bak til mor. Er skikkelig kraftige vindkuler her ute mot havet, tross blåser kraftig heime, så var dette her litt meir. Og no skal gjengen ut på flate delen av Bjørnøya for å sjå på bunkere, det kan bli interessant...






Om du vil finne Hamsundhelleren, så er det ca her du finner den, i Haram kommune ikkje så langt unna Søvik, og ikkje så langt unna Brattvåg heller. Veldig kort og grei tur for små barn, ca 10-15min å gå opp for lillemann. Huler er alltid spennende, nesten uansett størrelse for en liten.


Den første vårturen med Kompis, Lassegjerdet


Det som har vært litt dumt med denne påsken, er alt det dårlige været. Vært fri, ja, men du kan knapt gjere noke når det enten regner som berre det, eller blåser deg snart bort. Og ja, tar det været man får, men hadde vært så kjekt med ei flott påske når alle kan være ilag. Men siste dagen i påska, da vart det stille utpå dagen, og det var klart for første vårtur ilag med Kompis og MissMa :-) Målet vart Lassegjerdet, for å sjekke ut korleis det står til med teltplassen, og vise dei en ny plass for dei.







Gutta som hadde leika ilag i mange timer allerede, var veldig giret på tur. Dei forsvant sjøl opp bakken, uten noe problem. Lillemann veldig lyst til å vise Kompis teltplassen, og vips så for dei opp.













Sikkert vårtegn er store elver pga snøsmeltingen. Litt godt også å sjå bar bakke, sjøl om kvitkledde fjell og snøtunge trær er vakkert.













Opp til Lassegjerde er absolutt ikkje flatt, er ikkje en plass mor kunne tenkt seg å skubbe opp en barnevogn nei. Sist lillemann, mor og sambo gikk her, var det litt sutring og klaging på lillemann, men er noe heilt annet når man er barn ilag og vil vise noe :-)









Og det er tyelig det er vår og 10 grader ute, av med klær opp bakken ;-)












Ikkje vert utsikt heller du. Storfjorden og Sykkylvsfjorden møtes, og ser kvite toppen av Sulafjellet.









Tydelig at det er lenge siden gutta har vært ilag, for dei prater snart uten stopp tross vært ilag lenge allerede, og er kvikke og glade. Har savnet kvarandre :-)






Oi da, ikkje snøfritt her enda nei. Det var dette nor skulle sjekke, og om teltplassen ser ok ut. Det er dette som er så vanskelig med vår, snøen er smeltet her og der, og den snøen som er att er råtten å gå på.







Litt hopp og sprett etter kor det er vått, og gutta forteller kvarandre kor gå eller ikkje.














Liten søt bru over elva, og lillemann er overlykkelig over å være tilbake.








Idylliske plassen <3 både mor og lillemann liker plassen her veldig godt, veldig koselig her, og veldig barnevennlig tross elva.
















Barn og vatn? En uslåelig kombinasjon. Får berre håpe ingen av dei plumper ut og blir våte. Elva er ikkje dyp her heller, så det er veldig greitt.











Skulle egentlig ikkje tenne noe bål, skulle berre en tur. Men når mor kom fram, såg alt småkvist etter vinden, da vart trangen for å tenne et bål litt for stor. Gikk sånn automatikk i å plukke opp til bål, og fyre opp. Prikken over i-en på tur, et bål <3










Endelig er venninnene på tur igjen! Og 2 glade gutter, gir to glade mødre. Og ut på tur slapper dei to der av, og med bål så er det nesten perfekt. Mangler berre telt...







Mor har med kopp med varmt vatn og Rett i koppen suppe, nudelsuppe en soleklar favoritt! No koser mor seg :-)














På en stubbe lager mor til for gutta, kjeks og sjokolade. Ikkje at mor trur dei kjem til å spise så masse av det, for dei er veldig opptatt med leiken.












Mor spør dei kva dei styrer med, for ser veldig opptatt ut. Jo, forklarer dei, dei held på å lage bål! Men berre sånt liksom bål, forsikrer dei mor, og springer rundt for å sanke meir spesiell ved. Lillemann ville ha sånt grønt nåler på bålet, for det lager sånn lyd, det liker han.










Kompiser eller? ;-)











Mor tar en sjekkerunde rett ved, berre for å sjå korleis ting er. 20 skritt ifra bålet og du ser innover og fjell. Fint område her siden det blir beitet. Sommeren så går her hester, så da e det ikkje særlig å være her på tur eller telte.







Smetter under noen greiner, og finne er åpning. Nesten som en hemmelig skog jo, og roper på gutta.








Kompis forsvant rett opp i et tre. Ikkje særlig overraskende akkurat det nei....













"Gutter, kom og sjå! En masse hestebæsj!" mor roper inn til dei, og får et kjapt svar: "Ææææsj!" Tydelig her hestene liker seg.






Når du går og surrer akkurat rundt plassen, så tenker mor stille for seg sjøl kor avslappende det er å være her, fredelig plass, rolig, og det er på en måte litt bortgjemt plass for hus. Kort, men likevel vekk. Ser rett heim, og mor tenker på kor mange ganger ho sitter ved kjøkkenbordet, ser rett ut og hit bort.





Sjølve bålplassen og teltplassen. Perfekt under store grantrær, med elv rundt, og en bålplass. Må få til en telttur hit snart! Var hit lillemann ønsket seg neste gang. Vær så snill vær å la oss få en natt her snart. Ikkje kjekt i sterk vind og regn berre. Bålforbud snart også :-(







Har vært her en stund, og det lille bålet hadde nesten sloknet. Men det varte ikkje lenge ;-) Siden gutta ikkje hadde lyst heim enda, så var det berre å få opp flammene igjen. Mor er ingen pyroman, på ingen måte, men det er noe med den kosen med bål ute på tur, varmen og samlingspunkt. Sambo kom med et sannhetsord her forleden: Noen har ved og brenner det inne, veden heime blir brukt til å fyre opp ute....Og sant er jo det, for når mor tenker seg om, så har ho brukt utrulig masse ved ute på tur siste halvåret. teltturer, mat turer, koseturer, barnegruppe turer osv. Snakk om å fyre for kråka! :-P








Ei annen ei som også er glad i bål :-D Mor og MissMa prøvde seg på en halv yoga sittestilling og lukket øynene. Såg kanskje dumme ut der dei satt, men det er nærmeste kjem "husmor ferie" dette her. Men ut på tur som dette er terapi for dei to der.











Hører at dei to gutta begynner å bli litt slitne, og har tross alt vært ilag i snart 8 timer. På tide å snu nasen heim, for begynner å bli seint også. Men kaste litt kongler i elva, det er lov. Må no sjå kor fort dei flyter avgårde under brua og nedover.












Og med nesten samme energi som dei kom, så svinser dei tilbake. Litt glatt på snøen, men går no.









2 glade gutter, fremdeles i godt humør, og fremdeles aktive og går sjøl. Ingen som klager, men tuller og hopper. Mor hinter til MissMa at hit kan dei jo gå som kveldstur etter jobb med gutta no som det lysner også, er jo perfekt gåavstand for små føtter. MissMa ganske så enig. Da gjenstår det berre å sjå når hestene kjem ut på beite :-)